LONG AND WINDING ROAD.

Så lang veien hit har vært. Nå er vi snart i mål. 
Og først når vi har fått det litt på avstand, forstår vi hvor sterkt vi har ønsket dette. 

Una took us by surprise. Så egen, men så passet hun så perfekt, for akkurat oss. Like glad i danse som foreldre, like emosjonell som mora og med like fin strek som faren. Og så stor kjærlighet man føler for sitt barn, det ble nesten litt overveldende.

Men så fortere enn fort viste graviditetstesten to streker igjen, og vi gledet oss til å bli fire, tross for sjokket, mens jeg hadde en uro i meg som viste seg til å stemme. Det er slikt som skjer, sa alle. Og vi trodde på det.

Årene som fulgte var fulle av fullkommen glede og bunnløs sorg. Å se et barn vokse opp og se sin far svinne vekk, er virkelig livets motsetninger. Det krevde mye av oss. Og når endelig vi samlet nok krefter til hverdagen, kom den andre streken fort igjen. Denne gangen gikk det skikkelig galt. 

Og etter denne gangen ble de to strekene noe vi lengtet etter, men de ble uoppnåelige.
Jeg prøvde å glede meg for alle søskenforøkelsene rundt oss, jeg prøvde med smil å svare på spørsmål som, av og til, kunne oppleves sårende, jeg holdt fokuset på Una, og visste at vi i grunn var veldig, veldig heldige. 

Det er masse god hjelp å få, når man sliter med å få barn, både i det offentlige og det private. Men det er ikke alltid at det går til tross for all teknologien, alle hjelpsomme hender, til tross for alle gode råd og all verdens postiv tenking. Det å lengte etter barn, og ikke få det til, er en sorg og et kjør. Fysisk. Og psykisk. Når månedene går over til år.

Og selv om vi prøvde å ikke stresse med dette, var vi nok ganske så stressa. Så vi kom til et punkt da vi måtte si til oss selv: Vi er heldige! Samtidig begynte vi å undersøke adopsjon og prøverørsbehandling i utlandet. Og en siste gang gav vi sjanse til en norsk lege ved navn Hausken, som Geir digget, muligens fordi han var fra Haugesund, eller kanskje fordi han lignet på dr. House. Anyway. Det gikk. 

Og nå er vi snart fire. Una skal bli storesøster. Og jeg klarer ennå ikke helt å tro det. 

8 kommentarer

Gunn Berit

07.10.2016 kl.00:50

Alt for lite på blogg å leser, har savnet å lese ordene dine. Du er så god på dette! Å beskrive følelser med ord. Og tross at jeg kun har mistet en gang tidlig (noe som er statistisk rett å gjøre med 3 barn) kan jeg forstå sorgen. Dere har kjærlighet for flere. Og klokken går. Veldig veldig glad på deres vegne! Jeg var 36 da Mathias kom, nå er jeg 42 og gleder meg til å bli mormor en gang i nær fremtid. Lykke til den siste biten fine du <3

nadja

18.11.2016 kl.00:31

Gunn Berit: Du er god, Gunn Berit.

Carina

07.10.2016 kl.18:31

Tårer i øynene og enorm glede på deg og deres vegne.:)

nadja

18.11.2016 kl.00:31

Carina: takk, kjære Carina!

Stine

07.10.2016 kl.21:44

❤️

nadja

18.11.2016 kl.00:31

Stine: <3

Elisabeth

17.10.2016 kl.14:03

Så flink du er med ord, og for en skjønn liten prinsesse dere har fått. Vakker og nydelig. Ingen sin historie er likedens men vi har også prøvd lenge, men uten å miste eller få noe som helst til i alt for mange år. Men så med en gang vi fikk hjelp så gikk det i orden og i dag er det kun 10 små dager til termin og jeg kan ikke tro at det er en liten jente i magen min som vi endelig skal få møte snart. Så etterlengtet. Det eneste jeg nå sier til venner er ikke vent for lenge før man oppsøker hjelp. Det kan være tøft og gå igjennom IVF og andre behandlinger, men frustrasjonen i 4-5 år over at vi ikke fikk det selv, gjorde at IVF ble som en liten 10 sekunders prøvelse. Når det er sagt, alle sine historier er forskjellig og alle må finne sin vei. Veldig glad for at Hausken ble hjelpen dere trengte! Nyt tiden!

nadja

18.11.2016 kl.00:30

Elisabeth: Så utrolig bra å høre, Elisabeth. Man blir så glad når man hører at det klaffer for andre, og du har virkelig rett at ingen historier er like. Håper at dere koser dere med velfortjent mirakel. Masse, masse klemmer fra oss!

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

37, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits