2012.

I begynnelsen avforrige retskrev jeg at jeg hadde troa p 2011.

Jeg hadde hpet p det beste. Lenge. Selv nr smertene satte inn og jeg hrte han rope etter mamma om nettene. Om dagene satte han frem smilet p det tynne ansiktet sitt og gav meg hpet tilbake.

Nyttrsaften i fjor:
Pappa elsker nyttrsfeiringer. Han lager alltid spektakkel. I r er han sykere enn noensinne fr. Selv smertepumpen rundt halsen virker tung og vanskelig bre, og den tar ikke smertene. Men nyttrsaften, det skal vi feire.
Geir og jeg lager en suppe, jeg lakkerer neglene og Una danser omkring, fr vi slenger oss i en taxi. Jeg har konstant klump i magen. Jeg vil at det skal bli en fin kveld. En uforglemmelig kveld.

Una pner gaver, tyser rundt. Vi ler. Det er vanskelig ikke le av Una.

Etter at hun har lagt seg, spiser vi. Alle nyter maten, pappa spesielt. Jeg blir s glad.

Vi skal pne gaver, vi setter oss p de faste plassene vre, Hege, Haris, Beba, Geir, mamma og jeg. Og pappa. Vi ler igjen.

Men smertene tar tak, og pappa spr om en pause. Selvklart, g og legg deg nedp litt. Ikke tenk p det. Vi venter. Bare hvil. Stein i magen min. Raser ned.
Jeg vil ikke at han skal ha vondt.

Om ett kvarter er han oppe igjen. Med smilet klistret p. Det var ekte. S ekte. Men det m ha kostet. Masse.

Vi fortsetter. Jeg fr gode sko fra Geir, og mamma hvisker meg i ret at pappa er s lykkelig over gaven min. Han liker at Geir passer p meg og at jeg ikke skal fryse p beina. Jeg tenker at det er litt tpelig for jeg kan passe p meg selv, men blir rrt allikevel.

Snart skal klokken sl tolv. Og det nye ret skal begynne.

Pappa er forsvunnet. Har han smerter igjen, tenker jeg, og spr. Han har lagt seg ved Una - sier mamma. S hun ikke vkner av fyrverkeriet.

Resten gratulerer hverandre det nye ret, nsker hverandre alt godt og kysser. Fyrverkeriet er fantastisk. Jeg tenker bare p pappa og vil si gratulerer til han ogs. Jeg vil klemme han. Ikke for hardt, for selv klemmene kan gjre vondt, men jeg vil bare si til han at jeg elsker han og at jeg nsker han alt godt.
Nr han kommer ut, gjr jeg akkurat det. Sier:

En mned og 18 dager etter Nytt r dr han.

Enda et nytt r er kommet. Fr klokken slo 12 og alle i verden skulle rope Happy New Year, fltes den ene stolen tommere enn noensinne. Jeg ville bare legge meg ned og grte. Holde for rene. Ikke hre noe. Slik pappa holdt for Una sine rer. Jeg ville sove og ikke vkne.

Jeg har tenkt s mye p at han valgte legge seg ved siden av Una, som han elsket s hyt, den siste nyttrsaften i hans liv. Jeg har nesten vrt sjalu. Han m ha valgt det med omhu. Han m ha kjent p smertene og tenkt de verste tankene i disse vinter dagene.
Han har sikkert hvisket henne noe i ret. Jeg vil s gjerne vite hva. Jeg kommer aldri til f vite hva.

Jeg vet at det kan summeres opp i Jeg elsker deg og jeg nsker deg alt godt.

Men jeg vil s gjerne hre han si det ordrett....


Flesland, 28.12.2011.

I 2012 kommer savnet fortsatt til rive i meg. Mennyttrsfortsettet mitt er vre snill med meg selv. Det skylder jeg bde pappa og Una. Samle energi, danse endalitt mer, ha tid, til vre med Una, vre god i min jobb, tid til lese, lakkere neglene, se gode filmer, skrive, rett og slett, tid til ha det hyggelig. Jeg har mange hyggelige mennesker rundt meg og de m jeg benytte meg merav. Jeg starter med mine nrmeste.

P.S. Jeg tenker mye p Stine, og jeg er s lei meg for at hun m g gjennom det.

Prva Nova godina bez tate. Uskoro cijela godina bez tate.

Obozavao je Novu godinu. Uvijek bi napravio neki spektakl.

Sjecam se prosle, tako jasno.
Mog straha od njegovog bola. Ali i njegovog osmjeha, uvijek njegovog osmjeha. Cak i kada smo morali napraviti pauzu u dijeljenju paketica da bi se odmorio...pitao je "smije li?"; sa osmjehom.
Kada se nakon 15-tak minuta vratio nazad u drustvo, opet je to bilo sa osmjehom.
Radovao se vise tudjim poklonima to vece 2010, iako smo mi zeljeli zvijezde sa neba da mu skinemo.

I prije nego je sat otkucao 12, nestao je. Uvukao se u sobu kod svoje Unane, i drzao je za rukicu. Da se ne probudi od vartrometa. A ja sam zelila samo da izadje i da ga mogu zagrliti i poljubiti i i pozeliti mu sve najbolje. I reci mu da ga volim.

Toliko sam razmisljala o tome da je izabrao da legne pored nje, svoje zadne novogoisnje slavlje. Pitam se o cemu je razmisljao. I sta joj je sapnuo na uhu. Znam da nesto jest. Znam da je sadravalo zelim ti sve najbolje i volim te do neba. Ali tako bi volila cuti svaku rijec recenu to vece dok je svijet vikao Sretna Nova a vatromet farbao nebo najljepsim bojama.

Kad je izasao, rekla sam mu da ga volim. Do neba.
Jedan mjeseci 18 dana poslje nove godine, nije ga vise bilo.

10 kommentarer

Hege

04.jan.2012 kl.18:56

Dette var veldig sterkt lese. Eg har vore i gjennom noko som liknar veldig. Pappa dde av kreft for over ti r siden, og eg finn mykje av meg sjlv i det du skriver.

Johanne

04.jan.2012 kl.20:39

Vakkert!!!!!! Trenger ikke si mer. Gode forsetter har du ogs:)

Mariann

05.jan.2012 kl.00:28

Det er alltid fint og trist p samme tid, lese om faren din <3 Dere skapte mange vakre minner sammen. Jeg vet at det _egentlig_ ikke hjelper. Men det er bittelitt trst finne i dem, og den uendelige kjrligheten dere fortsatt har som familie <3

Katrine

06.jan.2012 kl.17:12

Kjre Nadja, s sterkt skrevet. Her sitter jeg med trer i ynene og gsehud p armene.

Vr snill mot deg selv i r! Det fortjener hele deg :)

Frken Funky Farm

06.jan.2012 kl.23:44

Trevt og varm klem!

Er i Barteby p kurs hele siste uka i januar, kanskje vi fr til en ettermiddagskaffi da?

Peace & Love!

Stine

10.jan.2012 kl.20:05

Vakkert, vakkert, vakkert....

Ingridjulia

11.jan.2012 kl.22:39

Stor klem fra meg til deg <3

shinedesign

13.jan.2012 kl.13:15

Du skriver nydelig og virker som en herlig person. Jeg tipper du har folk rundt deg som vet sette pris p akkurat det :-) Hper alle dine drmmer for det nye ret gr i oppfyllelse. Klem.

gunnberit

16.jan.2012 kl.10:05

Det jeg n skal si er klisje: Jeg grter-og det er bra jeg ikke har tatt p meg min makeup enda...for s ille er min verden. Det vrste er at makeupen skal renne liksom..hmm. Jeg sitter p jobb og leser denne historien. Enda jeg har hrt og vet mye fra fr av rrer det ved meg. Du forklarer s godt dine egne flelser. Og man fr virkelig alt inn under huden. Kanskje fordi jeg har vrt i samme situasjon selv? Eller rett og slett fordi du er en magisk kvinne? For en mann han m ha vrt-tenker jeg ogs. Som har rrt ved deg p den mten. Alle foreldre er ikke like dyktige-og alle er ikke like flinke til vise kjrlighet og omtanke. De vil kanskje, men fr det ikke til. Slik hadde jeg det. Kanskje det er derfor jeg grter ogs..fordi jeg aldri fikk...men jeg gir-jeg gir mine barn det jeg ikke fikk. Og det gjr ogs at jeg kan se for meg at jeg ville gjort som din pappa. Lagt meg ned til den vakre lille Una og sagt alt jeg kunne komme p som ville gjre henne trygg. Pappaen din var utrolig heldig. For han hadde fantastiske mennesker rundt seg helt til han dde. Og det tror jeg du vet ogs-inne i hjertet ditt. Han kunne ikke avsluttet dette p en bedre mte. Men en avslutning er aldri noe godt....

Jeg hper av hele mitt hjerte at deres 2012 blir et r hvor dere kan klare komme ett skritt videre i sorgprosessen. Og at du ved neste nyttrsaften skal slippe mtte hente den dype sorgen. For du fortjener slippe det litt :)

nadja

17.jan.2012 kl.20:47

fine, fine dere. det er s godt kunne sette ord p sorgen, av og til, hjelper det skikkelig. nr jeg ikke har grtt p lenge og sorgen har opparbiedet seg i meg, vet jeg at jeg m huske og grte. jeg sender alltid disse sm historiene til min venn guro frst, for jeg er ogs litt redd for dele, men fy sren, det trenger jeg jo ikke vre. for dere gir meg s gode og omtenksomme kommentarer tilbake. og desverre, desverre er det flere enn meg som har opplevd akkurat det samme, snn som hege, stine, johanne og gunn berit. det er litt vondt.

fine gunn berit, tusen takk for den fine kommentaren. det forteller masse om deg og om hvor god menneske og mor du er. det lyser hele veien gjennom. dine barn er heldige som har deg!!!

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits