WHITES.



Denne vuggen har min pappa laget til Una.
Han sto i kjelleren sin, kveld etter kveld, og snekret. Uten å avsløre hemmeligheten. Det må ha vært vanskelig for han. Han klarte sjeldent å holde på gode hemmeligheter inni seg. Jeg kunne alltid se det på ett lurt smil, ellers såforsnakket han seg veldig fort, veldig ofte.
Men han forsnakket seg ikke når det gjaldt vuggen. 
Una fikk den nyttårsaften 2008.
Hun har snakket mye om dedo i det siste. Om vuggen har laget til henne, om ting de har pleid å gjøre sammen, om alt han har kjøpt til henne. Hun lurer på om dedo sover når hun selv skal legge seg.
Da er det vanskelig for meg å ikke avsløre hemmeligheten, å ikke felle en tåre, å ikke røpe til det lille menneske at vi alle en dag skal dø. Men jeg prøver. Jeg tar meg sammen.
Når Una ikke er tilstedet kommer tårene. Som elver. Det skjer, av og til, når jeg minst forventer det. For eksempel når jeg hører en sang. Helt tilfeldig, på radio. Når jeg er uforberet. Når jeg har satt forsvarsmuren min ned. Og, av og til, vil jeg at de skal komme. Jeg graver etter minner. Gode, fine eller triste. Jeg vil at det skal gjøre skikkelig vondt. Og det er det lett å lykkes med.





10 kommentarer

Maria

04.mai.2011 kl.20:38

så vakkert!!

stor klem*

Maria

04.mai.2011 kl.20:39

forresten...igår fant jeg en firkløver. og da tenkte jeg på deg, at du ville ha en. jeg sender den over eteren!

christin

04.mai.2011 kl.21:40

fin tekst. fine bilder. jeg tenker på deg, og ønsker deg gode vårdager!

Fröken Paris

04.mai.2011 kl.22:33

Vuggen er flott. Akkurat som fargene og teksten i innlegget ditt. Og faren din.

Frøken Farmer

04.mai.2011 kl.22:55

Nydelig vugge, som er et fantastisk og håndfast minne.

Klem.

Mariemamma

05.mai.2011 kl.15:44

For en nydelig vugge. Må være fint å ha et slikt minne etter han. Hvordan man forklarer at noen er borte til et barn må være vanskelig. Har selv tenkt på hvordan vi måtte gjort det hvis vi mistet noen av de nærmeste. Ikke lett og umulig å forberede seg på. Deilig at du får sluppet sorgen løs inni mellom.

Edina

05.mai.2011 kl.17:59

prevedi :(

Johanne Brekkevold

06.mai.2011 kl.11:41

Så herlig vugge:) Håper du kan ta den frem til en liten en snarlig;) Ellers kan du jo la Una ha den som dukkeseng foreløpig. Varm og god fredagsklem i fra meg! Kos deg med vennene i helgen:)

vaarloek

09.mai.2011 kl.20:20

fin vugge, fin tekst, fine bilder. og så bra at Una snakker om ham! det må dere bare gjøre, masse. så beholder hun litt av ham, så lenge som mulig. fint.

og noen ganger, noen ganger er det godt med litt smerte. litt vondt. eller veldig vondt. det er livet, vi kan ikke gjemme oss for det. og etterpå, når man har grått ferdig (for en stund) føler man seg jo lettere (ei stund). og så går det stadig bedre, på en måte. når man er trist og sørger vet man i alle fall at det har betydd noe, at noen har betydd noe, at det har vært viktig og betydningsfullt. og det er jo godt å ha med seg.

nadja

10.mai.2011 kl.22:58

maria, du er skjønn. takk for eterfirkløveren.

christin og fr.paris, takk for fine ord.

håndfast, line, er så beskrivende ord. skal huske det..

mariemamma, takk for fine ord.

edina, depresivno, bolje ne.

vaarloek, hadde aldri bytta smerte nå mot å ha en annen far som lever. det var bare han, og det skal kjennes to the bone.

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

31, Trondheim

Jeg er glad i Una, i Geir, i min familie og skjønne venner. Jeg er glad i arkitektur, kunst, interiør, kjoler, vin, reiser, gamle filmer. Jeg er glad i sko. Jeg er glad i kommentarer også.

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits