A PHOTO AN HOUR, FEBRUARY 22TH.

Fine Astrid inspirerte meg til å kjøre ett foto i timen igjen.
Det ble selvfølgelig flere enn ett, og jeg er så glad for det.







Jeg våknet sent i Maren sitt store soverom, med utsikt til Europa og sommerlige prikkete kjoler. 
Jeg brukte litt tid til å friske opp mine geografi kunnskaper.
Både solen som skinte gjennom vinduene og tulipanene vitnet om at våren snart er her.
Resten av gjengen var på kjøkkenet og pønsket på noe.
Men ikke Una og løven. De lekte i stuen.








Nils og Maren, aka kjøkkengjengen, serverte verdens beste frokost. 
Jeg sto på en stol og instagrammet det hele fra oven. Og så satte jeg meg ned og nøt  det.
Alle fikk hashtagge bildet med akkurat den hashtaggen de ville. 
Før Una og løven satte seg foran en skjerm, og de voksne foran en annen. 
Marit Bjørgen vant og jeg gråt.








Vi var sent ute.
Vi skyldte på Marit Bjørgen.
Og så sa vi farvel til Nils og Maren, og beveget oss mot tivoli. (Og så kalt for Stromboli.)
Der kjørte jentene biler. og der hadde de et dragetog som var veldig populær.
Litt skummel, men mest gøy.








Da vi hadde brukt all energien og pengene på tivoli, ble vi invitert til en utrolig hyggelig bakgård. 
Der ventet Eirin, Erik og Eon med bål og pølser. 
Og snø til å lage snøengler i.
Men mest stas av alt, var nok å få leke med Eon igjen.







Siden dette var vår siste dag, måtte vi få med oss litt til av den magiske martna stemningen.
Så vi tok farvel med Eon, og kom oss ut i gatene. 
Røros er ganske fin, kan man jeg trygt si.







Bakgårdene var min favoritt. 
Der ble det sunget, man kunne spise fleskpannekake (eventuelt ta en uten flesk), drikke kaffe fra bålet, se på hestene. 
Jeg var lykkelig. Det var Una også. 
På Apotekergården hadde de et lykkehjul, og Una vant en sauebjelle.
Jeg så for meg at alle togpassasjerene på vårt tog kom til å være veldig glade for det.
(Vi klarte heldigvis å gjemme bjella unna, før vi satte oss på toget)








For snart måtte vi rusle ned Pippigaten til vår egen Pippi-Maren.
Si farvel til alle små tingene i det fine hjemmet hennes vi hadde klart å rote ut av skapene og hyllene.
Pakke koffertene. Ta med løven.
Og bevege oss hjemover.


*





På vei mot toget så vi standen som vant prisen for årets beste stand, nemlig det lille røde huset med smultringer.
Vi kjøpte ingen, men vi tok med oss brente mandler og god laks hjemover.
Vi gav Maren og Nils en klem, fant vårt tog og vinket farvel til Røros.



Når vi og løven ankom byen, hadde dagen blitt til natten.
Men det gjorde ingenting, for vi var så glade og uthvilte og det var tross alt bare lørdag, så vi kunne sove lenge i morgen også. 

 

Subota u Rørosu. 
Od budjenja sa pogledom na kartu Evrope, do super dorucka uz norveske olimpiske medalje, ringispila i zmajeva, igranja u snjegu, i suncanog popodneva. Pa do puta kuci, u vozu, sa jednim lavom.  

3 kommentarer

Maren

09.03.2014 kl.20:44

Fin reportasje fra Stigers og Røros! Klem:)

Inger Kristine

10.03.2014 kl.09:03

Så fint! Får veldig lyst til å besøke Røros når jeg ser dette, elsker disse innleggene :)

nadja

16.03.2014 kl.20:03

Inger Kristine: Røros anbefales Inger Kristine. Og så kjekt at du liker innlegene.

nadja

16.03.2014 kl.20:03

Maren: Klem tilbake. Og takk for oss.

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

34, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits