
I juli tok vi på oss vingene og fløy til mitt hjemland, og min by Sarajevo.

Der lot vi Suzie lage et portrett av Una, og tilbrakte formiddagene i hennes fantastiske atelier.

Og så ruslet vi rundt i byen fra morgen til kveld, fra moskehager til vinbarer.

Med oss på vift, hadde vi storfint besøk. Tuva og Erlend var i byen sammen med oss!

Som alltid, ville Una tilbringe all sin tid i dyrehagen, Pionirska dolina.

Jeg bestemte å la håret falle. Hei, hei!

Og en av dagene dro vi på utforskertur til Travnik, der vi fant den fargerike moskeen. For et rom!

Men så ble det tid for å endre scenografi. Vi kom oss til Bol og den lille terassen med utsikten.

Om morgenene ruslet vi ned vår bakke, til morgenkaffe på Marinero.

Når solen skinte var vi på stranden. Når det regnet gjemte vi oss under paraplyen.

I juli var vi kjempe gode på å ta selfies.

Og tilbrakte masse tid med Hana og Edina. Det var utrolig verdifull tid.

Skogen var like magisk, som alltid. Elsker dette stedet!

Disse to fine folk var også der. Vi drakk vin på stranden og gikk på en dobbeltdate.

Una og Maren var strandbabes, vi lånte pedalino og hadde det gøy.

Besta og Ingvar kom til Bol. Og det er fint å være en hel gjeng.

Spesielt fint var det for Una, å få masse bestakos.

En dag dro vi til Hvar med besta, og Una fikk prøve seg på en 1700-talls scene.

Vi hang på Mendula. Og mens vi ventet på maten, tegnet vi.

Vi spiste så masse godt. Hele tiden.

Una ville ikke tilbringe tid på land, og på båtturen på vei hjem var hun ofte stille og sliten.

Ellers lekte lille blomsterpiken enten alene, med gjengen sin eller med fine Hana.

Og disse to venninnene var, som alltid, uatskillelige.

Beste filmen vi så på utekino var X-men, og mamma og jeg fikk med oss flere uteteater forestillinger.

Vi var gode på selfies i august også.

Og en ettermiddag tok vi ferga over til Split for en overnattingsdate. Jeg var i det romantiske hjørnet.

Split var grønn og parkene fulle. Vi, derimot, tilbrakte mestparten av vår tid på grønne restauranter.

Fantastisk fin by, Split!

Vi ruslet gjennom byen til klokken ble masse. Jeg i mine vide busker.

Og vi koste oss fra morgen til kveld. (Og så såååå mye som vi spiste.)

Tilbake i Bol, nøt jeg synet av alle de flotte damene i livet mitt.

Samra tok oss med ut på byen. Det endte selvfølgelig med et nattbad.

På stranden møtte vi enda flere kjentfolk; Lara, Lea, Lana og Elvis.

Og familien fra Hardanger kom på dagsbesøk til øya. Se så happy Una er for å være med storjentene.

En av dagene i august akket snorkel og vannmellom og dro på besøk..

til dette magiske huset i Murvica.

Vi....

..ble, om mulig, enda mer glad i denne store jenten.

Etter at neglene ble malt grønne og rosa, var plutselig sommerferien over og vi måtte si farvel til Bol.

For denne store dagen hadde kommet! Og mammahjerte var rørt og stolt.

Vi tegnet inne og tøffet oss ute.

Tok følge med Lea til skolen og gjorde lekser om ettermiddagen.

Og så kom fineste venn med fineste lille gutt og en baby i magen på besøk. Lykke.

Vi plukket plommene fra hagen og så på E.T. Litt skummel for Una, tusenmillioner minner for meg.

En tann datt ut, og en annen følgte med under frokosten. Jeg savnet å kunne dele det med pappa.

Også så var vi på Tullekattesnutene konsert under Pstereo Piknikk. Fine greier.

Vi var ute i naturen, og tok med oss natur inn.

Høsten var vakker i sine tusen nyanser av gull. Vi nøt den med venner eller alene.

Noen av høstturene resulterte i masse godt.

Nils og Maren kom på middagsbesøk og fikk servert sopprisotto.

September og bryllupsdagen startet med en magisk aften på M/S Bjørnvåg.

Vi hengte elger og fisker på kjøkkenveggen, og besøkte de søteste kattepusene til Haris og Hege.

Vi tegnet masse. Både de store og de små. Stortsett jenter, men også dyr.

Vi ruslet langs elven og så himmelen speile seg i vannet. Og vi danset.

To flotte konstruksjoner gav nytt blikk på bryggene i Kjøpmannsgata og jeg var stolt.

Vi hadde alltid friske roser hjemme, men den fineste rosen i september var Tonje som fikk sin Olivier.

Jeg var ikke i toppform, verken fysisk eller psykisk, men en gave fra min kjære gjorde meg glad.

Nabolaget var fint, og vi var så glade da lille Lamija fra Sarajevo kom på besøk.

Vi savnet gamle barnehage venner, og tok de ofte med hjem. Anna og Lilli.

Etter skolen var lille hunden sliten. Om helgene digget hun rosa, og vi besøkte Blomsterbyengjengen.

En morgen i slutten av september ble jeg vekket av disse to finingene. Med kake,sang og det hele.

Jeg ble nemlig hele 35, og det måtte feires om kvelden med 18 bra jenter. Bra avslutning på septemer!