THANK YOU.

For nyaktig en mned og en dag siden dde min pappa.
For 3 uker og en dag siden ble han begravd.
Jeg teller.
18.februar.
18. mars.
Fredag.
Fredag.
Kl.15.45.

Jeg gr fortsatt gjennom de siste mnedene, de siste dagene, de siste timene. Om og om igjen. Jeg godtar ikke slutten. Selv under begravelsen, godtok jeg det ikke.
Jeg er veldig konstruktiv i mine destruktive tanker. Jeg leter etter svar. Systematisk.
Men ingen svar er finne. Min pappa var syk, og han er borte. Og av og til slr det meg ut, denne brutale sannheten. Og da er det vanskelig huske hvordan man puster.

Men all deres oppmerksomhet, mine gode venner,alle de fine blomstene, meldingene, klemmene jeg fr, alle de fine kommentarene dere legger igjen p bloggen, gjr at de gangene sorgen slr meg ut, klarer jeg huske at jeg m puste.
Tusen takk for det.



Prije mjesec i jedan dan umro je moj tata. U 15.45. Petak. 18. februar.
Juce, opet petak.
Opet 18.
I vrijeme ide, nije stalo. 15.45.
Juce smo taj trenutak proveli na groblju. S njim.
Uvijek zajedno. Kao i petak u februaru. On. I mi.

Stalno mi kroz glavu prolaze zadnji mjeseci, sedmice, dani. Sati. I zadnje minute. Znam ih napamet. Zadnji dah. Zamrznuo se u meni. Toplina njegovih ruku. Ostala je da me grije.
Sistematski prolazim i precesljavam nase zadnje vrijeme zajedno. Pricam sa mojom mamom. Kao da ako uspijemo naci gresku, mozda uspijemo i promjeniti rezultat. Pomislim cek i to ponekad...
A onda me udari brutalna realnost. I tesko mi je nastaviti disati.

P.S. Hvala svim dragim, dragim prijateljima, rodbini, poznanicima i nepoznanicima, na lijepim rijecima, zagrljajima, cvijecu, paznji i podrsci. Nista ne mjenja ni to cvijece, ni te poruke koje dobivam, a opet u periodima kadami se cini dasam zaboravila kako da disem, pomognu mi da se sjetim.
Hvala vam na tome!

10 kommentarer

Maria

19.mar.2011 kl.16:40

s vakkert og rlig skrevet. du er modig. og jeg vet ikke hvordan det fles ha mistet sin pappa, men jeg fler allikevel med deg. s langt det gr.

stor klem! hper dere har hatt masse SOL idag! hvis ikke - eller uansett - sett p "here comes the sun" og lukk ynene og kjenn lukta av solkysset hud.

Gunn Berit

19.mar.2011 kl.17:30

S utrolig fin bildekavalkade Nadja. Hver dag du kommer igjennom er en dag videre. Man m ta sm skritt. Etterhvert vil det bli lettere-jeg vet. Men man ser det bare ikke der du er n. Man m f lov til srge s lenge man trenger, men en dag m man bare slippe litt taket. Og heller ta med seg minnene. For de blir aldri borte. Hper dere fr nytt solen i helgen. Klem

Alexia

19.mar.2011 kl.19:27

Jeg vet hvordan du har det. Jeg mistet min mor for lenge siden- i '94- og det var tft. Men man kommer videre, det er man bare ndt til.

Etterhvert vil du se at det er de gode minnene som overtar, og gleden over ha hatt en snn far.

Sender en go klem til deg............

Helena Maria

19.mar.2011 kl.19:39

Nadja, du er FLINK, og det vet du!

Helena Maria

19.mar.2011 kl.20:29

Livet byr p mye uventet og flt.

For et r siden mistet vi naboen vr i en husbrann, i dag mistet barnebarnet hennes huset sitt i en ny brann.

Det er s urettferdig, ingen fortjener miste noe, selv ikke dere!

Frken Farmer

19.mar.2011 kl.22:15

K L E M.

Ingvild Telle

20.mar.2011 kl.11:02

h, Nadja!

N fikk du meg til grte litt.

Stooor klem til deg, fine du!

siri

20.mar.2011 kl.11:21

Enda flere klemmer fra Bergen og fra Amund som er fem mneder i dag. :) Hper vi sees i psken :)

Marianne

20.mar.2011 kl.20:22

Jeg sender bare en nettklem fra Oslo til deg jeg.

Du er s god og tff og skriver vondt og vakkert om sorgen din.

Johanne Brekkevold

20.mar.2011 kl.20:54

Er det ikke godt skrive om sorgen? Det syntes iallefall jeg hjalp litt. Skjnn bildecollage! Om du ikke vet, s jeg ogs mistet bde min mor og min far i lpet av de siste 5 rene. Det var jo ikke slik det skulle bli for oss. Sender et kyss mot stjernene til din far i kveld!

Skriv en ny kommentar

hits