SATURDAY EVENING BLUES.

I kveld skal to fine venninner,Marenog Wanja, ta p seg sine fineste kjoler og ha det gy among the whispering and the champagne and the stars. De skal p 20-talls fest.Og minbestis fyller r idag. I ett overmodig yeblikk, hadde jeg et lite hp om at jeg skulle ha nok krefter til vre med de.

Desverre merker jeg at sorgen blir baredypere og dypereog har ingen bunn. Det er frst n jeg begynner ane konturene av tapet.

Jeg har det egentliglitt snn som jeg hadde det med verdensrommet nr jeg var liten. Jegpleide bliufatteligredd over at det var s uendelig og s ubegripelig. Jeg kunne ikke forst det, og det skremte vettet av meg.
Jeg forstr ikke dette heller. Jeg aner egentlig ikke konturene av tapet, det er s stort at det er vondt og hele innsiden av kroppen verker og man har egentlig ikke lyst tenke en tanke til. Og s er det sendelig. I motsetning til verdensrommet.


foto: Ila, 2009.

Cini mi se da dani postaju sve tezi.
Jos uvijek ne sasvim stvarno, ovo sto nam se dogodilo, i jos uvijek neizgovorivo. Jos uvijek: ovo sto nam se dogodilo...

Konture naseg gubitka ne naziru se u cjelini. ( Da li cemo ikada shvatiti cjelinu? Ili ce tuga samo dolaziti u fragmentima? Valovima? Sitnim sjecanjima?)
Dusa boli toliko jako, iznutra, fizicki, da mozak registruje da je najbolje da se izkljuci. Crnina, nema vise prijema.
Mozda zato tuga dolazi u valovima, i sjecanja naviru pojedinacno, jednostavno da uspjemo prezivjeti.

Plasi me ovo sto nam se desilo, jer je nerazumljivo i toliko veliko i toliko konacno. Kad sam bila mala jako sam se bojala svemira, jer je toliko nerazumljiv i toliko velik i toliko beskonacan. Nisam mogla da disem, ni da spavam od tog straha.
Ovo sto nam se desilo, ne dopusta mi da disem( a moram), niti da spavam.

Dani lete, a opet kao da je vrijeme stalo. Danas sam mislila sakupiti snage, pa biti sa prijateljicama, ali to je bila suvise hrabra pomisao. One neka uzivaju, medju saputima, sampanjcem i zvijezdama.

Ja se koncentrisem da disem.

6 kommentarer

siri

12.mar.2011 kl.21:34

Gode varme tanker fra oss i Bergen. Jeg kjenner meg godt igjen p tankene om verdensrommet, trodde bare det var meg som var s redd, s redd!!. Du skriver det godt. Jeg flte nok p at vi er s sm og ubetydelige i den store sammenhengen, i sammenhengen ingen forstr! Skummelt. Godt at man over tid ble forent eller bedre kjent med tanken.

Stine/Prinsesse Rosa

13.mar.2011 kl.02:57

Stor klem til deg!

shild

13.mar.2011 kl.13:09

varme, varme tanker i en tung tid sendes herfra.

Johanne Brekkevold

13.mar.2011 kl.20:59

Bruk den tid du trenger n Nadja. Du har mange fester og fine sommerkvelder med gode venner se frem imot. Ta med mamma og se en god film, feks The King's Speech. Det fr tankene p noe annet en liten stund. Ta s frem mange bilder av din gode pappa (det er du sikkert flink til) og minnes i massvis. Stor cyberklem fra meg!

Mariemamma

13.mar.2011 kl.21:57

nsker deg styrke, du kommer deg gjennom det, men ta deg tid. Kondolerer igjen.

vaarloek

15.mar.2011 kl.02:06

uff, livet, noen ganger er du ikke s grei ha med gjre alts.

det er som da jeg fikk det svimlende anfallet av ddsangst p nattoget et sted mellom trondheim og fauske. flelsen av prve forst det uendelige vs flelsen av prve forst det endelige (vi dr, alt blir borte, ingenting er evig eller handfast) er egentlig ganske lik: hjertebank, angst, sorg. vi kan ikke gjre annet enn komme oss gjennom det.

med tid og avstand blir det etthvert, om ikke bedre akkurat, s i alle fall mindre verkende, mindre srt. jeg tror sorg er som et latent virus i kroppen, en latent infeksjon. frst er man syk, s klarer immunforsvaret dempe det, men viruset, infeksjonen, den forsvinner ikke, den trekker seg tilbake og venter p rette yeblikk.

snn som vannkopper og elveblest. samme virus, varicella, trekker seg tilbake etter vannkoppene og legger seg i en nervetrd i dvale. s, bhm.

litt snn er det med sorg og. den forsvinner ikke, men den "bekjempes", den blir til leve med, og plutselig en gang er det ikke den som bestemmer over deg.

s jeg sier: god bedring, klem.

Skriv en ny kommentar

hits