DET BANKER TO HJERTER I MEG NÅ.



Vi sitter og spiser påskelunsj med Ingrid og Elise,
Una leder samtalen som hun så ofte gjør,
hun forteller høyt,

hun forteller med hendene,

hopper fra emne til emne,

og helt plutselig,

ut av det blå, sier hun til Ingrid: Min Rifko, han er død.
Og hun ser så voksen ut, i det hun sier det,

lei seg, med store brune, triste øyne.

Han var gammel, sier hun, og nå er han død, og er i himmelen.

Vi ser på henne, uten å vite hva vi skal si,
jeg stryker hånden hennes og sier at Det stemmer det, lille venn.
Og Ingrid nikker.

Og så, like fort som det kom, gikk det over igjen,
hun er i gang med et nytt emne.

 

Det er litt sånn jeg har det for tiden.

Det er et tynt, tynt slør av savn som gjennomsyrer alt i livet mitt,

men det er også oppturer, helt andre nedturer, aketurer, og alt det andre som følger med.

Men så plutselig, slår det meg så hardt.
Igjen.
Slik at jeg mister pusten.
Når jeg ser min mor.
Eller helt uten noen åpenbar grunn.
Og da det kjennes som i det øyeblikket det skjedde,

eller kanskje snarere, noen dager etter at det skjedde,
når hjernen min klarte å registrere at han virkelig var blitt borte,

og jeg kjempe for å puste.

 

Jeg kommer stadig over historier som inneholder så mye kjærlighet, og samtidig så mye sorg.
Jeg prøver å skjerme meg selv, men de finner meg.
Sånn som Jennifer & Angelo sin. Hennes øyne får meg til å tenke på pappa.
Hvordan øynene vokste seg større og større,
med sykdommen.
Hvordan de ble fylt med redsel.
Hvordan de ble matte. Livløse.

Og så prøver jeg å riste av meg. Jen og hennes øyne. Syke øyne.
Pappas øyne.
Som jeg elsket.
Og jeg prøver å huske øynene hans mens de var fulle av liv.
Hvordan de skinte til tross for at de var svarte som natten.

 

Jeg ser meg selv i speilet.

Sorte, sorte øyne stirrer rett tilbake på meg. Det er noe veldig kjent med dette speilbildet. Jeg er ikke lenger bare meg selv. Jeg har hans øyne.

Jeg håper at jeg har hans hjerte.
Noe av hans godhet, og vishet.
Og noe av hans tro på livet.

 

Nedostaje mi moj tata.
I jos uvijek, kad shvatim da ga nema, gubim dah. 

12 kommentarer

hildegunn

01.04.2013 kl.21:18

Åh, Nadja, nå fikk du meg til å gråte. Igjen. Så trist og så vemodig vakkert, men med så mye håp i bunnen. <3 . Jeg tror vi bærer med oss alle våre kjære, Både i hjertet, i sjelen og i øyeblikk der vi kjenner dem igjen når vi ser oss selv i speilet. Jeg mistet min aller kjæreste bestemor i jula, og for ikke lenge siden sa en slektning at jeg minner om henne. Kunne ikke fått større eller bedre kompliment.

Nina

01.04.2013 kl.21:29

Så flott skrevet Nadja!

Maria

02.04.2013 kl.13:10

Så vakkert og sterkt du skriver, venn. Noen ganger tenker jeg på at du har mistet pappaen din, og så tenker jeg på hvordan det ville være å miste min, som jeg er så uendelig glad i, og det virker helt uutholdelig. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham.

Skulle ønske du ikke måtte gjennom dette. Magical thinking, vet du..

Stoor klem!

Maria

Maren

02.04.2013 kl.20:36

Du har alt det.

nadja

02.04.2013 kl.21:40

Maren: <3

nadja

02.04.2013 kl.21:41

Maria: fine maria, takk. <3

nadja

02.04.2013 kl.21:41

Nina: takk, nina.

nadja

02.04.2013 kl.21:42

hildegunn: kjære hildegunn, veldig trist å høre om din bestemor. <3 og trøsten ligger i at vi bærer litt av de gode i de videre i oss. tenk på det..

Mare

03.04.2013 kl.16:52

Ja, de barna. Hva skal man si. Så mye hun forstår, selv om hun var liten. jeg blir så overveldet av det. Men likevel så fint at hun husker ham. Vi voksne må være flinke til å hjelpe henne å huske. <3

nadja

08.04.2013 kl.22:54

Mare: <3

Mariann

17.04.2013 kl.19:35

Gud, dette var så nydelig skrevet at jeg får tårer i øynene! <3

Jeg vil heller aldri glemme pappaen din, og kjærligheten dere har. Du har skrevet så mye fint om ham her, at det nesten føles som om jeg kjente ham.

nadja

22.04.2013 kl.22:19

Mariann: <3, mariann. takk.

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

33, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits