2013.

Tolv-tretten var kontrastfullt, slik som livet ofte er, har jeg endelig forstått.

Vi begynte året med en fantastisk tur for å feire et av de tre januarbursdagsbarna til Køpenhavn og besøkte dyrehagen. Og dagene hjemme var fine, og helgene var finest.
Februar var tung. Den kommer alltid til å være tung. Jeg har slått meg til ro med at min kropp, min sjel og mitt liv aldri kommer til å bli den samme igjen.
I mars ble Brendeland og Kristoffersen feiret i Oslo. Også fikk vi oppleve litt Røros magiog påsken var fylt med sol og med gode venner.

Ellers var ikke vinteren så kul, men så kom våren, og med våren kom en kjæreste-Europa-turne for å feire hele to brudepar. Dette betydde nesten to hele uker med venner man savner over alt på jorda. Og så var det plutselig blitt lyst og grønt og verden var et vakrere sted å leve i.

2013 var året da babyen igjen ikke kom og vi slo oss til ro med det. Men på slutten av året, fikk vi oss en kul katt.

Begge jentene i huset har spart håret, den lille leder og er umulig å slå.

Una har turnet og puslet og tegnet. Masse. Og hun har snakket. Masse.

Gutten har jobbet og fartet og jobbet.
Og når sommeren kom var alle klare for en skikkelig ferie. I år var det mange som var med oss til Bol, jeg nevner i slengen: Niel, Eli og jentene, besta og Ingvar, Anne Lene og co, Line og Torkel, Maren, Haris og Hege, Marianne, David og Fred, Hana og Edina, og sist men ikke minst, nana. Og med en gang da vi kom tilbake,kom besta på høstbesøk. Så vi fikk være litt mer med venner i år, slik vi ønsket oss i begynnelsen av året.

Når vi kom tilbake til Norge, begynte vi å rive ut vinduene og når vi begynte med det, kunne vi bare fortsette, fant vi ut. Dette resulterte i tre måneder uten et hjem, og et mye høyere banklån, men også bonus kos oss med nana og Beba og etterhvert et fantastisk nytt hjem.

Høsten var vakker i år, både i Trondheim og i Oslo, men en liten jente som kjempet mot kreften gjorde at jeg følte meg så skjør igjen.
Jeg var heller ikke i form, men sakte fikk jeg bygget meg selv opp igjen, og plutselig var ryggen min bra igjen og da kjentes alt lysere, selv om dagene begynte å bli mørkere.
Men savnet slapp ikke taket.

Byplankontoret fikk seg en ny sjef, og det er alltid spennende med forandringer.
Una byttet også gruppen i barnehagen, og selv om jeg av og til er redd for forandringer, var det absolutt for det beste. Hun er så uredd, den jenten der. Hun har begynt på ballett og opptredd på Isak. Hun har stortsett vært snill, men det har også, av og til, låst seg skikkelig, og vært vanskelig å både være henne og å være hennes foreldre. Hun har litt av en temperament.

Vi har ikke danset så mye, som vi skulle ønske.
(For ikke å snakke om trening. 2014 var året da 3t medlemskapet ble offisielt avsluttet. Uoffisielt har det vel aldri fungert.)

Men vi ( ikke jeg da) har akt nedover bakken vår.

2013 var året da vi oppdaget at Una er like glad i å sove som sin mor. Til sin fars fortvilelse.

Og i 2013 feiret vi vår femåring både en og to ganger. Og så fikk hun besøke Tenerife for første gang. Og feire jul i det nye huset til besta.

På årets siste dag har jeg alltid et enormt savn i meg.
Og snart går vi inn i tolv-fjorten, dere, tenk det. Og nå har vi sett tilbake.
Snart på tide å se fremover....



Én kommentar

Ingvild S

31.12.2013 kl.21:43

Godt nytt år til dere!

Dere er en flott gjeng å følge og ønsker dere alt godt i det nye året :D

nadja

03.01.2014 kl.08:56

Ingvild S: Samme, tilbake! <3

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

34, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits