THE DAY WE CHAISED THE SUN AND CATCHED A DREAM.

Vi bor p hotel Tropical, og det er karnevalens tid p Tenerife.
Naturen har sltt ut i en eksplosjon av farger, landskapet er stort og festen er igang til langt ut p natt. Una har ftt en flamenco kjole og svinger seg i det, akkurat slik som hun gjorde da hun var liten. Vi har vrt her i 3 dager, og jeg klarer slappe av ganske godt.

Allikevel klarer jeg ikke la vre tenke at det er testdagen snart. Jeg er spent, men mest av alt gretten. Gretten fordi jeg ikke kan spise manchego ost, og serrano skinke, og drikke god spansk vin. Ikke fr jeg fr tatt en graviditetstest, og det kan ikke skje fr om tre dager. Det kjennes som en evighet. Det er en evighet.

Hele planen med Tenerife var glemme alt, komme  til sollyset etter en lang og tung vinter, nyte tid med Una og familien og danse til karnevalsrytmer. Og n nr jeg venter, er det vanskelig glemme noe som helst. For nr vi setter oss ned, drikker jeg mineralvann og lengter etter en tidsmaskin.

Tre dager. Tikk-takk. Tikk-takk. 

Jeg gjr akkurat det jeg ikke skulle gjre, og leser p babyverden.no og barnimagen.no og alle disse nettsidene man helst ikke skal lese p. Google sk:     Tidlig graviditetstest    -    Hvor tidlig positiv     -     Negativ, s positiv       -        Erfaringer

Og s kommer frykten. 
For jeg er ikke bare gretten, jeg er ogs redd. Redd for at det ikke har gtt denne gangen heller. ( Hvorfor skulle det g denne gangen?!) Redd fordi det er vanskeligere riste av seg skuffelsen for hvert nye nederlag. Og redd fordi jeg vet at dette er et av de siste forsk kroppen min orker g gjennom. Men det er ikke s farlig, tenker jeg, for jeg er realistisk og sterk og takknemmelig, og nr det endelig er avklart og de tre dager har gtt, skal jeg glemme alt dette og spise manchego til jeg blir kvalm.

Jeg bestemmer meg starte tidlig. Dag 12. Altfor tidlig, jeg vet, men se en negativ test kan virke ok p meg. Da er jeg forberedt og blir ikke s skuffet nr realiteten slr inn. Nr testen blir negativ skal jeg bare klemme Una ekstra godt slik at tristheten ikke tar meg. Kanskje ta et glass vin. Og minst fem cortadoer p rad.

Jeg kjper en test uten si noe til verken Geir eller mamma. Og tidlig, tidlig p dagen, mens musikken fra Plaza Charco fortsatt kan hres, str jeg opp og tar den. Jeg vil bare bli ferdig med det. Finnes ikke spent, vil bare vite. Komme over det.

S jeg tisser p pinnen, pussser tenner, brster hret. Gltter p testen, inger strek. Men s kommer det utrettelige hpet som lar tvilen komme meg til gode: Det er jo bare dag 12.
Og s, nr jeg ser nyere etter kan jeg s vidt se noe.
Er ikke det en svak, svak lilla strek som jeg skimter der? Eller er det ikke det?
For alle graviditetestene jeg har tatt i rene vi har prvd bli gravide, har jeg aldri innbildt meg en strek.
Det er en strek der! N! Denne gangen!
Men den er fryktelig svak. Samtidig har tiden jeg har brukt p  lese diverse forum lrt meg: en strek er en strek.

Jeg gr ut til Geir mens solen begynner titte frem. "Baby, ser du en strek her?"
" Jaaaa....."  svarer han tvilende.
 Ja! Nr han har ristet svnen av seg, virker han helt bestemt. Jeg fr et stort, stort kyss.

Jeg tar med testen i veska og viser den til mamma under bordet i frokostsalen. "Ser du en strek?"
"Den er veldig svak. Er du sikker p at den gjelder?"
En strek er en strek, sier jeg.

Jeg skriver til klinikk Hausken, og fr til svar om ta ny test om noen dager.
Det er fortsatt tidlig, skriver de.

Men jeg er glad. Og jeg er ikke den som pleier vre optimist.
Jeg vet at streken kan vre en kjemisk graviditet.
Jeg vet at det er tidlig.
Jeg vet at det kan g fryktelig galt.
Men jeg har ikke sett en stek p nesten 6 r. S uansett hvordan det gr denne gangen, viser denne streken at det er mulig.

Dagen etter tar jeg en ny test, og igjen ser vi en ekstra strek. Det er vanskelig bedmme om den er blitt  sterkere, men n vet jeg at jeg er gravid. Og jeg tenker at n, n orker jeg alt igjen. Og alt det kroppen min har vrt gjennom, har vrt verdt denne flelsen.
For jeg vet at det vokser et nytt liv i meg.  
Et sann mirakel.  
Jeg vet n at det er mulig.



Denne dagen, den 9.februar 2016, kjrer vi til yas vestligste punkt, Punta de Teno, et fyrtrn, med stortsltte fjell landskapet p den ene siden og det uendelige Atlanterhavet p andre.  Amerika er det neste stoppet, og det er ingenting i sikte i horisonten. Bortsett fra solen.





Vi m rekke se solen g ned i vest.





I oss brer vi en hemmelighet, som er s fantastisk og s stort, men fortsatt veldig srbar.
Men en strek er en strek og det er mulig.
Alt er mulig.

S vi smiler til hverandre.
Solen gr ned raskere enn vi forventer, og vi rekker det bare akkurat.
Det er s ubeskrivelig vakkert. 

Vi er en ekstra person i bilen men ingen andre enn oss vet det enn.







Vi jaktet etter solen, og rakk det.
Men enda bedre: vi jaktet etter en drm og den gikk i oppfyllelse.

I desember, 10 mneder etter at vi s solen g ned i vest, var vi tilbake p Tenerife.
Med vr egen lille stjerne, Stella.
Hun fyller 3 mneder i dag.
 


Selv etter en haug av graviditetstester virker det fortsatt uvirkelig. Geir nummerer dagene. 
Apotekarene tror at vi har gtt fra vettet, og det samme gjr vaskedamene. 

Nakon toliko godina nadanja i iscekivanja, druga crtica napokon se pojavila. Na Tenerifama, u eksploziji boja i uz ritme karnevala, u februaru prosle godine saznalismo da novi zivot raste u meni. Tog dana odvezli smo se do najzapadnije tacke na sjevernoj obali da pogledamo zalazak sunca, krijuci jednu tajnu o kojoj smo samo mi znali. Ganjali smo sunce, a tog dana uhvatili smo ono o cemu smo sanjali toliko dugo. 
Deset mjeseci poslje, sa Stellom smo se vratili na Tenerife. 
Danas puni 3 mjeseca. 

#gravid #nskebarn #barnimagen #baby #endrm #travel #reise #tenerife #prverr #familie #lkjrlighet

5 kommentarer

Ine

07.01.2017 kl.22:57

, s utrolig vakkert Nadja! Trer i ynene <3 Er s glad p deres vegne.

nadja

10.01.2017 kl.15:20

Ine: Takk, kjre Ine.

Mare

08.01.2017 kl.01:12

h, fikk trer i ynene av lese dette, s fint!❤ Og s vakkert skrevet! Du har jammen to veldig fine, og forskjellige "finne-ut-at-jeg-er-gravid-historier!

nadja

10.01.2017 kl.15:20

Mare: Ja. :)
S lenge det ble happy ending. <3

Nina

08.01.2017 kl.18:11

S herlig!!!

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits