TAJO.



Dragi moj tajo.

Ostavio si u meni crnu rupu.

Smrt i ti nisu dvije rijeci koje idu zajedno.
Jer toliko si volio zivot.
Zivio si ga punim plucima.
Cak i u ovoj okrutnoj bolesti, samo si smisljao neki novi plan.

Kako smo samo krali bogu dane...

I sad praznina.

Za 5 dana trebao si proslaviti svoj 62.rodjendan.

U tvojim notatima nadjoh da si napisao i ovo: Sjecanja znace mnogo, u svakom zivotu. Kada ti je tesko, kada je tama oko tebe, stanes, prizoves radosne trenutke svog sjecanja i sve ti izgleda drugacije i lakse.

Ja sjecanja imam milion. Samo naviru. Bez prestanka.
Ostavio si toliko traga u nama.
Svakim tvojim vragolastim osmjehom, svakim nasim razgovorom,
u svakoj slici sto si naslikao,
lijepoj rijeci sto si rekao, savjetu, svakoj bistroj ideji,
tvojim majstorlucima i sa tvojom djecijom radoznaloscu,
tvojim osjecajem za razliku izmedju dobra i zla.

Nikada neces biti zaboravljem. Previse si iza sebe ostavio dobrog.
Ti si sa nama. Zauvijek.
Nismo mogli biti sretniji nego s tobom. Bio si nasa dusa.

Tvoje malo savrsenstvo, danas je u obdanistu, na karnevalu. Kao bubamarac. Znam da bi ti to tako htjeo. Vi imate neku tajnu vezu, tvoja Unana i ti, i bas nista to ne moze pokvariti.

Kroz sve sto som prosli, rat, razdvojenost, nova strana zemlja i bolest, ja ipak ne bi promjenila niti jedan trenutak. Jer ti si bio ti. I toliko si me cinio sretnom.

Borio si se do kraja. Pravi zlatni ljiljan.

Mi cemo pokusati prezivjeti bez tebe, jer bi ti to zelio.
Tvoja jedina ljubav,
tvoj Hare,( toliko slican tebi)
Una i ja necemo nikada moci ispuniti prazninu koju je nakon tebe nastala.

U svakom novom danu falit ces ti, ali cemo se sjecati svih prelijepih trenutaka koje si nam dao. Jer bili su prelijepi. Svaki.

Dragi moj tata, medju nama nista nije ostalo nereceno, osim sto bih dala sve da si jos uvijek sa nama.

Volim te do neba. I nazad. I tri puta oko ledja. Zauvijek.



Min kjæreste pappa.

Du etterlot i meg ett stort svart hull.

Døden og du går dårlig sammen.
Du som elsket livet.
Du utnyttet hver dag fullt ut.
Selv når du var syk, og etter hvert svak, sluttet du aldri å pønske ut nye planer.

Vi levde virkelig på lånt tid...
Men vi levde så godt.

Og nå tomhet.

Om noen dager skulle du ha fylt din 62.års dag.

I din notat bok skrev du dette: Minner er gull verdt, i ethvert liv. Når du blir lei deg og omringet av mørket, ta frem et godt minne, og mørket kommer til å lette og alt kjennes annerledes og bedre.

Jeg har tusenvis av minner. Millioner. De dukker opp, forsvinner, blander seg, farter forbi, forblir i en liten evighet, går i sakte film, er fulle av lyd, eller lydløse. Millioner.

Du etterlot så mange spor i oss.

Med ditt lure smil, våre heftige diskusjoner, dine kloke ord, brennende engasjement, hvert bilde du har malt, enhver ting du konstruerte og bygde, din barslige nysgjerrighet, din rettferdighetssans og evne til å skille mellom godt og ondt.
Alt i deg var godt.

Du er med oss.
For alltid.
Vi kunne ikke ha vært lykkeligere enn med deg.

Din lille Unana er på karnevalet i dag. Jeg vet du hadde gitt alt for å ha sett henne som marihøne. Du ville nok ha gitt alt til Unana uansett. Dere hadde et spesielt forhold, din Una og du. Selv ikke døden kan forandre på dette.

Jeg vet at vi har vært heldige. Selv gjennom krig, det nye livet, og selv i sykdommen, hadde jeg ikke forandret på ett eneste øyeblikk. For du var du, og vi var vi. Og jeg var lykkelig.

Men det som smerter meg er at du hadde det vondt. Selv da, kjempet du tappert. Og gav aldri opp. Du var min helt.

Nå må vi finne en ny måte å leve på. Overleve på. Vi kommer til å klare oss, mamma, Hare, Una og jeg. Men tomrommet forsvinner aldri. Du kommer til å bli savnet i enhver ny dag.

Min kjære pappa. Ingenting  imellom oss er forblitt usagt. Bortsett fra at jeg hadde gitt alt for at du var her med oss i dag.

Jeg elsker deg. Til himmelen. Og tilbake. For alltid.

26 kommentarer

27.feb.2011 kl.14:54

Huff,kondolerer til deg og dine nære!

Har tørket tårer her nå,så vakkert du hadde skrevet om din kjære far. Ta vare på hverandre i sorgen,fryd dere over Una og prøv å le litt hver dag.

Klem!

Astrid

27.feb.2011 kl.16:49

Nå fikk jeg tårer i øynene.

Stor klem.

27.feb.2011 kl.17:43

Noen ganger er ord akkurat det som skal til. Så utrolig vakkert skrevet. Mine tanker går til dere alle <3 klemmer

Synnøve

27.feb.2011 kl.17:49

Tårene bare renner, det var så nydelig skrevet, Nadja! Jeg skulle så ønske at du kunne ha hatt pappaen din hos deg nå! Men det må være veldig godt å vite midt oppi alt det vonde og fullstendig meningsløse, at ingenting mellom dere forble usagt. Og heldigvis har du en liten solstråle som hjelper deg videre fram, dag for dag. Stor klem <3

Stine/prinsesse rosa

27.feb.2011 kl.18:11

*snufs* Så vakkert skrevet. Rett fra hjertet.

mammantiljessica

27.feb.2011 kl.19:15

Sitter med tårer i øynene her.

Så ufattelig trist med pappan din...

Klem

Frøken Farmer

27.feb.2011 kl.19:49

Hjerteskjærende og utrolig vakre ord, jeg brast ut i gråt da jeg hadde lest det.

Har akkurat vært ute og jobbet sammen med min Pappa, bare tanken på at han en dag blir borte gjør at jeg mister pusten av skrekk, så jeg kan ikke forestille meg det tomrommet du opplever.

Masse kjærlighet sendes herfra!

Maria

27.feb.2011 kl.21:09

jeg er så lei meg for dere. sender tusen gode tanker!

tårene triller, det var så vakkert skrevet.

stor klem!

Mariann Johansen ♫♥♫

27.feb.2011 kl.21:28

Helt nydelig minnet Nadja. Nå renner tårene hos meg også...

Johanne Brekkevold

27.feb.2011 kl.22:17

Så vakkert skrevet, sikkert også så godt å sette ord og bilder til. Fine mannen!!!

Varmende tanker går til dere i kveld! Jeg tenner et lys for pappaen din jeg Nadja.

Klem!

Mare

27.feb.2011 kl.23:10

Takk for at du oversatte, jeg har lest det om og om igjen på veien fra Trondheim. Så vakkert skrevet, du er klok og varm som din far. :-)

Mare

27.feb.2011 kl.23:15

Glemte å nevne bildene, de nydelige bildene med så mye kjærlighet i.

Maren

28.feb.2011 kl.12:16

Akkurat så vakkert og klokt skrevet som jeg forestilte meg. Dere er mine helter!

ingrid´s rom

28.feb.2011 kl.14:31

Nydelige ord og nydelige bilder Nadja. Kondolerer til deg og familien din, ta godt vare på hverandre i denne tiden.

dina

28.feb.2011 kl.19:53

Izmedju kcerke i oca je neka posebna veza, a ti si Nadja to i dokazala ovim prekrasnim pismom koji nikoga ne ostavlja ravnodusnim. Tvoj otac je bio poseban u tvom srcu, ali i u nasim srcima je ostavio duboki trag; covjek koji se svom snagom borio protiv bolesti.

Pozdrav tebi i tvojoj familiji

Line

01.mar.2011 kl.02:39

Kjære Nadja.

Så ufattelig trist. Takk for at du allikevel deler de flotte minnene og kjærligheten mellom dere på en utrolig flott måte. Tårene triller, jeg tenker på deg og sender deg all den omtanken jeg kan.

Amin Donko

01.mar.2011 kl.21:52

Zdravo.

Ja te poznajem iz Trondheima jer sam se sa Adnanom druzio. Ali je nisam arkitekta.

Moje duboko saucesce!!!!

Samija Hasanbegovic

02.mar.2011 kl.11:55

Draga Nada,

Tesko je ne pustiti suzu citajuci ovo tvoje pismo tvom dragom tati. Svi koji smo vas poznavali znamo sta ste vi jedni drugima znacili. Sigurna sam da se ta nit nikada nece prekinuti, on ce zivjeti u vama i sa vama. Tvoj dragi tata nastavice da zivi u sjecanju sviju koji su ga poznavali.

Moje iskreno saucesce. Ljubim vas

Milica Blagojevic

02.mar.2011 kl.17:50

Draga Nadja,

Moje duboko saucesce, zelim tebi i tvojoj porodici mnogo snage u ovako teskom periodu. Pjesmica ti je prelijepa i izuzetno dirljiva, vidi se koliko si ga voljela. Ali kao sto ti je i sam tata rekao, sjecanja znace mnogo.

Puno pozdrava

Milica

Stine Marie

02.mar.2011 kl.20:25

Jeg er så lei meg for dere, dette var veldig veldig trist..

Jeg ble utrolig rørt av det du skrev Nadja.

Sender dere mange mange gode og varme klemmer!

Ta vare på hverandre:*

nadja

02.mar.2011 kl.20:50

kjære alle sammen, takk for fine ord. og alle klemmer. de varmer ett trist hjerte.

dino, hvala na finim rijecima. ta borba treba da bude inspiracija svima nama.

amine, hvala.

draga moja milice, sjecanja su sad jedino sto mii je preostalo.

teta samija, on je vas jako volio i postovao. strasno ce nam svima biti, mora se sada naci novi nacin. ljubim vas.

hildegunn

02.mar.2011 kl.21:44

Du skriver så vakkert at ansiktet mitt er helt vått av tårer. Jeg føler sånn med deg. En riktig stor klem og alle beste tanker.

Stine

03.mar.2011 kl.20:39

Uff...tårene renner her....

Camilla Marie

05.mar.2011 kl.20:27

Kondolerer så mye... Vakkert og trist skrevet dette her <3 Føler virkelig med deg.

09.mar.2011 kl.14:49

Tenk så utrolig et far-og-datter-forhold kan bli. Det kan aldri noen ta fra deg, han kommer til å være hos deg bestandig! Gråter - og savner å se deg fina. Oda vil også klemme deg. Nins.

Mariemamma

13.mar.2011 kl.21:55

Kondolerer så utrolig masse!

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

31, Trondheim

Jeg er glad i Una, i Geir, i min familie og skjønne venner. Jeg er glad i arkitektur, kunst, interiør, kjoler, vin, reiser, gamle filmer. Jeg er glad i sko. Jeg er glad i kommentarer også.

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits