UNA.dos.tres

I motsetning til denne fine damen som nesten aldri klager, bruker jeg bloggen flittig til å gjøre akkurat det, nemlig klage. Så here it comes:
Jeg er så utrolig, utrolig lei av å være i dårlig postoperativ form!

Ikke får jeg gjort noe av det jeg elsker, eller har hatt planer om å gjøre. F.eks:
-Jeg får ikke rydde, ordne og styre. Jeg får ikke jobbe.
-I stedet for å være støtte for min mamma, er jeg hennes pasient.
-Idag staret Unas turnsemester og jeg måtte betrakte all moroa fra sidelinjen.
-I kveld skal Geir og alle de fineste jentene heve sjampisglassene sine for Ole og Christina i Oslo. Jeg er ikke med.

Dette har jeg fått gjort:
- Ordnet bloggen slik at det nå går an å klikke seg inn å se hva vi holdt på med i f.eks. november 2009, eller lese om reisene våre.
- Lagt ut en haug av klær til salg på eplasiden min.
- Spist masse frukt og grønt.
-Spist masse smertestillende.
-Sett alle Audreyfilmene i Geirs armkrok. <3
-Kjøpt inn indegrienser til å lage dette, men ikke hatt energi til å gjøre det.

Det er så kjedelig å være syk. Fryktelig kjedelig. Jeg trenger tips til hva kan gjøre hverdagen lettere. Har du noen? Bøker, filmer, mat? Besøk, lunsj?

Som takk, tipser jeg deg om tre fantastiske filmer jeg  har sett i det siste:

I

Hvis du, som meg, elsker Serge Gainsbourg, hans musikkog hans damer, bør du se denne.
Amour <3


"You have to make the right choice. As long as you don't choose, everything remains possible."

Den har Jared Leto i hovedrollen. Alle som var tenåringer på 90-tallet, vil vel se en film med Jared Leto. Også er den fin og rar og full av slike sitater: "Each of these lives is the right one! Every path is the right path. Everything could have been anything else and it would have just as much meaning. "

Når jeg lå på sykehuset, tenkte jeg at jeg aldri har kommet meg til New York.
Tre dager etterpå så jeg denne.
Og når Guro i tillegg delte sine beste NYminner med med, og denne kom opp: Jeg gikk nedover 5th Avenue etter at det hadde blitt mørkt og det nettopp hadde regnet og det glitret i alle flater, også var det en tjukk elv av biler med glitrende røde baklys den ene veien og hvite frontlys den andre. Det var som en urban natur opplevelse. Og som en film selvsagt.
...da sa jeg til Geir: I år skal vi til New York.