BIG GIRL.





Det er fredag igjen.
Siden min pappa døde på en fredag har hver eneste en i ettertid vært vanskelig å komme seg gjennom. Jeg går gjennom hendelsene, time for time, gang på gang. Akkurat nå, kl.10.40, satt jeg på sengen ved siden av han, med en kaffekopp og dårlig følelelse i magen, men alikevel ante jeg lite om at dette var mine siste timer med han. Kanskje var jeg naiv. Kanskje ville jeg være naiv... Så fredager er vanskelige.
Jeg synes egentlig vi klarer oss bra.
Jeg går på jobb hver dag, klarer å føre sammenhengende samtaler( delvis), tar på meg min røde leppestift, jeg ler ofte og danser på fest av og til. Men på fredager er sjansen størst at jeg bryter sammen. Da flyr tankene av gårde til den februarfredagen. Og da kan man ofte se meg gråtende på trikken. Og klokken 15.45 vil jeg være på graven hans.
Jeg synes egentlig at vi klarer oss bra.
En ting som jeg oppriktig klarer å glede meg over er lille Una som er blitt så stor. Som skal gjøre alt selv. Som kan telle til 20 men mister ofte konsentrasjonen så tellingen høres ut sånn som det her: ...tolv, tretten, fjorten, lillefingeren, tommelen, jedan, dva... Som lager en hel sang om en hund som hun akkurat har møtt. Som prøver for enhver pris å låne min røde leppestift. Hun er blitt så stor. Og hun er nydelig. Og siden det er fredag idag, så gjør akkurat det litt ekstra vondt, akkurat idag. For hennes bestefar fikk ikke høre henne telle til 20. Eller se henne danse i sin flameco kjole. Så idag skal jeg gråte litt ekstra i regnet.







Od kako je moj tajo umro jednog petka u februaru, mrzim petak.
Svaki mi je kao taj.
Svi drugi dani nekako prodju. Uspijemo ih prezivjeti, to cak i uspjesno, moze se reci. Idem na posao, na usnama mi crveni karmin, ponekad i osmjeh, vodim duge razgovore, pratim vijesti, gledam filmove, ponekad cak i plesem.
Ali petak je grozan.
Kao da je vrijeme stalo, i da prozivljam taj februarski, izpocetka i izpocetka i izpocetka. Do 15.45. Bas sada sjedila sam na krevetu pored njega, sa mojom mamom, sa soljicom kafe u ruci i mucninom u stomaku. A opet nisam imala pojma da su to nasi zadnji sati s njim. Mozda sam bila naivna, ili sam zeljela biti naivna.
U svakom slucaju petak je dan kada moje srce boli. Fizicki. Beskrajno.
Boli i ove druge dane, ali petkom posebno. I svaki petak, nakon 15.45, osjecam neispunjivu prazninu, prazninu koja Una sve druge dane u sedmici ispuni, ali petkom ne.
Una je postala tako velika cura. I velika utjeha. Sve radi sama, cak i ono sto ne zna. Cak i ono sto ne smije. Moj crveni karmin pokusava ukrasti u svakom trenutku. Broji do dvadeset, ali to sa njenom koncentracijom to zvuci ovako:. dvanest, trinest, mali prst, veliki prst, en, to... Moze sastaviti cijelu pjesmicu o cuki kojeg jeg tek srela. I to da je toliko velika, i pametna, i predivna, i nasa, petkom malo specijano boli, jer njen dedo nije tu da to dozivi.

9 kommentarer

mammantiljessica

13.mai.2011 kl.11:34

Trist at du er så lei deg.Men jeg hadde nok også vært som deg hadde jeg mista pappan min.

Det er godt å få gråte...Godt du har søte Una:)

Sender deg en lang klem

Johanne Brekkevold

13.mai.2011 kl.12:25

Fine ord på en grå fredag. Din pappa har heldigvis sett deg lære de samme tingene som Una nå lærer, tenk på det du ;) Klem!

Mariemamma

13.mai.2011 kl.18:11

Jeg er sikker på at faren din ser henne fra himmelen :) Jeg skjønner at fredager blir ekstra vonde, men godt å ha en dag i uken å sørge litt ekstra på. Ha en fin helg!

Mariann Johansen ♫♥♫

13.mai.2011 kl.18:24

Nydelig skrevet...! Det er godt å gråte..

Una lignet veldig på deg på disse bildene. Hun har liksom ditt uttrykk :) Hun var kjempeskjønn i den kåpen :)

Stine

13.mai.2011 kl.20:18

Ahhh, et nydelig innlegg av nydelige deg :)

Stine/prinsesse rosa

13.mai.2011 kl.23:24

Så fin Una ble på håret. Veldig lik deg. Jeg synes du er god på å formulere hvordan du lever med sorgen.

Stor klem til deg!

holmbergeverydayliving

14.mai.2011 kl.00:35

Det er så trivelig å se Una vokse til men så innmari trist å høre hvor vondt du har det Nadja.

Det er godt du klarer å sette ord på det, kanskje det kan hjelpe deg litt gjennom denne tøffe tiden.

Takk for herlig fine ord, tenker på deg!

Ønsker dere en god helg,

klem

nadja

14.mai.2011 kl.14:10

Hei fine dere. Takk for gode ord, det hjelper faktisk å skrive og få det ut.

Og jeg blir selvfølgelig litt glad når jeg hører at Una ligner på meg. :) For jeg ser veldig mye av Geir i henne. og nå savner jeg han sånn, så det er bra hun ligner såpass mye;)

whitney

15.mai.2011 kl.08:22

a virtual hug to you! and you and your daughter are both so beautiful, don't ever forget that!

and my goodness, it is worth mentioning that you both have such amazing style!

it is hard to lose loved ones, i lost a friend two weeks ago who was only one year older, it is always hard to say goodbye, especially before we are ready. xoxo

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

31, Trondheim

Jeg er glad i Una, i Geir, i min familie og skjønne venner. Jeg er glad i arkitektur, kunst, interiør, kjoler, vin, reiser, gamle filmer. Jeg er glad i sko. Jeg er glad i kommentarer også.

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits