2013.

Tolv-tretten var kontrastfullt, slik som livet ofte er, har jeg endelig forsttt.

Vi begynte ret med en fantastisk tur for feire et av de tre januarbursdagsbarna til Kpenhavn og beskte dyrehagen. Ogdagene hjemme var fine, og helgene var finest.
Februar var tung. Den kommer alltid til vre tung. Jeg har sltt meg til ro med at min kropp, min sjel og mitt livaldri kommer til bli den samme igjen.
I mars ble Brendeland og Kristoffersen feiret i Oslo. Ogs fikk vi oppleve litt Rros magi,og psken var fylt med solog med gode venner.

Ellers var ikke vinteren s kul, men s kom vren, og med vren kom en kjreste-Europa-turne for feire hele to brudepar. Dette betydde nesten to hele uker med venner man savner over alt p jorda. Og s var det plutselig blitt lyst og grnt og verden var et vakrere sted leve i.

2013 var ret da babyen igjen ikke kom og vi slo oss til ro med det. Men p slutten av ret, fikk vi oss en kul katt.

Begge jentene i huset har spart hret, den lille leder og er umulig sl.

Una har turnet og puslet og tegnet. Masse. Og hun har snakket. Masse.

Gutten har jobbet og fartet og jobbet.
Og nr sommeren kom var alle klare for en skikkelig ferie. I r var det mange som var med oss til Bol, jeg nevner i slengen: Niel, Eli og jentene, besta og Ingvar, Anne Lene og co, Line og Torkel, Maren, Haris og Hege, Marianne, David og Fred, Hana og Edina, og sist men ikke minst, nana. Og med en gang da vi kom tilbake,kom besta p hstbesk. S vi fikk vre litt mer med venner i r, slik vi nsket oss i begynnelsen av ret.

Nr vi kom tilbake til Norge, begynte vi rive ut vinduene og nr vi begynte med det, kunne vi bare fortsette, fant vi ut. Dette resulterte i tre mneder uten et hjem, og et mye hyere bankln, men ogs bonus kos oss med nana og Beba og etterhvert et fantastisk nytt hjem.

Hsten var vakker i r, bde i Trondheim og i Oslo, men en liten jente som kjempet mot kreften gjorde at jeg flte meg s skjr igjen.
Jeg var heller ikke i form, men sakte fikk jeg bygget meg selv opp igjen, og plutselig var ryggen min bra igjen og da kjentes alt lysere, selv om dagene begynte bli mrkere.
Men savnet slapp ikke taket.

Byplankontoret fikk seg en ny sjef, og det er alltid spennende med forandringer.
Una byttet ogs gruppen i barnehagen, og selv om jeg av og til er redd for forandringer, var det absolutt for det beste. Hun er s uredd, den jenten der. Hun har begynt p ballett og opptredd p Isak. Hun har stortsett vrt snill, men det har ogs, av og til, lst seg skikkelig, og vrt vanskelig bde vre henne og vre hennes foreldre. Hun har litt av en temperament.

Vi har ikke danset s mye,som vi skulle nske.
(For ikke snakke om trening. 2014 var ret da 3t medlemskapet ble offisielt avsluttet. Uoffisielt har det vel aldri fungert.)

Men vi ( ikke jeg da) har akt nedover bakken vr.

2013 var ret da vi oppdaget at Una er like glad i sove som sin mor. Til sin fars fortvilelse.

Og i 2013 feiret vi vr femring bde en og to ganger. Og s fikk hun beske Tenerife for frste gang. Og feire jul i detnye huset til besta.

P rets siste dag har jeg alltid et enormt savn i meg.
Og snart gr vi inn i tolv-fjorten, dere, tenk det. Og n har vi sett tilbake.
Snart p tide se fremover....



n kommentar

Ingvild S

31.12.2013 kl.21:43

Godt nytt r til dere!

Dere er en flott gjeng flge og nsker dere alt godt i det nye ret :D

nadja

03.01.2014 kl.08:56

Ingvild S: Samme, tilbake! <3

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

34, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits