UNA.





Lille store jenten. Som snart er tre.

Som liker Pippi Langstømpe.
Som vil være med på alt, og nekter å bli satt til side.
Som omtaler seg selv om 1. storjente og 2.panda. (..men for all del ikke en prinsesse..)
Som har sin egen vilje( Åhh, sin egen vilje...Ja, det er Una som hylende ligger midt på Torvet.. )
Som lager de fineste tegningene, som jeg må summe meg for å få hengt opp.
Som er åpen og imøtekommende. Og inviterer hele barnehagen hjem til oss.
Som elsker kos.
Som har sitt eget tullespråk i tillegg til sine to morsmål. Og som fører lange monologer.
Som husker så presist, at det av og til er skremmende.
Som er totalt uredd. Og tester grenser hele tiden.
Som blir utrolig sliten midt i uken etter lange barnehagedagene.
Som turner rundt som en sirkusartist.
Som gleder seg til besta kommer på besøk, og som nesten ikke snakker om annet enn bursdagen sin.
Som kommanderer oss på gulvet for at vi skal være mamma og pappa dinosaur.
Som elsker å opptre; gi dama en mikrofon og en scene.
Som ikke har lært seg begrepet innestemme.
Som elsker å komme på nattlige besøk til vår seng, og spørre fint: Kan jeg få holde hånden din?
Som om morgenene i Elgester løper inn til oldeBeba for å se på tegnefilmene i sengen hennes.
Som maser om å få en lillebror/lillesøster og har navnevalgene klare.
Som nekter å ordne håret sitt.
Som veldig ofte nekter å kle på seg.
Som hvisker: Jeg elsker deg opp til himmelen hver natt i øret mitt.
Som blir veldig stille når hun forstår at noen er triste.
Som vil ha is og bonbon til enhver tid, men nekter å spise grønnsaker.
Som gleder seg til snøen.
Som venter i spenning på tantes Siris prinsesse og Mariannes prins.(..litt babygal, rett og slett)
Som gjerne vil ut og fly. Hele tiden.( Det ligger i genene.)
Som liker å sove til sent om morgenen( Ligger også i genene)
Som har nana som bestevenninne.
Som ofte vil kysse meg på begge kinnene, klemme og gni nesensin  mot min.
Som elsker å hoppe i sengen, og "banke"!
Som pynter dyrene sine med smykkene, men liker ikke å bli pyntet selv.
Som påstår hun har grønne øyne(selv om de egentlig er brune), slik som sin onkel Haris.

Una som savner sin dedo. Som spør om han. Ikke for ofte, men ofte nok. Med alvorlig mine. Og når jeg sier at han ligger på gravplassen og sover, da vil hun gå på gravplassen og vekke han. Og når jeg sier at ikke det går, da sier hun at klart det går, hun skal rope høyt, høyt, HØØØØYT at det er på tide å stå opp. Og som, når hun så oppdager en tåre i mitt øynekrok, skjønner nok til å ikke insistere videre på det.

P.S. I morgen er det 9 måneder siden min pappa døde.
Det går ikke en time i døgnet at jeg ikke savner han.
Alle de fantastiske tingene jeg får oppleve gjennom Una, gjør også litt vondt.
Jeg skulle så gjerne ha spurt han om hvordan han husket meg som 3-åring, om hva han kjente, hva han følte som pappa, om han også, av og til, hadde problemer med å sovne fordi han var så lykkelig over å ha det lille menneske som en del av sitt liv.. Jeg skulle så gjerne snakket med om disse tingene.
Fast jeg vet at han husket meg utmerket godt som treåring. Og at han følte seg utrolig lykkelig over å ha meg i sitt liv og elsket meg over alt på jorden.
Helt opp til himmelen.

musicnodes
Laleh: Mamma

Mala velika djevojcica.
Kojoj ce uskoro treca godina.
Koja obozava Pipi Dugucarapu
Koja zeli da ucestvuje u svemu. Koja je 1. velikacurica ili 2. panda( a nikako princeza)
Koja ima svoju volju( Hahaha, vrlo jaku volju)
Koja pravi najljepse crteze na svijetu

Sto je otvorena i druzeljubljiva. I poziva cijeli vrtic kod sebe kuce
Koja obozava da se mazi
Sto ima svoj( samo svoj, tajni ) treci jezik, i koja vodi duge monologe
Cije je pamcenje toliko jako da me nekada uplasi
Sto je skroz bez straha
Koja se umori tamo negdje oko srijede, veliki vrtic i velika djeca cine svoje
Koja se prevrce i pravi salta ko prava cirkuska princeza
Sto se raduje svom rodjendanu, i posjeti beste
Sto nam komanjuje da budemo mama i tata dinosauri i puzemo po podu
Sto obozava nastupati; Ma pusti muzikuuuu!
Sto zna saptati, ali se uglavnom dere
Koja obozava da se uvuce u nas veliki krevet, i stisne moju rukicu
Sto cim se probudi trci do Bebine sobe da se uvuce u krevet i gleda crtane
Sto silno zeli malu sestru ili brata
Sto ne da joj se sredi kosa
I sto ne voli da se oblaci
Koja mi svako vece sapne u uhu: Volim te do neba, i tri put iza ledja
Koja usuti kad vidi da je neko tuzan
Koja zeli jesti sladoled i bonbon, i gotovo nista drugo
Koja se raduje snjegu
I tetka Sirijinoj maloj princezi i malom princu od Marianne
Sto bi svaki cas zeljela putovati negdje(bilo gdje) avionom (Lezi u genima)
Sto voli da spava do kasno u jutro ( Isto tako u genima)
Kojoj je najbolja prijateljica njena nana
Sto trlja svoj nosic od moj
Koja obozava da skace po krevetu i luduje
Sto tvrdi da ima zelene okice( kao Haris), iako su joj u stvari smedje

Una, kojoj nedostaje njen dedo. Za kojeg pita. Cesto. Ne precesto, ali dovoljno. Koja ne shvata zasto- ako se samo dovoljno jako dere i vice: Dedoooo, ustajanjeee!- i kako ga onda ne moze probuditi. I koja kada vidi suzu u mojim ocima, ne insistira vise, vec me samo zagrli.

P.S. Proslo je devet mjeseci od smrti moga tata. Za ovih devet jeseci nije prosao niti jedan sat, niti jedan minut da mi nije nedostajao. Sve ovo fantasticno sto prozivljavam kroz Unu, kao da malo ekstra i boli.
Tako bi volila da on to moze dozivjeti sa mnom.
Znam da bi uzivao.
Tako bi volila da ga mogu pitati da li se on sjeca mene kao trogodisnje djevojcice, da li se sjeca da li i on ponekad nije mogao da zaspe od srece i cudjena nad tim malim bicem. Da li je njegova ljubav bila toliko jaka, kao moja...
A opet sva ova pitanja bila bi nepotrebna, jer ja znam da se sjecao svakog trenutka provedenom sa nama. I da je bio sretan, da se osjecao kao najsretniji covjek na svijetu. I da me je volio... do neba..i triput iza ledja.

9 kommentarer

Øyeblikk

17.nov.2011 kl.22:28

Ahhh, for et nyyydelig innlegg!!!!

ingrid

18.nov.2011 kl.00:18

Du skriver så vakkert Nadja. Rørt.

Mari

18.nov.2011 kl.09:35

Jeg sier som Ingrid. Rørt.

Synnøve

18.nov.2011 kl.11:41

Du skriver helt fantastisk, kjære du! Får tårer i øynene, jeg også! Si til Una at hun kan få komme hit og kose med min baby når som helst! :)

Elisabeth

18.nov.2011 kl.15:52

Å. kor du finn orda,

for kjenslene

og

for augo.

Elisabeth

Mare

18.nov.2011 kl.19:53

Åå, nå måtte jeg felle en tåre. Slutter meg til resten her, fiin post, vakker, trist, vemodig og god på en gang. Du burde skrive bok. Eller samle de beste postene dine i en bok. Guro hjelper sikkert ;-) Tenker ellers på deg i dag. Stoor klem.

Ingridjulia

18.nov.2011 kl.19:56

Fint, rørende og poetisk <3

Helena Maria

19.nov.2011 kl.22:53

Åhh, Una er så fantastisk flott og flink på alle måter!

shinedesign

27.nov.2011 kl.07:33

En klem til deg.

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

32, Trondheim

Velkommen!Vi har blitt litt eldre siden vi startet, men vi liker fortsatt de samme tingene: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits