TO LOOK LIFE IN THE FACE, ALWAYS, TO LOOK LIFE IN THE FACE AND KNOW IT FOR IT IS. TO LOVE IT FOR IT IS.



Og nå er det nye året her. To tusen og tretten. Det høres unektelig flott ut og vi er veldig forventningsfulle. Vi har planer og vi har håp.

Vi håper på mer tid.
Tid for oss selv. Og mer tid til venner og fjas, mer latter og mer dans, mer overskudd og god helse.
Vi håper på færre trassanfall og enda flere kos-øyeblikk og enda flottere piruetter.
Vi kan jo alltid håpe at året 2013 blir året vi endelig begynner å leve sunnere, Ooog... kanskje, til og med, begynner å trene.

Vi vet allerede om spennende ting som skal skje på jobb, vi håper det blir utfordrende, for vi liker utfordringer. Vi vet  om to oppussingsprosjekter som er under planlegging, og om flere gode folk som skal si ja til hverandre i året som kommer. Så det skal reises og  og danses og skåles for kjærligheten.
Brendeland og Kristoffersen skal feire at de er blitt 10 år gamle, og allerede i januar har 3 av de aller fineste bursdag, ikke minst Ingunn som tar oss til København. Vi planlegger å bruke penger mer fornuftig, men jeg ser at det ikke passer helt bra å skrive det på samme rad med tur til København ( ..i salgsmåneden januar...)

Året 2012 har vært fint. Det har vært mange oppturer og noen nedturer.
har vært slitne. Jobbene har vært krevende på en god måte, og hverdagskabalen har ikke alltid gått helt opp.
Vi har konstatert enda en gang at vi har de beste vennene i hele verden og at familien rundt oss er uerstattelig. Vi har fått oss noen nye venner. 
Vi har blitt bedre på turn, og språk, og på å skrive bokstaver.
Vi har ikke lest de bøkene vi har hatt lyst til, men de står tålmodig i bokhyllen og venter på at det blir deres tur.
Vi har hatt mange gode middager, drukket mange gode viner, og funnet nye musikkfavoritter.

Det har ikke gått en eneste dag i året 2012 at ikke jeg har tenkt på min pappa. 
Og selv om sorgen er blitt mer levelig, har den også blitt mer tilstedeværende. Den er som en stum smerte som bare er der. Av og til, har sorgen tatt med med like stor kraft som i månedene etter at det hadde skjedd, men tiden har, uten tvil, hjulpet til. Jeg har funnet måter å takle det når det skjer; når sorgen tar meg, så er det akkurat som en elv som brer seg i meg, varm og urofremkallende, men jeg vet at jeg klarer å puste meg gjennom.
Fortsatt er det sårt, og uforståelig og det føles like tomt som for snart to år siden. Jeg, som har vært så  redd for at følelsene, minnene, selv sorgen kom til å forsvinne, vet  idag at det aldri kommer til å forsvinne. Og det er helt i orden. Jeg vil ikke at det noensinne skal kjennes greit at han ikke er her, og jeg kommer alltid-allltid-ALLTID til å savne han. 
I alt jeg gjør, og i alt Una gjør, blir det alltid en tilskuer som mangler, en brikke som er blitt borte. 
Jeg klarer nå å huske han mer og mer slik han var mens han levde. Og sykehusdagene er blitt litt fjernere.

Idag, mens en liten jente danset i gullskjørtet sitt til nyttårskonserten fra Wien, la jeg blodrøde roser ved hans hvite stein. Det var så stille og kaldt på årets første dag, og isen som knakk under mine sko, overdøyte de tårene som trillet. Jeg har lært meg å gråte stille.
Og jeg vet nå at de dagene det er vanskelig å stå opp av sengen, skal jeg bruke jeg på den lille familien min, på venner, til å lære, til å reise, til å leve. For det ville han likt. 

Så jeg har planer og håp for 2013. Enn du?

8 kommentarer

hege

02.01.2013 kl.00:25

For eit nydelig blogginnlegg som rørte meg mjukt og varsomt. Godt nytt år til deg og dine.

(Veldig fint å følge deg og den lille familien din, det du formidler er alltid ekte og nært - noko eg setter veldig pris på og som resonnerer veldig.) <3

Carina

02.01.2013 kl.19:27

Godt nytt år, flinke deg!

Jona ( Mammalivet i Berlin)

02.01.2013 kl.22:10

Fiiint innlegg. Har ikke lest på bloggen din før, men kommer til å gjøre det fremover! (abbonert på bloglovin) Leit å høre om din far :/ Slike sår heles aldri. Men de blir litt mindre vonde og litt lettere å takle med tiden. <3 Ønsker dere alt godt i 2013!

nadja

03.01.2013 kl.23:55

Jona ( Mammalivet i Berlin): takk for gode ønsker, og det er alltid artig med nye bekjentskaper.

nadja

03.01.2013 kl.23:55

Carina: tusen takk, håper du skriver snart igjen!

nadja

03.01.2013 kl.23:56

hege: Godt nytt år, fine Hege!

Guro

04.01.2013 kl.16:29

Er den tittelen noe Virgina Woolf har sagt? Den er så fin. Men hun klarte det ikke helt.

nadja

04.01.2013 kl.16:34

Guro: helt riktig. og den er egentlig slik: ?To look life in the face, always, to look life in the face, and to know it for what it is...at last, to love it for what it is, and then to put it away.?

så jeg forandret det litt :)

Skriv en ny kommentar

hits