ALL THE DREAMS WE HELD SO CLOSE, SEEM TO ALL GO UP IN SMOKE.

De siste dagene har historien om en liten, tapper jente ftt meg til kjenne s voldsomt p livets motsetninger. P hvor vakkertlivet er, p hvor skjrt det er.
Og p hvor vondt det kan vre.
Hvor urettferdig det kan kjennes.
P hvor modige noen er.

P hvor sterk kjrligheten er.

Og s husket jeg at jeg, i dageneetter atpappa dde, tenkte at:
All; all den kjrligheten jeg hadde, har ikke kunnet forandre p noe.
Dden vant.
Og kjrligheten tapte.

Jeg er ikke s sikker p det lenger.



Jeg ville ikke forst at vi var kommet til slutten.
Kjrlighet var stor, og hpet var helt barnslignaivt og sterkt.
Visste vi det innerst inne?

Smertene var det verste med sykdommen.
At de ikke villeslippe taket, at de dela en allerede delagt kropp, systematisk og brutalt.
Jeg husker hvor skremt jeg ble i det yeblikket jeg tenkte at jeg skulle nske at han slapp. ha det vondt. Hvor fort jeg trakk tilbake tanken. At jeg aldri sa det hyt. At jeg lot vare si at han var modig, at det er greit hvis han ikke vil kjempe mer. Jeg kunne ikke f meg selv til si det. Det krever mot, og jeg hadde ikke det motet.

Jeg husker at han, en uke fr hans dd, i de f yeblikkene han var smertefri, bleseg selv igjen.
Noen f timer uten smerte og hpet vokste seg til et fjell.
ynene hans ble fylt med hans blikk igjen. Mamma satt ved vinduet og pratet, lyset kom inn fra siden, jeg satt i nabosengen, hjertet banket s fort i disse dager og jeg flte at jeg konstant holdt pusten.

Og s sa han: Dette kommer ikke til g bra. Det er desverreumulig at det kommertil g bra, kjre.
Og mamma svarte rolig at han ikke mtte snakke tull;
Elsker du oss ikke hyt nok? Hvordan kan du si noe snt?

Hans yne ble fylt med trer, og han sa: Hvis dere bare visste hvor hyt jeg elsker dere..
(
Og dethan ikke sa hyt, for stemmen brast, det som ble usagt, men som jeg har tenkt p mye i ettertid, er:
Hvis dere bare visste hvor mye dette krever av meg...
Hvordan denne kjrligheten til dere,er det eneste somholder denne syke kroppen i livet nr alt annet begynner svikte...
Hvordan jeg til og med tler de uuthldelige smertene for f et yeblikk eller to tilmed dere...
Hvor svak kroppen min, men hvor enormt sterk viljen min, hvor stor er min kjrlighet...)


Jeg hadde lyst til skrike.
Selvflgelig visste vi.
Med 60 kilo fordelt p en 185 centimeter hy kropp, en kropp perforert av nler, katetre og angrepet av kreft, var han allikevel den sterkeste mannen p jorda.
P grunn av hans kjrlighet.

Jeg husker hvor klart jeg tenkte i disse kaldefebruardagene. Hvor lite jeg sov, og hvor levende jeg flte meg. Jeg husker at jeg, nr jeg stjal til meg noen timer med svn, drmte masse. Spesielt en drm husker jeg:
Jegpakker sakene mine og skal ut p reise.Bort.
Bort fra vinteren, sykehuset, sykdommen.Alt.
Og jeg vil ta pappa med.
Men jeg har det vondt, jeg kan ikke reise n- sier han til meg.
Jo, det kan du, jeg har en plan- sier jeg.
Du er ikke s stor lenger,og nr vi tarvekk de delene som gjr vondt, tar du ikke smye plass,s jeg kan pakke deg med meg. Du blir med!
Og jeg er fornyd med planen, og jeg vet at den kommer til fungere.

Nr jeg vknet, tolket jeg drmmen som det endelige beviset p at jeg holdt p bli gal. N i ettertid, tenker jeg at kanskje drmmen ikke bare vargalskap. Visste jeg det innerst inne? Kanskje denskulle gi megen slags trst. Som jeg frst n forstr.
Kroppen kan pakkes vekk, men han blir med meg. For alltid.
Jeg er lei meg at jeg ikke sa det hyt til han.

Jeg sa mange, mange, mange ganger at jeg elsket han.
Men kanskje jeg burde ha sagt athan hadde kjempet nok.
Kanskje jegikke sa det fordijeg tenkte at det ville fles somom kjrligheten tapte da.

Jeg var s redd for det yeblikket, men det var det minst skumle med alt. Det var se han ha vondt, det varuvissheten fr, redselen som ikke ville slippe taket.
Og det var ensomheten, endeligheten, etterp, som var verst.

Det vite at foreldre til en liten lyshret engel, sitter ved hennes seng, at de kysser henne god natt, kanskje for siste gang, gjr sforferdelig vondt. Jeg skulle nske at de slapp.At de er redde for blunke, for ikke g glipp av et yeblikk. At de istedenfor velge skole, m ta valg om ta vekk nringen fra den lille kroppen. Jeg er s lei meg for det.

To og et halvt r etter at pappa dde, vet jeg at dden fikk det siste ordet, men jeg ikke lengers sikker p at kjrligheten ikke vant.
Jeg har aldri kjent s mye p kjrligheten som akkurat i de dagene, aldri har den kalde luften fylt lungene mine med s mye kraft som i akkurat disse dagene, jeg har aldri flt meg s takknemmelig for ha akkurat han som min far, jeg har aldri i ettertid tatt noe for gitt.



P sndag ruslet vi til gravplassen ( Vr gravplass, som Una kaller det)
Sjeldent har hsten vrt vakrere enn i r.
Og det er lenge siden jeg har vrt s lei meg som jeg er n.
Og takknemlig, p samme tid.






The Rolling Stones: Angie

7 kommentarer

hildegunn

17.10.2013 kl.19:37

, Nadja,n fikk du meg til grte igjen! Du skriver s sterkt og vakkert, jeg kjenner det nesten er litt leit at jeg bare kjenner deg gjennom blogg og instagram- for jeg skulle s gjerne gi deg en ORDENTLIG klem :). Jeg tror kjrligheten er verdens sterkeste kraft, den slr knockout p hat, bitterhet, tristhet og misunnelse. Hver gang. Og den trenger sjelden ord- det er klart det er GODT med ord, men alle har dem ikke i sin makt, og omsetter ordene i gjerning istedet. Jeg tror kjrligheten, enten i ord eller handling , vil berge oss alle sammen og denne jorden til slutt- for det er s utrolig mange flere som elsker enn som hater.

Carina

17.10.2013 kl.20:36

Kjre, kjre Nadja. Ordene dine treffer meg s inderlig, s hele meg gjr vondt. Og jeg tenker at disse ordene, disse gode, varme, sre, rlige , reflekterte ordene, er bevis for at kjrligheten vant. De, og bildene av den fine jenta deres. Takk for at du deler. Og for at du minner meg p ikke ta noe for gitt. Jeg vil sende deg en klem

mari

17.10.2013 kl.21:05

❤️

hege

18.10.2013 kl.10:06

Eg kjenner s veldig p det du skriver. Du river hjertet mitt pent med ordene dine, og det er det ingenting galt med. Det trengs. For eg kjenner igjen tankane dine og eg har nok lst mange av dei vekk. <3

samra

18.10.2013 kl.22:16

Nadjo moj mali, najdrazi. Niko nije kao ti jak. Ni jedna obitelj kao vasa cvrsta. I ni jedna ljubav kao vasa snazna. Vi ste jedinstveni. Svi skupa. Nepobjedljivi. Srce vase je veliko, najvece za koje znam. Rifko ♡

Kjre min, kjreste Nadjo. Ingen er s tff som du. Ingen familie s sterk som din. Og ingen kjrlighet er s kraftig som deres. Dere er unik. Alle sammen. Uovervinnelig. Familiekjrligheten deres er den varmeste jeg kjenner. Rifko ♡

mari

22.10.2013 kl.15:21

Min kryptiske melding skulle vre et hjerte.....S her fr du et til:

<3

nadja

23.10.2013 kl.00:47

mari: mari, hjerte tilbake. <3

Synnve Vannebo - mamma'n til Odin :)

25.10.2013 kl.13:06

Kjre, kjre Nadja, hvis du bare visste hvor sterkt disse ordene du skriver treffer meg. TAKK!! <3

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

34, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits