MAY LOVE. 2009-2011.

Kjære, kjære blogg!
Så mye glede og så mye sorg, så mye fest og hverdag, så mange øyeblikk, som du inneholder.
Så utrolig hyggelig det er bla tilbake i dine arkiv.Og så takknemmelig jeg er for at jeg kan gjøre dette.
Jeg tror at det må gjøres oftere.

Jeg tenkte at jeg, samtidig med å hylle bloggens arkiv funksjon, kunne hylle en av årets fineste måneder, nemlig mai.

Vi starter vårt vennskap i 2009.

MAI 2009



Una var 5 månder gammel og var utrolig god å kose med.



Noe jeg gjorde nesten hele tiden.
Dedo også var veldig glad i å kose med Una. Og de gjorde noen fantastiske duetter sammen.



Tidlig i mai var vi i nydelige Hardanger for å forberede Unas store fest.
Vi tok vårt første fotoboksfamiliebilde.



Jeg var tidens Eurovison fest. Og Alexander Rybak vant.



Una pyntet seg til sin første 17.mai.
Og scenografien i Bynesveien gjorde oss ofte stumme av beundring.




I slutten av mai hadde gresset blitt grønt, vi var på Somma, Una hadde en kul gul vogn, og vi trillet rundt. Best av alt var at nana og dedo kjøpte seg leilighet i byen. Det betydde mye mer tid sammen.











Og når dagen kom, sørget alle de fineste menneskene i våre liv for å gjøre den helt fantastisk. Geir sin fantastiske familie var verter, Unas faddere plantet et tre, store og små venner nøt blomstringen i Hardanger, og partyet varte til sene nattetimer. Hurra!

U maju 2009 Una je imala 5 mjeseci, vozila se u svojim zutim kolicima, i uzivala u svom prvom proljecu. Bila je slatka kao med, i samo smo je svi gnjavili i mazili. Jos uvijek smo zivjeli u Bynesveienu i uzivali u zalascima sunca. Mama i tata kupili su stan u Trondheimu, i time nas ucinili nevjerovatno sretnim. Proslavili smo prvi 17.maj kao troclana porodica. A ja sam bila na super Evroviziskoj festi. Norveska je pobjedila. Jos jednu pravu festu imali smo tog maja, slavili smo Unu u Hardangeru, sa familijom i prijateljima do kasnih nocnih sati. Bio je to nezaboravan dozivljaj.

MAI 2010



Vi vinket vinteren farvel!



Og startet mai med at Una fikk hilse på Jonas.



Vi feiret Luc. Han ble tre, og nå er han åtte!



Una skinte om kapp med solen. Og fine skygger ble dannet.



Hun fant solen i kroken sin.

Og hun elsket på leke på rommet sitt.

 

Vi var masse ute. I store landskap. Alene. Og med fine folk.



Og inne leste vi for bulldogen og lammet nesten hele tiden.

Vi prøvde å ha teppe i den nye leiligheten vår. Funket helt fint. Og jeg elsket denne filmen.

Una hadde på seg bunad for første gang.





Og vi feiret 17.mai både med besteforeldre og venner.



Enhjørningsballlongen var med overalt. Til og med, i sengen.







Mai bød på mange fine besøk i den nye leiligheten vår.
Fra Fosen, fra venner i byen, og fra de nærmeste.



Vi tok trikk, brukte tid med venner i parker, og dro en tur til Oslo for å være med jentene.







Og i slutten av måned, ladde jeg mine batterier skikkelig opp med en ordentlig jentetur til Røros.

Prvi maj pozdravili som Internacionalom i razgovorom sa novim premijerom Norveske. Taj maj 2010 proveli smo takodje u novom stanu. Una se brzo snasla, i pronasla svoje favorit kutke. I citanje je jos postalo favorit, posebno za buldoga i janje. Sunce je sijalo, i suncica je sijala skupa sa njim. A mi, mi smo se druzili sa nasim dragim prijateljima i familijom, vani i unutra. Nana i dedo posjecivali su nas cesto, i Una i dedo bili su najbolji prijatelji. 17.maj prvoden je po prvi put u Hardanger bunadu, a jedan od vikenda prveden je u Oslu. Kraj maja, ja sam provela ludo, sa curama u Rørosu. A svo vrijeme nedostajala mi je moja mala cura.

MAI 2011

Det var tre måneder siden min pappa døde, jeg savnet han og jeg hadde det vondt.





Det som holdt meg opp var disse to.



Og de første vårtegn i hagen.





Viktige var også alle fine venner som orket å omgås meg, og som kom på besøk.
Pluss en haug med andre små ting, som gjorde livet litt lettere.

Vi prøvde å være mye ute.





Verden var blitt rosa.



Og inne nektet Una å ta av dansekjolen sin.



Sorgen fant allikevel ofte sin vei frem til mitt hjertet.







Og da var det bare disse jentene som hjalp!





Una fikk en sommer hårklipp.



Og gikk fortsatt i Didi barnehagen.

På 17. mai ropte vi Hurra!



Og det samme gjorde vi når vi dro til Bergen for å feire Amund, som hadde navnefest.



Og det var mai 2011!

Maj 2011 za mene je znacio 3 duga mjeseca bez mog tate. Dani su bili teski, jedini trenutci svjetlosti bilo je vrijeme provedeno sa Unom. A ona je pak bila prava, blistava, sjajna suncica, puna smijeha, novih rijeci i novih otkrica. Bolilo je mnogo znati da ih on nikad nece dozivjeti. Prijatelji oko nas pruzili su nam toliko ljubavi, i bili tako puni strpljenja. Zauvijek sam im zahvalna na tome. U Bergenu smo slavili Uninog rodjaka Amunda, i Una, njena tetka Siri i baka Ingunn bile su zgodne u norveskog narodnoj nosnji. Unina kosica osisana je za ljeto, koje je, cini mi se, pocelo vec tog maja. Cijeli svijet bio je ofarban u roza boju. A Una je bila kao secer.

4 kommentarer

Nina

05.05.2015 kl.18:36

Så flotte minner!!

Og lille søte Una:)

Astrid

05.05.2015 kl.20:26

Herlig tilbakeblikk!

nadja

06.05.2015 kl.22:50

Nina: Det er så fint å bla tilbake. Og så se hvor søte, små de var... Helt merkelig. Klem.

nadja

06.05.2015 kl.22:50

Astrid: Ja, Astrid! For en skatt bloggene våre er, tenkte jeg plutselig når jeg bladde tilbake i arkivene. Klem.

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits