I´M NOBODY´S BABY. I´M EVERYONE´S GIRL. I´M THE QUEEN OF NOTHING. I´M KING OF THE WORLD.

Vi har en fin jente, vi.

En med store brune øyne og bronsjehår som skinner i solen. Hår som er så bustete siden hun ikke liker å kamme det. Men hun elsker at det er blitt så langt, og når hun bøyer hodet bakover når det helt ned til rompa hennes.  



Hun simpelheten elsker å tegne.
Hun kunne tegnet og tegnet oooog teeeegnet dagen lang. Vi har allerede hatt flere utstillinger i stua.
Hun har lært seg alle bokstavene og tall, men ikke knekt lesekoden ennå.
Hun gjetter seg frem istedet.



Hun jager skygger.
Hun turner på heltid, uten å ha talent.

I barnehagen gir hun vekk klemmer og kyss gratis. Apropos kyss, så påstår hun at hun kysser både Sverre og Sofia i barnehagen. 



Hun gir.
Masse.

Hun elsker dyr. Fortsatt. Over alt på jorden.
Hun kan leke i timevis. Alene. Snakke, regissere dyrekongeriket sitt.



Hun snakker. Og hun snakker. Og om hun snakker.... M a s s e.
Men hun har heldigvis ikke lært seg å lyge ennå.

La oss bare snakke litt til.. pleier hun å si til meg når hun skal sove.
Hun holder fortsatt hånden min når hun skal sovne.



Hun er inkluderende. Det hender aldri at hun glemmer nana, Beba eller Hare, og vil ta dem med på alt. Det er ikke så rart, for nana er fortsatt bestisen. Men Ingrid og skolejentene står fortsatt høyt i kurs. Hun er på fornavn med russen i skolegården. ( Hei Maia!) Og hun "stjeler" fortsatt venninnene mine.

Dedo har hun ikke glemt. Hun går med lille sølvingen han kjøpte for henne. Hun føler en sorg i seg, og jeg vet ikke helt om det beror på at hun har sett meg være lei meg, eller om den er hennes egen.



Hun viser alltid empati. 

Hun er veldig følsom, og det gjør at mammahjertet mitt brister til tider. Jeg skulle ønske at hun ikke oppfattet hver gang stemmen skifter tone, at hun ikke ble lei seg hver gang noen sa noe hun bare burde overhøre, at hun husket litt mindre, og ble litt tøffere.
(Ikke at hun ikke er tøff, hun er en tøffing, for det meste. En følsom tøffing.)

 

Hun spiser fortsatt lite. Nesten ingenting. (Noe som gjør foreldrene bekymret og måltidene korte.)
Men hun har begynt å like gulerot.

Hun elsker å reise, som sine foreldre.
Det er lett å ta med henne på festlligheter. Hun elsker selskaper. (Som sine foreldre)

Hun elsker en god show!



Hun elsker å se på tog. Mulig hun er blitt miljøskadd...



Hun kan bli så sint. Av og til.
Og alt er vanskelig. Av og til.
Uten at vi helt skjønner hvorfor verden raser sammen. 
(Og vi som trodde at trassen ikke eksisterte i 4 års alderen...)

 

Nei vent, ikke 4-års alderen.... FIRE OG EN HALV ÅRS ALDEREN! Tenk!



Vi elsker deg Una! Over alt på jorda og helt opp til himmelen! 

l1210552l1210548img2064l1210467




Juni 2009.








 









Og dette skrev jeg i fjor:
Den fine jenten vår fyller hele treogethalvt år idag! 
Jeg husker da man telte dagene, og så ukene, som etterhvert gikk over i å telle måneder, mens vi nå for tiden sliter å i det hele tatt huske hvilke måned vi befinner oss i. Den siste tiden har Una virkelig blitt en storunge og det virker som en evighet siden hun var baby og siden vi opererte med uker og måneder. Det rare er at det faktisk er nesten lettere å forestille seg hvordan hun vil være som skolejente om to år enn å huske hvordan hvordan hun var som liten baby. Hun er blitt en skikkelig god, skinnende blid og fantastisk samvittighetsfull storunge. Morsom er hun også. Og jeg trenger vel ikke å si at vi elsker henne helt opp til himmelen, gjør jeg vel?
Det blir ingen feiring av dagen som den første halvtårdagen, men is skal vi spise! Og nå fremover skal vi holde oss hjemme frem til sommerferien i juli, og prøve  oss på rutiner i hverdagen. Vi er nemlig ikke så gode på det. Men vi er glade i hverandre og har det fint for det.
Hurra for Una-tuna-luna-laguna-puma!

4 kommentarer

Nins

08.06.2013 kl.01:14

Prøvde å skrive en kommentar isted, så beklager om dette kommer to ganger: fine skjønneste Una! Hurra med 4 1/2 årsdagen! Jeg synes hun er så lik Oscar, litt utseende, men mest personlighet. En dag skal de kanskje kysse litt, de hadde blitt et stjernepar! Fine, herlige Una og mammaen hennes som lager så fine historier om henne! Hun har sikkert sin egen sorg, det tror jeg når jeg ser hva Oscar husker, men mest er det nok din min kjære N. Men det tror jeg ikke gjør noe. Empati er verdens beste egenskap! Savner dere-kom hit til Sveits og kyss litt på oss:) og vi har en fantastisk zoo her. Oscar tegner dyr dagen lang. # hvor mange ben har en flodhest mamma? # elsker deg opp til himmelen mamma, helt opp til romskipene!

Mare

10.06.2013 kl.11:06

Vi elsker deg også kjære Una! <3 Fineste jenta i verden, takk for at vi får være i livet ditt. Stoor klem fra MDF i Oslo!

nadja

11.06.2013 kl.22:43

Nins: jeg elsker både deg og oscar og oda helt opp til romskipene. :)

nadja

11.06.2013 kl.22:44

Mare: vi elsker dere tilbake, GUN

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

33, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits