SVE CE TO O MILA MOJA, PREKRITI RUZMARIN, SNJEGOVI I SAS..





Sanjao sam nocas da te nemam
Da lezim budan na postelji od snijega
I tiho,tiho
Neka druga zena
Moje ime doziva kroz noc
Ruzan san

Vidio sam u snu ljiljan bijeli
Crne konje i svatove bez pjesme
I tiho bez glasa
Odlaze nekud
Neki dragi ljudi
Gdje, a gdje
Ruzan san

Hej noci stani
Zora nek svane
(neka zora svane)

Bijelo dugme, Sanjo sam nocasda te nemam.

Jeg synes dagene blir tyngre og tyngre, og nettene lengre og lengre. Akkurat som om jeg drukner til tider. Blir det bedre etterhvert, montro, blir det lettere, enklere? Eller skal man bare la seg bli svelgt av de store blgene. En ekstra tung dag, idag. Ganske uventet. Utilsiktet. Uvelkommen. Og alikevel kan jeg ikke bare lukke ynene og late som om den ikke er. Tung.

8 kommentarer

Stine/Prinsesse rosa

07.apr.2011 kl.17:11

Jeg har aldri opplevd en s altoppslukende sorg som du gr gjennom n. Men jeg kan tenke meg at det sikkert oppleves som en berg og dalbane av flelser,som svinger fra dag til dag. Ogs tenker jeg at det sikkert er lurt bare la alle flelsene f plass nr de kommer. Du har jo aldri levd uten din pappa i livet ditt fr, s det blir kanskje som m lre seg leve i en ny tilvrelse, uten han. Og jeg kan tenke meg at det ikke er s lett.

tilpasse seg en tilvrelse man ikke har valgt selv krever mye.

Gunn Berit

07.apr.2011 kl.21:24

Stakkar kjre Nadja. S tungt, og s trist. Og det er ingen ord jeg kan gi deg som trster. Sender deg varme tanker og hper du snart fr lettere dager....

Mariann Johansen ♫♥♫

07.apr.2011 kl.22:20

Jeg syns det er veldig fint, det diktet som snakker om at blgene p sorgens hav frst er hye og krappe og kommer tett. Etterhvert blir de til dnninger, som kommer sjeldnere, mykere og uten de hye toppene og dype dalene. Men havet blir aldri helt flatt og rolig igjen etter et snt tap.

Bildene er hjerteskjrende............

siri i stavanger

08.apr.2011 kl.00:37

S trist at din pappa er dd. Jeg fler med deg, men samtidig kan jeg ikke vite hva din sorg innebrer. Jeg vil s gjerne trste deg, trst, trst:-) men jeg vet fra erfaring at sorg tar tid og inneholder ulike fleleser for hver og en av oss. nsker deg alt det beste, det er bra fokusere p de gode minnene og de gode tingene som skjer hver dag. Tide og gode tanker hjelper.

08.apr.2011 kl.08:55

Bol je ekstremno tezak osjecaj, ali i kao radost i ljubav veze nas kao ljude. Smrt nije kraj nego odlazak dalje. Kroz tugu i teske periode u zivitu mi kao osoba rastes i ucis o dubinama u sebi, jako vazno. Dopusti vom bolu da bude tu toliko koliko treba, vrjeme nije vazno. A sve je proces i sve se mjenja i transformise. Disi.

nadja

08.apr.2011 kl.11:34

fine stine, takk for kloke ord.

og gunn berit, takk for trsten.

mariann, vi fr hpe blgene blir svakere, samtidig som det skremmer vettet av meg, tenk om jeg glemmer. det vil jeg ikke.

takk kjre fine stavanger siri.

ne znam ko to tako mudro pise, ali hvala. znam da je smrt sastavni dio zivota, znam da je sve proces i znam da moram disati. ali hvala sto si me podsjetila na to. <3

ingridjulia

08.apr.2011 kl.13:02

Stor varm klem til deg Nadja! <3

Maria

08.apr.2011 kl.19:28

de bildene.... de gjorde et enormt inntrykk p meg.

det er akkurat som om grten og sorgen din bare flyter ut av dem. og s viser de stillheten, og kontrasten er s tydelig. du er flink, du er i sorgen, det virker ikke som du er redd for den. at du ikke skyver den unna. det er beundringsverdig.

jeg fler snn med deg!

klem*

Skriv en ny kommentar

hits