THE DAY WE CHAISED THE SUN AND CATCHED A DREAM.

Vi bor på hotel Tropical, og det er karnevalens tid på Tenerife.
Naturen har slått ut i en eksplosjon av farger, landskapet er stort og festen er igang til langt ut på natt. Una har fått en flamenco kjole og svinger seg i det, akkurat slik som hun gjorde da hun var liten. Vi har vært her i 3 dager, og jeg klarer å slappe av ganske godt.

Allikevel klarer jeg ikke å la være å tenke at det er testdagen snart. Jeg er spent, men mest av alt gretten. Gretten fordi jeg ikke kan spise manchego ost, og serrano skinke, og drikke god spansk vin. Ikke før jeg får tatt en graviditetstest, og det kan ikke skje før om tre dager. Det kjennes som en evighet. Det er en evighet.

Hele planen med Tenerife var å glemme alt, komme  til sollyset etter en lang og tung vinter, nyte tid med Una og familien og danse til karnevalsrytmer. Og nå når jeg venter, er det vanskelig å glemme noe som helst. For når vi setter oss ned, drikker jeg mineralvann og lengter etter en tidsmaskin.

Tre dager. Tikk-takk. Tikk-takk. 

Jeg gjør akkurat det jeg ikke skulle gjøre, og leser på babyverden.no og barnimagen.no og alle disse nettsidene man helst ikke skal lese på. Google søk:     Tidlig graviditetstest    -    Hvor tidlig positiv     -     Negativ, så positiv       -        Erfaringer

Og så kommer frykten. 
For jeg er ikke bare gretten, jeg er også redd. Redd for at det ikke har gått denne gangen heller. ( Hvorfor skulle det gå denne gangen?!) Redd fordi det er vanskeligere å riste av seg skuffelsen for hvert nye nederlag. Og redd fordi jeg vet at dette er et av de siste forsøk kroppen min orker å gå gjennom. Men det er ikke så farlig, tenker jeg, for jeg er realistisk og sterk og takknemmelig, og når det endelig er avklart og de tre dager har gått, skal jeg glemme alt dette og spise manchego til jeg blir kvalm.

Jeg bestemmer meg å starte tidlig. Dag 12. Altfor tidlig, jeg vet, men å se en negativ test kan virke ok på meg. Da er jeg forberedt og blir ikke så skuffet når realiteten slår inn. Når testen blir negativ skal jeg bare klemme Una ekstra godt slik at tristheten ikke tar meg. Kanskje ta et glass vin. Og minst fem cortadoer på rad.

Jeg kjøper en test uten å si noe til verken Geir eller mamma. Og tidlig, tidlig på dagen, mens musikken fra Plaza Charco fortsatt kan høres, står jeg opp og tar den. Jeg vil bare bli ferdig med det. Finnes ikke spent, vil bare vite. Komme over det.

Så jeg tisser på pinnen, pussser tenner, børster håret. Gløtter på testen, inger strek. Men så kommer det utrettelige håpet som lar tvilen komme meg til gode: Det er jo bare dag 12.
Og så, når jeg ser nøyere etter kan jeg så vidt se noe.
Er ikke det en svak, svak lilla strek som jeg skimter der? Eller er det ikke det?
For alle graviditetestene jeg har tatt i årene vi har prøvd å bli gravide, har jeg aldri innbildt meg en strek.
Det er en strek der! Nå! Denne gangen!
Men den er fryktelig svak. Samtidig har tiden jeg har brukt på å lese diverse forum lært meg: en strek er en strek.

Jeg går ut til Geir mens solen begynner å titte frem. "Baby, ser du en strek her?"
" Jaaaa....."  svarer han tvilende.
 Ja! Når han har ristet søvnen av seg, virker han helt bestemt. Jeg får et stort, stort kyss.

Jeg tar med testen i veska og viser den til mamma under bordet i frokostsalen. "Ser du en strek?"
"Den er veldig svak. Er du sikker på at den gjelder?"
En strek er en strek, sier jeg.

Jeg skriver til klinikk Hausken, og får til svar om å ta ny test om noen dager.
Det er fortsatt tidlig, skriver de.

Men jeg er glad. Og jeg er ikke den som pleier å være optimist.
Jeg vet at streken kan være en kjemisk graviditet.
Jeg vet at det er tidlig.
Jeg vet at det kan gå fryktelig galt.
Men jeg har ikke sett en stek på nesten 6 år. Så uansett hvordan det går denne gangen, viser denne streken at det er mulig.

Dagen etter tar jeg en ny test, og igjen ser vi en ekstra strek. Det er vanskelig å bedømme om den er blitt  sterkere, men nå vet jeg at jeg er gravid. Og jeg tenker at nå, nå orker jeg alt igjen. Og alt det kroppen min har vært gjennom, har vært verdt denne følelsen.
For jeg vet at det vokser et nytt liv i meg.  
Et sann mirakel.  
Jeg vet nå at det er mulig.



Denne dagen, den 9.februar 2016, kjører vi til øyas vestligste punkt, Punta de Teno, et fyrtårn, med stortslåtte fjell landskapet på den ene siden og det uendelige Atlanterhavet på andre.  Amerika er det neste stoppet, og det er ingenting i sikte i horisonten. Bortsett fra solen.





Vi må rekke å se solen gå ned i vest.





I oss bærer vi en hemmelighet, som er så fantastisk og så stort, men fortsatt veldig sårbar.
Men en strek er en strek og det er mulig.
Alt er mulig.

Så vi smiler til hverandre.
Solen går ned raskere enn vi forventer, og vi rekker det bare akkurat.
Det er så ubeskrivelig vakkert. 

Vi er en ekstra person i bilen men ingen andre enn oss vet det ennå.







Vi jaktet etter solen, og rakk det.
Men enda bedre: vi jaktet etter en drøm og den gikk i oppfyllelse.

I desember, 10 måneder etter at vi så solen gå ned i vest, var vi tilbake på Tenerife.
Med vår egen lille stjerne, Stella.
Hun fyller 3 måneder i dag.
 


Selv etter en haug av graviditetstester virker det fortsatt uvirkelig. Geir nummerer dagene. 
Apotekarene tror at vi har gått fra vettet, og det samme gjør vaskedamene. 

Nakon toliko godina nadanja i iscekivanja, druga crtica napokon se pojavila. Na Tenerifama, u eksploziji boja i uz ritme karnevala, u februaru prosle godine saznalismo da novi zivot raste u meni. Tog dana odvezli smo se do najzapadnije tacke na sjevernoj obali da pogledamo zalazak sunca, krijuci jednu tajnu o kojoj smo samo mi znali. Ganjali smo sunce, a tog dana uhvatili smo ono o cemu smo sanjali toliko dugo. 
Deset mjeseci poslje, sa Stellom smo se vratili na Tenerife. 
Danas puni 3 mjeseca. 

#gravid #ønskebarn #barnimagen #baby #endrøm #travel #reise #tenerife #prøverør #familie #lkjærlighet

5 kommentarer

Ine

07.01.2017 kl.22:57

Å, så utrolig vakkert Nadja! Tårer i øynene <3 Er så glad på deres vegne.

nadja

10.01.2017 kl.15:20

Ine: Takk, kjære Ine.

Mare

08.01.2017 kl.01:12

Åh, fikk tårer i øynene av å lese dette, så fint!❤ Og så vakkert skrevet! Du har jammen to veldig fine, og forskjellige "finne-ut-at-jeg-er-gravid-historier!

nadja

10.01.2017 kl.15:20

Mare: Ja. :)
Så lenge det ble happy ending. <3

Nina

08.01.2017 kl.18:11

Så herlig!!!

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits