SO PASS ME BY, I´LL BE FINE, JUST GIVE ME TIME.

Denne uken startet en ny epoke i vår families liv: Permisjonen min kom til en ende.
Jeg hadde gruegledet meg til den dagen og forberedt meg mentalt ukesvis i forveien, og enda ble jeg overrasket over følelsene, brystsprengen og, kanskje mest av alt, hvor hektiske dagene ble.
Jeg kommer til å jobbe 60% i høst, noe som jeg håper kan kjøpe meg litt mer dyrebær tid med Stella. For tiden med henne er så ubeskrivelig dyrebær, og i dette jeg skriver dette strømmer tårene på.



Åh Stella, Stella, lille stjernen, så ønsket du har vært og så forelsket i deg jeg ble på en-to-tre.



Dypt inn i ryggmargen, kunne jeg fortsatt huske hvordan deilige morgenene med Una pleide å være og hvor mye jeg hadde elsket de. Men at jeg skulle bli like forelsket på nytt, som den første gangen, det kunne jeg nesten ikke tro. Og så skjedde det.

For morgenene med deg, Stella, har vært noe av det koseligste. Med bare oss to. Mot verden.
Og igjen, som for 8 år siden, kunne jeg knapt ta øynene mine fra det nye, lille medlemmet av vår familie. 



Og dere skjønner vel hvorfor, ikke sant?



Jeg synes at det har vært helt fantastisk å amme.  
Igjen. Jeg husket så godt kontakten jeg fikk med Una gjennom ammingen, hennes søkende små fingre, blikket, smilet. Og jeg husket at jeg savnet det når det var slutt. 
Jeg kommer til å fortsette å amme Stella til hun, i alle fall, fyller ett år. 



Dagene forandrer seg ikke bare på grunn av ytre forutsetninger, men også fordi Stella vokser.
Hun vil, hun vil så mye, ( mye mer! med en gang! nå!)
Hun trenger mer motivasjon, mer mosjon, hun trenger konstant suicide watch, og hun liker å ha det gøy. Så vi får vel fortsette å finne på enda mer sprell.



Derfor er det godt å tenke at hennes pappa overtar deler av ansvaret nå. For han er god på sprell!

For min del, håper jeg tiden bremser bittelitte grann.  
​Den går så fort, så altfor altfor fort, denne barndommen deres følger med.
Det jeg har kjent masse på, mens jeg nå i 10 måneder har vært tobarnsmamma, er at vi må dele tiden på to. To vi elsker over alt på jorda.
Jeg har hatt litt dårlig samvittighet hele veien, enten for den ene eller den andre. Det at USA turen ( som i seg selv var fantastisk) og salg og kjøp og flytting kom mitt i permisjonen, har ikke lettet mer på samvittigheten eller følelsen av tilstrekkeligheten. 
Så jeg håper inderlig at hverdagen går seg til, at ikke den bare raser av gårde. Jeg håper at dagene i ukene fremover kjennes roligere og at jeg får tid. Med begge jentene. 

Og skulle noen ha noen kloke råd å gi, er jeg selvfølgelig veldig glad for det. 

Prva sedmica na poslu, u novoj svakodnevnici. Hekticna. 
I Stella, i Una, mi jako nedostaju. 

Én kommentar

Wanja B

15.08.2017 kl.16:19

Kjære fine Nadja. Så fint du skriver. Det er en gave å få være mamma til to jenter, det kan jeg skrive under på. Det er uendelig masse kjærlighet, hverdager med rutiner og tid som går så alt for fort. De vokser, blir små mennesker, unge frøkener som gjør seg mer og mer uavhengig av oss. Det er sårt og fint på samme tid. De er det dyrebareste vi har. Hvis jeg skal komme med et råd til deg så må det bli et så enkelt, men dog så vanskelig, som å si til seg selv at man gjør sitt aller beste, i alle de ulike situasjonene man opplever med barna sine. Dårlig samvittighet kommer man ingen vei med. Den tynger bare og forurenser tilværelsen. Det som er viktig er her og nå, og å forstå at vi er gode nok slik vi er. Og DU er den aller aller beste mamman for fineste Una & Stella og de elsker deg like mye tilbake som du elsker dem. Og jeg er så glad i deg for den du er, og det er det mange andre som er også. Kyss kyss skjønneste Nadja 💕💓

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits