UNA.dos.tres

På lørdag våknet jeg med tre fantastiske kids, en tiger og to tigerunger ved siden av meg i sengen. En høyst dramatisk dag på dyresykehuset som hadde flyttet til soverommet. 



Babyen var ikke ved min side. Den var nemlig i Wanja og Jonnys fang. 



Før vi alle flyttet oss til bordet med deilig lørdags bursdagsfrokost. Så fint å ha huset fullt! 



Etter hvert kom vi oss ut til vintert sola. Vi gikk langs Osloveien. 



Og mellom små fargerike hus på Hospitalløkkan. 



Til byen. Der gikk vi en tur innom Shine. 



Og Wanja koste seg med blåskjell. 



Hjemme hadde tulipanene hadde åpnet seg i løpet av dagen. 



Og det var tid for litt spilling. ​



Og mye kos. 



Før vi tillot oss å spise pizza i sofaen mens vi alle så på film. Noen ganger er det lov. 



Og selvfølgelig tok vi en gjengen i speilet-selfie. Denne gangen med Stella istedenfor Ledenko.



Når søndagen kom ville vi jentene bare kose. 



Una og Wanja har jo vært bestiser lenge. 



Og nå prøvde Stella å sjarmere Wanja i senk. 



Mens jentene kledde seg i karnevalklær, som vanlig. 



Men så desverre måtte gjengen dra tilbake til Levanger, og snøen måtte måkes.



Det ble bare Stella og meg i sengen igjen. 



Og selv om lyset over byen var fantastisk, føltes det litt ensomt etter en perfekt helg.



Men alt ble bra når jeg har dette! Og med så fine venner, som bloggen har gitt oss. 

Savrsen vikend proveden sa dragim prijateljima. 

Det som denne familien er helt avhengig av i disse mørke, kalde tidene er mye kos. Geir tar jentene om morgenen og de koser seg, steller og spiser frokost. Og så kommer Stella på for å få litt morsmelk påfyll etter en stund. Det er slik vi starter dagene våre. Også denne søndagen.

Etter en stund spilte vi en omgang med Ludo og jeg fikk sitte i fred og ro og lese mens Stella tok seg et blund. Jeg har begynt på Harper Lees  "Drep ikke en sangfugl". Fantastisk og viktig bok, som jeg prøver å ta innimellom amming, kosing og husarbeid. 





Una bladde i Geir sin babybok og vi så på "Skal vi danse?" semifinalen. Una heiet på Raylee. 



Også dro en liten tur til loppis på Sverresborg. Der lot vi denne fine vesken være igjen, men spiste mange gode kaker. 





Når vi kom tilbake tok Una på seg DJ-rollen og var ansvarlig for musikk. Stella digget det!





På kjøkkenet ble det laget vafler til den store gullmedaljen.

Vi fikk nemlig viktig søndagsbesøk. Birgit og verdens fineste tvillings gutter , Brage og Vetle, kom for å hilse på Stella og Una. 





Helt til slutt denne søndagen hadde minispa, fikset håret og dollet oss opp. Slik som vi liker. Og når barna var i seng, var det på tide med Westworld. Klarer ikke å bestemme meg hva jeg synes om den, men det er en helt annen sak.

U ovim nesigurnim vremenima, fino je imati jedan obican dan. Svakodnevnicu. Kao ova prosla nedjelja. 

1. Multitasking er vi gode på: Å spise frokost og leke med dyrene. Å drikke kaffe i dusjen. 





2. Før vi skynde oss ut i frisk, høstluft for å forberede oss for turnkonkurranse. 





3. Etter oppvarming og stretching, var det dags! Og det var gøy!





4. Hjemme sørget Geir for å ha middagsplanene klare,

5. Mens jeg fikk hjelp fra den søteste bakerhjelperen til en god og saftig gulleplekake. 





6. Og når alt dette var unnagjort, var det på tide å slappe av i sofaen. 





7. Vi skulle nemlig få søndagsbesøk snart, og Ledenko ventet tålmodig.





8. Turbo-Una rakk en rask dusj mens maten var i ovnen. 





9. Og da var vi helt klare til å innta middagsbordet i hyggelig selskap for resten av kvelden.

Prosla nedjelja 1. Mutlitasking je nas talent. 2. Jesenji zrak i pripreme. 3. Takmicenje. 4. Geir je bio zaduzen za slano. 5. A mi cure za slatko. 6. Prije malog odmora u sofi. 7. I Ledenko je strpljivo cekao goste. 8. Dok se Una sredjivala. 9. I kad su gosti napokon dosli, samo smo uzivali ostatak veceri.

Forrige fredag prøvde vi å få tiden til å gå fort, 



tittet utålmodig på klokken, og satte pastasausen på langsom koking.



Vi lagde fineste høstbukket, for vi ventet et spesielt høstbesøk. 



Nemlig våre venner fra Levanger. Og når de endelig kom, hoppet vi rundt og ropte "Hurra!"



Jentene fant tonen straks, og begynte selvfølgelig å kle seg ut slik vi ofte gjør når vi er sammen. 

De voksne fikk utdelt øl og corona, samt en plass i sofaen.



Og helt plutselig var det sovetid for de små, 



Mens for oss voksne skulle kvelden akkurat til å begynne. 



Se på disse utrolig vakre skapningene! 



Er det rart vi er så glade i de smilene der?



Vi bydde på en ordentlig god lørdags frokost,



før jeg tok med fruen ut på byen, for å shoppe brukt, nyte høstfarger, 



..og en grønn juice på Hagen. Skål!



Mens guttene og små jentene var igjen hjemme og fikset fest...



For det var nemlig Halloween. Og alle kledde seg som vanlig ut. Men det får dere se en annen gang. 



Det var i alle fall veldig artig, og etter en fantastisk indisk lammegryte med gresskar, tok vi en rolig kveld.



Å dele en seng? Ingen problem! 



Å innta hele stua med leker? Heller ingen problem. 



Voksenhjørnet på søndagen.



Og en liten lesestund. Tre favoritter jenter på rekke.

Og så en prosjekteringsstund. Kanskje et slikt et hjem?



Vi måtte ha litt frisk luft, og ved gamle båter på Brattøra møtte vi tilfeldigvis denne fine jenten.



Småjentene skatet og rullet, mens de voksne tøffet seg og speilet seg  i regnet.

Og plutselig var helgen over. 
Det var som alltid så fint. Jeg er glad for disse helgene vi har sammen. Skikkelig vitaminpåfyll i høstmørket.

Jedan Halloween fest, ples, dobra klopa, razgovori, dragi ljudi. Jedan vikend u novembru, jedna specijalna posjeta.

*klokken 10.00- 11.00

Når man akkurat har hatt bursdag, er det lov å sove lenge. For så å bli vekket med en blomsterkopp med god kaffe i. Jeg tar ikke dette for gitt. Jeg setter veldig pris på det.
Grunnen til at jeg fikk sove inn, var at hele stuen skulle dekkes med festilige playmobilscener, der hovedbudskapet var bursdag og fest. Herlig plan!

*klokken 11.00-12.00

Frokostbordet var dekorert med de fineste blomster.
Og etter morgendusjen fikk jeg til og med en krone.

*klokken 12.00- 13.00





Den ene så Svaneprinsessen og den andre så fotball.
Og så koste vi oss med lesing i sofaen.

*klokken 13.00-14.00





Besøk til gravplassen.
De fineste bursdagsrosene ble spart for den som alltid er savnet.

*klokken 14.00-15.30



Treasurehunting på loppis på Bispehaugen skole. Gleder meg å vise frem alle de fine funnene.

*klokken 15.30-17.00



Pizzeria Una. Når man i tillegg møter venninner fra skolen, er søndagsmiddag en suksess.

*klokken 17.00-19.00





Leseknappenfest! På Trondheim Folkebibliotek. Masse kjente, veldig stas.

*klokken 19.00-20.00





Hjemme i bakken ble kvelden avslutttet med blodig drama! En tann ble felt!
Og tannfeien kom med en rose, i tillegg til en 20-kroning.

*klokken 20-23

Lørdagsjobbing, som blant annet innebær å booke oktobertur til Oslo.
Vi skulle se en film sammen, men jeg ble dratt inn i Boka om alle mine liv. Elsker den, so far.

Og med dette avsluttes dette kapittel om mitt liv. Og vi kan være enige om at dagen 26.september er blitt godt dokumentert.

Det var ikke i hjemmet vårt vi våknet, men det føltes nesten som det. 
For vi våknet i Blomsterbyen hos den fineste familien.





Der guttene har flest legobrikker i hele Trondheim.
Og jentene er gode til å synge på Frost sangen. (Og bygge Lego!)





Midt på dagen dro vi til byen, men istedenfor å turne
spiste vi ost og is på Bondens marked. Anbefales!





Vi <3 Midtbyen.
Supert sted, egner seg til og med for tull og tøys.

Vi hilste på en fin gjeng på Ni muser. Lena og Heidi- Anett hadde utstillingsåpning,
men brukte tiden sin på å leke gjemsel med Una.

Vi lovte Una grilling i Ila parken, og der hadde vi avtalt å møte Silje og Trygve.
Etterhvert kom også Anneli, samt at vi fikk flere nye bekjentskaper. <3 Ilaparken.





Det var en slik en nydelig dag, og det fristet ikke å gå inn.
Det er mye artigere å klatre i trær i solskinnet.





Vi ble i parken helt til Guro kom. Fineste venn. Etterhvert tok vi både henne og Silje med hjem.
Der ble det servert danseshow og skiver med leverpostei for de små.

Og mens Geir kokkelerte på kjøkkenet for de store, 
tok Guro og jeg oss en tur til en sjarmerende Lisa Ekdal på Byscenen.





Det store, store bonuset var at Maren også var der,
og solen som skinte til langt ut på kvelden og dannet vakre mønstre.





Og hjemme ble blåskjell og vin servert, og samtalene var gode og spennende,
helt til solen var på vei opp igjen. En ganske så fin en lørdag! 

Nasa subota sadrzila je mnoga sunca, park life-a, prijatelja, dobre klope, rostiljanja i razgovora, koji griju srce, do u kasne nocne sate.

I juli tok vi på oss vingene og fløy til mitt hjemland, og min by Sarajevo. 



Der lot vi Suzie lage et portrett av Una, og tilbrakte formiddagene i hennes fantastiske atelier.



Og så ruslet vi rundt i byen fra morgen til kveld, fra moskehager til vinbarer.



Med oss på vift, hadde vi storfint besøk. Tuva og Erlend var i byen sammen med oss!



Som alltid, ville Una tilbringe all sin tid i dyrehagen, Pionirska dolina.



Jeg bestemte å la håret falle. Hei, hei!



Og en av dagene dro vi på utforskertur til Travnik, der vi fant den fargerike moskeen. For et rom!



Men så ble det tid for å endre scenografi. Vi kom oss til Bol og den lille terassen med utsikten. 



Om morgenene ruslet vi ned vår bakke, til morgenkaffe på Marinero.



Når solen skinte var vi på stranden. Når det regnet gjemte vi oss under paraplyen.




I juli var vi kjempe gode på å ta selfies. 



Og tilbrakte masse tid med Hana og Edina. Det var utrolig verdifull tid. 



Skogen var like magisk, som alltid. Elsker dette stedet!



Disse to fine folk var også der. Vi drakk vin på stranden og gikk på en dobbeltdate. 



Una og Maren var strandbabes, vi lånte pedalino og hadde det gøy.

Besta og Ingvar kom til Bol. Og det er fint å være en hel gjeng.



Spesielt fint var det for Una, å få masse bestakos. 



En dag dro vi til Hvar med besta, og Una fikk prøve seg på en 1700-talls scene. 



Vi hang på Mendula. Og mens vi ventet på maten, tegnet vi. 



Vi spiste så masse godt. Hele tiden. 

Una ville ikke tilbringe tid på land, og på båtturen på vei hjem var hun ofte stille og sliten.



Ellers lekte lille blomsterpiken enten alene, med gjengen sin eller med fine Hana.



Og disse to venninnene var, som alltid, uatskillelige.



Beste filmen vi så på utekino var X-men, og mamma og jeg fikk med oss flere uteteater forestillinger.



Vi var gode på selfies i august også.



Og en ettermiddag tok vi ferga over til Split for en overnattingsdate. Jeg var i det romantiske hjørnet.



Split var grønn og parkene fulle. Vi, derimot, tilbrakte mestparten av vår tid på grønne restauranter.

Fantastisk fin by, Split!



Vi ruslet gjennom byen til klokken ble masse. Jeg i mine vide busker.

Og vi koste oss fra morgen til kveld. (Og så såååå mye som vi spiste.)



Tilbake i Bol, nøt jeg synet av alle de flotte damene i livet mitt. 



Samra tok oss med ut på byen. Det endte selvfølgelig med et nattbad. 

På stranden møtte vi enda flere kjentfolk; Lara, Lea, Lana og Elvis. 



Og familien fra Hardanger kom på dagsbesøk til øya. Se så happy Una er for å være med storjentene.

En av dagene i august akket snorkel og vannmellom og dro på besøk..



til dette magiske huset i Murvica.

Vi....



..ble, om mulig, enda mer glad i denne store jenten.



Etter at neglene ble malt grønne og rosa, var plutselig sommerferien over og vi måtte si farvel til Bol.



For denne store dagen hadde kommet! Og mammahjerte var rørt og stolt.

Vi tegnet inne og tøffet oss ute.



Tok følge med Lea til skolen og gjorde lekser om ettermiddagen. 

Og så kom fineste venn med fineste lille gutt og en baby i magen på besøk. Lykke.



Vi plukket plommene fra hagen og så på E.T. Litt skummel for Una, tusenmillioner minner for meg.

En tann datt ut, og en annen følgte med under frokosten. Jeg savnet å kunne dele det med pappa.

Også så var vi på Tullekattesnutene konsert under Pstereo Piknikk. Fine greier.

Vi var ute i naturen, og tok med oss natur inn.



Høsten var vakker i sine tusen nyanser av gull. Vi nøt den med venner eller alene. 



Noen av høstturene resulterte i masse godt. 



Nils og Maren kom på middagsbesøk og fikk servert sopprisotto.



September og bryllupsdagen startet med en magisk aften på M/S Bjørnvåg. 

Vi hengte elger og fisker på kjøkkenveggen, og besøkte de søteste kattepusene til Haris og Hege.

Vi tegnet masse. Både de store og de små. Stortsett jenter, men også dyr.



Vi ruslet langs elven og så himmelen speile seg i vannet. Og vi danset.



To flotte konstruksjoner gav nytt blikk på bryggene i Kjøpmannsgata og jeg var stolt. 



Vi hadde alltid friske roser hjemme, men den fineste rosen i september var Tonje som fikk sin Olivier.



Jeg var ikke i toppform, verken fysisk eller psykisk, men en gave fra min kjære gjorde meg glad.




Nabolaget var fint, og vi var så glade da lille Lamija fra Sarajevo kom på besøk.



Vi savnet gamle barnehage venner, og tok de ofte med hjem. Anna og Lilli.



Etter skolen var lille hunden sliten. Om helgene digget hun rosa, og vi besøkte Blomsterbyengjengen. 



En morgen i slutten av september ble jeg vekket av disse to finingene. Med kake,sang og det hele. 



Jeg ble nemlig hele 35, og det måtte feires om kvelden med 18 bra jenter. Bra avslutning på septemer!

På fredag fikk vi fineste firkløveren vi vet om på besøk.
De tok med seg snille barn, godt humør med smittsom latter, masse god mat som de hadde lyst å tilberede for oss. 
Vi har savnet de. Så det ble mye av sånt.







Og masse klemmer.
Power nap-ing i sofa etter en hard fredag. 
Og enda mer klem og kos.







Jentene gikk, som alltid, godt overens.
Geir prøvde, uten hell, å slå de i stigespillet. 
Og iøpet av helgen var de veldig flettefine.







I mange timer gikk de inn i dyrelegerollen og badet var forvandlet til dyreklinikk.
Etterhvert måtte vi voksne til pers, også, som pasienter.
Og så danset de, som gale, as well.







Eneste skjær i sjøen var at Ledenko ikke har kommet hjem på noen dager, så vi gikk ut og lette. Hengte lapper og håpet på det beste. I mens trøstet vi oss med pinnekjøtt fra Fosen. ( Jeg håper, håper, håper katten vår kommer hjem.)







Vi hadde så masse å ta igjen,
så nettene ble sene.
Og når helgen var over, var jeg litt meg, for jeg skulle ønske jeg kunne ha dem på besøk oftere. 

Ovaj vikend proveden je sa dobrim prijateljima.
Dugi, bogati dorucci, lijencarenje na sofi, mazenja, igranja, plesanja, pletenje pletenica, strasno dobra klopa i razgovori koji ti griju srce.
Treba mi ovakvih trenutaka sada. Srcu treba topline. 

Borgerkrigen i Syria herjet og gjorde oss triste, og morgenstunder med bestemor betydde ekstra mye.


Geir og Una resite med den gule kofferten til besta, og jeg ble igjen med Mannen som plantet trær.


Jeg følte meg litt alene og litt blue.


Og overlalt fant jeg små spor av Una. Heldigvis var mamma i byen og vi fikk kost oss på Emilies.


Jeg lengtet etter de, og så plutselig var de på vei tilbake. Til meg. Lykke!


Morgenene ble fargerike og glade.


Og fulle av solskinn, kos og klemmer.


Jeg kledde meg i skjørt og kjole.


Og vi fikk vaffelbesøk av disse fine folkene.

Himmelen over Trondheim var helt magisk en dag.


En lørdag i april kom vi oss ut i byen...


og hadde det nydelig med Maren.


Og på søndagen dro vi til Midtsantangen.


Vi hadde besøk fra jentene fra barnehagen.


Hadde fuglerace med playmobil, og førskoledagene på skolen.

I mai forlot vi regntunge trøndeske veiter og svarte trær og fargerike brygger,


for dette!


Vår kjæreste Beba fylte nemlig 80 år og vi dro til Bol for å feire henne!


Når vi kom tilbake hadde Trondheim også blitt blå.


Vi danset  masse, blant annet på Barnas verdensdag.

Spiste god mat.


Og jobbet i hagen.


Det lønnet seg.


Vi var mye inne.


Og etterhvert også mye ute.

17. mai ble preget av dramatikk. 

Mens vår tid med venner, kan ikke beskrives som annet enn


en ganske så perfekt helg i Grenland.


Mai ble avsluttet med å feire Chris og Svein Inge, danse og mimre.

Ledenko startet juni med å klatre i trær, og lyset var på sitt sterkeste.


Una tegnet og tegnet.


Og jeg drakk enorme mengder kaffe, og ble avhengig av søt chilli på Drommedar.

Det skjedde masse spennende på jobben.


Vi ruslet langs En blå tråd, og hørte om rottehjerner på Jabb før Moser vant sin prisen.

Jeg var så stolt og glad når Geir og Olav vant Treprisen! Det feiret vi med champis.


Vi hadde med barnehagevenner på hagebesøk. Det gjorde oss glad.

 
Det var vemodig å tenke på at dette var siste sommeren i barnehagen. 

Vi øvde på bokstaver, besøkte Birgit og de søteste gutter,


Hare, Hege og hundene, og venner i Blomsterbyen.

 
Og så klatret Una masse. 


Og fortsatte å tegne.


Noe av det aller fineste i juni var å få besøk av Matea.


Og fotball VM, så klart! Bosnia var med for første gang.


Jeg stjal til meg litt egen tid. 


Og koste masse med Ledenko.


En av dagene dro vi til Østmarkneset.


Og ettermiddagene ble tilbrakt i parkene. 


Hagen var i full blomst, og det meket man inne også.


Fine venner fylte år og vi ropte Hurra!


Verden var blitt blå...


Nettene lyse og festene actionfylte.


Juni var så nydelig og alikevel savnet jeg pappa så masse.

Januarmorgenene var mørke, kalde, og det var vanskelig å komme seg opp av sengen. 


Derfor var det fantastisk å få besøk av Siri Sol og Teodor,


som gjorde det hele masse bedre.


Alt lysnet litte grann. Slik så en dag i januar ut.


Geir og jeg pleide å slå følge til jobben, og vi kunne konstatere at Trondheim er fin.


Vi var mye ute. Det var dårlig med snø, men vi matet endene og prøvde skøyter.


Mamma var på tur, og tok med seg ost hjem. Det var fint å kunne drikke kaffe med henne igjen.


Hver lørdag var vi i turnhallen, og snurret rundt.


Ellers var det mye lek med playmobil og mye tegning i hverdagen.


Og en helg i januar byttet vi ut dukker,


med folk i sofa. 


Ikke med hvem som helst heller, men med denne finfine gjengen.


For mannen hadde burdag, og det måtte feires.


I februar var morgenene blitt enda litt lysere. 


Vi brukte helgene for å skape litt orden i det nyrenoverte hus.


Også kom Marianne og Fred på besøk, og det var så fint det.


Una og Ledenko skinte om kapp med sola og veltet seg i gullmynter.


Og så dro vi på besøk. Til fineste Røros.


Der ventet Maren og martna, sol og reinsdyr og sukkerspinn. Magisk var det.


Vi hadde med venner hjem og løven ble med oss fra Røros. 

I barnehagen var det karneval. Og hjemme danset vi flamenco.


Og så ble Una skrevet inn på skole. En stolt og glad frøken, med en like stolt og glad mor.

Februar gikk fort og snart kunne vi si, Hello March!


I mars fikk vi kjenne på litt vinterstemning, og akte ned bakken. Den varte ikke lenge.
 
Vi prøvde å komme oss ut når vi hadde mulighet.

Gier var i Praha og i Sveits, og det var kjedelig for oss jenter, men han tok med sjokolade hjem.


Vi spilte kort, og Ledenko fikk gjennomgå og ble kledd i kanindrakten.


Sparkesykkel ble brukt hyppig på vei til barnehagen, og inne blomstret det.


Vi begynte å ane lysere tider.


Og jeg hadde en finfin Oslo tur.


Det fineste var at mars var den den store vennemåned med besøk fra Sveits, Oslo og fra Beba.

Januar je bio mracan, hladan i tuzan, sve dok nisu dosli Siri Sol i Teodor i svijet napravili malo svjetlijim. Jutra smo provodili vani, dane na poslu, popodneva smo zavrsavali renovaciju stana, a subote smo provodili na gimnastici. Jedan od vikenda u januaru proslavili smo Geirov rodjendan, sa najboljom ekipom na svijetu.

Februar je postao malo svjetliji, Marianne i Fred dosli su u posjetu iz Osla, a mi smo otisli kod Maren u Røros i imali jedan magican februarski vikend. U vrticu je bio karneval, i Una je bila bijeli zeko, dok se kuci plesao flamenco. A onda, krajem februara upisala se u skolu, i ja sam bila jako ponosna.

Mart je prije svega bio mjesec posjeta i prijateljstva.
Geir je putovao puno, do Praga i do Svice, dok sam ja provela vikend u Oslu sa mojim najdrazim prijateljicama. U martu je prvi put pao snjeg, napravili smo snjeska bijelica i sankali se niz ulicu, ali zima nije dugo potrajala. U zraku smo vec mogli osjetiti proljece. 

Jeg var så heldig til å våkne til dette vakre synet på søndag. Jenten med verdens fineste smil og lengste bein, tok med seg verdens fineste gutt samt en liten en i magen og kom på overnattingsbesøk. 





Vi feiret dette med deilig frokost som varte lenge, før vi slo ut håret. 





Fred og Una lekte så fint sammen, og det var med sorg i hjertet vi skiltes. (Vi må ses snart igjen.)





For å trøste oss, lagde vi en ny avtale. Anna ventet på oss i bymarka, som var vakker i solskinnet.





Vi dro til Elgseterhytta, en ganske lang (men akk så flott) tur, så jentene fikk sitte på fedrenes rygg. 

Og de hadde det så fint at de ikke ville skilles, så Anna ble med oss hjem. Når hun dro, var det leksetid.





Og så gjorde Una og jeg noe jeg gledet til lenge. Vi så E.T. Jeg e l s k e t den filmen da jeg var liten, og jeg elsket den nå. Una ble ikke helt imponert, og jeg lurer på om det kanskje var litt fortidlig og at den var litt for skummel.

Mens vi så Geir sendte vi Geir i hagen til å hente plommer til oss.
Fantastisk god avslutning på en fin søndag. 

Nasa nedjelja: Marianne i Frederik u posjeti
dugi dorucak
igra i ples
planinarenje sa Anom
zadaca
E.T.
i sljive iz vrta da zaslade sve to.

Fine Astrid inspirerte meg til å kjøre ett foto i timen igjen.
Det ble selvfølgelig flere enn ett, og jeg er så glad for det.







Jeg våknet sent i Maren sitt store soverom, med utsikt til Europa og sommerlige prikkete kjoler. 
Jeg brukte litt tid til å friske opp mine geografi kunnskaper.
Både solen som skinte gjennom vinduene og tulipanene vitnet om at våren snart er her.
Resten av gjengen var på kjøkkenet og pønsket på noe.
Men ikke Una og løven. De lekte i stuen.








Nils og Maren, aka kjøkkengjengen, serverte verdens beste frokost. 
Jeg sto på en stol og instagrammet det hele fra oven. Og så satte jeg meg ned og nøt  det.
Alle fikk hashtagge bildet med akkurat den hashtaggen de ville. 
Før Una og løven satte seg foran en skjerm, og de voksne foran en annen. 
Marit Bjørgen vant og jeg gråt.








Vi var sent ute.
Vi skyldte på Marit Bjørgen.
Og så sa vi farvel til Nils og Maren, og beveget oss mot tivoli. (Og så kalt for Stromboli.)
Der kjørte jentene biler. og der hadde de et dragetog som var veldig populær.
Litt skummel, men mest gøy.








Da vi hadde brukt all energien og pengene på tivoli, ble vi invitert til en utrolig hyggelig bakgård. 
Der ventet Eirin, Erik og Eon med bål og pølser. 
Og snø til å lage snøengler i.
Men mest stas av alt, var nok å få leke med Eon igjen.







Siden dette var vår siste dag, måtte vi få med oss litt til av den magiske martna stemningen.
Så vi tok farvel med Eon, og kom oss ut i gatene. 
Røros er ganske fin, kan man jeg trygt si.







Bakgårdene var min favoritt. 
Der ble det sunget, man kunne spise fleskpannekake (eventuelt ta en uten flesk), drikke kaffe fra bålet, se på hestene. 
Jeg var lykkelig. Det var Una også. 
På Apotekergården hadde de et lykkehjul, og Una vant en sauebjelle.
Jeg så for meg at alle togpassasjerene på vårt tog kom til å være veldig glade for det.
(Vi klarte heldigvis å gjemme bjella unna, før vi satte oss på toget)








For snart måtte vi rusle ned Pippigaten til vår egen Pippi-Maren.
Si farvel til alle små tingene i det fine hjemmet hennes vi hadde klart å rote ut av skapene og hyllene.
Pakke koffertene. Ta med løven.
Og bevege oss hjemover.


*





På vei mot toget så vi standen som vant prisen for årets beste stand, nemlig det lille røde huset med smultringer.
Vi kjøpte ingen, men vi tok med oss brente mandler og god laks hjemover.
Vi gav Maren og Nils en klem, fant vårt tog og vinket farvel til Røros.



Når vi og løven ankom byen, hadde dagen blitt til natten.
Men det gjorde ingenting, for vi var så glade og uthvilte og det var tross alt bare lørdag, så vi kunne sove lenge i morgen også. 

Subota u Rørosu. 
Od budjenja sa pogledom na kartu Evrope, do super dorucka uz norveske olimpiske medalje, ringispila i zmajeva, igranja u snjegu, i suncanog popodneva. Pa do puta kuci, u vozu, sa jednim lavom.  

Barnet og bursdagsbarnet.

Det var en helg for litt siden, da den fine mannen vår fylte år, og alt han ønsket seg var besøk av gode venner og opplevelser. Vi fikk venner på besøk og det ble en opplevelsesrik helg. Planen nå er å feire neste bursdagsbarn, Jonny, i Åre i mars.

Det er bra med burrsdager og det er bra med planer.


Solen skinte Geir til ære, og byen var vakker i det rosa lyset.


Bursdagsfrokost. Nesten som Brekfast at Tiffany's.


Fine Wanjavennen med kaffekopp i hånden.


Det er ingenting bedre enn frokoster som varer i mange timer.


Jentene koste seg i den nye lange sofaen vår.


Og den kunne romme enda flere.




Una har alltid vært veldig glad i Wanja. Her fikses flettene.


Og så måtte vi ta en tur inn til Bakkegata og kontoret til Geir.


Og en tur til Drommedar for å ta en søt chilli. Hei, hei!


Vel hjemme, lagde vi den morsomste rosa kaken. Hver gang vi så på den, fikk vi latterkrampe.


Men bursdagsbarnet var fornøyd, og blåste ut et syngende lys. (med god hjelp.)


Det var veldig hyggelig å ha med flere på laget når man spiller Svarte Per.


Og når man nyter god mat.


Og snakker om viktige og mindre viktige ting til langt ut på natten.


Det ble en nydelig burdagshelg, som gjorde både bursdagsbarnet og oss andre glade.

Prije nekoliko sedmica Geir je slavio rodjendan, i jedino sto je zelio je da ga posjeti prijatelji koje nije dugo vidio i da se zajedno dobro provedemo. Zelja mu se ostvarila.

Astrid inspirerte meg til å ta ett foto hver time i går.
Jeg klarte ikke å begrense meg, så det ble flere foto enn ett.  Jeg har gjort noe lignende før.  Jeg syntes at det var en utrolig morsom måte å dokumentere dagen på. 
Så på denne mandagen, kan vi sammen se hvordan søndagen vår så ut.

 





Una kom løpende over i løpet av natten, og vi våknet alle tre i sengen vår. Klokken var nesten 9, og jeg var heldig nok til å få lov til å ligge i sengen enda litt lengre, og se på mørke forvandles til lyset. 
Himmelen var rosa. Fra stuen hørte jeg kaffekvarnet og radio, og Unas latter. I det øyeblikket følte jeg meg ordentlig heldig. 
Jeg følte meg enda heldigere når Geir kom inn med en kaffekopp til meg, som jeg fikk drikke opp i sengen.

Når jeg kom meg opp, var dette synet som ventet meg. Øysteins blyant- spillet er det som gjelder for tiden. ( Takk Reidar og Mette!)
Frokosten ble inntatt imellom fargeblyanter og skumle monstre.

Vi voksne syslet i heimen. Planen for søndagen var å henge opp bilder. Det ble ikke gjort.
Men dagene er blitt så mye lysere nå, solen kommer inn og blomstene kaster skygger, og det gir meg mer energi. Så de bildene skal nok komme seg på veggen etterhvert. Nå er de båret ut i stua, og de stirrer stygt på oss. Jeg gleder meg veldig til vi er ferdige.


 



 

Katten og Una havnet i slåsskamp Jeg vet ikke hvem som startet krangelen, men katten bet.
Da måtte Una trøstes, og eple og fim var nok.
Og så kom nana på søndagsbesøk. Jeg laget cevapcici, en slags bosniske kjøttboller, som vi serverte i pitabrød og med yoghurt. Vi spiste en tidlig middag denne søndagen.

 

Grunnen til det, var at vi hadde en plan: Vi måtte nemlig prøve skøyter!
Una fikk de kvelden før, fra gode venner som lar oss arve slike gode ting. Til tross for iskald vind, sto hun der, i Ila parken, som Bambi på isen, og klarte seg faktisk ganske så bra. En del fall ble det, og jeg skal se etter blåmerker på kroppen hennes i dag, men hun syntes, at det var veldig morsomt. Og det er det aller viktigste. Så skøyting må vi prøve igjen.
 

Det var fryktelig godt å komme seg inn i husvarmen. Det begynte å bli mørkere ute. Vi tente i peisen. Unas kinn ble fort røde og varme.
Katten ville kose; mer kosete katt en Ledenko skal man lete lenge etter.
Skillingsboller ble laget. Det er ikke ofte jeg baker. Men siden jeg dokumenterte dagen, måtte jeg skryte på meg litt bakeskills. Gode ble de.

Og så dusjet Una. Tok med seg playmobil til det gule rommet vårt. Men ikke alle playmobilmenneskene, bare de med svart og brunt hår. Den jenten der har skumple controllfreak tendenser. Og hun klarer lett å tømme en hel varmtvannstank.
Det var koselig å gre det lange bustete håret hennes foran peisen. Hun samlet opp litt energi, og plutselig ville hun danse.
Med glitre danseskoa på og Eminem på radioen ble det full show foran speilet, med Ledenko som publikum.


 



 

Og så lot jeg de to være igjen hjemme. De kan å kose seg, de to der.
Jeg gikk ut i isende kald luft og kom meg på en fantastisk yoga trening. Jeg pustet dypt inn på veien.
Og når jeg kom meg i det grønne huset med de rare lysene i, logget jeg av dokumenteringskjøret, mens kvelden ved peisen fortsatte.

En finfin søndag.

Cijela nedjelja, svaki sat, po slika, dvije.
Divna nedjelja.  

Det blir lyst sent for tiden. Men forrige søndag var lyset nydelig og verden blå-hvit.

Helgen har vært helt fantastisk, og hektisk.
Besta og Ingvar har vært på besøk og vi har hatt familieselskap, det har vært julemarked og ballettforestilling. 
Søndagen har vært fullstendig ro. 
Åh, de er gullverdt disse søndagene. 
Og her er bildene fra forrige søndagen. 
Like fin og rolig. 
La oss se:

Mannen lagde omlett for: Helgefrokoster er hellige!  (Vi har, forresten, fått oss et nytt teppe.)

Una lekte( les: rotet) på rommet sitt. Apekatten fikk henge i halen sin. Pingvinen følgte med.






Det var kommet mye snø i løpet av natten. Og akeforholdene måtte selvsagt sjekkes ut.


Det holdt med en liten tur for meg. Så jeg kom meg inn og fikk en etterlengtet yoga halvtime.




Og så kom jentene også inn huset, rullet seg i tepper, fikk servert godteri og så på film.




Geir hengte opp fulgemat, før han satte seg for å jobbe med et spennende hus.






Vi satte på en god kjøttsaus til søndagspasta, ryddet ut av pappeskene og inn i skapene. 
Jeg har verdens beste hjelper som skal sette alt i system. Perfekt! Og nødvendig.




Og så ville Una også tegne, så da ble det tegnestund rundt bordet. Alt for å slå i hjel tiden...

For egentlig ventet vi på disse to her, og den lille de hadde med seg. Møt Ledenko,
det nye familiemedlemet. Resten av kvelden ble tilbrakt med å kose med den.
Og helt siden forrige søndagen, har vi gjort bare det.

Slike prosle nedjelje. Tako divan dan. Dugi dorucak, sankanje, posjeta male prijateljice Lee, nedjeljna pasta, i Hare i Hege. Ali najvazniji dozivljaj bio je da smo dobili novog clana obitelji. Upoznajte Ledenka.

Jeg liker å tenke på denne bloggen som en dagbok. En som Una kan bla i, når hun blir litt eldre, og kanskje finne noen svar.
En dagbok som kan minne oss på ting vi helst vil huske, men så vi, med tiden, glemmer. En fotodagbok, en samlebok.
Derfor blir jeg lei meg når tiden ikke strekker til å kunne skrive, til å dokumentere. Jeg liker å dokumentere.
Denne høsten har vært litt sånn. Tiden strekker ikke til.
Hektisk, heftig, men også herlig.
Den har inneholdt nedturer, sykdommer, og oppussingsstress, men også solfylte dager. Og den har vært en eksplosjon av farger.
Her er litt av det som har skjedd i august og september:


Sommeren hjemme fortsatte med noen strålende dager...

..og besta på besøk.


Vi likte oss godt på asfalten og på jobben.


Men enda bedre i skogen om helgene.


Vi begynte å rydde hjemme, de små.


Og de store. Når vi var ferdige med rydde, pakket vi alt ned, begynte å pusse opp og..


... flyttet til Elgeseter, der vi letet etter Den forsvunne diamanten.


Nana var fortsatt på reise, så vi laget en tegning for å fortelle henne hvor mye vi savnet henne. 


Men vi kunne leke i den Finalebaneparken med fineste Ola og Per.


På en solfylt søndag, mens mannen snekret, dro vi jentene til...


Kulturfusjonen!


Der møtte vi kjære og kjente.


Og solen skinte hele dagen.


Høydepunktet var The Italian Movie Factory. Dans altså.


Og småjentene nøt en barnerockekonsert.


Og så veldig plutselig kom september, og denne fine mannen og jeg hadde vært gift i 6 år.


Leiligheten ble ganske raskt rensket ut. (Det er så lett å rive. Ja.)


Og før vi begynte å bygge opp igjen, fikk vi litt etterlengtet kvalitetstid med Guro. Takk!

Fineste Oline og Morten hadde en nydelig bryllupsfest.


Og ellers så bladde jeg meg gjennom en haug med interiørblader.


Og gjennom alle bruktbutikkene i byene. Den nye i Kongens gate har masse fint!


Til tider tenkte jeg at livet hadde blitt litt av en oppussings horrorshow og jeg hadde lyst til å skrike.


Det var nesten slik at jeg gikk glipp av høstens nydelige farger. Men bare nesten.


For vi fikk besøk fra Sarajevo av Selma, Neno og Lamija.


Og innimellom oppussingen, kom vi oss ut.


Og så fylte jeg år. Jeg fikk sang, kake, tegning og roser. Og en krølletang.


Men det store bursdagsbarnet i år var lillebroren som ble hele 30 år gammel!
Og på restaurant Una avsluttet vi denne september.

Hvordan har din høst vært?

Promise You´ll be good to us.




June 2013.

Av og til blir jeg så overveldet av verden. 
Noen ganger kjennes den skremmende, men mest av alt er den vakker.
Alt det som vi omgir oss med.
Alt det som danner fysiske rammer for vårt daglige liv. For møter mellom venner, når man skåler med sjampis i krystallglassene. For sorg og tårer, når himmelen spiller på lag, og gråter med. For den uventa magien, da frosten lager roser i vinduet eller morgenlyset blender oss plutselig.
Alt det rundt oss. Overvelder meg. 

Contrasts.


Morninglight.


Frostrose.


High in the sky.


Memories of summer.


Teaparty.


Domen.


Sorrows.

Dream of spring and cherryblossom.


Storhetstid.


There is hope.


The army of love.


Hello muscles!


Gipsy at heart.


How about a dance?


It is cold outside, you need a scarf.


My fathers.


Cheers, my friend!


Red and blue.


Red, and blue. Yellow and green. 

Sve ono sto nas okruzuje. Sto je dio nasih zivota. Nas. 

Det var lenge siden vi tok en oppsummering av det som har skjedd i det siste. Så her kommer det:


Først kom Per og delte en stol med Una under en søndagsmiddag.


Etterhvert delte barna alle lekene seg i mellom.


Og så kom Amund! Hurra!


Og tante Siri! Ikke rart vi delte ut mange kyss da.


Amund og Una lekte med togbane.


Og etterlignet Pippi.


De så på film.


Vi så alle på film.


Og gikk vi tur i høstværet. Og koste oss i Ilaparken.


Vi bygde med lego. 


Det gjaldt å komme høyest.


Vi lagde en flette. 


Og hele fine familien samlet seg på Bangkok til felles middag.


Og dessert.


Det var stas å spasere med Hare og Hege.


Og plutselig var det min bursdag.


Jeg ble vekket med smil, kaker, blomster, ballonger og sang.


På jobben ventet hyggelige overraskelser.


Og hjemme ventet ende flere søte kaker og den søteste jenten av alle.


Vi spilte pingpong i stua.


Og dyrene levde det harde livet.


Og jeg vurderte å klippe håret. Gang på gang.


Og fineste Beba bodde hos oss og gjorde hverdagen fin.


Og så kom Tuva fra Oslo.

Og vi delte vin og hemmeligheter.


Helt til Olai vekket oss dagen etter.


Og lyset ble slått på.

Ovaj put bits+pieces sastoji se od dragih ljudi koji nas okruzuju. Prvo su dosli decki da prave Uni drustvo. Zatim su nam u posjeti bili Amund i tetka Siri. S njima smo skakali, gradili lego, setali i gledali crtice. Pred kraj septembra, doslo je vrijeme rodjendana. Mog. I Haretovog. Proslavili smo ga skupa, u Bankok restoranu. Zatim nas je posjetila Tuva. S njom smo dijelili vino i tajne. Sve dok nas Olai ujutro nije probudio, i upalio svijetlo.

Fighting the fall depresion with...


Plommer på treet.

Plommer på kjøkkenet.


Ny plante; farvelgave fra våre kjære naboer, som ikke er våre naboer lenger.


Nye filmer i filmhyllen. Drive må være fjorårets sterkeste film. Skikkelig gåsehudopplevelse. Se den!


Ligge i vinduskarmen og se på filmer.


Geir sine røde sokker.


Og Unas nye, røde sko.


Bekjentskap med nye magasiner.


Sirkler. På Ila.


Små fine venner på besøk. Sofia.


Og store og små på søndags-pizza-besøk. Fineste Beba og Attramadal Einbus.


Turer i nabolaget.


Mosen på veggen.


Rødt og grønt. I sollyset.


En ny, fin venn i vinduet.


Kunst og søndagsjazz (og vafler) på Ila Brannstasjon.


Fine, fine Maren. Endelig på besøk.


Med dip dyed hår og fantastiske nye Isabel Marant jakke.

Geir sitt (masse!)hår. Og Geir sine matlagings evner.


Som resulterer i noe som dette. Bouillabaisse. Mmmmm...


..Som spises i fint selskap. (...Denne fantastiske kvelden resulterte i en meget morsom bestilling av en ny utenlandsk tur...!!! Tiiil???? En tur er vel noe som i seg selv hjelper på høstdepresjonen.)

...Sa sljivama, dobrom klopom, novim cvijecem, jesenjim bojama i dnevnom svetloscu, drecavo crvenim carapama i cipalama, novim filmovima za jesenje veceri, posjetom jedne specijalne, mlade dame i malim i velikim prijateljima.

I påsken var jeg alene. Jeg fikk tid til å tenke.


Men det ble litt ensomt i lengden. Å fotografere ting; ensomt.


Så jeg ryddet. Fant en sitron under sofa.


Samlet kindereggkapsler til Ingrid Riddervold.


Så på grenene bli grønne. Sakte. Men sikkert.


Beundret tegningene på Una sitt rom.


Påskeegget hun laget.


Og påskekyllingen. Funky.


Men blomsterbladene begynte å falle ned..og jeg savnet familien min skikkelig.


Til å plukke hestehov i bakken og ta den med hjem.


Til å spise påskegodis og lese i den fine Janosch boken.


Synge.


Pusle.

Danse. (Åh, det var så fint å få Una og Geir hjem.)


Siden har vi spist hjemmelagd pizza. Med egg!


Bakt boller.


Hilst på Frederik og Marianne.


Spist frokost i ballkjole.


Og med melkebart.


Kjøpt nye blomster.


Og hatt en masse middagsselskap med masse fine folk. Det er fint, det!

Za Uskrs sam bila sama. I usamljena. Okruzena stvarima. Koje podsjecaju na Unu. Na tatu. A cim se kuci vratila Una, sve je krenulo na bolje. Pjesma, ples i dorucci u balskoj haljini. Sa brkovima od mlijeka. Sve je lakse sa Unom.