FRIEND.SHIPS.

Det pågår en krig i Libya. Japan skjelver. Det har herjet en snøstorm ute og vi blir minnet om at ikke alle barn har det så godt. Alikevel klarer jeg bare å tenke egne, små, rare tanker.
Det går mye i minner. Gamle minner og gamle vennskap.
Vennskap er en fin ting, slettes ikke så liten eller rar. 
At min aller første bestevenn og jeg skulle venner, ble bestemt lenge før vi ble født. Hun het Masha og jeg elsket henne av hele mitt hjerte. Jeg elsker henne av hele mitt hjerte.
En krig gjorde at jeg havnet i Norge og hun i Detroit, USA. Ganske langt hjemmefra, begge to. Vi har ikke sett hverandre mye siden. Det går alikevel sjeldent en dag uten at ofrer henne en tanke. Av og til, husker jeg bare en frase vi pleide å bruke, eller en fase vi hadde, de uviktige (men akk så viktige) forelskelser, ganske unøyaktige minner, mer fornermelser kanskje. Mange ganger, lurer jeg på hvordan hun har det, om hun ler på samme måte som før, om øynene hennes er like blå, og det ender ofte med en følelse av stort savn.
I fjor døde Mashas mor av kreft. Jeg fant ikke styrken til å ringe og si hvor ufattelig trist og utrolig urettferdig jeg syntes det var. Jeg klarer ikke å skrive til Masha at min far er død heller. Hun kommer til å bli så lei seg, og det vil jeg ikke. Jeg vil ikke gjøre min aller første venn lei seg.
Jeg tenker på Mashas mamma Vesna, og min pappa, og deres vennskap. Det at ikke de kan ta telefonrøret lenger og si til hverandre at de er glade i hverandre.
Jeg tenker på at ikke de kan si at de er glade i oss lenger.
( Kanskje bør vi alle si til våre venner at vi er glade i de. Idag. Ikke vente til imorgen.
Kanskje er det fint å minnes en gammel venn, og sende en melding om at En gang, for lenge siden, var du mitt alt, og du er fortsatt i mitt hjerte.)








foto: Mashenka & Nane, Sarajevo 1980s.

U zadnje vrijeme ne izlazi mi iz glave Masha.
Moja Mashenka.
Kako sam je samo volila. I kako je samo volim.
A opet, kad je najdraza Vesna umrla, ja nisam stekla snage da je zovnem i kazem koliko mislim da je zivot nepravedan i koliko mi je zao sto kroz to mora proci. Nisam stekla snage ni da joj javim da je tata umro. Ne mogu, a znam da bi trebala. Ne zelim je rastuziti, jer znam da hocu. A nije to zasluzila.
Kako nam je samo lijepo bilo odrastati, mojoj Mashi i meni. Uz fruktal sokove i Vesnine& Mecine majstorluke u kuhinji, sa Jashinim hororima na Kosevskom Brdu, ljetovanjima na Bolu, zimovanjima na Jahorini, prizivanju duhova, i ludim zaljubljivanjima. Imali smo lijepo djetinstvo. I nisam mogla imati bolju prijateljicu.
Mozda je u tome fora, biti sretan jer posjedujes divna sjecanja. I ne zaliti za izgubljenim.
A meni je opet strasno, strasno zao.

7 kommentarer

Stine/Prinsesse Rosa

27.mar.2011 kl.23:04

Jeg er glad i deg!

ingridjulia

28.mar.2011 kl.10:35

Fikk frysninger når jeg leste dette, så flink du er til å sette ord på følelsene dine. Fine bilder også, gode venner betyr all verden! Stor klem

Siri

28.mar.2011 kl.11:04

Glad i deg Nadja! Og glad for at du deler tankene dine med oss. Jeg kjenner meg godt igjen. Alle vennskap følger oss i større og mindre grad, og barndomsvenner ser man har vært med på å forme oss og er med oss hver dag. Mon tro om ikke de voksne vennskapene kanskje former oss like mye? Tenk så mye det har betydd for meg å bli kjent med deg og de andre jentene på Agraff. Hvor viktige dere er i livet mitt. Enda en god klem og et lurt smil fra meg. ;)

nadja

28.mar.2011 kl.13:54

Stine, like så!

ingridjulia, enig, venner er livsviktig.stor klem tilbake.

Siri, jeg tror de gjør det. Absolutt. Og vi er kjempe heldige. Glad i deg og dine lure smil.

Mare

28.mar.2011 kl.14:18

Jeg er glad i deg!

Og jeg tenker; send mailen! selv om det føles vanskelig og er et år "for sent". Det er aldri for sent å si at man er glad inoen og at man tenker på dem. Evt kan du sende henne en link til denne posten. Bilder og fine ord vil nok få henne til å smile også, på tross av det triste.

Frøken Farmer

28.mar.2011 kl.14:58

Jeg er glad i deg, og enig med Mare ang. mailen.

Peace & Love!

vaarloek

03.apr.2011 kl.10:10

åh. Nadja, dette var så fint! og jeg er så enig. det skader aldri å ta kontakt med en gammel venn. akkurat det må jeg gi meg selv kred for, for jeg er fryktelig flink til å ta kontakt med gamle venner og jeg har en elefants hukommelse, så jeg husker hvem de var, de som betydde noe, selv om de kanskje ikke går rundt og husker meg før jeg sier "hei, for mange år siden var vi brevvenner, husker du det?" (for eksempel), og det er en veldig god følelse å gjøre det, og du burde skrive et brev eller ta opp telefonen og ringe din første bestevenn og si det som kanskje er vanskelig å si, men det kommer til å være så bra å få sagt det, og å få snakka med noen som forstår det enda mer.

man bør ta vare på sin egen historie, og de som husker den også.

P.S. Belgia? Fortsatt god tur, god ferie :)

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

31, Trondheim

Jeg er glad i Una, i Geir, i min familie og skjønne venner. Jeg er glad i arkitektur, kunst, interiør, kjoler, vin, reiser, gamle filmer. Jeg er glad i sko. Jeg er glad i kommentarer også.

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits