MIN MAMMA OG JEG
Siden Geir skulle holde fellesforelesning på ariktektstudie på NTNU idag, trengte han litt ro og fred til å forberede den.
Derfor tok jenta og jeg oss en tur til Fantastiske Fosen og mine Fantastiske Foreldre.
Nå som jeg er blitt mor selv har jeg tenkt mye på den kontakten jeg har med mamma.
Mamma er min aller beste venn. Det har ikke alltid vært slik, vi har hatt våre krangler også, til tider ganske heftige ( jeg innser nå at jeg tok feil...men jeg var jo 15 år gammel)
Men i den siste tiden har mamma vært min kjæreste, aller mest fortrolige venn.
Alle hemmeligheter, får hun først høre om. Hun er helt oppdattert i alt som har med mitt og mine venners liv å gjøre og gir alltid gode råd. Hun støtter meg i det jeg gjør og prøver å hjelpe til når livet blir litt for vanskelig. Hun hører på og trøster når det trenges. Og hun synes jeg er fantastisk, og det er jeg ikke, ikke alltid.
Så begynte jeg å tenke: hva slags kontakt kommer Una og jeg til å få? Kommer hun til å elske meg og stole på meg like mye som jeg stoler på mamma? Eller kommer hun til å synes jeg blander meg inn, har gammeldagse meninger og dårlig smak?
Hvordan kommer jeg til å være? Hva slags mamma blir jeg for Una?
Jeg gleder meg i alle fall veldig til å bli bedre kjent med
personen Una.
foto: kosestund med mamma, 1984
