I SAW A NEWBORN BABY WITH WILD WOLFES ALL AROUND IT.

Oh, what did you see, my blue-eyed son?
Oh, what did you see, my darling young one?
I saw a newborn baby with wild wolves all around it
I saw a highway of diamonds with nobody on it
I saw a black branch with blood that kept drippin?
I saw a room full of men with their hammers a-bleedin?
I saw a white ladder all covered with water
I saw ten thousand talkers whose tongues were all broken
I saw guns and sharp swords in the hands of young children
And it?s a hard, and it?s a hard, it?s a hard, it?s a hard
And it?s a hard rain?s a-gonna fall

A hard rain´sa-gonna fall, Bob Dylan


Aldri har kontrasten vært større. 
Julen, magiens og gledens tid er her.
Men lysene og varmen er borte i verden.



I dag har Trondheim vært dekket med tjukk hvit tåke.
Akkurat som om byen holder pusten, mens internasjonale hjelpeorganisasjoner prøver å evakuere Allepo.
Jeg holder i alle fall pusten, og jeg holder Stella tett, tett inntil brystet. 

Så hvordan er årets julefortelling?
Hvor blir det av magien? 
Vi sitter og ser en ofring av sivile rett foran øynene på oss, fjarde år på rad er vi vitne til en tragedie, som får meg til å skamme meg over å være menneske idag. Etter verdenskrigene, Vietnam, Sarajevo, der jeg kommer fra, Rwanda, hvordan kan vi tillate oss dette? Hvor hardt vil ettertiden dømme oss for at dette skjer? 

En by som en gang var et metropolis, en av verdens eldste befolkede byer, opplever i disse dager et sakte drap. Nå går det mot slutten. Situasjonen i Aleppo er så kritisk at det er et mirakel at noen i det hele tatt lever i denne syriske byen etter 4 år med krig og terror. 

Jeg hadde gledet meg til fredag, til helgen, til reisen vår.  Jeg hadde gledet meg tIl jul. 
Jeg har så mye å glede meg til, for og om. Jeg er så heldig. Vi er så heldige. 

Jeg gleder meg så masse over de to jentene mine, friske, herlige. Heldige. Samtidig blir jeg så redd over at dette er verden de skal vokse opp i.
At vi i 2016, i det julen nærmer seg, har Aleppo i vår verden.



Så hold pusten for Syria og hold dine nærmeste tett inntil deg. Men enda viktigere, vær god mot de som er kommet hele den lange veien fra Syria hit, og ønsk de velkommen. Tenk hvordan dette kjennes for de når alt de elsker står for fall. Vær god. Mot alle menneskene dine. 

Det minste vi kan gjøre er å donere MASSE til hjelpeorganisasjonene som prøver å redde det lille som er igjen av vår menneskelig ære, i det de hjelper sivile i Syria. 

RØDE KORS
REDD BARNA

Én kommentar

Victoria Larsen

16.12.2016 kl.18:35

Jeg håper du får en fin helg :-)

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits