AMONGST THE QUIET THINGS AND ALL THESE EMPTY STREETS I FOUND A WAY TO REAPPEAR.



I dag skulle min pappa blitt 66 r.

Jeg hadde nok holdt meg vken til klokken slo 12 i gr natt, for prve vre den frste som sender han gratulasjons sms. Jeg hadde tapt for min mor, som allerede hadde rukket gi han gratulasjons kyss.Om morgenen ville jeg ringt, sunget og vi ville ledd. Vi hadde lagt planer; Middag p Credo, eller skal mamma lage noe?
Bare Una er med, s kan det vre hvor og hva som helst, ville han sagt.

I et annen historie, en alternativ en, snn som denne, ville han ikke ha vrt syk.
Han hadde vrt seg selv.
Sterk. Energisk. Morsom.
Og nr vi endelig fikk mte han, ville jeg gitt han et klem. Hardt. Langt.
Det ville ikke vrt noe vemodig ved den klemmen, slik det ofte var med klemmene mellom oss. I de rene jeg visste han var alvorlig syk, var enhver en klem en pminnelse p at jeg er en klem nrmere til miste han.

I en helt annen historie, et annet liv, hadde vi kanskje aldri rmt fra Sarajevo. Hvordan hadde bursdagen hans sett ut da, i byen han elsket s hyt? Det blir for vanskelig forestille seg.

Jeg har ingen reele alternativer. Intet annet liv.

Fakta er:
Han var syk og klemmene mellom oss var vemodige, men ogs fulle av kjrlighet.
Uerstattelige, kanskje fordi vi visste det vi visste.

Han hadde blitt 66 i dag.
Han er ikke her.

Una er her.
Han ble s vidt kjent med henne, men elsket henne med hele sitt hjerte.
Hun var to r nr han dde.

Hun kan fortsatt si at hun savner han, selv om jeg vet at hun ikke husker han.
Av og til, mister jeg ogs minnene.
Det skremmer meg.



Men dette er ogs fakta:
Nr Una sover, sover hun alltid p siden, med begge hendene under ansiktet sitt.
Akkurat slik som han gjorde.



Danas bi moj tajo napunio 66 godina.

U nekom drugom filmu, sa drugim scenarijom, u nekom drugom zivotu, sada bi se radovala da ga, poslje posla, sretnem, poljubim, stisnem jako, jako, jako i cestitam mu. Njegov dan.
Kad bi mogla da biram, u tom alternativnom filmu, bolest ne bi postojala.
Onda bi svaki poljubac izmedju nas bio protkan srecom.
Jer kad je bolest prisutna, kao sto se to desilo nama, svaki poljubac sadrzao je u sebi i trunku tugu.
Znali smo da je svaki bio jedan blize rastanku.

A zamisli tek ovaj ludi alternativni scenario: rat se ne dogodi, i tata svoj rodjendan slavi u svom voljenom gradu Sarajevu. Tolika fikcija, da je tesko i za zamisliti.

Svi ti poljubci, sva ljubav izmedju nas, nezamjenjiva je. Iako protkan tugom, svaki je toliko iskren. Mozda bas zbog onog sto smo znali. Ali pak, sto je on bio onaj sto je bio.

Nikakva alternativa ne postoji.
Nema scentarija broj dva, nekog drugog filma, drugih zivota.

Moj tata danas bi napunio 66.
Moj tata danas nije sa nama.
Nedostaje mi do boli.

Una je tu.
I spava na isti nacin kao on, okrenuta na stranu, sa rukicama ispod glave.
Da me podsjeti, kad zaboravim.

To je moja alternativa.

Amongst the quiet things
And all these empty streets
I found a way, I found a way
To reappear...

4 kommentarer

Ingvild S L

02.03.2015 kl.20:43

nadja

05.03.2015 kl.10:15

Ingvild S L: <3 tilbake.

Silje

14.03.2015 kl.13:02

S vakkert skrevet. Klem

nadja

14.03.2015 kl.18:16

Silje: takk Silje. Klem tilbake.

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits