GUILTY PLEASURE.

I kveld er det Melodi Grand Prix. Vanligvis hadde jeg kledd meg i paljetter fra topp til tå. Vanligvis hadde hatt oversikt over finalebidragene og en egen topp 3 liste.
Men ikke i kveld. Grand Prix er noe jeg forbinder med min pappa. Det var vår felles guilty pleasure. Vi var enige at det var tåpelig, uviktig, vi skjemtes, til og med, litt over å digge det.Vi visste at det var så ekstremt uviktig, at det ikke kunne forandre noen verdens ting, og enda ble vi hver gang rørte over at alle disse landene samles, alle språk sangene synges på og hele sirkuset kunne gjøre øynene våre blanke av tårer. Vi kunne le sammen; av alle antrekkene og falske stemmer. Vi kunne synge med. Avgi interne stemmer. Være uenige om resultater.Plutselig snakke om politikk.
Alt dette kan vi ikke lenger gjøre. Og da er ikke Gran Prix gøy. Det blir ingen fest, ingen paljetter, ingen dans. Ting har mistset sin glans når han er borte. Det fine blir samtidig sårt, for jeg savner han så mye. Hvis jeg lukker øynene kan jeg høre han le, jeg kan høre han mime på en melodi. Svakt. 
Men for han skal vi lide oss gjennom tre timer med dårlig musikk og enda dårlige kommentarer i kveld også. Vi skal avgi de obligatoriske stemmene til Bosnia; i kveld også. Jeg håper virkelig at jeg kommer til å drømme om han i kveld. Å høre han le.  

 
Denne glitrende mannen I midten er min pappa. Han hadde verdens beste latter og han likte Melodi Grand Prix. Jeg har han alltid i mitt hjertet. Forhåpentligvis finnes litt av han i meg også.


Det er i alle fall klart at Una har mye av han i seg.


Hans lille barnebarn viser skikkelig Eurovision talent når det gjelder valg av antrekk. Hun kjører på.

Nedostaje mi do neba moj tata.
Bez njega vise nista nije isto.
Stvari su izgubile svoj sjaj.
Veceras je Eurovizija. To je bila nasa vece. A sad cak ni silne evrovizijske sljokice vise ne svijetle.
Kako bi mi sad uzivalli. Skupa.
Diskutovali. Kritikovali. Pjevusili. Smijali si.
Joj, kako mi do neba nedostaje moj tata.
P.S. Una, u svakom slucaju, sve vise pokuzuje talent u ekstravagantnom oblacenju, i mozda jednom dodje i do evrovizijske scene. Vjerujem da bi deduka bio ponosan.

2 kommentarer

Ingrid Riddervold

27.05.2012 kl.09:54

<3

*vigdis

28.05.2012 kl.08:21

*fine deg!

Skriv en ny kommentar

hits