HOME IS WHERE THE HEART IS.

Det ble en nervepirrende avslutning p en ellers fin og rolig januar. Nervepirrende, p flere mter. Og frst n, nr mars er her, klarer jeg samle tankene mine.

Det frste som skjedde er at vi har blitt rekkehuseiere. 

Og gleden ved flytte i et vakkert funkishus i skogen, i et omrde der mange av lekekamerater til Una bor, og der fremtiden til Stella er omgitt med andre barn, og et hus som i tillegg har et stort vaskerom som svigermor vil elske, og en kjellerstue til barn og venner, sydvendt terrasse for kjrestetid og bymarka for trilleturer rett utenfor, veksler hele tiden med en stor sorg.

Jeg vil ikke forlate bakken vr, tenker jeg. 

Jeg vil ikke forlate soloppgangene, og ikke solnedgangene,
Utsikten som mter meg i det jeg pner ynene.



Og vinduene man kan sitte i. 

Jeg vil ikke forlate det gjennomlyste kjkkenet med vrt turikise bord som er samlingspunktet, 
og ikke det lange spisebordet der vennene kan drikke og prate til langt ut p natten,
eller jeg kan nyte utsikten over denne fine byen,

Jeg vil ikke forlate sofaen som er hele fire meter lang og kan romme mange folk oppi, ikke engang togene som en sjelden gang kommer midt p natten vil jeg forlate.



For ikke snakke om hagen som forskyner oss med blomster gjennom hele sommeren. Og hsten. 



Alt dette og mer vil jeg ikke forlate, men mest vemodig blir jeg av tanken p forlate stedet Una har vokst opp i.

En gang tidligere var vi ndt til flykte fra alt vi kjente. Vi ble tvunget til dra. 
Denne gangen har vi valgt det selv. 

Og selv om det er et eget valg, er det trist  tenke at et vrt liv skal starte et nytt sted.
At hverdagen fr nytt scenografi utfolde seg p. 

>

For det er nemlig ikke noe galt med dette livet, eller dette stedet der vi er n.



Og p mange mter kjennes det som om vi ikke helt er ferdige med bakken vr.
Una gleder seg til flytte, for  vre nrmere vennene sine. Samtidig grt hun foran bokhyllen sin en kveld."Jeg vil aldri kunne temasortere bkene mine, sa hun. Det fr vi gjre et annet sted, sa jeg. Men jeg ville gjre det her. Jeg vil savne det grnne huset. Og Ilaparken. Og s grt vi sammen. 

Geir og jeg grt, vi ogs. Om kveldene blar vi gjennom bilder av vrt liv her. S mange fine minner. S mange fine yeblikk. Mest av alt av Una, som ble fra en liten baby til en liten jente til en stor jente. 

Jeg kommer nok til grte litt, og litt mer til, over bakken vr, men jeg skjnner at vi tar med oss videre det viktigeste. Jentene vre og hverandre. P samme mte som da vi kom til Norge og klarte oss siden vi var sammen.

Utsikten vil vre annerledes, solen vi treffe ansiktet p en annen mte, men vi vil fortsatt vre de samme. Vi kommer til skape flere gode yeblikk. For oss og jentene. 

Som den utstillingspningen Una hadde nr hun var 4. Den kunne ha skjedd hvor som helst. Det var det at vi hadde vernissage med popvorn og saft og bestemor og oldemor p besk, som gjr dagen minneverdig. 



Vi kommer til f det bra. 

Men det er lov vre vemodig. 



LEILIGHETEN LIGGER N UT TIL SALGS HER. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits