ROSES IN NOVEMBER. SONG ON HIS LIPS. TEARS IN MY EYES.



I dag tillot jeg meg å la Geir levere Una på skolen, mens jeg nøt en god kopp kaffe hjemme i fred og ro.
Deretter gikk jeg inn til jobben.

I hagen fant jeg to prefekte roser, med frost tårer på seg.

Det var lyst ute, vakkert og lyst, høstmørke og høstfrosten hadde forsvunnet med natten.

Jeg vasset som et barn i gule blader ved Ilaparken, og nøt lyden av det. 

Jeg tenkte på Ylva. Og jeg tenkte på min pappa.
I alt det vakre som plutselig var mitt liv. Tenkte jeg på de som ikke var til lenger.

Jeg var takknemmelig for å kunne kjenne disse følelsene. 

For en stund siden så jeg en nydelig klipp om livet, om verdighet, om ting som forsvinner og ting som forblir de samme. Se den her. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits