SMELLS, SOUNDS AND SORROWS.





N er vi her. P Bol. Uten min far.
Det gr s i ett at jeg ikke har tid til kjenne p det. Kanskje jeg ikke har styrke til kjenne p det. Moj tajo.
Tankene min lper lpsk, nesten like fort som Una lper rundt. Jeg fr med meg glimt av minner, aldri helheten.

Jeg kjenner solen gjre kroppen varm, og hvor godt det gjr, og tenker p hvor frossen han var den siste vinteren i hans liv, nr vi enn ikke tillot oss tenke at det var den siste vinteren, hvor mye han snakket og lengtet etter solen.

Jeg gr inn i vannet, stopper opp, pysete som jeg er, og husker hvordan han alltid lp uti. Hoppet, sprutet, svmte p ryggen og lo sin hye latter. Hvordan han ropte p meg. S jeg lukker ynene og hopper uti selv.
Jeg ser opp p trehimlingen fra sengen min, p panelet som han har lagt. Tenker p alle sm spikere og uttalige timer han har brukt p det bittelille huset vrt snn at vi skulle f det fint.

Den hvite steinen fra ya som kjennes kald under fttene selv nr gradestokken viser nesten 40 grader. Han elsket den.
Og igr, nr luften var s fuktig og tung at det nesten var vanskelig puste, og jeg prvde sakte f pustet inn, husket jeg sykehuset og vre siste timer sammen.

De dyrebre ybelikkene med Una, som virkelig er utrolige, har desverre alltid en bismak ved seg. Hun gir s uffatelig mye, og det hadde vrt mer enn nok for oss alle dele.
Han hadde elsket hre hun le (hun ler s mye),svmme (hun er helt fryktls), lpe for fange sommerfugler, skrape opp knrene, digge krkebollene, g opp trappen han har lagd, eller g runden i nabolaget fr legging for f nattakos.

Bare disse sm glimtene, og ynene til min mamma, gjr at jeg savner han snn. Og det er ikke i nrheten til heltheten.







Kazu da je ljubav Bol, a bol je na Bracu.
On je toliko obozavao Bol. Cijelim srcem.
Od lijepog, bijelog brackog kamena, koji je hladan cak i na 40 stepeni, do zraka sunca koje griju tijela kojima je stetila okrutna norveska zima.
Toliko je bio zeljan sunca. Ove zadnje zime, jos za vrijeme kada si nismo smjeli dopustiti ni pomisliti da nam je zadnja, samo je pricao o suncu. I govorio da jedva ceka ljeto.
Ljeto nam dodje, i sunce grije. Prija, kosti kao da se otapaju, a mene je sram sto mi prija. Ulazim u vodu, i kao da cujem kako on trceci ulijece za mnom. Cujem njegov smijeh. Nedostaje mi njegov smjeh.
Sto god pojedem, sjetim se njega. Kako je samo gustao.
Miris borove sume na njega me podsjeca. Lezim u krevetu i gledam drvenu lamperiju na plafonu, i po njoj stotine eksercica, koje je on kucao. Koliko je samo sati proveo u ovoj kucici, radeci, kako bi nama bilo fino.
A onda juce, tezak dan je bio, sparina, jedva se dise, ja se trudim da uzdahnem? pojavise mi se pred ocima nasi zadnji sati zajedno. I ljubav za mene bijase bol.

Toliko sam ga volila i toliko ga volim, i toliko je jos uvijek neprihvatljivo da zajedno necemo utrcati u vodu, iznajmiti camac do Murvice, sjediti na terasi pod teskim dimom rostilja, i prosetati po rivi u predvecerje sa njegovom laganom rukom na mom ramenu. I kad god se Una osmjehne( a smije se stalno), malo me i zaboli. Jer on bi obozavao vidjeti je kako se smije, kako bez straha ulazi u vodu, kako lovi leptirove sa koljenima punih rana, kako po komsiluku kupi poljubce prije spavnja. I kako ga svako vece spomene.

8 kommentarer

Tuva

17.jul.2011 kl.13:57

Ha en fin dag videre!

Helena Maria

18.jul.2011 kl.00:57

Savn er fint, det viser at man aldri glemmer.

Una, det fine hjerteplasteret, hun er vakker i blblomstrete kjole. Vakker som alltid!

Maren

18.jul.2011 kl.10:59

Det var ubeskrivelig vakkert skrevet. Jeg hadde samme minne-flommen igr nede p svabergene i Todal, utlst av luktene, lydene og flelsen av varmt berg mot saltvarm hud. Sommer! Og savn til noe som var vanskelig sette fingeren p. *Stoooor klem fra meg*

Maren

18.jul.2011 kl.11:02

Det var ubeskrivelig vakkert skrevet. Jeg hadde samme minne-flommen igr nede p svabergene i Todal, utlst av luktene, lydene og flelsen av varmt berg mot saltvarm hud. Sommer! Men i motsetning til deg s var det et savn til noe som var vanskelig sette fingeren p og som jeg ikke skal prve begi meg utp beskrive her i kommentarfeltet. *Stoooor klem fra meg*

Mariemamma

20.jul.2011 kl.20:59

Du skriver s utrolig bra... Kan tenke meg det er annerledes og vre der n. Og at alt savnet blir sterkere uten han der. Hper dere fr en fin ferie allikevel og prver tenke p alle de gode minnene i stedet for savnet. Er sikker p at han er der med dere p et vis.

The Nam

26.jul.2011 kl.17:17

h, jeg ble s trist n.

Birgit

28.jul.2011 kl.22:28

Nydelig skrevet gode Nadja. Vi hadde det helt fantastisk p Bol men jeg merket jo at det var en tff tid for dere. Men du er virkelig modig som likevel reiste til deres ferieparadis uten din kjre far. Og takk for de hyggelige stundene p Bol:-)

nadja

05.aug.2011 kl.15:10

helenamaria, hjerteplasteret var utrolig riktig beskrevet. det skal jeg huske.

maren, vi fr diskutere savn, le og grte snart igjen. love?

mariemamma, <3

the nam, ikke vr det. <3

fine birgit, tiden med dere har vrt strlende. jeg er s glad for den.

Skriv en ny kommentar

hits