DAGENS. 14032011.

"Alle skritt man tar mot "det normale" igjen vil sikkert kjennes vondt. At livet fortsetter å gå. At man plutseig sover hjemme igjen, står opp og leverer i barnehagen, går på jobb... At verden tikker og går etter alt som har skjedd. Jeg er så lei meg for at du må oppleve dette."

Min fineste Marianne sendte meg denne meldingen forleden. Hun satte ord på følelsene mine. For det er akkurat slik jeg har kjent det de siste ukene: Hvordan kan livet egentlig gå videre? Hvordan kan verden fungere, rusle videre, som om ingenting har skjedd? Hvordan kan Japan oppleve katastrofen( jeg klarer snart ikke flere!), hvordan kan folk stå opp om morgenen med ett smil om munnen, hvordan kan jeg tørke tårene fort nok slik at Una ikke ser meg gråte, og hvordan kan jeg gå opp den tunge trappen til jobben og faktisk jobbe? Som om ingenting har skjedd??? For min verden er forandret for alltid.

Igår var jeg ute med Kari. Jeg så på sommergarderoben på H&M først. Vi drakk vin på Credo, snakket om sorg, men vi lo også. Vi så en vakker og skummel film. Jeg hadde på meg mitt nye skjørt fra Tante Isabel. Jeg tenkte at pappa ville ha likt det skjørtet.
.
Jeg sier ikke at det går bedre. Men hverdagen tar en. Jeg må legge planer. Og jeg kommer aldri til å glemme. For selv om verden ( heldigvis) går videre, blir min verden aldri den samme.




Skjørt: Kupp på Tante Isabel; bluse: Cubus; fine strømper: Cubus, sko: Marc Jacobs.

8 kommentarer

AneteK - Jeg bor i Latvia!

15.mar.2011 kl.09:15

Kjempestilig outfit!!

mammantiljessica

15.mar.2011 kl.10:06

Trist at du har det så vondt Nadja!

En god klem til deg...

Helena Maria

15.mar.2011 kl.21:16

Det er ingen som forventer at det skal gå bedre. Du har all rett til å la verden stoppe opp litt, for å se hva du faktisk står igjen med, du har fantastiske Una, Una som gjør alle glade, ja til og med vi som ikke kjenner henne. Una som synger og danser dagen lang. Una som er der og gjør livet dere litt enklere. Dere har Kari Anne med sitt fantastiske studio som kan forevige minner, dere er rett og slettheldige oppi alt det umulige, elendige og triste.

Hverdagen må gå videre, men ikke før dere er klare for det.

Gunn Berit

15.mar.2011 kl.22:27

Man kan virkelig kjenne smertene dine Nadja-og det gjør vondt. Når man selv opplever sorg er det lettere å takle, enn når noen du liker/er glad i opplever det. Jeg skulle så mye heller ville vært i mine barns sted når de er syke, opplever noe trist, har smerter....og akkurat slik tenkte jeg nå også. Skulle så gjerne sagt, eller gjort noe som hadde gjort det lettere...men jeg får det rett og slett ikke til. Jeg vil allikevel lage ett lite innlegg til deg på bloggen. Fordi du er fin-både inni og utenpå! Jeg kjenner deg jo faktisk, uten å ha møtt deg, en snodig, men samtidig veldig trygg følelse....klem til deg fra meg!

Frøken Farmer

15.mar.2011 kl.23:13

Verden blir ikke den samme etter at grunnsteiner i livet plutselig blir revet bort nei, men den går videre, enten vi vil eller ei. Grusomt og godt på samme tid. Dagens var veldig ladylike og lekkert! Klem!

Stine/Prinsesse Rosa

16.mar.2011 kl.01:04

Så vakre bilder. Så vakre ord.

ingridjulia

16.mar.2011 kl.10:25

Du er hot! Og jeg blir fortsatt bergtatt av måten du skriver på, sender mange gode tanker til deg.

nadja

18.mar.2011 kl.22:47

Dere er så snille og gode. Takk for kloke ord. Og for sangen Gunn Berit. Og for kommentaren at jeg er hot, Ingrid Julia.

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

31, Trondheim

Jeg er glad i Una, i Geir, i min familie og skjønne venner. Jeg er glad i arkitektur, kunst, interiør, kjoler, vin, reiser, gamle filmer. Jeg er glad i sko. Jeg er glad i kommentarer også.

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits