everydaylife

ALL DRESSED IN WHITE. AND STILL SO COLORFULL.



I helgen har Trondheim blitt kledd i hvitt igjen. Det er vanskelig å kalle det annet enn vakkert, uansett hvor mye vi lengter etter vår.

Og endelig hadde vi en helg som kjentes ut som en helg.
Det var sårt savnet, og skikkelig etterlengtet.
Det å ha tid. Til å gjøre lite. Sammen.
Og kunne ta valg etterhvert som tiden går. 

Alle i pysjen til sent på formiddagen.
Una som finner frem egne kleskatter i skapet, setter de sammen på Una-måten sin, for så å finne frem en film som vi alle sammen må se på.
Lukten av nykvernet kaffe. 
Det å bare se ut i det hvite, og nyte utsikten vår, enn så lenge.
Snakke litt om hvilken bil vi skal kjøre i USA, uten å helt konkludere. 
Og det å synes at det er helt i orden. 
For det var ingenting, første gang på lenge, som måtte bestemmes og gjøres.

Men vi fikk målt opp det nye rekkehuset vårt, sett på Hakkebakkeskogen, og kost med kalven på Voll gård.



Og selv om byen ble hvit igjen, peker det meste mot våren nå.
Som Una sine tegninger for tiden, fulle av blomster og stjerner og farger, og som alltid er en gave til lille søster Stella.

Og Stellas nye babybonnet fra Bebe Organic, som virkelig er vår. 
Mine timer på Stas hår og bryn, der både hår og bryn skal fikses.
Og ikke minst tre av mine absolutt beste venner, som jeg kommer til å omgås med i uken som kommer. 

Åh som jeg gleder meg. 

Trondheim je ovaj vikend snijeg ofarbao u bijelo. Ali proljece se blizi, bez obzira na to. Vec je tu. U Uninim crtezima i Stellinoj novoj kapici. I prijateljima, onim najboljim, koji iduce sedmice donose toplinu sa sobom meni. 

CAT AND MOUSE.

Noen ganger er Stella og Ledenko venner. 

Men stortsett vil han være i fred, og gjemmer seg vekk når den høylytte babyen kommer. Stella derimot har skikkelig lyst å dra i halen hans. Alt en katt skal leve med. Man kan jo forstå at han flykter for livet. 





Stella i Ledenko.
Stella bi ga vukla za rep, a on jadan bjezi. 

STELLA. 4.


Stella, 2 måneder fotografert av flinke Nina H. Five.

Denne lille stjernen her fylte hele fire måneder idag.
Og når man har det gøy, går tiden så ufattelig fort. 
Hva gjør så Stella, bortsett fra å gjøre oss lykkelige?
Stella, hun ler masse, høylytt.
Hun er kjempe flink til å ligge på magen, strekke seg, ruller seg og bli så overrasket av det selv. Hun er en ekspert på å få hele hånden (eller to) i munnen. Og elsker å se på storesøsteren snakke til henne.
Hun er en sann solstråle. Men så er jo sola egentlig en stjerne også...

Stella danas puni cijela 4 mjeseca. 


Stella, 2 mjeseca, foto: Nina H. Five.

HURRA!




En- to- tre og vi roper H U R R A 




for denne fine mannen har bursdag idag.  

Geir danas slavi rodjendan! 

CHRISTMAS MONTH.

Desember og julen i 2016 ble annerledes.
Ikke bare hadde vi i år fått vår helt egen lille stjerne, vi fikk også en 8-åring i hus, masse familie på besøk og en eksotisk julefeiring. Jeg tenkte at vi kunne se litt nærmere på dette:

Desember kom, men verden hadde ikke så mye magi å glede seg til.



Hos oss startet de fleste desembermorgener på det beste settet, mykt og rolig.



Vi så amaryllisene blomstre, og fulgte med på Glamourbibliotekarens adventskalender.



Vi fulgte også irvrig med på Snøfall, alle sammen, og bakte boller i protest mot Winters bolleforbud. 

I år pyntet vi ikke. Eneste julestjernene var Stella og stjernen på ringen min.



I ørene tok vi kirsebær øredobber. 



Og fylte huset med blomster. 



Finest av alt var allikevel når huset ble fylt med folk. 



Og hele familien kom for å hilse på Stella og feire Una. 



Una fylte nemlig år, og feiret med pianospill, grøt og dyr på Voll gård. 



Og hun fikk snø i gave til bursdagen!

Besta fylte hus med god lukt av julebakst.



Og Una begynte å fylle den nye tegneboken sin med fantastiske tegninger.



Vi pakket gaver i gull. 



Og skrev takke- og julekort til den store gullmedaljen. 



Noen av gavene i år var, rett og slett, mer tid sammen; som f.eks. felles ukemiddager. 



Og noen av gavene som vi fikk var ordentlig myke og fine. 



En dag inviterte Kari til pepperkakehus konkurranse. 



Vi tok utfordringen alvorlig.



Og bakte i vei. Desverre vant vi prisen for "beste ikke fullførte hus".

Og så kom den 18. og vi reiste. 



Det var Stellas første julemorgen, og magetrening sto på programmet. 



Juleantrekket var klart. 



Og vi store jentene pyntet oss også. 



Vi tok bilder med Atlanterhavet i bakgrunn



som vi sendte til alle kjære og kjente med ønske om en god og fredelig jul.



Og så begav vi oss på eventyr ut i byen.



På Tenerife er mottoet  "more is more"., og jeg elsket det. 



Mamma var selvfølgelig med, og kvelden ble fin, med god mat og flotte gaver. 



Den flotteste gaven kom med flyet fra London, nemlig kusinen Hanna.

Det er så masse mer å fortelle fra turen vår, men det får vi ta en annen gang. 

SNOW ON THE GROUND.

Da vi sprang ut i hagen bak huset, var bakken dekket av et tynt lag vassen snø.
"Vi burde ikke gå i den", sa Jem. "Se, hvert skritt du tar, bruker opp snøen til ingen nytte. "

Jeg snudde meg og så på de utflytende sporene etter føttene mine. Jem sa at hvis vi ventet litt til, kunne vi skrape det hele sammen til snømann. Jeg stakk tungen ut og fanget opp en stor snøfille. Det brant.

"Jem, snøen er varm!"

"Neida, det er den ikke, den er så kald at det brenner. Men ikke spis den, da, Scout, du bruker opp snøe til ingen nytte. La den falle på bakken. "

"Men jeg har lyst til å gå i den."

"Vet du hva? Vi kan gå over til frøken Maudie og gå i hennes snø."
                                                  Utdrag fra "Drep ikke en sangfugl", av Harper Lee. 


Trondheim, januar 2017. Se, hvert skritt du tar, bruker opp snøen til ingen nytte.

Det nye året er her.
Og litt sånn som Scout over beskriver det  kjennes muligheten et nytt år gir.
Som nykommet snø.
Et uskrevet blad.
Man vil la det forbli urørt, holde på håpet, og samtidig vil man løpe inn i det, oppleve spenningen. 
Man håper at året blir til nytte, at det blir bedre et bedre år for verden enn 2016 var.
At vi får laget en snømann av den snøen på bakken, og at vi får mange kalde, brennende snøflak i ansiktet som gir oss spenning og gode opplevelser. 

Det nye året er altså her.
Slutten av det forrige tilbrakte vi på et helt annerledes sted, der vi sovnet til lyden av bølgene og våknet av sollyset i ansiktet.
Nå har vi byttet ut sol med snø, og vi synes at det er deilig å starte hverdagen.

Jeg er så full av ord i meg, men får sjelden tid til å skrive de ned.  Håper at dette endrer seg for jeg har behov å slippe de løs.
Dette nye året 2017, med den lille stjernen, som ender seg for hver dag som går, og den lille familien min, en knipe med gode venner, en takknemmelig hverdag som også vil inneholde en del spenning.  

Jeg gleder meg.
Håper jeg finner tid til ordene.


Tenerife, desember 2016.

Nova godina je ovdje. Kao snjeg kojim jos niko nije prohodao, netaknuta, puna nade da ce biti bolja za ovaj ludi svijet od 2016. 
Radujem joj se.

I SAW A NEWBORN BABY WITH WILD WOLFES ALL AROUND IT.

Oh, what did you see, my blue-eyed son?
Oh, what did you see, my darling young one?
I saw a newborn baby with wild wolves all around it
I saw a highway of diamonds with nobody on it
I saw a black branch with blood that kept drippin?
I saw a room full of men with their hammers a-bleedin?
I saw a white ladder all covered with water
I saw ten thousand talkers whose tongues were all broken
I saw guns and sharp swords in the hands of young children
And it?s a hard, and it?s a hard, it?s a hard, it?s a hard
And it?s a hard rain?s a-gonna fall

A hard rain´sa-gonna fall, Bob Dylan


Aldri har kontrasten vært større. 
Julen, magiens og gledens tid er her.
Men lysene og varmen er borte i verden.



I dag har Trondheim vært dekket med tjukk hvit tåke.
Akkurat som om byen holder pusten, mens internasjonale hjelpeorganisasjoner prøver å evakuere Allepo.
Jeg holder i alle fall pusten, og jeg holder Stella tett, tett inntil brystet. 

Så hvordan er årets julefortelling?
Hvor blir det av magien? 
Vi sitter og ser en ofring av sivile rett foran øynene på oss, fjarde år på rad er vi vitne til en tragedie, som får meg til å skamme meg over å være menneske idag. Etter verdenskrigene, Vietnam, Sarajevo, der jeg kommer fra, Rwanda, hvordan kan vi tillate oss dette? Hvor hardt vil ettertiden dømme oss for at dette skjer? 

En by som en gang var et metropolis, en av verdens eldste befolkede byer, opplever i disse dager et sakte drap. Nå går det mot slutten. Situasjonen i Aleppo er så kritisk at det er et mirakel at noen i det hele tatt lever i denne syriske byen etter 4 år med krig og terror. 

Jeg hadde gledet meg til fredag, til helgen, til reisen vår.  Jeg hadde gledet meg tIl jul. 
Jeg har så mye å glede meg til, for og om. Jeg er så heldig. Vi er så heldige. 

Jeg gleder meg så masse over de to jentene mine, friske, herlige. Heldige. Samtidig blir jeg så redd over at dette er verden de skal vokse opp i.
At vi i 2016, i det julen nærmer seg, har Aleppo i vår verden.



Så hold pusten for Syria og hold dine nærmeste tett inntil deg. Men enda viktigere, vær god mot de som er kommet hele den lange veien fra Syria hit, og ønsk de velkommen. Tenk hvordan dette kjennes for de når alt de elsker står for fall. Vær god. Mot alle menneskene dine. 

Det minste vi kan gjøre er å donere MASSE til hjelpeorganisasjonene som prøver å redde det lille som er igjen av vår menneskelig ære, i det de hjelper sivile i Syria. 

RØDE KORS
REDD BARNA

SUNDAY SILENCE.

Søndag, og stillhet.

Det er første gang på så veldig, veldig lenge at huset er tomt.
Jeg tar meg selv i å se meg rundt etter Stella, og høre etter om hun gråter.
Men det er ingen Stella, ingen Geir og ingen Una inne akkurat nå. En veldig rar følelse.
Jeg vurderte å sette på radio, men lot vare. 
Jeg nyter stillheten.

Dette skulle egentlig være en helg uten så altfor mange planer. Geir var ferdig med kurset og vi håpet på litt roligere dager fremover. Planen var å forsøke å komme litt i orden, pakke ferdig julegaver og pakke til den store turen. Og så spille masse videoer og danse mørket vekk.
Men så plutselig skulle nana og jeg ta med Una på Karlsson på taket, og Julemarkedet på Torvet åpnet, og Anna ville ha med Una på Leos lekeland, som gjorde at resten av oss fikk en dag i byen. Alt dette var ekstremt koselig, men jeg skal innrømme at fredag og lørdag ble mer hektiske enn vi håpet på.

Og snart, snart braker det løs igjen, med full guffe. Snart skal vi til Blomsterbyen og ha pepperkakehus konkurranse. Først skal Una ha juleoppvisningen på turn. Og neste uke, den blir litt for travel, den også. 

Derfor er denne stillheten utrolig å oppleve nå. Så verdifull. 



Jeg tar på meg ansiktsmaske, den nye, gode jeg fikk av Geir, nyter kaffen, tar så en lang varm dusj



og skriver noen julekort og pakker inn julegaver. Og så skriver jeg dette mens neglelakken tørker. 
For så å skynde meg å finne frem nisseluene til vi skal dra på konkurranse, jeg mener julekos. 

Prvi put, nakon dugo, dugo vremena, sama kuci. Uzivam u tisini. Sa maskom za lice, kaficom i pakovanjem Bozicnih poklona. 

I SEE YOUR TRUE COLORS SHINING THROUGH.

For en grå dag vi har hatt i Trøndelag, dere. Det blir mørkt klokken 14.00 om dagen, jeg tuller ikke, og verden har mistet farger. Absolutt alt går ton i ton... i grått. I tillegg er det vått. Og det blåser. Eneste å gjøre når vinteren er slik som dette er:



Å benytte seg av enhver solstråle som titter frem.



Lage gode, varme te i fargerike kopper, og lese bøker fra en annen tid.



Kle seg i fargerike klær.



Og kysse happy feet om morgenen.



Spille spill som minner en om strand og sommer. 



Spise masse antioksidanter. Med hjemmelagd granola og vanilje yogurt. 



Bruke de sommerligste filtrene på snapchat, og ha besta som partner. 



Gå kledd i rosa ute.



Og ha roser inne. 



Lage vafler. 



Og fargerike tegninger med akvarell.



Spise gode frokoster. 



Ha på sengetøy i sukkersøte farger for å drømme søte drømmer.



Fylle huset med blomster.



Og kose masse med jenten i marihøne kjolen.

A LITTLE FROG.

Denne lille her, altså.



En liten Kung fu figher. 

Så sterk, så tilstedet.
​​Allerede. 

En liten frosk. 



En kattepus, som strekker seg så mykt og maler når hun våkner. 



Så mye.
Så egen.
Helt fra begynnelsen.

Men når jeg ser på bildene fra forrige måned, ser jeg forandringen klart. 
Hun er mer våken og følger enda mer med. 



Hun ler mer. Hun snakker, og blir overrasket av sin egen stemme. 



Hun er enda sterkere.
Om mulig enda søtere.
Og fortsatt like fantastisk å kose med. 

Mali zabac raste nam pred ocima. Svakim danom sve jaca, sve budnija, sve vise dio nase ekipe, sa svojim glasicem, koji je pravo iznenadi i najsladjim osmjesima na svijetu.

ON THE ROAD AGAIN.

Nå som det er gått 7 uker siden keisersnittet, begynner (Stella og) jeg å bli mer og mer mobile for hver dag som går......Hvis jeg kunne velge hadde jeg valgt meg vår eller tidlig høst som den perfekte permisjonstiden, men man får vel gjøre det beste ut av det....

Så vi tar på oss masse deilig fargerik ull og drar til Bakklandet, der alle små fargerike husene er. Og så drikker jeg en rykende varm søt chilli, mens lille stjernen sover.

Vi kan ikke klage.



Iako je hladno i sivo, pokusavamo se istrgnuti iz zimskog sna.
Obacimo vunu u najljepsim bojama i setamo Bakklandet-om gdje su kucice kao iz Ivice i Marice, a i najbolji kafebar u gradu.
Sve u svemu, ne smijemo se zaljiti.

GROWING UP.


Stella, en liten ball, 14.oktober.





Stella, med tommel opp, 17. november.

Den lille stjernen vokser i rekord fart. Rett foran øynene mine, nesten så jeg kan se at det skjer. Derfor klarer jeg ikke å la vare å stirre, akkurat som når man er nyforelsket og ikke vil blunke for man er redd at man vil gå glipp av noe.

Morgenene våre er spesielle. Når hun krøller seg som en ball, strekker seg som en katt, lager lyder som en liten løve og ser meg dypt inn i øynene. 

Stella vokser, og det samme gjør storesøsteren. Det virker som om Una har blitt et par hoder høyere og mange ganger roligere og klokere etter at lillesøsteren kom. Samtidig er hun fortsatt den bittelille babyen min. Og det tror jeg hun alltid kommer til å forbli. 




Una, Østmarkneset, 22. oktober. 

Vrijeme leti, a cure rastu. Brzo, prebrzo. Ova mala kao iz vode, a cini mi se, sa njom, i ova velika. I iako rastu, zauvijek ce ostati moje male bebe. Obje.

THIS IS HOW WE ROLL.

Denne høsten har vært full av opp og nedturer.
Jeg har opplevd mitt livs lykkeligste øyeblikk, og kjent på dyp, dyp sorg om hverandre.
Jeg mistet min kjæreste mormor i juli, bare måneder før at Stella fikk komme til oss. Jeg hadde et nytt liv voksende inni meg, samtidig som den som kjente best til alt i mitt liv ikke lenger var til.



Så kom Stella. Og verden ble lyst opp.
Geir ble professor og jeg var så stolt. Og vi bestile en solfylt tur.

Men så fikk verden Trump og mistet Cohen. Og jeg følte at alle mine helter forsvinner. En etter en. Beba og Leonard var like gamle. De fikk aldri hilst på hverandre. Men jeg spiller massevis av Cohen til Stella. Slike tanker tenker jeg for tiden. Og jeg blir trist igjen. Jeg ser på Stella og jeg savner pappa. Og dagene blir kortere og våtere og kaldere.



Heldigvis har Una og Stella masse å gi.
Det er ingenting som er så god terapi som å sove lenge ved siden av en liten, varm og myk baby. Kose. Klemme. Få blikk kontakt og oppleve de første smilene. Høre om Unas skoledag og lese i Roald Dahl bøkene. 

Når jeg er trist må jeg bare ta imot. Og min familie gir meg masse. Det hjelper enormt mye.
Vi er veldig, veldig heldige. Jeg klarer å huske det, og jeg er takknemlig.


Hva er bedre terapi mot alt det vonde i verden enn dette her?

Kada dani postanu teski, kad mi tata strasno nedostaje, kad mozak shvati da Bebe vise nema, kad Trump pobjedi izbore a Cohena pobjedi smrt, samo jedna stvar pomaze. Moji najblizi. U velikim dozama. 

 

THE GIRLS ARE ALL RIGHT.

En måned før Una ble født, i 2008, holdt Geir og jeg pusten gjennom en hel november natt.
Vi hadde valgvake i vår lille stue i den orange blokken på Ila. Vaken besto av oss to bare, samt en kilo med godteri og hjerte i halsen.
Det føltes så viktig at Una skulle fødes i en verden som virket litt lysere og tryggere.
Change we ca believe in, ropte Obama, og vi trodde på han med hele oss. Gleden var stor han vant. Vi enset håp og det føltes litt bedre å bringe et barn inn i denne usikre verden.
Jeg tror ettertiden vil vise at president Obama og verdens kuleste first lady fikk utrettet ekstremt mye bra i løpet av de 8 årene de bodde i Det hvite hus. 

Nå 8 år etterpå, hadde vi en ny valgvake. Og riktig valgresultat føltes like viktig, spesielt nå, siden jeg var blitt mamma til to jenter. USA hadde mulighet å få sin første kvinnelige president, noe som i seg selv, ville gjort verden til et bedre sted, og vist at ved å stemme på "den jenten", kan alle jentene tørre å drømme stort. På den andre siden ville et annet utfall av valget være katastrofalt på uttallig mange måter. 

I dag er Trump blitt USAs neste president. 
I dag er jeg målløs, motløs og dypt trist. 
På vegne av USA, verden, mine og alle andre jenter i verden, alle gutter, alle oss. 
Idag har jeg bare lyst å trekke dyna over hodene våre, og lage en egen, skjermet verden for meg og jentene mine. Ikke stå opp, ikke slå opp på nyhetene, ikke tenke på hvor mye urett Tramp klarer å utrette i de kommende 4 år. Bare kose med Stella. Bare klemme på Una. 



I morgen, derimot, kommer jeg til å stå opp og samle motet igjen.
Jeg kommer til å svare på alle spørsmål Una sitter med, jeg kommer til å bruke min tid på å være et godt forbilde for mine jenter, jeg kommer til å bry meg om andre, jeg kommer til å jobbe mot urettferdigheten i verden, og med tiden kommer jeg til å tro på det gode i mennesket igjen. For selv om verden har mistet kompass idag, skal vi finne den igjen. 


YES WE CAN.  The girls will be all right. 

First they came for the Communists
And I did not speak out
Because I was not a Communist
Then they came for the Socialists
And I did not speak out
Because I was not a Socialist
Then they came for the trade unionists
And I did not speak out
Because I was not a trade unionist
Then they came for the Jews
And I did not speak out
Because I was not a Jew
Then they came for me
And there was no one left
To speak out for me

Danas je tuzan dan u istoriji covjecanstva. Danas sam zabrinuta za buducnost mojih, i svih ostalih curica, djecaka, amerikanaca, svijeta.
Kao da ovaj izborni rezultat otvdjuje jos jednom koliko smo izgubili kompas.
Kompas da nadjemo ljudskost u nama, da razmisljamo i pravimo inteligentne odluke i vjerujemo u ljubav i solidarnost. 

Danas sam tuzna, ali sutra cu ponovo skupiti snage da nadjem vjeru u covjeka. I svakodnevno cu davati primjer mojim curicama, kako da ucine svijet boljim.

ALMOST 37 YEARS AND ALMOST 37 WEEKS.





Dagen før jeg blir 37 år og noen dager før jenten i magen har vært en del av meg i 37 uker. 





Og hvorfor er jeg så glad?
Fordi vi har plukket epler, og jeg vet at jeg får en eplekake til frokost imorgen. ​

DREAMING.



Åh, som jeg drømmer om sommer på Bol.
Om Zlatni rat, der sol og skygge danser i takten med furutrærne i vinden. Om salt hår og hud og passe solbrente knær. Nydusjet Una full av myggstikk. Fine sommerkjoler som allikevel løftes høyt opp for det tynne stoffet klamrer seg til kroppen i nattevarmen. Utekinoen med gode filmer, dårlig lyd og verdens fineste stjernehimmel. Om de enorme trærne på Marinero der Johny serverer kald øl og nypresset appelsin juice og som alltid har en spøk på lur til barna. Og disse barna som blir større og større. Om Ruzicas smil på Ranch og alle vennene mine med like fine smil og enda finere sjel.  Jeg drømmer. Om min familie. Men må nøye meg med mms meldinger og med pintrest. Til å drømme meg vekk. 







Sanjam o ljetu. O Bolu.  O sjenkama koje plesu sa vjetrom i drvecem na Zlatnom ratu, svitcima, kinu pod zvijezdama sa dobrim filmovima i losim zvukom, o slanoj kozi i lijepim ljetnim haljinama, o Uni, i malim ujedima komaraca, o prijateljima. Tjesim se fotografijama sa Pintresta.

SUMMA SUMARUM.

Denne bloggen har gitt meg noen fine, ekte vennskap. 
De vennskapene er jeg evig takknemlig for.
Et av de fineste har uten tvil vært med Bjerkan-Svensli gjengen vår. Helt siden 2010 og hver gang since, kjennes livet som en skikkelig kul, avslappende hyttetur når vi møtes. Og en fest. Rart å tenke på at Una var en baby første gang jentene møttes.

Og fine frøken Wanja, hun har har litt av et blikk for å fange gode øyeblikk.
Hun blogger ikke så ofte lenger, men har et fint lite fristed kalt summa sumarum på internetet.
Summa sumarum en tipp topp dame!
 Og i dag kommer hun på overnattingsbesøk og jeg gleder meg veldig, veldig masse. 


Fotograf: Una.

THE END. AND THE BEGGININGS.


På vei, Bol, juni 2016.

Dette har vært en lang pause. Ikke en planlagt, ikke velbegrunnet, ikke engang en ønsket pause. Det bare ble slikt.
Litt sånn som livet av og til blir til noe vi ikke har ønsket oss. Eller plutselig blir til alt vi har drømt om. Livet kan ikke alltid planlegges.

I lang, lang tid etter at vi fikk Una ønsket vi oss et barn til. Dette viste seg å være vanskeligere enn vanskelig. I februar, langt vekk hjemmefra, oppdaget vi at det vokser et nytt liv inni meg. Først kom gleden, så frykten, og så kom kvalmen. Og denne kvalmen ville ikke slippe taket, i lang, lang tid, også etter at frykten hadde forsvunnet, og gleden hadde lagt seg litt. Jeg har overlevd på ingefærbrus og potetgull,  og på grunn av en snill mann og datter og mor.


Kvalm, men happy. Hurra for kvalmehåndbånd. Mai 2016.

Nå er datteren og mannen, og snart også moren, på ferie, langt, langt vekk fra meg. Jeg må holde meg hjemme. Og jeg savner de mer enn det er sunt for meg. 

Men alt dette kan vi vel ta siden? For nå er pausen over, og jeg har lyst å skrive igjen. Ordene er vanskelige å finne etter en så lang avbrekk, men jeg får være tålmodig, og prøve meg litt frem. Kanskje hjelper ordene meg, for å komme meg gjennom sommeren. Vil du henge med?


Denne lille frøken er blitt så stor. Og snart blir hun store søster. 

Pauza je gotova. A ovako duga nikada i nije bila planirana. Zivot se uvijek ne moze isplanirati.
Toliko smo dugo zeljeli jos jedno dijete. A to se pokazalo gotovo nemoguce. Onda odjednom nakon toliko godina, desilo se cudo. A sa cudom je dosao strah, a zatim uzasna mucnina. Naravno, najvise radost i sreca.
Ovo ljeto zbog toga drugacije je od drugih. Geir, Una a uskoro i mama, skupa ce ga provesti u Sarajevu i Bolu, dok cemo cura u stomaku i ja ostati sami u dugim, svijetlim, norveskim nocima.
Pauza je definitivno gotova. Namjeravam koristiti rijeci da mi pomognu kroz ljeto. i samocu. Nadam se da ces me pratiti. 

ROUND AND ROUND THE BURNING CIRLE. ALL THE SEASONS: ONE, TWO, AND THREE.



Første gang han sa at han ville reise til sin mor i Våroms, svarte jeg: Men moren din er, pappa, det vet du jo, hun døde for veldig mange år siden. Da ble han sint og ville ikke snakke med meg mer og Cecilia om å ringe etter en drosje. Jeg vet ikke om drosjen var ment til han eller meg, og Cecilia trakk på skuldrene og fortsatte med det hun holdt på med, og etter en liten stund hadde han glemt alt sammen. Andre gang han sa at han skulle til sin mor i Våroms, sa jeg: Men jeg vet ikke helt hvordan vi skal komme oss dit, det er ikke sikkert at hun er der, og han så på meg lenge, hva er det du sitter og sier, og så ba han Cecilia ringe etter en drosje. Da han den tredje gangen sa at han skulle til sin mor, ville jeg ikke at han skulle rope på Cecilia, og jeg ville ikke høre mer om drosjen, jeg ville heller reise med han til Våroms.

Linn Ulmann, De urolige




I går var det akkurat 5 år siden min pappas hjerte sluttet å slå.
Selv etter 5 år er det vanskelig å bli fortrolig med at det har skjedd.
Før jeg skriver det ned, må jeg alltid manne meg opp, og når jeg har gjort det, bruker jeg lang tid på la det synke inn. 
Fortsatt kan det kjennes uvirkelig. 
Fortsatt kan han kjennes så nær. 
Og fortsatt sitter de siste ukene i meg, som om de akkurat har skjedd. 



I dagene (eller var det ukene?) før han døde, ble han stille. Han som alltid pratet, ble stum. Borte. Fra oss. Lite kontakt. Desto mer smerter. 
Vi satt ved sengen, støk pannen, masserte beina, fuktet munnen. 
Det føltes som så lite, og hadde man kunne gjort noe som helst mer, ville man ha gjort det på et blunk. Det var ingenting mer å gjøre. 
Bortsett fra å kjenne en elv av uro i kroppen, og frykt for tiden som vi viste skulle komme, mens man satt musestille i det stumme, mørke rommet.
Eneste lyden han lagde, var da han gråt av smertene. Eller når han drømte. Ingen ord, bare lyder. Mamma og jeg hvisket rundt. 

Men noen dager før hans død, ropte han plutselig : Mamma!
Mamma!
Ikke kjærlig, men ordentlig forskrekket.
Jeg var ikke der, mamma hvisket det til meg.
Hva han så, og hva han ble redd av, vil vi aldri få vite.

Hans mor, min baba, døde mange år før han. Hun hadde verdens mykeste hender og verdens mykeste sjel. Hun luktet på roser, som hun lagde saft av, og hadde en svak stemme, som aldri noen sinne ble hevet. Hun var egentlig en liten fuggel. Både pappa og jeg elsket hun så høyt. 
Var det henne han så, henne han drømte om, og skremte det han så masse? Betydde det at han mye heller ville være her med oss, til tross for smertene og stumheten. Det er slikt jeg fortsatt kan finne på å gruble på. Ennå jeg har alle svar på hva han hadde valgt, det var aldri noe tvil, det var alltid oss som var det første valget. Til tross for smertene. Det var derfor stumheten var så vanskelig å godta. 

Og når disse merkedagene kommer, kjennes de siste dagene så nære.

P.S. Linn Ulmann skriver så vakkert om hennes siste tid med sin pappa, Ingmar Bergman, i boken om sin oppvekst "De urolige".

Juce je proslo pet godina od kako je srce moga tate prestalo da kuca.
I nakon pet godina, nekada mi se cini tako blizu. Tu. Pored mene.
A kad su ovakve godisnjice, posljednje vrijeme s njim kao da se sad desava.
Sav strah, svi osjecaji koji su u meni stvarali uluju tih dana.
I sva tisina.
I njegovi tihi jauci.
Tesko mi je jos uvijek prihvatit kraj. 

JANUARY LOVES.


foto: mamma & Nadja, 1984.

På fredag fylte min mamma 60. 
Siste 60. årsdagen jeg feiret var min fars. Han ble ikke flere år enn 62. 
Våre liv hadde vært annerledes, og bedre, hvis han var med. 

Samtidig var det ingen tvil om at mammas bursdag skulle feires. For det var det han absolutt ville ha gjort. Og jeg vet han ville ønsket at vi gjorde det for henne, selv uten han. Så på lørdag samlet vi en hel gjeng med bra mennesker vi har i livene våre og sa "Hei, vi setter pris på deg" til den personen jeg elsker over alt på jorda. Og det kjentes godt ut. Og kunne si det. 


Volimo te najvise na svijetu. I tri puta oko ledja. 

Og som om ikke en viktig burdag i jauar var nok, fyller også mannen jeg elsker år idag. Gratulerer med dagen, baby! Du er den beste mann og pappa!



CHRISTMAS TIMES.



Først kom disse to fine helt fra Hardanger.



Og vi kunne nyte gode frokoster.



Og grøt med masse sukker og kanal på, midt på dagen.



Av og til, kom vi oss ut til ruskeværet og så etter fugler.



Akte.



Una og besta.


 
Og besta og Ingvar poserte i fantastisk flott solnedgang.



Og inne foran juletreet.



På juleaften kom nana for å inspisere den enorme mengden gaver.



Og Beba var selvfølgelig med.



Etter Hardanger pinnekjøtt middag, var det tid for lille nissen å dele ut gaver.



Vi fikk tatt et familiebilde også!



Og fire generasjoner jenter var samlet på et sted.



Det gjorde meg så glad.



Ellers sløvet vi masse i sofaen, med Donald og ikke minst Julekongen. Verdens beste julefortelling!



Vi lagde pepperkakehus.



Og Geir lekte Santa igjen.



Rødstjerne skinte på toppen av treet vårt.



Etter at Ingunn og Ingvar reiste, fylte vi huset med denne gjengen.



Gutta var glade i Donald, de også.



Mens jenten med soveposen fant seg et lånekosedyr.



Og fikk mange klemmer av Una.



Vi voksne fikk nydelig mat.



Og spilte Scrabble til det ble altfor, altfor sent.



På nyttårsaften dro vi til Elgeseter.



Fant en varm plass i Bebas fang.



Delte ut de siste nyttårsgavene.



Og hold oss våkne helt til klokken slo 12. Første gang for noen.



Og på første nyttårsdag så vi på nyttårskonserten og koste ekstra godt med nana. Fin tid!

Bozicni raspust sa bestom i Ingvarom. Jelka, dugo spavanje i jos duzi dorucci, sankanje, tona poklona i jedan slatki mali i veliki deda mraz, cetri generacije cura, cijela porodica Attramadal- Einbu u nasoj sofi, i igranje Scrabbla do kasno u noc. A onda Nova godina u Bebinom i naninom krilu. I prvi vatromet! 

THESE LIGHTER MORNINGS.

Vi går mot lysere tider.
Jeg ser det, klart og tydelig, hver gang jeg åpner øynene etter tung nattesøvn. 
Jeg kjenner det i kroppen.

Jeg gleder meg.

Et nytt år er snart her, og jeg lurer på hvor det gamle ble av.
Men jeg skal ikke dvele med det.
Jeg skal nyte solstrålene i ansiktet og lyden av snøen under skoene.
Se på skyggene bøye seg over hustak og pastelfargene tre forsiktig frem.
Følge elevn som tegner seg inn bylandskapet.

Og legge planer for nytt år.
Drømme litt.
Det må være lov etter en lang vinter.

Processed with VSCOcam with t1 preset

Processed with VSCOcam with t1 preset

Processed with VSCOcam with t1 preset

Processed with VSCOcam with t1 preset

Processed with VSCOcam with a7 preset

Svijetlija vremena su pred nama.
I nova godina je tu uskoro, iako se pitam gdje je ona stara nestala. 

TODAY THE SUN TURNS.

De siste ukene har vi gått i hy. Men idag snur solen og det trenger vi virkelig. 

 

I to nam je toliko potrebno.

BIRTHDAY IN BERGEN.





Denne lille som er Sweet like candy



Og denne store, fine gutten







Inviterte til en stor bursdagsfeiring







Både besta, Mette, Reidar, Mathilde, og ikke minst, Fiffi kom











Og det ble en helg fylt med lek inne, lek ute og supertid med tante Siri, Knut Erik og barna i Bergen.

Geir i Una proslavili su Isin i Amundov rodjendan u Bergenu. Svi su bili tu, cak i Fiffi. 

FATHER´S DAY.



Det er noe helt spesielt med forhold mellom far og datter. Det vet jeg alt om. 

Jeg savner min pappa hver eneste dag. 

Men jeg blir så uendelig glad over å vite at Una har en pappa som vil gjøre absolutt alt for henne, og som er hennes aller beste venn.

Du er bra, Geir!



Og jentene dine er veldig, veldig, veldig glade i deg. 

Kom nå snart hjem, farsdag gaven venter på bordet. 



Dan tata. 
Meni moj nedostaje svaki dan.
Ali mi srce grije cinjenica da Una ima najboljeg tatu na svijetu.

BIRTHDAY KID.



Det er meg, det! 
Og med den fine lille familien rundt meg, som blåser opp rosa ballonger før jeg åpner øynene, og gir meg det deiligste høstplagget, en mor som lager kaken akkurat slik Una har forestilt seg en, venner som tar fri for å lunsje med meg og en bestemor som har en latter som varmer bedre enn peisen, er jeg et heldig bursdagsbarn. 







Danas nam je divan dan. Zahvaljujuci ljudima oko mene. 

SWINGING SUNDAY.



Idag har vi virkelig fått svingt oss rundt i den solfylte byen vår. 
Vi holdt oss langs vannet og En blå tråd. 
Først gjorde vi kupp under Bryggerekka Bruktmarked, (gleder meg å vise frem!), og så møtte vi Charlotte og gutta og koste oss under Bakklandsdagene. Det ble både hesteriding og Rabarbra teater.
Dagen ble avsluttet med en skikkelig burger på SOT på Solsiden. 
Og jo, en ting til, Una fikk kose masse med lånehunden Lara. Lykke!

I morgen starter alvoret og akkurat derfor det kjentes ekstremt godt med en slik en fin dag. 

























Nasa nedjelja. Puna sunca i aktiviteta uz rijeku. Trebala nam je. Jer sutra pocinje skola i ozbiljni zivot. 

LETTING GO.



Jeg har litt vanskeligheter med å godta at sommerferien er over for denne gangen.


Å komme tilbake til den høstlige hverdagen, blir tyngre og tyngre for hvert år. Kanskje spesielt i år, da ferien var så etterlengtet og lang, varm og deilig. Fire uker med famile, venner og, ikke minst, hverandre. 

Når hverdagskarusellen ruller, har vi sjelden tid til å kjenne etter savnet etter hverandre.

I sommer har jeg virkelig kjent på at jeg har savnet mine nærmeste i hverdagen, selv om vi er sammen i det, mens livet ruller og går. 
Det var så godt å være med hverandre.
Jeg har virkelig savnet Una. Først nå i sommerferien, har jeg skjønt hvor mye hun har opplevd, på godt og vondt, mens jeg stresset på jobb, løp fra avtale til avtale, og prøvde å strekke til. 

Vi har alle kommet mer i balanse med å gi oss selv mer tid. Sammen. I sommer.
Jeg har ikke noe imot hverdager, de kan være fine de, men så deilige feriedagene er.

Og nå gjelder det å ikke la seg sluke av stresset, ikke la karusselen spinne for fort, ikke miste balansen.
Det er ingen lett oppgave. 
Kanskje hjelper det å huske de gode følelsene fra i sommer, ikke slippe de ennå. 



Jeg er ikke klar til å godta at sommerferien er over for denne gangen. 
Forvent masse tilbakeblikk i tiden fremover. Jeg bruker de som terapi. 

Er det noen som kjenner seg igjen i at det kan være vanskelig å godta at sommerferien er over?
Og har du noen tips mot høstdepresjonen? 
Jeg trøster meg med at Trondheim er så grønn som Bol har vært blå. Det er fint det.


NOVEMBER IN JUNE.









Åh dere, det er så grått og kaldt ute.
Vi går i ulltøfler, drikker te, tegner og koser oss inne mens regnet pøser ned ute.
Snart bør det bli sommer, synnes jeg. 

Novembar u junu. Iz ormara smo izvukli priglavke. 

JUNE SHORTLIST.

Skal vi se hvordan det gikk med mai målene mine:

1. Vi har klart å være mer sammen og å være mer ute. Men det kan aldri bli nok. 

2. Mai ble den store vennemåned, med Guro og Maren, kunstkantina, Fosenbesøk, overnatting i Blomsterbyen og små venner i hverdager.
Men det kan aldri bli nok. 

3. Jeg har fått skrevet. Og jeg har levert. Jeg er nemlig med på en bokprosjekt. Mer om dette siden.

4.   Jeg ble utrolig stolt og rørt av å se førsteklassingen gå sin første barnetog.Men de gikk så veldig fort forbi.

5.  Hele familien hadde familiemiddag på Una, men den jentemiddagen med mamma har jeg fortsatt til gode.

6. Det var magisk å dra en tur til Fosen og bo her!Anbefales!

7. Det ble ingen litteraturfestival på meg. Og hvis ikke man regner faglitteraturen med, så fikk jeg bare lese en av bøkene jeg valgte ut. Denne var derimot så fin, at det holder lenge. Lite lesing skyldes i stor grad egen skriving. Men jeg gleder meg villt til sommerlektyre.

8.  Vi har gått til jobben, mine nye joggesko og jeg. Samtidig er denne mai den våteste på lenge, så vi har også tatt trikken. 

9. Jeg har blitt flinkere til å ikke komme for sent til møtene. Håper jeg. 

10. Vi hadde en utrolig koselig 17. mai.

Og hva med juni?
Juni kommer til å være en meget sosial måned og den kommer til å gå så fort. Det skremmer meg litt og jeg tror at jeg gjør lurt i å konsentrere om en uke om gangen. Så denne første uka har vi:

Sett forestillingen "Den lille moldvarpen" med en søt liten fru Kreps.

Una har vært på Munkholmen med skolen og feiret Anna sin bursdag på Leos lekeland. 



Vært på Juba, juba med Knutsen og Ludvigsen, og Anna og Osvald.
Det var så gøy og jeg ble så imponert. En fantastisk barnefestival!



Vi har støttet det nyoppstartede Bryggerekka bruktmarkedet. Det var meget vellykket. 




Vi skal ha stand på søndag, og Una har ryddet i bokhyllen sin. Du også kan bli med!

Hatt sommerfest på jobb, etterfulgt av sommerfest på Atelier Ilsvika. Fått gitt Maren, Birgit og Marit en klem. 

Vært med Iladagan og blitt våte.



Hatt Silje på overnattingbesøk. 

Sett to episoder av Game of Thrones, som vi hadde til gode. Så nå er vi klare for mandag.

Nå har uken 2 begynt, og den blir ikke mindre sosial med blant annet sommerfest på skolen, reisen til Oslo, vennegruppe, Kystens dag og utstillingsåpning. Vi gleder oss!

MONDAY.

En mandag som, på mange måter, føles som en kjedelig søndag. Grå og kald og trist.
Søndagen i går derimot var varmt og begivenhetsrik. Una og jeg hadde en nydelig rusletur i byen, og havnet til slutt på Una for å feire Beba sin bursdag.
Hvis du også har en grå mandag, her kommer noen linker som kan gjøre dagen litt morsommere. Eller i alle fall få deg til å tenke. 

Forbruket vårt kan ikke fortsette i samme tempo. En bra kronikk om tema, leste jeg for litt siden.

Man kan la seg inspirere av poster som dette.  Via fine Astrid.

Samtidig kan man kan si seg fornøyd med å være akkurat det. Fornøyd.  
Denne velskrevne fortellingen fikk meg til å tenke. 

Når det gjelder faget mitt er det blitt vanskelig, så og si umulig, til å gjøre som flinke August Smidt og lage hus som puster. Derfor er Gaia arkitekter sitt underskriftkampanje viktig å skrive under. Også for deg som ikke er arkitekt. 


Hospitalsløkkan hadde vært ulovlig dersom man skulle følge de nye reglene som foreslås i TEK 15. 

Slobodni ponedjeljak koji je kao spora nedelja. Siv, i hladan, i malo dosadan. Juce je bilo toliko drugacije. Una i ja imali smo malu gradsku setnju i zavrsili u Pizzeriji Uni da proslavimo Bebuskin rodjendan.  

CHUPA.

Vi fikk oss et skikkelig støkk forleden. 

Mobilen ringte midt i et møte, og en kjent stemme fra SFO fortalte at Una hadde skadet hodet, blødd masse, men var i god form nå. Ingen behov for sying, bare behov for hvile. Og verden forsvant under mine føtter. Blødd. Hodet. Una.
Ett kvarter etterpå var både nana, Geir og jeg i skolegården, og forskrekket så på en vanndam blandet med blod. Hentet en pose med blodige klær og den modige jenten vår. Una har vært veldig redd for blod, så lenge jeg kan huske. Men når det virkelig gjaldt var hun rolig. Og ble naturligvis stolt. 
Vi dro hjem, spiste is og lekte med playmobil og så plutselig begynte såret i panna å blø igjen. Og når hodet blør, blør det visst masse. Blodige hender, blodige laken, bestilling av taxi og forsøk på å snakke med legevakta. Samtidig som man ikke må vise at man er redd.
På legevakten, møtte vi en som måtte være verdens beste sykepleier. Han hadde selv gått på Ila skole, i Oslo, hatt en bestis som het Una og en datter som også var 6. Og når han fikk Una til slappe av, var det ingen problem å stoppe blødningen og rense såret. 
Og så måtte vi lime. Så nå har vi en super(lim)jente. Som er kurert for sin blod angst. Og som får et kult arr øverst i panna. 

Jeg derimot har hatt vonde drømmer siden. En slik opplevelse setter spor i kroppen. 
De siste dagene har vi derfor alle kost oss ekstra masse. 
Jeg håper vi unngår flere slike dramatiske fall. 

Men barn faller. Og vårt barn er litt av en liten ape.
Vi kaller henne chupa, som betyr bustehåret. Vår chupa.



Nasa chupa u cetvrtak je skakala na glavu po asfaltu i dobila ranu koju smo morali lijepiti. Na sred cela. Bilo je vise dramaticno za nas, nego za nju, i svi smo se oslobodili straha od krvi. Ali se ipak nadamo da smo gotovi sa ovakvim krvavim padovima. 

FROM DUSK TO DAWN.



Jeg må innrømme at dag og natt går litt inn i hverandre for tiden. Også fordi det er masse å gjøre.
Flaks at det er så slående vakkert for tiden.

Mi mjenjamo dan za noc. Mi mjenjamo noc za dan.

17TH.

17. mai ble en fin dag bestående av:

Denne fine talen.



Masse vakkert og godt, i rødt, hvitt og blått 



En spent liten frøken som gikk alene i tog og vinket Hurra!




Etterlengtet familietid og Bebas gode fang.






Og vennetid som inkluderte god mat, champis og dyrequiz for både voksne og barn. Alt i alt, ikke så verst.  

Nasa proslava 17.maja. Dana drzavnosti Norveske.

MONDAY AFTER A FUNDAY.



Så glade var vi for å kunne feire Norge, i solskinn og ikke regn, slik værmeldingen truet med. 



Rett og slett hoppende glade.



Noen mer elegante enn andre..

Det ble en innholdsrik dag: 
(Gry)Tidlig oppmøte på skolen, førstegangs barnetogdeltager (0:27-0:30!), høye hurra rop, og en mor rørt til tårer, deilig frokost hos mamma med min bestemor, galskapen på tivoli, moro på skolen og hyggelig middag med venner hjemme. 
Alt dette innholdet gjorde at Una ikke kunne begripe at det fortsatt var 17.mai når hun skulle legge seg igår. Og alt innholdet gjorde at vi var litt reduserte idag. 

Den nye uken byr på masse innhold også:

Mandags TV kveld med mor har fått nytt program: Badehotellet på TV2.  Danskene altså..

Tirsdag har fru Kreps den nest siste øvingen sin før den store premieren.

På onsdag skal vi spise middag på Kunstkantina. Jeg er så spent. 

Helen & Hard holder endelig sin TAF forelesning på torsdag 
og studentene stiller ut diplom arbeidene sine samme dag
(Geir har en fantastisk flink gjeng han har vært veileder for)
 
Det er masse, masse, masse å gjøre på jobbene våre.
Og vi må huske å puste innimellom. 

Helgen vil nok i stor grad bestå av jobb og forhåpentligvis også litt hygge. 
Vi får vel bare hoppe i denne uken også! 

FRIDAY.



Hurra, det er fredag!

Jeg har troa på helgen, skikkelig troa. I kveld skal hele familien ligge over til bestisen, og imorgen kommer to skikkelig bra damer ( dame nr.1 og dame nr.2) til byen som jeg gleder meg å klemme. Det er Litteraturfestivalen Æ Å, som jeg har tenkt å få med meg, i mellom turntrening og bollespising, og Lisa Ekdal spiller på Byscenen. Men dersom jeg får noe tid å tilbringe på nett, vil jeg nok en gang til klikke meg inn på disse linkene:

Jeg blir så frustrert over diskusjonen om å hjelpe de syriske flyktininger. Denne kronikken var opplysende, syntes jeg. Og her er en artikkel som omhandler meg. 

(Og så til noe helt annet)

Æ Å har også program for de minste. Blant annet så leser Tor Åge Bringsvard fra Ruffen.

The Reformation. For en bra greie. Og så kule klær. Hvorfor har jeg ingen fortalt meg om dette før? (Takk Marianne.) Jeg ønsker meg den og den her. Og så å si, alt her.

Hanneli har valgt fine Gina Tricot gobiter. Spesielt denne liker jeg.

Disse Bildene av Dinka stammen fra Sudan, tatt av Carol Beckwith og Angela Fisher! Jeg blir stum av å se på de. Så vakkert! Så rått!

Ha en fin fin helg, dere!



MAYLIST ON A MONDAY.

Mai måned er her, en ny mandag  er her, og jeg pleier å like mai ganske godt jeg. Mandager også. Og en ny måned krever en ny månedsliste.

Når det gjelder april listen min, ble den bare sånn halvveis vellykket: 

Vi har fartet altfor mye til at roen fikk feste seg, og hovedmålsetningen om å være mye sammen fikk lide under disse omstendighetene. København, Oslo, Dubrovnik, Røros, samt Hardanger i løpet av en måned var kanskje i overkant for mye. Selv for oss, som elsker å farte. 

Fokuset har vært der, og lister funker som bare det. Alltid.

København var inspirerende, både for hjernen og, ikke minst, for magen.

Vi er kommet et stykke med ryddingen, og vi fortsetter. Store svartsekker er levert Fretex, mye er blitt pakket for Bryggegata bruktmarked i juni, og det ligger også noen annonser på finn.no, og flere kommer. ( barneklær, mammas sko, en snowboard jakke og en haug med skjørt)

Når det gjelder skriving, så gikk heller ikke det så veldig bra. Nå begynner det å haste. Jeg flytter dette punktet rett over i mailisten min. 

Her er resten:

1. Være mer sammen. Være mer ute. Vi prøver igjen.



2. Mai får bli en vennemåned! En pysjamasparty for Una & ei venninne, rett og slett. Og vennegruppebesøk. Og for de voksne, med både Guro og Maren på vei til Trondheim, en ny verdensborgen jeg har lyst å besøke, og et vennepar som inviterer på vinkveld i bytte mot arkitektråd, samt flere utsendte middagsinvitasjoner, burde vi klare å lykkes med dette målet.

3. Skrivingen. Og bloggingen. Jeg trenger å skrive.

4.  Se førsteklassingen gå i sitt første barnetog. Jeg blir stolt bare jeg tenker på det. 



5.  Ta med mamma ut på middag. Eld eller Credo. Jeg havner alltid på Credo. 

6. Dra en tur til Fosen, og bo her. 

7. Lese minst to bøker. Jeg har bestemt meg for hvilke. Og.. bli med på Æ Å.

 

8.  Gå til jobben, i stedet for å ta trikken. Jeg har fått meg nye joggesko. 

9. Ikke komme for sent til møter. Det er en u-ting. 

10. Finne på noe lurt etter barnetoget på 17.mai... 

Har du planene for mai måned klar? 

INTO THE WOODS. RØNNINGEN.

Dagens tur til Rønningen bydde på magiske skygger i skogen, god lukt av trevirke, en bakke fylt med hvitveis; noen ble med hjem som en liten søndagsbukett; klatring i trær, mye løping, samt en vaffel med jordbærsyltetøy og rømme.
Jo, og så masse solskinn.
Med sunshine.
Det er så fint å ha Una hjemme igjen. 


































Nedeljna tura do Rønninga sadrzila je mnogo sunca.
I jednu malu suncicu.
Kako je divno da je Una napokon tu.

FIRST OF MAY.



Hurra for 01. mai og for at vi er så heldige at vi har muligheten til å jobbe!

Bildet er fra en annen mai, en for 3 år siden, og viser de som står hjertet mitt nærmest.
Una har tilbrakt en hel uke med sin nana i Dubrovnik. Og nå gleder jeg meg som et lite barn til å se de de begge i morgen kveld. 

Sretan 01.mai!
Privilegija je imati mogucnost raditi. 
A posla ce biti jos vise kad nana i Una sutra dodju iz Dubrovnika.
Kako se samo radujem. 

JUMP!













Med disse bildene av en sprek liten frøken ønsker jeg alle en herlig hopp i 01.mai langhelg!

Sa ovim slikama jedne aktivne djevocice zelim svima sretan 01. majski vikend!

STARING GAME.




Har savnet dette. Å stirre på hverandre. Lykke!

Nedostajalo mi je ovo! 

COPHENHAGEN NEXT.



Jeg sier farvel til regnet, bloggen og Una for en liten stund, og jeg sier hei til deilige Københaven, våren, masse god mat og inspirasjon. Na putu prema proljecu, dobroj klopi i dobroj arhitekturi u Kopenhagenu.

MONDAY.



Det er litt rart det her med april. Jeg skjønte plutselig at april kommer til å bli en måned som kommer til å gå kjempe fort. Vi er allerede nesten kommet halvveis. 
Og jeg innser allerede at målet om å tilbringe mye tid sammen, henger i en tynn tråd. Det har litt å gjøre med at vi har to reiser fremfor oss, som tar to av aprils gjenstående helger. Jeg må innrømme at jeg gleder meg til begge. Og så får vi være så mye sammen som vi bare kan i mellom disse. 



April er også måned der våren setter for alvor inn. 
Disse bildene fra april i fjor viser hvordan verden sakte forvandles til grønt. 
Og hvordan vi inntok hagen vår. 
Det å jobbe i hagen var helgas store mål, men ble totalt neglisert. Derfor måtte vi trøste oss med å jobbe med playmobil hage før vår begynner å blomstre. 

Håper at du har fine planer for uken som kommer!



April je mjesec kad vise nema sumnje, proljece je tu. 
A to znaci rad u vrtu. 
Radujemo se. 

EGG HUNTING.





































Gode minner tilbake til påskas eggjakt. Det virker så lenge siden nå, ennå det bare er gått en liten uke. 

Sjecanje na uskrsni lov na jaja.  

MARCH-APRIL.

La oss se hvordan det gikk med min mars liste:

1.    Bli bedre kjent med flere i klassen til Una- Vi hadde både Nora og Ole Jakob på besøk, to fine, nye bekjentskaper som skal pleies videre.

2.    Dra til Voll gård  Vi hadde med oss Ola, Per og Mari, og for en lykkedag det var for Una. Kalven hun hadde sett bli født er blitt mamma selv, og gjennsynsgleden var stor.

3.    Låne Hvordan Mulvarpen fikk seg bukser- for skuespillerinnen Teaterinstruktøren sendte med hele manuset, så jeg trengte ikke å låne boken. Men vi fant filmen! Og som jeg gleder meg til forestillingen!

4.    Gå over fra Løveunge til Leseløve bøkene Oh yeah. Her leses det hver kveld. Og hun er så flink!

5.    Høre Serial på podcast- Det har ikke vært noe tid til å høre på noe som helst. Ikke engang musikk på spotify. Det har vært altfor mange møter på jobb, som gjør at man ikke får arbeidsro.

6.    Se på House of Cards med min mann Masse! Veldig spennende. Og Claire er blitt så stylish.

7.    Dra på date- Vi har ikke akkurat dratt på noe date. Men vi hadde flere hjemmedates.

8.    Invitere venninner til lunsj ute i MidtbyenJa. Opptil flere ganger. Prøvde Fairytale Cupcakes.

9.    Overnatte på hotell- Tuva kommer i slutten av mars Alle hotellene var fullbooket, og jeg inviterte til hjemmesuiten. Det var stas å ha jentene på besøk. Men jeg strøk når det gjaldt å servere frokost.

10.Vårrengjøringen- Begynne med "ting detox" Så vidt. Begynt.

11.Bake knekkebrød- Nei

12.Begynne med juice, nå som jeg arvet en juicemaskin- Nei

13.Lage granola- Nei. Igjen. Jeg må skjerpe meg.

14.Få resultatene på matintoleransetesten jeg tok Jeg fikk svar. Og jeg kan ikke spise noe som helst. Tydeligvis. Så nå har jeg lyst å spise alt.

15.Se en Oscarnominert film- Birdmanstår øverst på lista Det ble Birdman på meg. Og en film til. Mer om det siden.

16.Kjøpe bøker på Mammutsalg Ja, noen fine kupp. Blant annet Roald Dahl til Una.

17.Gå med kjole- Ofte, men minst en gang i uken Ja. Og nå som våren er her, mer kjole skal det bli.

18.Høre på Radka Toneff- nå som platespilleren virker Ja. Jeg elsker platespillerskurringen.

19.Sende pakker i posten; flere fine venner har hatt bursdag- Nei. Jeg er en grusom venn.

20.Jobbe med et spennende skriveprosjekt... Ja, jeg har jobbet for det harde livet?.

Det ble altfor, altfor mye jobbing og altfor, altfor lite tid sammen i marsmåned, men ellers ikke så verst. Det får bli et mål i april, å tilbringe mer tid sammen. Våren er kommet for å bli og det gjør at man kjenner at det er flere muligheter. Der ute. I livet.
Her en liten april liste:

1.     Være mer sammen. Være mer ute. Sammen.

2.     Jobbe mer fokusert, begynne med lister og være fornøyd med ?godt nok?. For å kunne være mer sammen.

3.     Se mye bra arkitektur på Københavntur, og spise 7-retters på Ræle med 3 fine jenter

4.     Fortsette med vårrengjøring. Av hus, kropp og sjel.

5.     Fortsette med skriveprosjektet mitt.

Dette får holde. I tillegg vet jeg allerede at vi kan glede oss til fine middager med fine venner, og et besøk fra Oslo. Jo, jeg kom på en ting til, Kvinner i for store herreskjorter, den skal jeg se!

SOON.

Fra dette... 

og massevis av savn, som resulterte i noen tårer og blant dette...



 til dette i morgen tidlig! 



Etter 7 dager alene, kommer Geir endelig hjem fra Paris. Og jeg kan love dere at vi vil være gladere enn vi ser ut på bildet over. Som vi gleder oss!

Nakon sedam dana same, veceras nam se vraca Geir iz Pariza. Jedva cekamo!  

THAT FEELING.

Når man får hele 48 timer med to bestevenner, som kjenner en inn og ut, kanskje, til og med, litt bedre enn en kjenner seg selv. Og når maten er god, og vinen glir ned, og samtaleemne boksen er utømmelig. Når man må tvinge seg selv i seng, for man har ansvar for barn som kommer til å stå opp tidlig neste morgen, men så viser det seg at man hadde ingenting å bekymre seg for, for disse barna, de går like godt overens som mødrene gjør. Ja, altså.. that feeling. 







Jeg har hatt en nydelig helg med to jenter som jeg har kjent lenge. Veldig lenge, faktisk. Hun ene kom til det grønne huset fra Oslo, den andre kom fra den andre siden av byen. Og så hadde vi en sleepover party. Dagen etter ble det frokost på Alma Mater, og det ble en ny sleepover, denne gangen i Blomsterbyen, med alle barna. Nå har den ene reist, og den andre rydder sikkert huset etter en helg med fullt hus. Og jeg sitter her litt tom. 


Plutselig savner jeg Geir, min mann.
Og så tenker jeg på solformørkelsen. Den jeg ikke fikk se. Og hvor lenge det er til neste gang solen skal dekkes av månen.
Og jeg tenker på min far. Som jeg aldri kommer til å se igjen.
Hvorfor er det slik at etter slike helger, kommer tomheten og sorgen?
Er det bare et tegn på at vi lever? 

Sa dvije najbolje prijateljice. Cijelih 48 sati. Luksuz.

FRIDAY!

I dag får jeg jeg overnattingsbesøk av to av mine aller, aller, aller beste venner.
Boblevann og blomster er kjøpt inn, bord på Una er reservert og jeg gleder meg vilt!
Min kjære mamma passer Una mens Geir svinger seg i Paris, og jeg svinger meg med Tuva og Kari. Hvor snillt er ikke det?

For å feire bra damer, her er tre fredags linker:

En rørende filmsnutt fra feiringen av 8.mars i Sarajevo, krigsåret 1993.

Woman in Architecture. Faktaopplysninger.

Selv kjendiser er feminister. Så klart! 


When we were kids. 1998. 

Veceras moje naj, naj, najbolje prijateljice dolaze na sleepover party. Jedva cekam! 

ALMOST THERE.



Åh for en søndag det har vært. 
Blå himmel, solskinnet som speilet seg i vannet, tusenvis av skjell å plukke med hjem, en blid liten frøken som gikk rundt med kamera og dokumenterte, og masse hopp og sprett. Og hurra for våren!  






















































Øysand, søndag 15.03.2015

Ova nedjelja je bila fantasticna! Koliko samo svjetlost znaci!

BLUE WEEKEND GLIMPSES.





Åh, så mye lettere alt i livet kjennes når solen skinner og man kan lage ferskpressest juice av blodappelsiner.

Zivot jeg puno laksi, kad sunce sija i narandze su slatke.

THE MARCH LIST.

  1. Bli bedre kjent med flere i klassen til Una
  2. Dra til Voll gård
  3. Låne Hvordan Mulvarpen fikk seg bukser- for skuespillerinnen
  4. Gå over fra Løveunge til Leseløve bøkene
  5. Høre Serial på poscast
  6. Se på House of Cards med min mann
  7. Dra på date
  8. Invitere venninner til lunsj ute i Midtbyen
  9. Overnatte på hotell- Tuva kommer i slutten av mars
  10. Vårrengjøringen- Begynne med "ting detox"
  11. Bake knekkebrød
  12. Begynne med juice, nå som jeg arvet en juicemaskin
  13. Lage granola
  14. Få resultatene på matintoleransetesten jeg tok
  15. Se en Oscarnominert film- Birdman står øverst på lista
  16. Kjøpe bøker på Mammutsalg
  17. Gå med kjole- Ofte, men minst en gang i uken
  18. Høre på Radka Toneff- nå som platespilleren virker
  19. Sende pakker i posten; flere fine venner har hatt bursdag
  20. Jobbe med et spennende skriveprosjekt...

Veldig inspirert av Listebloggen, og hennes vinterliste, her kommer min marsliste. Utrolig ambisiøst å ha 20 mål i en hverdag som nesten ikke går opp, men det står, stortsett, bare hyggelige ting på den lista, så det burde vært greit. 

Jeg lurer på om du vet om:
Gode juice oppkrifter
Flere filmer jeg bør se
Tips til å kvitte seg med alt det overflødige vi omgir oss med
Og om Rica Nidelven fortsatt har den gode frokosten sin?

MONDAY.





Endelig mandag, kan man kanskje si! Og jeg velger å tro at denne uken kommer til å bli bra. 

Skolen startet for fullt etter vinterferien, og det er første gang vi får prøve veileda lesing. En liten bok er blitt med hjem, i sekken, og store og små gleder seg. En helt ny verden har åpnet seg, nå når bokstavene endelig gir mening og danner ord. 

I dag er det Nora sin bursdagsfeiring, og på onsdag er det vennegruppebesøk til Osvald; livet som første klassing er ganske sosialt. 

Vi voksne kommer til å bruke torsdagskvelden for å få med oss denne forelesningen. Gleder meg.

Og på fredagen skal jeg på Siri Nilsen konsert, noe jeg både gleder og gruer meg til.

Forrige fredagen hadde vi en etterlengtet datenight, og fikk se The imitation game. For en historie. Jeg fant ut at jeg virkelig savner å gå på kino oftere, noe som resulterte i klippekort til Kosmorama i mars. Men først i kveld, skal jeg se gjennom alle Oscar kjolene. 




Nova sedmica, nove mogucnosti. Una ce biti jako drustvena, Norin rodjendan danas, i posjeta Osvaldu u srijedu. Dok cu ja vece provesti gledati Oscarske haljine. A ti?

EASY WHEN HARD.

Akkurat denne uken skal masse gå i hop. Da er det bra å ha middagsplanene klare.

En sikker vinner i heimen vår, er pølsegrateng.
Enkelt, godt, for store og små, og nokså sunt.
Når dagene er ekstra stressende, synes jeg at det er ok å spise noe som ikke manner til kamp. ( Vi har nemlig et barn som ikke er suuuuuper glad i mat. Eller, det vil si, hun er glad i visse retter, som kan telles på en hånd) Denne pølsegratengen er en av de, og den gjør at hun får i seg litt grønnsaker, egg og, i tillegg, sier Nam! I en travel hverdag, må man, av og til, si seg fornøyd med dette. 

Sånn gjør vi:


Egg. Jeg tar to. Går sikkert fint med tre.


Rør inn matfløten.


Grønnsaker, squash, brokkoli, blomkål, gullrot. Jeg er nødt til å kutte de i små biter, pga frøken kresen. 


Kok fullkornpasta. 

 
Kutt grillpølser i biter og stek. Bland sammen med pasta med grønnsakene. 


Hell over matfløten og egg. Ha litt ost over og stek på 225 grader i ca en halv time. 


Det blir skikkelig godt! Og enda bedre med en salat til.


Og selvfølgelig god fruktdessert etterpå.

Norvesko jelo zvano gratinirane virsle. Unin favorit.

OSLO VISITORS.



Denne helgen var vi så heldige å ha besøk fra Teodor og Siri Sol. Den årlige.
Jeg føler meg så heldig som har venner som setter seg på et fly og trosser stormen for å tilbringe en grå helg med oss i Trøndelag. 
De gjorde den, i alle fall, mye mer fargerik.







Barn, altså! Så utrolig tilpasningsdyktige. Og gode frokoster. Elsker, elsker, elsker helgefrokoster!





Stormen Ole kom på besøk. Una og Teodor var klare.







Tøffe som vi ørnjenter er, trosset vi stormen, besøkte Vitenskapsmuseet og spiste på Ågot Lian.





Det var godt å komme inn i varmen, tenne i peisen, og skravle til sent på natten når barna gikk i seng.







Når morgenen kom, kjente vi alle på babyjenten sparke, og to små venner slappet av i sofa, før gjestene dro sydover. Det var en fornøyelse å ha dere her, Siri Sol og Teodor! Vi ses snart igjen. På Fornebu!

Siri Sol i Teodora ni oluja nije sprijecila da dodju iz Osla i druze se sa nama ovaj vikend. 

HELLO NEW WEEK, AND HELLO FEBRUARY!



Hei en ny uke og hei en ny måned. Tenk at februar er her...

Og da må det være lov å begynne å drømme om vår.
Og om de magiske haute couture kjolene.
Som denne blomsterdrøm fra Chanel. Tylldrømmen fra Giambattista Valli.  Babydollen med den gjennkjennelige sløyfen fra Viktor og Rolf. Skjørtene til Raf Simons for Dior. Eller dette til Ulyana. Og denne fantastiske fløyels lille-lange sorte fra Valentino.

Og se gjennom kolleksjonene er en nyttig måte å drømme seg vekk på. 

Resten av uken blir det lite tid til å drømme.
Det blir masse spennende happenings på jobb, og en full timeplan venter også lille frøken Una.
Det nærmeste drøm vi kommer er en kinodate vi har med Tingeling og Anna på onsdag.

Men til helgen derimot, kommer Siri Sol og Teodor og det er er et helt år siden de var her. Vi gleder oss og teller ned til det.

Håper du har noe å se frem til denne uken også. Det er viktig, det!  

MONDAY.

En ny uke er her og nå begynner vi virkelig å merke at dagene blir lengre og lengre. Hele fem minutter hver dag, leste jeg ,ett sted, forleden. Det må være den fineste nyheten:

Lyset.

I helgen hadde vi en skikkelig jentehelg, vi overnattet hos mamma og Beba, mens Geir jobber og jobbet.

Og endelig var det start på turnsemesteret også.

Jeg møtte min beste venn, det gjorde godt.

Jeg sendte melding til en venn, jeg ikke har sett på lenge. Hun svarte, og det gjorde godt.

Jeg begynte å følge Heges fotoside på Facebook, følgte med på Astrids oppussing, og tilbrakte timer foran macen og diverse salg på nett. Jeg klarte å stå imot og ikke klikke noe med meg hjem. 

Og så ble jeg syk. Jeg fikk feber og det hele, som gjør at kroppen føler seg helt overkjørt. Men jeg er bedre idag. Så det lover godt. Men jeg har ikke planlagt noe fremover, bortsett fra at jeg gleder meg å komme meg i lyset. 

MONDAY.

Fint akkurat nå:
En tilbakekommen katt! Jeg var så redd, Ledenko var på vift i hele fem dager.
En avtale med meg selv om å fortsette å være en bevisst forbruker.
En helg som gav skikkelig energi påfyll.
En bekreftelse på månedlige avtaler med en beste venn.
En osteopat time. Ingen erfaring med slikt her i huset, jeg er spent. Og desperat.
Forhåpentligvis bedre form på hele familien, selv stakkar oldemor Beba er blitt smittet.
Girls. I kveld.
At vi går mot lysere tider.


Lysere tider i sikte. Tenerife. Desember, 2015.

Og ting som ikke er så bra:
Februar nærmer seg, og som alltid, vokser panikken i meg.
Som om jeg gang på gang, på gang, må innse at han er borte.
For alltid.
Som om det aldri kommer til å synke inn.
Og det er spesielt ille rundt disse tidene.
Jeg savner min pappa. 

MONDAY!

Det er kaldt, mørkt og veldig glatt ute.
Da hjelper det å tenne i peisen, pakke seg inn i Røros ullpledd (i tillegg), sette seg med kopp varm te og lage en mandagsliste i påvente av Arvingene.

Fint just nu:




- den fine mannen i huset hadde bursdag i går, og ble vekket med kake på sengen. Resten av dagen tilbrakte vi med aking og byggeplass befaring på Lian, før vi avsluttet med en super hyggelig familiemiddag i Elgeseter. Du kan forresten følge Geir på instagram, han heter @nyveibakken og poster masse bra.

 - Joan Didion som Celine modell. Fotografert av Juergen Teller. Why not?


- MUBI. Beste nyttårsgave, beste kvalitetsfilmer.
Fikk endelig sett Francis Ha. Nydelig. Se den, du også.



- NRK slår til med to bra seriestart denne januar, Broadchurch ( so freaking exciting) og Arvingene ( so freaking crazy) 

- Prøve ut Alma´s, nytt restaurant tilskudd i Trondheim, med resten av jobbjentene på onsdag.

- Telle ned dagene til vi får helgebesøk av denne fantastiske gjengen. Som vi gleder oss. 

 

Vani je mrak i zima, ali nas ove sedmice ipak ceka par svijetlih tacaka. Geir je upravo slavio rodjendan, u srijedu rucavamo u novom restoranu sa imenom Alma, Joan Didion je super kao Celinina covergirl, MUBI je dar sa neba, a petak nam dolazi najbolja posjeta koju znamo.

BERGEN 2014.

I slutten av november fikk vi endelig til en Bergens tur. Det var så lenge siden vi hadde møtt søskenbarna Isa og Amund, og det gjorde godt å se de igjen. Skjønnere barn skal man lete lenge etter.
Det ble en helg fylt med bursdagsfeiring, masse lek og pepperkakebaking.











Og fra den ene søte pepperkakeverden til Pepperkakebyen
Det var magisk sist vi opplevde det, og denne gangen var det enda mer magisk. Sentralbadet er blitt forvandlet til eventyrlig by, og na som ikke lar seg lett imponere, ble stum når vi entret rommet. 

Når Bergen i tillegg bydde på nydelig kaffe og mat, veldig inspirerende konferanse og møte med to like inspirerende damer, Silje og Ingvild på det nyåpnede Litteraturhuset, er det bare å konstatere at vi gleder oss å komme tilbake.
Men først venter vi på at Isa og Amund kommer på besøk til oss.











Krajem novembra bili smo u Bergenu. Tamo smo se druzili sa Isom i Amundom i posjetili grad od kolacica. Bilo je magicno.

MONDAY- COUNTDOWN.



Det er siste uken før hele landet tar juleferie, og det merkes både på jobb, skole og hjem. 
På skolen synges det ( de skal synge på et sykehjem i morgen, hvor fint er ikke det?), det pyntes og bakes, og man er så heldig og ser på Frost i timene.  
På jobben derimot skal absolutt alt gjøres ferdig før man får ta fri, og det er lite tid til pynting, baking og synging. Men folk smiler med stjerner i øynene som vitner om snarlig ferie.
Ute er det kullsvart og inne tenner vi masse lys for å veie opp, mens vi pakker de siste gaver.
Dersom du trenger fine juleinnpakkingstips vil jeg anbefale deg å ta en titt på denne bloggen til Birgit, Tidelibom. Masse fin inspirasjon!

Hvordan er det med deg i disse førjulstider?
Klarer du å kose deg, eller er du stresset? 

Husk, de viktige tingene her i livet... 


Una er blitt så glad i sin røde julekjole fra i fjor. Den skulle absolutt på forrige søndag da juletreet, og kakene, på Somma skulle utforskes. 

BLACK FRIDAY.



Noen (fre)dager er svartere enn andre.
Etter en magisk førjulstur til Bergen tidligere i uken, kom influensaen og disse følelsene som et sjokk.
Men nå som sjokket har lagt seg, skal jeg prøve meg på en tur i lyset, i det fine været.

Og så skal jeg tenke på de små lysglimtene man får, selv på en svart dag. Som for eksempel:
At Carina hører på et bankende lite hjerte i magen sin
At jeg kan høre på den nye platen til Leonard Cohen på full guffe
At det er helg i morgen

Neki dani su crniji od drugih. Ali i u njima ima trenutaka svjetlosti.
I oni prodju.

HANA´S BIRTHDAY.











Denne lille solstrålen av en jente, fyller seks år. Og selv om Elsa, isdronningen er hennes ultimate helt, har jeg sjeldent møtt et varmere og snillere menneske. Gratulerer med dagen, Hana!



Ova mala suncica iz Londona danas slavi rodjendan. I iako je Elsa, ledena kraljica, njen idol, ja nikad nisam srela topliju i bolju dusicu. Volimo te, Hana! Sretan rodjendan.

MONDAY.




Denne uken må vi være skjerpet og klare for kamp, for nye utfordringer venter på oss. Dette blir en kort uke, og hurra for den!

Sirkus Lumi skal hylle vinteren for oss i morgen, selv om vinteren i år har latt vente på seg. 
Og på fredag drar vi endelig til Bergen til fineste Isa og Amund og familietreff, før jeg fortsetter videre med masse etterlengtet faglig påfyll i uken som kommer. 
Jeg har masse fint design tips å dele med dere, så jeg har tenkt å blogge litt oftere enn i det siste. 

Vi har også begynt å telle ned til desember, den store happeningmåned. Besta og Ingvar kommer til bursdagen, det samme gjør vennegjengen, julekalenderen er under forberedelsene, det samme er styringsgruppemøtedolumentene for En blå tråd, mens Geir går inn i innspurten med sine studenter på NTNU.
Og så skal vi reise bort. Lenge og langt, men mer om det en annen gang. 

Ove sedmice moramo biti spremni za borbu. Bice kratko i zestoko ali u petak napustamo Trondheim za Bergen, i posjetu Isi i Amundu. Radujemo se.

ROSES IN NOVEMBER. SONG ON HIS LIPS. TEARS IN MY EYES.



I dag tillot jeg meg å la Geir levere Una på skolen, mens jeg nøt en god kopp kaffe hjemme i fred og ro.
Deretter gikk jeg inn til jobben.

I hagen fant jeg to prefekte roser, med frost tårer på seg.

Det var lyst ute, vakkert og lyst, høstmørke og høstfrosten hadde forsvunnet med natten.

Jeg vasset som et barn i gule blader ved Ilaparken, og nøt lyden av det. 

Jeg tenkte på Ylva. Og jeg tenkte på min pappa.
I alt det vakre som plutselig var mitt liv. Tenkte jeg på de som ikke var til lenger.

Jeg var takknemmelig for å kunne kjenne disse følelsene. 

For en stund siden så jeg en nydelig klipp om livet, om verdighet, om ting som forsvinner og ting som forblir de samme. Se den her. 

MONDAY.




Hei fra Ljubljana, Lev hotel, oktober 2014.

Hei verden!
Ny uke er her, og vi er klare. Det blir en travel en.

I går gjorde vi noe vi ikke pleier å gjøre, og det var å lage en ukeplan. Siden vi bare har ett barn, har vi liksom alltid klart å få hverdagen til å gå opp (noenlunde i alle fall), uten å skrive ting ned, men det å faktisk gjøre det, få ned alle aktivitetene, alle deadlinene, ting-å-glede-seg-til, gav en enorm mestringsfølelse.

Pleier dere å gjøre det, og har du noen tips til en nyfrelst ukeplanleggeren?

Ellers så våknet jeg med en ubevegelig og ufattelig vondt nakke, og gjorde noe så villt som å dra til Pirbadet midt på dagen! Jeg kan fortsatt ikke snu meg, verken til høyre eller til venstre, men hele meg lukter klor og det liker jeg. 

Håper du får en finfin uke!
 

Nova sedmica, nove obaveze, nove mogucnosti. Zivot. Cao!
 

HALLOWEEN.





Vi skulle egentlig vært hekser, men ombestemte oss i siste liten, og verden fikk i siste liten enda en ny dracula. 
Hun var kjempe skummel!

I år var det første gang vi feiret Halloween. Og for en fest det ble. Zombi Osvald med Lars og Line inviterte til Halloween disco med super koselig, hmm, jeg mener dritskumle, gjester, egen Halloween spilleliste, gresskarsuppe, masse spindelvev og blodsaft. Standarden er satt.

Vi gikk tur i nabolaget, fylte bøttene med godteri (så masse at Una våknet i natt og var skikkelig kvalm!) og havnet til slutt på "nachpiel" hos oss. En mummi, en vampyr, en katte-vampyr og zombi. 

Jeg gleder meg allerede til neste år!









Nas prvi Halloween! 
Poceo je sa pravo strasnom festom u komsiluku, a zavrsio sa mumijom i vampirom za nasim stolom.
Jedva cekam iduci! 

LINDY HOP HAPPY!

video:sam9867


Me and my lindy hop girl wish you a happy weekend!

ARRIVERDERCI!

Når vi ankommer Venezia, skal jeg først bestille en Aperol Spritz ute i solskinnet, og så skal vi dra å spise på Paradiso Perduto. Vi får bare en natt i Venezia, før vi kjører videre til Ljubljana, men jeg kommer til å rekke Arkitekturbienalen. I mens skal Una og Geir finne en eller annen palass de kan danse i.

 

Denne genseren skal holde meg varm i Ljubljana. Jeg fikk den i bursdagsgave av Geir og Una, og den er så god og myk. (Pluss at jeg elsker fargen.)

 

Denne boken skal få bli med i reisevesken; tusen takk Marianne. Det er lenge siden jeg har lest Alice Munro, så jeg gleder meg. Det at det er en samling av noveller gjør det perfekt å ha med på reise.

 

I Ljubljana skal Geir jobbe, og vi må jentene klare oss alene. Una har bestemt at vi skal dra hit. Ljubljana Zoo. 


Og så skal vi møte denne jenten, Hana, og denne jenten, Katja. Jeg er spent og gleder meg!

Og om litt er vi tilbake igjen. Ha en nydelig høstferie.



 

Spremni smo za Veneciju i Ljubljanu. Do vidjenja!

SUNNY SUNDAY.













For en deilig søndag det har vært. 
Vi fikk puslet i hjemme, og mens vi satte lammekjøttet i ovnen, dro vi en tur til Kyvannet. 
Der i skogen så vi et søtt rødt hus, som vi fikk lyst å flytte inn i, vi gikk over en bru under hvilken det bodde et troll, og mest av alt nøt vi solskinnet.
Alt det solskinnet. Som jeg suger til meg og prøver å lagre i minnet, for å trekke frem når mørkere tider kommer.
Alt det solskinnet. Som får farger til å skinne.
Det var en vakker tur.
Og da vi kom hjem, luktet hele huset av deilig høst mat, og snart kom mamma, Beba og Hare på middagsbesøk. 
Nå er jeg mett, litt trøtt og veldig fornøyd. 


Kyvannet, 05.10.2014.

Suncana nedjelja donjela je puno veselja. Svjezeg zraka, sunca na kozi, predivnih boja u sumi, poljubaca na obrazima, i bajramskog rucka sa Haretom, Bebom i mamom. 

HELLO OCTOBER.

Velkommen skal du være!
Tiden raser av gårde, og selv om høsten for lengst er ankommet, later vi fortsatt at det er sommer, i det vi omgir oss med blomster, og går i blomstrete kjoler.
Om under en uke, er vi i Venezia, for så å dra til Ljubljana, og yr fortalte meg idag at det er meldt over 20 varmegrader i begge byene den kommende uken. Vi trenger alle den høstferien, kanskje mest av alle Una. 

Annet som er fint å tenke på er at:
Fine Line har bursdag i dag!
Og at lille Ingrid både har hatt bursdag og blitt mamma alt i løpet av forrige uke.  
Kort med fargerike blad som Una har laget til Osvald og læreren sin Jartrud. (Så mange høstbarn rundt omkring, altså!)
Solskinnet ute, og rusleturer langs elven,
med søt chilli fra Drommedar i den ene hånden og kamera i den andre.
Også er det fint å tenke på at det er bare to dager til helgen. Og vi har ingen planer! Deilig.

LATELY.

Siden sist...

Jeg har rukket å bli hele 35 år gammel.

Jeg ble vekket i sengen, fikk servert frokost og fikk gaver, hvor av den fineste var tegningen Una laget.

Jeg har spist så masse kake, blant annet en veldig god en som min kjære mor laget.

Jeg har vært på en inspirerende og lærerik konferanse om bruk av tre, Forum Holzbau.

Jeg har hatt veldig mange fine jenter på bursdagsparty og jeg har følt meg heldig.

Vi har laget masse høyhæl hull i tregulvet.






Ovo se desilo...

Napunila sam tridesetpetu.
Proslavila rodjendan sa Unom, koja me probudila u ranu zoru.
I nacrtala mi divan crtez. Najbolji poklon.
Pojela previse kolaca, izmedju ostalog, dva mamina, predobra.
Bila na interesantnoj konferansi, o koristenju drveta u arkitekturi.
Proslavila rodjendan sa brdom super curu.
I napravila puno rupa u drvenom podu.

WHEN DAYS GET DARKER.



Nå er den her. 
Høsten.
Det er ikke lenger noe tvil.
Islandsgenseren pakkes ut, men hjelper lite, så det fyres i peisen i tillegg.

Den råe, kalde luften skårer seg dypt inn i kroppen og kulden setter seg inn til bein. 

Nettene er kullsvarte, morgenene er mørkere, dagene er kortere.

Og som alltid, skjer dette så fort. Nesten over natten.

Og som alltid, slår det meg i bakken.
Kulden som gjør vondt, og som vekker minner.

Når pappa ble syk, og når han ble enda sykere, var kulden det verste for den spinkle kroppen hans. Den sterke mannen som ble redusert til altfor få kilo og vonde ledd, begynte å lengte etter sommeren med en gang høsten satte inn.
Jeg husker hans siste høst, og hans egen frykt om han kom til å overleve den kommende vinteren. 
Jeg husker at han så gjerne ville flykte vekk, ned til varmere strøk. Til solen. Hjem.
De pleide å gjøre det, min mamma og pappa.
Reise. Nyte. Helt til det siste.
Men ikke den siste vinteren.
Selv om han så sent som i desember, med en eviggående smertepumpe som tynget han rundt halsen uten å ta vekk smertene, fortalte sykepleieren om at han hadde planer om å reise. Ønske om å reise.
Han var så svak, og allikevel så sterk.

Jeg også ville flykte.
Jeg drømte om det.
Få med hele familien min, kidnappe pappa fra sykehuset, pakke han med... skjære vekk det onde som spiste han opp innvendig, og dra.
Dra langt vekk.

Vi dro aldri den vinteren.

Og nå, når høsten slår inn og melder vinterens anmarsj, og bursdagen min nærmer seg med stormskritt, kommer alt dette frem.
Og jeg blir så lite fungerende.
Så paralisert.
Så trist.

Og jeg klamrer meg til de gode tingene, prøver å bryte ut, ta noen valg.
Tar på ullundertøyet under islandsgenseren.
Spiser to eplekaker på rad.
Tillater meg å gråte tristheten ut under en glovarm dusj.
Inviteter mange gode jenter over til meg på lørdag. For å feire livet.

Og til tross for alle forsøk og alle valg, er det bare en ting som ordentlig lindrer.
Småe skritt og varmeføtter som kommer over i vår seng, den lille kroppen som limer seg inn til meg, og hånden som søker min, og det å være tre som våkner opp.
Til disse kalde, mørke morgener.

SUNDAY PLAY DATE.

 













På søndag fikk vi endelig leke i Blomstebyen igjen. 
Det ble mye moro på ungene, og mye god høstmat på de voksne.

FRIDAY!



Det er snart helg! Hurra!

I kveld får vi middagsbesøk, og jeg skal lese i kokebøker nå. Ellers er mannen i Arkitektnytt, jeg jobber på spreng med Trefestivalen (Kom, Kom!) og endelig har vi hengt bilder på veggene. Skolejenten vår trenger all hvile hun kan få, og jeg gleder meg å kose masse med henne. Resten av helgen skal brukes til bare det.

Ha en nydelig dag og helg!

Napokon petak! Planovi za vikend su: maziti se, i pravo se odmoriti. A tvoji?

THE SUN CASTS SHADOWS ON THE WALL, BUT THE FOG IS STILL IN MY EYES.





Merkelig, nydelig tåke la seg over Trondheim idag. I mellom tåkens tykke lag, kunne man så vidt skimte lyset. Og så plutselig, for litt siden, ble alt krystall klart, og solen vant over tåken.
Og min lille jente, hun tegner verdens fineste sol figurer som gjør meg glad. ( Pluss jenter i de mest fantastiske kjoler.)



Jos uvijek sunce. Svaki dan osjeca se kao poklon.

MONDAY!

video:img3891


Hurra for en ny uke!
Allerede første dag i uken bød på høydepunkter, middagsbesøk av Guro og Vera, og litt meget etterlengtet tid med bestisen og sjokoladeskåla.
Høydepunkter fortsetter å komme på rekke og rad: Første foreldremøte, første teaterøving i kulturskolen, Geirs tur til Oslo, date med Samra, og middagsgjester på fredag. Så det er bare å samle energi og glede seg, vi liker når vi har mye å gjøre. 

Og ellers:

Hadde vi bodd i Oslo, hadde vi definitivt besøkt Høstutstillingen, med blant annet Marit Justine Haugen sitt sterke verk Coal. Siden vi ikke bod i Oslo, skal vi prøve å komme oss til det tøffe p-huset i Elgesetergate 21 og se Jordi Colomer utstillingen.

Vi skal sjekke ut Thea Hjelmelands album " Solar Plexus" Så sårt og vakkert.

Følge med for nye Fashion Week oppdateringer. Silly tidsfordriv. 

Se ferdig Mad Men, sesong 6. For så å begynne på noe nytt og spennende. (Når vi snakker om spennende, se Honorable Woman. Nå!) 

Vi skal danse. Masse! 

Ha en nydelig uke, du også, og fortell meg gjerne om planene dine.

AUTUMN LIST.



Plutselig har det skjedd en sceneskifte. 
Høsten er her; man merker det i luften, på fargene på trær og bladene på baken. 

Jeg synes alltid at høst er en litt vanskelig årstid, utrolig vakker i det alle farger eksploderer, men samtidig gjør den meg alltid litt vemodig. For fargene, de vil snart forsvinne. Å grueglede seg til høsten, blir riktig uttrykk å bruke for å beskrive mine følelser. Men hvis jeg nå ikke prøver å tenke så langt frem i tid, kan listen med koselige høstting bli riktig så lang og skrytete.

Jeg liker godt:

Grener fra hagen i høstfarger som passer fint i vasene våre.

At dagene fortsatt er lyse, mens kveldene er blitt mørkere og man kan tenne på levende lys. 

 

Å invitere venner på høstmiddager som inneholder gode gryteretter og rød vin. 

Plommepai, selv om siste lass med plommer ble plukket igår. Så jeg ser fremover og sier: Eplepai.

Lykke Li sin kolleksjon for & other stories. Vil ha så og si alt, men kanskje spesielt cashmire gensere som kan holde meg varm fremover.



Levering på skolen er en utrolig hyggelig start på dagen. Høsten er liksom starten på hverdagslivet.
Hurra for hverdagene!

Å ha serieplanene klare. Vi ser nå på sesong seks av Mad Men. Honarable Woman trilleren på HBO- anbefales. Jeg har sett første sesong av Masters of Sex. Og denne høsten skal vi endelig se House of Cards. Elsker disse kveldsdatene foran macen og de å komme meg tett inn i Geirs armkrok og trikke på play.

Sopp! Å plukke. Og å spise.

 

Å gå inn til jobb langs elven. Søk opp #enblåtråd på instagram for å se bilder av hvor vakkert det er.

JABB. Bra tiltak.

Å tenke på at, i år, tar vi vår første høstferie med vår 1.klassing. Vi skal til Ljubljana. Og vi gleder oss. 

 

LAZY SUNDAY.


Freja Beha Erichsen for Inez & Vinoodh for Frame Denim.

Jeg har hatt lyst til å dra meg i sengen hele dagen lang, idag.
Takket være min mamma, fikk jeg vi faktisk sove til langt ut på morgenen, for Una overnattet hos henne. Vi hadde en veldig hyggelig mimremiddagsbesøk Nils og Maren i går, og det satte sine spor.
Så til tross for solskinnet og Turistforeningens mange fristende aktiviteter og KOM DEG UT- dagen, har vi for det meste holdt oss inne og gjort meget lite. Med en skolejente som bombarderes med nye inntrykk hver eneste dag, synes jeg at det er viktig å ha noen helger der man gjør absolutt ingenting. Og så har det vært veldig viktig å legge henne tidlig igjen, hun sover godt allerede nå, så vi slipper "Jeg orker ikke å stå opp!"-hyling om morgenen. For å være helt ærlig, synes jeg at det er litt tidlig for den der. Så vi prøver oss frem med ulike tiltak.

Og for å fortsette i den gode late søndagsånden, skal vi nå se mange, mange, mange episoder av Mad Men, og jeg gleder meg som et lite barn. Og spise rester av gårsdagens plommepai. 

Håper du har en fin søndag!



Mood of the day. Lijena nedjelja. 

SUNDAY LIST.



Forrige uken ble jeg truffet rett i hjertet av kronikken Kjære storbarnsforeldre. Begynner så smått forstå at den korte småbarnstiden er bare en forsmak, en forsmak på det som virkelig er i vente. All kjærligheten som bare vokser, i takt med bekymringer.

En annen ting traff meg rett i hjertet; Azras skildring Telling the Truth. Sterke saker. Den skal spilles igjen under Bastard festivalen i Trondheim.

Jeg simpelheten elsket Una skolejenten. Den ivrige, og så veldig stolte, og trøtte skolejenten.

Simpelheten elsket Intouchables. En varmere feelgood film skal man lete lenge etter.

Jeg ikte så godt ideen om å dele. Når vi ikke trenger det vi har. I dette tilfelle: Epler. 
Så bor du i Oslo og har hage, del.

Vi derimot har masse plommer i hagen, og plommepaien er i ovnen, mens vi venter på søndagsbesøk fra Sarajevo.

Jeg likte så godt den nye matbloggen til Emily Dahl Mjolk&Arsenik

Likte så godt Garance Dore morsomme innlegg Healthy obsessed. Jeg ler.

Og så fikk vi en fantastisk opplevelse på M/S Bjørnvåg. ( M/S Bjørnvåg er en ferge fra 1954, som står parkert i kanalen, med 15 spiseplasser nede i salongen der Eivind og Tonje serverer havets herligheter)

Vi hadde ringt til Eivind dagen før og sagt at vi har bryllupsdag, og barnevakt, men han virket litt usikker på om han fikk squize oss inn. Han ringte igjen og sa: Okey, det får gå.
Når vi kom til båten, viste det seg at vi var de eneste gjestene, og at Eivind og Torstein holdt åpent bare for oss, siden de selv kjenner til hvor viktige datekvelder er.
Hvor snillt er ikke det???
Når de i tillegg serverer den beste maten og vi får med oss solnedgangen i vest...da er det bare å si Tusen takk for oss, dere gjorde oss lykkelige og vi føler oss heldige.




Litt av en feiring av 7 år med han her. Fine mannen. Bryllupsdag i morgen.

TOOTHLESS.

Det var mye bra som skjedde forrige uke, blant annet

At Una har hatt en finfin første uke på skolen - S K O L E J E N T E !- jeg må fortsatt klype meg i armen når jeg sier det.

At turntreningene har startet. Høsten er offisielt i gang.

At uken på jobb har vært spennende. Jeg har blant annet snakket til Ungdommenes bystyre. Kjekke ungdommer! 

At vi har fått på døra vår første pakke med økologiske grønnsaker og frukt. Nam! 

At vi hadde overnattingsbesøk av Marianne og Frederik. Hurra! Mer om det senere.

At vi gikk på tur med Unas Anna og hennes pappa Per på søndag. En ny tur, ja! 

At vi har samlet energi for en ny uke og vært masse sammen. Det er alltid bra.



Og nå startet denne mandagen med en tann som ville ut og en jente som var som modig til å trekke den ut selv. Og med sin første tann ute, vokste hun minst 10 cm på null tid.
Og så har vi brukt ettermiddagen til å kjenne på hullet og føle oss litt anderledes. Og vi fikk nesten ikke sovne i påvente av tannfeen.

Så nå kan resten av uken bare komme, for denne mandagen blir vanskelig å toppe.



Danas se dogodilo cudo!
A sada cekamo zubic vilu.

CHILD OF NATURE.

Jeg  har aldri vært noe utpreget friluftsmenneske. Å være ute i naturen betydde, i min barndom, å dra til hytta på fjellet og leke i hagen, mens foreldrene ordner mat eller griller. Min bestefar var den eneste som tok meg på skogsturer. De var magiske, men de var sjeldne. 

Å komme til Norge og se den norske iveren etter å tilbringe ethvert ledige sekund ute virket for meg som en ekstremisme.
Topptur? Der belønningen er en appelsin??? Galskap! 

 

Men med tiden ( det er visst håp for alle) har jeg begynt å sette mer og mer pris på akkurat dette. Å gå på tur. Å være ute i naturen.

 

Fra å ha rent urbane helger, har vi i det siste praktisert en litt annen ordning. En bytur på lørdager, og en natur opplevelse på søndagen. Aldri noe ambisiøst. Men nok for å kjenne pulsen gå litt opp, kjenne vær og vind i ansiktet (jeg har til og med vært ute i regnet!), puste inn frisk luft og kjenne litt på en verden som er anderledes enn den hektiske (og digitale) virkeligheten som ellers preger vår hverdag. 


Her er bilder fra tre nokså forskjellige turer fra den siste tiden:

Tur nr. 1, våren 2014
















Geitfjellet med Niel og jentene. En topptur!!! Haloooooo! Er jeg blitt gal?

Tur nr. 2,  sommeren 2014















Vidova Gora, med besta og Ingvar. Ok da, dette var en biltur... Men vi kom oss på toppen.

 

Tur nr. 3, høsten 2014.













Ved Jonsvannet, på sopp og bringebærtur, med min lille familie. 
Er det lov å kalle slutten av august for høst? Vel, dette skjedde forrige helg.

 

Er du mye ute i naturen?

THE FIRSTGRADER.



Også var vi her.
Jeg er lykkelig og vemodig på samme tid, nostalgisk til tusen, og sliten etter en søvløs natt (tusen tanker i hodet) og en innholdsrik dag.
Første klassingen derimot er bare lykkelig, ikke i det minste nostalgisk eller vemodig, og virker overgiret, så jeg regner med at hun også er sliten. Alt gikk så nydelig fint, på den litt gråe dagen i Trondheim, og vår lille familie med Una i førersete startet på en ny reise.
Jeg skal hvile meg skikkelig i natt, slik at jeg at jeg følge godt med.

P.S. Har du barn i skolen og husker du deres første skoledag? Gikk du, slik som meg, gjennom en karusell av følelser? Og for alle andre første klassingene der ute: HURRA!










Ne mogu da vjerujem da smo sada ovdje.
Srce ne zna da li da se smije od srece ili da tuguje, nostalgicno, zbog vremena koje tako brzo leti. Prvacic se samo smije i prezadovoljna je sa prvim danom u skoli. Svi smo mali umorni, pa nam treba goodnightsleep, da mozemo nastaviti ovu novu avanturu koja je tek pocela. 

BACK.



Vi er tilbake. 

Det er drama på himmelen og vi har en jente med elveblest og spysyke i sengen. 
Ferien virker plutselig så langt tilbake i tid.

Men en sykefri første dag på SFO fikk hun. 




Back!
Drama je na nebu, a curica je u krevetu sa nekim cudnim osipom. Medjutim juce, prije nebeske drame i glupog osipa, imali smo prvi dan u produzenom boravku i bilo je super!

HEJ MANDAG!

Du kunne vært en hvilken som helst annen dag, men la oss alikevel ønske deg og en ny uke velkommen på en ordentlig måte. Med blomster og det hele.



Vi har tenkt å fortsette å gjøre mye av det samme som vanligbade, sole oss, lese, høre på musikk og spise masse god mat. Og jeg skal utvide treningen til knebøy i tillegg, ( I must be crazy!) Og så skal vi ha en stor familiesammenkomst i ettermiddag, som jeg gleder meg veldig masse til.

Håper at du har en fin fin mandag og gode planer for uken som er begynt. Fortell! 


 

Dobro dosao ponedjeljak!
Mi planiramo raditi sve kao i obicno, drugim rijecima, sto vise uzivati. A danas nam dolazi i pojacanje pa ce uzivancija biti prava.
A ti? 

DAGENS UNA 23.07.2014








Litt i bølgene, litt i bestas fang. 
Hva mer kan man egentlig ønske for?



 

Malo u valovima, malo u bestinom krilu. Sta jos pozeliti? 

HEI!



Vi har tatt ordentlig ferie for litt siden, ferie fra alt annet enn masse, masse kos. 
Nå har vi fylt på batteriene, og vi gleder oss til enda tre uker med sol, saltvann og selvfølgelig mer kos. Og litt blogging.

Håper alle har nydelige dager, uansett hvor dere befinner dere. 

Odmorili smo se malo od svega, osim od mazenja.
Cekaju nas jos pune tri sedmice sunca, slane vode, i naravno jos vise mazenja.

Nadam se da i tvoji dani prolaze kao i nasi.

MANY GREAT THINGS AND ONE BAD, IN JUNE.





Juni har vartet oss med blomster i fantastiske farger.





Og vi har vært så frekke at vi tok med oss noen inn til å pynte hverdagen.





Vi pyntet også sjampisflaskene, og kom oss ut på en bursdagsfest.





Jobben har vært krevende, men også uhyre spennende, denne måned.





Og ettermiddagene hjemme har vært rolige og gode. Matea kom og bodde hos oss!





Og det ble masse lek inne...





..og ute... Lille apen klatret overalt. 





Det aller beste med Norge i juni? De lyse kveldene. ( Tilbrakt på Lian eller i hagen vår.)





Og det beste med juni? Vel, i tillegg til overnevnte, må svaret være fotball VM. Selv om kampene går sent, og selv om Bosnia ble slått ut, har denne VM virkelig overrasket og gitt mye glede.
Ute på pub og hjemme.

Og så til det som ikke har vært så bra denne måned. Og det er formen min.
Smerter som startet alllerede i mai, har ikke blitt bedre og en masse legebesøk og undersøkelser peker i forskjellige retninger. Jeg er usikker på hvordan jeg skal tolke dette, og hva det betyr, og jeg er lei av å ha det vondt. Det tar på å ikke få sove om natten, og jeg har ikke klart hverdagen min på best mulig måte den siste måned. Derfor ble bloggen også skadeliggende. Legene pøser på med smertestillende, som ikke alltid hjelper, og jeg er natruligvis redd. Men nå har vi bestemt oss at vi reiser på ferie, og jeg håper at smertene gir seg.


I mellom tiden, mens alle gode, og dårlige, tanker går gjennom hodet mitt om nettene, klarer jeg ikke å ta øyene fra himmelen. 
Og en tanke roper høyest i all kaoset i hodet mitt:    Verden er et vakkert sted!        Livet er vakkert!




HOW EDIN DZEKO UNITED BOSNIA AND HOW THAT MAKES ME MISS MY DAD.

Av alle turneringer i hele verden, må VM i fotball være den mest spennende. Det at sirkuset denne gangen foregår i Brasil, føles som om turneringen er kommet hjem. Og det at mitt lille Bosnia og Herzegovina for aller første gang er med i VM, gjør det hele enda mer spesielt.

For litt over 20 år siden ble landet mitt rammet av en blodig og urettferdig krig, en krig som krevde mange offer. En krig som spredde halvparten av befolkningen, meg inkludert, over hele verden. I vår ble landet rammet av århundrets flom, som tok det lille folk hadde klart å bygge opp igjen. Mitt land har ingen tekst til sin nasjonalsang for politikerne kan ikke bli enige om teksten. Det har tre presidenter og ekstremt mye korrupsjon. Det har mange nasjonalister, men enda flere fattige pensjonister og 60% arbeidsledighet blant unge.

Og så har det disse guttene som spiller fotball og som er i Brasil. Som forrige søndag spilte sin første VM kamp noensinne. Mot Argentina, mot fabelaktige Leo Messi, på Maracana, i Rio. Som i en drøm. Landet mitt trenger drømmer og håp, og disse guttene, der de står side om side, er landets håp. De har gitt tilbake smil på ansiktene til de som sårt trenger det, hese stemmer i dagene etter kampen til de som heiet. De har gitt oss en stolthet som vokser seg stort i hele kroppen. Uansett sluttresultat.

De skriver historie, og for første gang på veldig, veldig lenge er det en hyggelig historie som blir skrevet.

Min pappa, han var glad i å se på fotball. Og jeg ble tidlig glad i å følge med på kjekke gutter. Disse fant man ofte på fotballbanen, og pappa og jeg kunne tilbringe ettermiddagene med å se på kamper sammen. Med litt forskjellig innfallsvinkel til hva som interesserte oss til å begynne med, men etter hvert smittet hans genuine kjærlighet til ballsporten over på meg.

På søndag sto jeg med hjertet i halsen, og et savn som er ubeskrivelig. Jeg ville gitt alt for at pappa kunne ha hørt vår tekstløse nasjonalsangen bli spilt på Maracana, sett de blåkledde klare seg så fantastisk bra (til tross for tap) og spille så fair, og jeg vet at han ville vært så stolt.

Så savnet og stolthet har satt seg i kroppen min for resten av VM. Og i kveld skal jeg heie igjen. Av full hals.  

Les disse tre artiklene dersom du trenger en grunn til å heie på Bosnia:

How Edin Dzeko united Bosnia

De flyktet fra bombene og soldatene i hjemlandet

Hvordan Pape vant VM for meg




Cijelim srcem, cijelim tijelom, cijelim duhom se nadam da ce nas nasi zmajevi uspjeti.
Uspjeti zato sto je malo onih sto su nesto pozitivno zasluzili vise od mojih sugradjana Bosne i Hercegovine.
A gledajuci ih prosli vikend, kako u svom prvom mecu na svjetskom prvenstvu igraju protiv Argentine, na Marakani, u Brazilu, u Riu, kao u nekom snu, ucinilo me toliko neopisivo ponosnom. I ucinilo me toliko tuznom sto moj tata nije tu da to dozivi sa mnom.

RINGS IN THE WATER, SUNSHINE ON MY SKIN.

I går dro vi til vårt hemmelige sted. Dit vi pleide å dra med pappa.

Det var like vakkert som før. Nesten enda vakrere.
Mukt underlag som svelgte all skrittlyd i skogen, solen i ansiktet, ringene i vannet.
Så likt, men likevel så anderledes.
Så ensomt.


























Tomlingen, 08.06.2014.

Na nasem tajnom mjestu. Tatinom tajnom mjestu. Osim sto mekanim sumskim putevima, vise ne ide on.
Bilo je tako lijepo, cini mi se ljepse nego ikad prije.
A opet toliko drugacije. I toliko tuznije. 

THE ANSWER, MY FRIEND, IS BLOWIN´ IN THE WIND.
























Østmarkneset, Trondheim, 07062014.

MONDAY!

Fine ting i det siste:



Una og jeg har hatt noen koselige alenedager hjemme. En av disse resulterte i matchende fake tatoveringer. En stjerne og et hjerte.

Min gode venn og kollegas Margrethes fine og treffende tekst, Kvinna, Norge, 2014

Gjenforeningen. Burde vært pensum for alle lærere.

Gjengangere. Fyyyyyyy.....så skummelt. Beste spøkelsehistorie jeg noensinne har sett. Vi er hektet, alle episoder er tilgjengelige på NRK tv.

Solen som kommer inn og kaster lys i heimen klokken sent på natten.

Dagens ungdom har fått fantastiske anmeldelser i nasjonal presse.  

Helgas fest der en av dagens ungdom ble feiret, får meg til å smile fortsatt. Heldigvis innebær dette også litt vennekvalitetstid i forkanten av festen.





Ting jeg gleder meg til:
Å se Jungelboken på Munkholmen. Trollmannen fra Oz i fjor var en opplevelse. 
Sommervær er meldt for hele uken som kommer.

Ting jeg ikke gleder meg til:
En haug med blodprøver som skal tas hos legen imorgen, siden jeg har hostet voldsomt og hatt vondt i magen i tre uker snart. ( Dette har også resultert i en sykemelding. )

MONDAY!

video:img1838


Det er mandag, 17.mai er forbi, og vi er glade at værmeldingen viser over 20 grader i hele denne uken. Planen for uken er å pusle i hagen. 

Andre ting som gjør oss glad, er:
Platespilleren som endelig er fikset og som vi spiller på, på full guffe.
Una som danser med fantastisk innlevelse til Alphaville.
Denne bloggen. Og du bør også sjekke Idas instagram konto. 
Og denne bloggen om byutvikling P.S. Fantastisk, men merk: er for spesielt interesserte.
Denne byggesøknaden. 
Neste JABB som vil foregå på Bakklandetsløyd allerede neste onsdag.
At Ingvild Telle og ETE er i gang med forberedelsene for neste opplevelse. Gleder meg å se.
SØLV studio. Jeg har bestemt meg å gå til innkjøp av en kåpe fra deres vinter kolleksjon. Jeg elsker måten de tenker på og jeg elsker måten klærne kjennes på kroppen.

Men, det er også flere ting som har gjort oss triste, blant annet den forferdelige gruvetragedien i Tyrkia og flommen i Bosnia. Røde kors har startet innsamling til flomofrene, dersom du har mulighet, kan du bidra her. 

video:img1894

Nova sedmica i mi plesemo!

HIPP HIPP HURRA!



Gratulerer med dagen Norge! Håper dere får en nydelig fin dag.
Mine tanker i dag går også til mitt andre hjemland, som i disse dager opplever store ødeleggelser på grunn av flom. Mine tanker er med deg, Bosnia.

Danas je norveski dan drzavnosti. 
Moje misli danas idu onima u Bosni koji su pogodjeni poplavama. 






17.mai 2010.

RAINBOW KIDS.











Nå er vi tilbake fra den lille utflukten vår, og med meg i hjertet vil jeg, for alltid, ha disse bildene av to skjønne 5-åringer som ler, danser, synger og tuller. 
Vi brukte ansiktsmaling nesten hver eneste kveld.
Alt fra hekser og klovner til sommerfulger har hatt show i lille gaten vår, men min personlige favoritt er allikevel muligens den lille regnbuen og den lille indianeren.

Håper at du får en glad uke!

P.S. Det kjennes ikke så lenge siden disse bildene ble tatt.







Vratili smo se sa Bola, i u srcu cu zauvijek cuvati ove slike dvije vesele curice.

HOME.





FOR MONEY CAN´T BUY ME LOVE.

Husker dere nyttårsintensjonene mine?
En av målsetningene for 2014 var å være en mer bevisst forbruker, og jeg dristet meg til å si at jeg (og Una!) i 2014 kommer til å gjennomføre et kjøpefritt år. Det er mange grunner til dette, først og fremst miljøet, men også ET ønske om at Una kan vokse opp og sette pris på ting og opplevelser, noe jeg føler er vanskeligere og vanskeligere i dette overskuddssamfunnet vi lever i. Una har bursdag i desember, og hun får alltid masse gaver, og med julekalender, julegaver og nyttårsgaver, i tillegg, fant vi ut at hun hadde nok leker og klær for hele neste år. Jeg har lyst at hun skal verdsette og glede seg til gaver hun får, ikke bare ta de som en selvfølge. Mine overfulle skap har jeg ikke engang lyst til å omtale her. Så vi satte i gang.

Kjøpestoppet skulle i første omgang gjelde klær, sminke og leker. Geir og min mor har ikke forpliktet seg til noe, så Una har fått noen nye playmobil leker og nye sommerklær. Jeg har fått en Dagmar kåpe av mamma fra Retro, og et nydelig blått skjørt og rosa jakke fra Geir sin reise til Bucuresti.
Men ellers har det gått overraskende bra! Hurra for det!

Jeg har gått på to smell:



 Jeg kjøpte noen fine kopper



(og slike fine ting, som vi egentlig ikke trenger)



og en 70-talls kjole til Una ( Jeg klarte, rett og slett, ikke å la den ligge) på loppis for noen uker siden. 



Og jeg kjøpte meg en krem og en olje fra Aesop på Shine fordi huden min virkelig trengte det.

Ellers så føler jeg at jeg har mye mer kontroll over hva som befinner seg i skapet mitt nå, jeg har fått ryddet ut, mye gikk til Fretex og vi skal også ha bakgårsdsalg på Ila i vår.



Jeg vet ikke om kjøpestoppet har lønnet seg økonomisk, for jeg har unnet meg veldig mye annet godt (mat og drikke og opplevelser, som denne middagen med mamma på Emilies), men det som virkelig er fantastisk inspirerende, er å høre Una, på 5 år, snakke om at vi må kjøpe mindre for å ta vare på miljøet, og at hun, uten krangling, godtar at vi ikke stikker innom BR for å kjøpe plastleker. Hun advarer  også meg, dersom øynene og hendene mine fester seg ved noe fint, altfor lenge, i en butikk.
Husk, vi har kjøpestopp, pleier hun å si.

Så dette går ganske bra, og nå er vi ferdige med en tredjedel av 2014.
Håper resten går like greit.

Kryss fingrene for oss, og vær en bevisst forbruker!

Od januara ove, do januara iduce godine, odlucila sam da ne kupujem, prvenstveno odjecu. Cetvrtina godine iza nas je, i moram priznati da je prosla bezbolno. Jeftina roba i krpice vise me ne privlace, i sve je ovo djelovalo kao mentalno ciscenje, a s tim je i ormar postao cisci. I Una je postala puno svjesnija koliko kupujemo i koliko (malo) nam ustvari treba, tako da joj je lakse objasniti da nase potrasacko drustvo mora malo da se smiri. A favorit pjesma nam je, objema, Dubiozina KUPI.

BUTTERFLIES.

 


Med gamle venner

Denne uken har jeg hatt sommerfugler i magen.

Una har hatt førskoledagene på den nye skolen, og det har vært en slik en fin opplevelse. En ny tid er fremfor oss, og jeg er stolt, og spent, og nostalgisk. Hun skal bli skolejente. Og samtidig som jeg lurer på hvor tiden er blitt av, og samtidig som det kjennes som om jeg holdt en liten baby i armene mine i går, vet jeg at hun er klar. Veldig klar.

Så denne uken har hun blitt ønsket velkommen av rektoren, stilt seg med alvorlig mine, som første kid-en i den grønne gruppen, på den store steintrappen foran den ærverdige skolen, hun har fått lekser og faddere, hilst på sine nye klassekamerater, og fått verdens koseligste lærer med krøllete hår. Vi har hilst på nye voksne og vi har vært på vårt første foreldremøte.

Alle vi har gjort mange ting for aller, aller første gang denne uken. Og det har gått bra.

Og når læreren spurte Una hva hun gledet seg mest til, til høsten, var svaret: Jeg gleder meg å få meg nye venner som jeg ennå ikke kjenner.
Det er en fin ting å glede seg til, tenker jeg.

 
Tre prinsesser foran playmobil slott

Ove sedmice radilo smo mnoge stvari po prvi put u zivotu. Kao na primjer, isli u skolu i isli na roditeljski sastanak. Bilo je uzbudljivo ali isto tako i jako fino. Kad je uciteljica pitala Unu cemu se raduje u jesen, odgovor je bio da se raduje dobiti nove prijatelje. I mi se radujemo ovom novom, vaznom periodu u njenom zivotu. Koliko god mi se cini da je juce bila beba, isto tako znam da je vec spremna za skolicu.

MONDAY FEELING ON A TUESDAY MORNING.

De siste to dagene av påsken kan beskrives som ren lykke, og deles inn i:




Solfylte rolige morgenstunder





Enorme mengder mat fra morgen til kveld




Kosebesøk av nana og enda mer kos med katten ( Vi er glade i striper, som dere ser...)




Synging, lek, tegning og grilling i hagen med gode venner

Nå er vi klare for en ny uke, og spennende dager er i vente.

Hva er dine planer for uken? 

Zadnja dva dana ovog uskrsa mogu se opisati kao prava sreca.
Toliko je divno ponovo biti skupa.
Jutra su bila suncana i tiha,
dobre klope je bilo od jutra do mraka,
mazenja sa nanom i Ledenkom
i rostiljanja, pjevanja, crtanja i igranja u vrtu, u drustvu dobrih priatelja.

Sada smo spremi za novu sedmicu, a pred nama su uzbudljivi dani.

DAY THREE. FIXING AND FRAMING.

Jeg har, som sagt, kjempe lenge hatt lyst å henge opp bilder av familie, venner og steder vi elsker på våre hvite vegger. Jeg er veldig glad i å ta bilder, vi er det begge to, og det har, med dagens tilgang til iphone og kamera, etterhvert blitt mange fine bilder. En god del av de deler jeg med dere på bloggenjavascript:mctmp(0);, men jeg har faktisk vært ganske flink til å printe ut bildene også. Jeg synes at det er noe veldig spesielt med å holde et minne i hendene, og det fine er at Una også er blitt glad i bla i albumene og gjennom bildebunkene. 

Og nå skal jeg altså gjøre noe med evig voksende bildebunkene.
Sortere, lagre og henge opp de fineste. 







Så jeg har kjøpt fire forskjellige lakktyper og nå skal rammer, som er loppisfunn, få svi. Jeg gleder meg. Katten Ledenko følger selvfølgelig nøye med.


Gullkatten Ledenko.


Og jeg har på meg en fin kort jakke-vest fra Fretex som ble tatt på påskeaften til ære. Men min kamera ville ikke ta bilde av den, rotet, derimot, kan dere skimte. Jeg har ikke hjerte til å rydde unna Unas leker, de minner meg sånt om henne.





Og ellers; det er lov å spise omlett med asparges til middag, og forsyne seg grådig av påskeegg når man er hjemme alene.

Zlatni Ledenko pazljivo prati, dok ja smiljam kako cu napasti ramove sa cetri razlicita laka, i kako ce napokon slike dragih mi ljudi i mjesta zavrstiti na mojim zidovima. Dok jedem uskrsnje cokoladice. 

DAY TWO. BLUE.




I dag har jeg vært på Pirbadet. Jeg har kjent det varme vannet mykne opp kroppen, som er så full av vinter og stress.
Men all barnelatter og barnegråt, alle smilende familier, fikk meg til å savne Una masse.
Så jeg dukket under vannet. Alle lydene forsvant. Jeg fløt. Jeg savnet pappa.
Og jeg husket filmen Blå. Husker dere Kieslowskis triologien, bestående av Blå, Hvit og Rød? Hvordan Julie svømmer for å dempe smerten?
Før jeg kjente smerten for alvor, elsket jeg musikken i den filmen. Etter å ha kjent smerten, har jeg ikke turt å sette den på. Jeg har de her, både musikken og filmen, ett sted eller annet sted, men jeg tror ikke at jeg skal se den alene. Jeg pleier av og til å gjøre det, når smerten først har tatt rot i hjerte, pleier jeg å spille med på dens noter.
Men ikke i kveld altså. Det jeg derimot kommer til å gjøre er å lage et stort stort innlegg om et annet varmt vann, om blå himmel og gode stunder. For å bryte blues-en. Stay tuned.

Hva pleier du å gjøre på slike dager? Pleier du smerten, eller prøver du å lure den?


Bilde 1: Blomsterkopp funnet på loppis forrige søndag. Bilde 2: Skjørt i fineste pastellfarger,
en gave fra fineste mannen fra hans reise til Bucuresti. Åj, som jeg savner mine to idag.

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits