1. APRILSPØK

snc15627
foto: For et år siden fikk vi vite at denne lille frøken skulle komme til verden.

I dag er det nøyaktig et år siden jeg fant ut at jeg skulle bli mamma.
Jeg skulle på legekontoret siden jeg følte meg trøtt og jeg hadde allerede sjekket og utelukket graviditet med flere billige g-tester. Jeg var ikke kvalm, puppene gjorde ikke vondt, og mensen hadde ikke kjent sin besøkelsestid og punktlighet på lenge.
Derfor ble jeg overrasket når de kalte meg inn på laben på nytt, men fortsatt ante jeg ingen fare. Så når damen sa at DEN var positiv, ble jeg vettskremt og tenkte jeg hadde blitt hiv-smittet. Forskrekket spurte jeg: "Hva var positivt?" "Du er gravid."- sa hun. "Er du sikker?"- spurte jeg. Sjokket var enormt.
Jeg torde ikke å ringe noen før samtalen med legen, og det var da jeg skjønte at det var 1.april og at det hele sannsynligvis var en spøk. Det var det første jeg spurte han om. "Nei, vi får ikke lov å spøke med sånt" - svarte legen.
Så jeg var altså gravid. Jeg var glad, tror jeg. Men egentlig mest sjokkert. Jeg prøvde å ringe Geir som var på Svalbard, men la på. Jeg ringte mamma. Heldigvis ble hun like satt ut. Også ringte jeg Geir. Når han hørte beskjeden, var responsen at han visste hvilken dag det var, og at det var en passe morsom Aprilsnarr. Når jeg fikk overbevist han at det var sant, dro han ut på snøscooter og ropte ut til det store landskapet: "Jeg skal bli pappaaaa!"
Jeg klarte verken å rope eller tenke. Pappa var den tredje som fikk vite om graviditeten og det var først han som tenkte på babyen og regnet ut dens ankomst. Til det også sa jeg: "Hva skulle komme i desember?"
Men morsomst reaksjon hadde min svigermor Ingunn. Hun bare lo beskjeden vekk. Hun hadde nemlig fått en lignende "Du skal bli bestemor"-melding tidligere på dagen fra Geirs søster Siri, som slettes ikke var gravid. Ingunn tenkte vel at det var litt tåpelig med to like aprilspøker.
Så det er ikke bare-bare å finne ut at man er gravid den 1. april.
Men det er veldig koselig å sitte her året etter og tenke på at det lille fosteret som vi den fikk beskjed eksisterete er blitt en liten skjønn jente. Så veldig koselig.

snc16152
foto: Og nå, er hun blitt så stor at hun kan lese avis med mammaen sin.

3 kommentarer

sølvi

01.apr.2009 kl.23:58

herlig historie :)

Trine

02.apr.2009 kl.00:44

Åå, så fin historie. Søt jente da...

Gunn Berit

04.apr.2011 kl.22:48

Hihi, jeg spøkte om dette, og mange mange gikk på spøken, selv når jeg på Facebook svarte nei når jeg fikk spørsmål om Lars (kjæresten min) visste om det, hihi :)) Una er absolutt ingen spøk, ikke Mathias heller. Han har lært seg å si Rock and Roll. Jokk an joll. :)) hihi de er så herlig!!

Skriv en ny kommentar

nadja

nadja

31, Trondheim

Jeg er glad i Una, i Geir, i min familie og skjønne venner. Jeg er glad i arkitektur, kunst, interiør, kjoler, vin, reiser, gamle filmer. Jeg er glad i sko. Jeg er glad i kommentarer også.

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits