MITT LILLE LAND.

17. mai kom i r ogs.
Med ballonger, korpsmusikk, smilende barnogvink fra slottet. Russen var utslitt. Til og med solen skinte. Jeg, som mange andre i vrt lille land, gikk rundt i solskinnet og grt inni meg.
For det varaltfor mange tomme plasser i russetogene rundt omkring i landet. Altfor mange flyter og trommer og tubaer som sto urrte i hjrnene p barnerommene som aldri vil bli fylt av barn igjen.
Jeg s p Una,den iveren i det hun viftet det norske flagget mot slottsbalkongen og trene som overfylte de store brune ynene hennes i det ballongen ( som alltid) forsvant opp i himmelen altfor tidlig. Jeg s p det store smilet i det hun ble trstet med sin tredje is for dagen. Jeg smilte tilbake. Men innvendig grt jeg litt. I dag leste jeg teksten til Maren, som sier det jeg prver si p en mye bedre mte.





S kommer babyen ut og du holder den for frste gang og du er s levende akkurat da at du tror det m vre snn det kjennes rett fr man dr. Som smelte p null minutter. Bare noen sekunder og du er s full av liv og kjrlighet at du er mrkerd i kinnene og helt blank i ynene. Noen mneder etter griper babyen din etter hret ditt og lugger deg og du kjenner deg fortsatt levende og snart kan babyen flytte seg og han synes ledninger er det beste som finnes. Han er kanskje bare to r nr han klarer pne tastelsen p telefonen din. Den er klissete p grunn av han, men du blir litt stolt av at han er nettopp en snn - en snn som tar seg fram.

Han er s sta nr han ikke vil sove at du tenker at han kan forandre en hel verden hvis han bevarer den stanhaftigheten og nr han for frste gang skrur p TVen selv, sier noen at han kanskje blir elektriker, mens nr han klipper av verdens fineste krller p verdens vakreste lillesster den gangen de sitter p rommet s stille for seg selv, blir du lei deg og m le samtidig, mens dere sier til hverandre at han kanskje blir frisr. For hvem kan vel vite hvilken kurs han peiler ut i framtidshavet han speiler seg i? Dere bare hper han erobrer det havet snn som han erobrer vanndammene etter sommerregnet; med den strste iver, med all verdens fryd og pgangsmot.

Dere kjper pennal og han kan velge og han velger et snt tegneseriemotiv som du ikke liker i det hele tatt. Du forteller han at han behver boktrekk og han synes det hres rart ut, men velger ogs der et motiv som passer til en snn liten superhelt. En skolegutt som har lrt hvilken bokstav som er sin og hvilken som er din og i sommer har han lrt bde svmme og kjpe is helt selv, s du er sikker p at han er klar n. Klarere enn deg som klemmer den lille hnda hans med din store, svette og du prver ikke avslre at du bruker den andre til trke noen trer som bare kom.

Han fr en venn og han vil overnatte og du ringer til vennens foreldre og jammen var de hyggelige, s du tenker at det er greit. Fr han drar, diskuterer dere bamse eller ikke bamse og tannpuss og do midt p natta og han er klar, og gr med den lille sekken sin inn i bilen. S stolt. S stolte - begge to.

S er han elleve og tolv og tretten og fjorten og han kan spille gitar og n prver du ikke lengre skjule at du grter for hjertet ditt pner seg nr han synger og spiller. P engelsk. Og hvor har han dette fra? Han er finere enn deg og mannen din til sammen og stemmen hans knekker akkurat p de rette stedene og du sier "jeg er s stolt av deg" og han er s forelska eller usikker eller stolt eller forvirra at du blir overraska nr han husker si "takk".

Han drar p kino med egne penger og p femtenrsgrense og du sier "husk at det bare er film" og han orker ikke svare p noe han ser ut til mene at er verdens mest idiotiske kommentar til en som tross alt snart er femten og som har ftt hre at han til og med er voksen for alderen. Han gr og du synker ned i sofaen og er glad for at han er s levende, n som du synes det er lenge mellom hver gang du kjenner deg snn.

Han er nettopp den som han var da han lp inn i vanndammene den sommeren for s mange r siden og du synes det kjennes ut som om det var i fjor, men de store skoene i gangen og buksene i vaskemaskina forteller at han er en liten mann. Du finner en snusboks i lomma, men det gjr ikke s mye for han gjr lekser og har blitt opptatt av rettferdighet i verden og er fortsatt en snn som du husker han som - en snn som tar seg fram.

S drar han p sommerleir og der blir han skutt. Det kom en mann ut til ya som ville drepe nettopp snne som han og han skyter p din lille mann og du prver ikke tenke p hvordan ynene hans m ha sett ut og hvor fort han m ha lpt og hvem han hadde rundt seg og hva han tenkte og om han tenkte p deg.Han dr den dagen og er ikke mer.

Han er ikke mer. Ikke frisr eller elektriker. Han er ikke lengre en snn som tar seg fram og som erobrer sm verdenshav og han skal aldri, aldri se p deg igjen og du grter s mye at du skjnner at kroppen er mest vann, for n er du bare vann. Og vondt. Og han finnes aldri mer. Aldri mer. Dd og skutt og aldri mer. Og du fler deg s dd at du ikke forstr hvorfor verden fortsetter. "Everything happens for a reason" har du hrt og de ordene kverner inne i hodet ditt, men de som sier snt har aldri mistet et barn. Et hp. En framtid. Et barn - som ikke kan forandre en hel verden, men som gjr det litt likevel.

3 kommentarer

Ingrid Riddervold

22.05.2012 kl.18:18

uff :(

ingridjulia

22.05.2012 kl.22:41

Gripende tekst. S bra skrevet ogs.

Samra

23.05.2012 kl.14:45

uhh koje rijeci :`(

Skriv en ny kommentar

hits