A SKY INSIDE ME.

Når jeg gikk gravid med Stella, hadde jeg et enormt behov å være sammen med Una, være der for henne. Jeg hadde en lett følelse av panikk og angst med tanke på at tiden der det bare var oss to nærmet seg slutten. Men når man er gravid, er ikke formen alltid på topp, og jeg følte at tiden bare rant fra oss, uten at jeg fikk utnyttet den godt nok. Det var en sår tid.



Jeg skulle aldri ha bekymret meg.

En ny baby i hus beviste at dette hjertet mitt kunne romme enda mer kjærlighet. Og noe av det aller fineste og mest overraskende med at vi er blitt flere, er at kjærligheten til Una er blitt enda sterkere.

Når jeg trodde at det ikke var mulig å elske hun mer, elsket jeg hun enda et hakk høyere.

Elsker deg opp til himmelen, sier vi til hverandre hver natt før legging. Og hver gang når jeg har sagt det denne høsten, føles det som om himmelen bor i meg, som om den uendelige kjærligheten er noe som jeg kan kjenne fysisk i kroppen. Som et stort rom, som bare vokser, sammen med at Una vokser.

Man skulle trodd at en ny baby i hus skulle ha gjort at Una virker kjempe stor. Og på mange måter er hun det. Hun er en stolt storesøster, hun er en tredjeklassing, hun har vokst i lengden og er blitt voksnere.

Når jeg ser Stella, ser jeg også Una, og jeg husker alt som om det var i går. Ett hvert mine og ett hvert øyeblikk, hele meg er fylt med minner. Jeg innser hvor fort tiden har gått. For nå er Una kul og morsom, og heldigvis fortsatt helt egen. Og plutselig vil hun sende meldinger til mine venner på snapchat og spør om når hun kan se på Skam sammen med meg.

Samtidig har jeg tenkt på at hun fortsatt er en liten jente. 
Min lille jente.
Min tålmodighetsgrense er blitt opphevet, jeg tror jeg er blitt en bedre mamma for Una. 
Jeg har hatt enormt behov å beskytte henne, å ta hånd om henne. Legge henne om kvelden, og kose og klemme henne, holde hennes lille store hånd og flette hennes hår. Ha lange samtaler når tiden for å sovne forlengst har passert. 



Jeg vet nå at hun for alltid vil være min lille baby.
Den som gjorde meg til mamma og som fikk hjertet mitt til å romme så mange uante følelser, og en helt ny form for kjærlighet. Som fikk hjertet mitt til minst å fordoble seg, og som strekker det, utforderer det og får det til å vokse i takt sammen med henne, slik at det kan romme enda mer.

Lille store Una unikum fylte år i helgen og vi startet mandagen med en 8-åring i hus.
Jeg gleder meg til alle mandager som kommer.

Og jeg kommer alltid til å elske deg til himmelen og tilbake.


Foto: Nina H. Five


Moja velika curica, ona koja me je ucinila majkom, napunila je 8 godina. 
Ona koja je moje srce prva ispunila majciskom ljubavlju, ona koja mi srce isteze da bi raslo u taktu sa njom, postala je tako velika.

A ja sam pak shvatila jednu stvar; bez obzira koliko brzo raste i koliko godina puni, ostace zauvijek moja mala beba.
Moja mala curica.
Voljet cu te do neba i nazad, uvijek i zauvijek.

Jer sati i minuti nisu cili za slow motion, pjeva Balasevic.
A ja imam toliko potrebu zaustaviti vrijeme. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits