THE NATIONAL DAY CELEBRATION.

Dette er en fortelling om årets 17. mai.
En 17.mai som var anderledes og som lett kunne kjennes meningsløs og tom, hadde det ikke vært for fine, fineste venner. Og når solen skinte, jordbærene var søte, grillmaten smakte sååå godt, og barna var fornøyde, ble det til slutt en nokså finfin dag. Men la oss ta det fra begynnelsen...


Etter boblefestfrokost servert i villa Beck-Karlsen, rettet vi kurs mot slottet.


På veien fant vi en kaninballong. Lite visste vi at det trenges billett for å vifte flagget til kongen...


Heldigvis syntes vaktene at Una var søt nok og slapp oss inn. Puhh! (Flere var visst søte også...)


På slottsplassen var det superfint. Una lurte veldig på hvorfor prinsessa ikke hadde krone på hodet..


Vi fikk, til og med, kost litt, danset til korpsmusikken. vinket til tv-kameraene, kongefamilien...


Og til folket.


Når vi var like slitne som russen, bestemte vi oss for å vinke farvel og trekke tilbake.


Til den fine hagen. Der hjemme ventet allerede andre bunadskledde gjester.


Og festpyntet langbord.


Vertene våre var meget kjekke. Og den minste var littegrann trøtt.


Inne ventet de deiligste dessertene. Mmmmmm...I rødt, blått og hvitt.


Men først måtte grillen tennes. Tellef underholdt stort imens og imponerte Una.


Flere og flere kjære folk dukket opp. Her er en festkledd Tuva.


Og denne fine lille familien; Tiril, Karen, Tellef og Peter.


Noen hadde sjampis i glasset, mens Penelope hadde tigeren i henda.


Una passet porten, for hun ventet nemlig på noen...


Og endelig kom han; Teodor!


Både han og mammaen Siri var fine i bunad. ( Eller BUNAR, som Una ville sagt)


Marte og Jenny strålte om kapp med solen.


Det utviklet seg til en ordentlig hagefest etterhvert.


Flere kom til.


Store...


Og små.


Og alle disse fine menneskene gjorde at jeg måtte smile bredt.


Når lille Andreas våknet, tok vertinnen vår Marianne skjei og potet i hånda og ba oss ut i gaten.


Alle fulgte med.


Julie med jenten i magen og Thomas med jenten ved siden av seg.


Skjønneste Anna.


Snart var det nemlig tid for ordentlig sekkeløp.


(Noen vil si at vi muligens jukset litt...)


Men når sekkeløpet var ferdig og vi kom til potetløp, var Una ganske så fantastisk.


Og helt uslåelig!


Når kidsa fikk løpt fra seg..


..fant de frem krittstiftene.


Guro og Ingrid kom også og jeg fikk tre favoritter samlet i en og samme liten blind gate.


Åj, åj åj så fin en dag det var..


Tusen takk kongen for fine vink, korpsene for dansbar musikk, solen for å orke å skinne, belgierene for å være gode på jordbær og Marianne, David og Frederik for å lage den fantastiske festen for oss.


Jeg vedder på at  de små ikke kommer til å glemme den snart. Det kommer ikke jeg heller til å gjøre.

P.S. Kaninballongen fløy sin vei før klokken var 13.00... I år også...

Én kommentar

ingridjulia

29.05.2012 kl.20:28

Så ut som en kjempe fin dag, til tross. Una kler bunad og solbriller! Tøff.

Skriv en ny kommentar

hits