RED.

Nytt i heimen!






Rød luxo lampe i perfekt stand. 
Image viewer, aka 50-talls TVen,  fra Bryggerekka Bruktmarked.
Og en full skål med bringebær fra hagen. 



Nove crvene novosti u nasem malom domu.

MONDAY LIST.

Det er så altfor masse som skjer så altfor fort.
Som det at vi plutselig har en andreklassing,
og at det plutselig er skolestart. 
Vi har spisset blyanter til den store gullmedaljer, snakket mye om venner og følelser, og gruegledet oss til dagen sammen.
Det gikk selvfølgelig kjempe fint. 



Men jeg er veldig dårlig på stressende situasjoner.
Jeg prøver å le det vekk, men lykkes ikke, så stresset setter seg i mellomgulvet. Om kvelden prøver jeg å puste sakte, inn, og ut, og huske lydene fra bølgene på stranden.

Når det skjer for mye på jobb,slik som nå, blir jeg litt i villrede om hva jeg skal ha på øre. (Jeg pleier å høre på musikk eller radio når jeg jobber, og stortsett så funker det bra.) Men når jeg er stresset, resulterer det ofte i dårlig utvalgt spotify musikk, som gjør det motsatte med meg enn det jeg trenger. Og verst av alt, gjør meg musikk lei. Jeg har en plan å forandre på dette:
Jeg hører at Dr. Dre er tilbake. Elsker Dr. Dre. Gleder meg å sjekke ut den nye plata.
Jeg skal begynne å høre på podcasts, har nemlig ikke gjort det så mye, og jeg har tenkt å høre på denne bokpodkasten. Kolbein Falkeid er pappa til en Geir sin beste venninne og en poet som jeg har lyst å bli bedre kjent med. 

Det har vært så fint å ha Geir tilbake fra Finland,  ArchDaily har fulgt seminaret Aalto symposium tett, som dette besøket til det fantastiske kirkerommet av OOPEA.
Jeg kjenner at jeg fungerer best i team, og at jeg har savnet han. 
Så nå skal vi sette oss ned i hagen vår, med et glass hvitvin i hånden, og nyte solnedgangen ( det er faktisk sol i Trondheim!) Og så skal jeg puste sakte, inn, og uuuut, se på alle de fine blomstene i hagen min mens jeg lar pulsen senke seg.



Drugacic je krenuo u skolu, sunce sija, i vrijeme leti.
Sunce izadje i zadje, zemlja se okrene.

SWINGING SUNDAY.



Idag har vi virkelig fått svingt oss rundt i den solfylte byen vår. 
Vi holdt oss langs vannet og En blå tråd. 
Først gjorde vi kupp under Bryggerekka Bruktmarked, (gleder meg å vise frem!), og så møtte vi Charlotte og gutta og koste oss under Bakklandsdagene. Det ble både hesteriding og Rabarbra teater.
Dagen ble avsluttet med en skikkelig burger på SOT på Solsiden. 
Og jo, en ting til, Una fikk kose masse med lånehunden Lara. Lykke!

I morgen starter alvoret og akkurat derfor det kjentes ekstremt godt med en slik en fin dag. 

























Nasa nedjelja. Puna sunca i aktiviteta uz rijeku. Trebala nam je. Jer sutra pocinje skola i ozbiljni zivot. 

FAMILY PHOTO, ON A BOAT IN JULY.







Lengter meg tilbake på sjøen. Med kaptein Frederik og resten av gode venner om bord. 

Ja bih opet na more. Sa kapetanom Frederikom i ostatkom ekipe.

SKIRT OF A WEEK, JULY.





Man går litt i surr i ukenummerene når man har sommerferie, så vi kaller det bare summer edition. Jeg fikk meg nemlig et nytt skjørt i Split. Nydelig A-formet, grafisk drøm i rosa, blått, brunrødt og gult. Fra Max&Co. Kan dresses opp, eller ned, slik som her, med en hvit t-skjorte.

Det virker i alle fall at barna likte det!



Nova suknja kupljena u Splitu, svidja se mene, a izgleda i curicama. 

MONDAY LIST.

Det er mandag, dere, selve dronningen av hverdagsdager!
Og jeg er nødt til å bekjempe frykten for hverdagen og fylle uken med fine opplevelser som får meg til å lande i virkeligheten enda litt mer. 

Å vaske minst 6 fulle vaskemaskiner i helgen, og pakke vekk det meste av sommerklærene, var, uten tvil, virksom reality check.

Litt bedre måte å møte hverdagen på, var besøk til Trøndersk matfestival, som bydde på masse godt for magen, og til å fylle kjøleskap med.
Besøk til Retro Arkivet, outleten til den fine Retro butikken, var heller ikke så dumt. For mannen.

Tur i skogen og besøk på Sverresborg museum viste seg å være en fin søndagssyssel. Dersom du har barn eller bare har lyst til å trimme lattermusklene, få med deg barneteater på Sverresborg museum!



På nettet:
- leste jeg en sterk kronikk om selvmord Den dagen jeg døde
- liksomshoppet rådyre barneklær på salg på uk.cloudokids.co.uk
og nydelige rosa tallerkner med gullkant på suiteonestudio.com
- loved denne superhelt posten til Ingvild Telle
- ble enda mer fascinert av artisten Carsten Höller etter å ha lest dette intervjuet. Å ta rushebanen hans på Tate Modern for en del år siden, var en uforglemmelig opplevelse.

Det hjalp også å snakke en hel time med bestisen i Oslo, og å avtale høstutflukter med fine folk. 

Det var helgen, men nå skal uken fylles.
Jeg gleder meg å møte kollegaene mine. For hvert smil jeg får, kjennes det litt bedre å være tilbake. 
Jeg skal ha et møte angående sprell mellom En blå tråd og Pstereo
Una har hatt sin første dag på SFO, noe hun har blandete følelser til. Hun er litt som meg, klarer ikke å gi slipp på feriefølelsen. 
Men det hjalp veldig å få ettermiddagsbesøk av Silje og dra på skatte jakt i hagen. 



Geir skal til Finland og forelese på selveste Aalto symposium. Jeg er så stolt.
I mellom tiden skal Una og jeg, være med jentene våre i Elgester, mor og bestemor.
Da skal vi bestille billetter til Svanesjøen, forbeholdt oss jenter. Og en jentetur til London. Der finner vi helt sikkert også noen skatter.



Hva er planene dine for denne uken?
 





















Noen grønne minner fra sommerferien i Sarajevo og på Bol.

Tezak ponedjeljak. Lista sa finim stvarima, cini ga malo laksim. I ove slike zelenila iz Sarajeva i Bola. I Trondheim je zelen. Prezelen, gotovo. Ali tako hladan. 

LETTING GO.



Jeg har litt vanskeligheter med å godta at sommerferien er over for denne gangen.


Å komme tilbake til den høstlige hverdagen, blir tyngre og tyngre for hvert år. Kanskje spesielt i år, da ferien var så etterlengtet og lang, varm og deilig. Fire uker med famile, venner og, ikke minst, hverandre. 

Når hverdagskarusellen ruller, har vi sjelden tid til å kjenne etter savnet etter hverandre.

I sommer har jeg virkelig kjent på at jeg har savnet mine nærmeste i hverdagen, selv om vi er sammen i det, mens livet ruller og går. 
Det var så godt å være med hverandre.
Jeg har virkelig savnet Una. Først nå i sommerferien, har jeg skjønt hvor mye hun har opplevd, på godt og vondt, mens jeg stresset på jobb, løp fra avtale til avtale, og prøvde å strekke til. 

Vi har alle kommet mer i balanse med å gi oss selv mer tid. Sammen. I sommer.
Jeg har ikke noe imot hverdager, de kan være fine de, men så deilige feriedagene er.

Og nå gjelder det å ikke la seg sluke av stresset, ikke la karusselen spinne for fort, ikke miste balansen.
Det er ingen lett oppgave. 
Kanskje hjelper det å huske de gode følelsene fra i sommer, ikke slippe de ennå. 



Jeg er ikke klar til å godta at sommerferien er over for denne gangen. 
Forvent masse tilbakeblikk i tiden fremover. Jeg bruker de som terapi. 

Er det noen som kjenner seg igjen i at det kan være vanskelig å godta at sommerferien er over?
Og har du noen tips mot høstdepresjonen? 
Jeg trøster meg med at Trondheim er så grønn som Bol har vært blå. Det er fint det.


SEE YOU LATER ALLIGATOR!











Vi drar på fire ukers ferie som skal innholde litt av dette. Og mye, mye mer. Vi hörs!

Sutra sjedamo na avion i radujemo se ludo. 

WATERCOLOR LANDSCAPES.





Jeg elsker Geir sine akvareller.
Som disse to av kjente Hardanger landskap.
Er ikke de fine?

Geirovi akvarale Hardangera. Zar nisu divni?

DRESS OF A WEEK 25/53. AND A FAMILY PHOTO.



Hei! Her er vi aloe all dressed in white og så happy over at det er sol. 

Una har på seg en helt nydelig blondekjole fra H&M, og jeg har på meg Beba sine 80 talls bukser med merkenavn Maniac. 





Legg merke til mellomromet i øverste rad i Una tenner.

Og her er vi alle sammen: 





Hei hei!

Men in white. To smo mi.

FRIDAY.

Summer moved on, og det er grått og trist ute. Una har reist til Sarajevo med sin nana, og vi teller ned dagene til vi ser de igjen. Og de går det heldigvis an å telle på en hånd! Det skal bli så godt. I mens vi venter på sommer, arbeider vi hardt, er på kontinuerlig date og gjør dette:

Digger Mad Max Fury Road og Imperator Furiosa. Fikk endelig sett den på kino og den kom lett inn på min topp 5 film liste.

Oppdaterer Trondheim Kommunes En blå tråd  facebook side. Lik og del den gjerne. Vi lover noen godtbiter etterhvert.

Å rane en barndom er en kronikk av Cathrine Sandnes som virkelig fikk meg til å tenke. 

Og denne Guardian artikkelen om IS og den enorme fattigdommen i landet mitt, gjorde meg trist. 

Denne Guardian artikkelen om Yves Sant Laurent utstillingen hadde motsatt effekt. 

Og imorgen skal vi på fest og late som om det er sommer....




Ljeto nikako da nam dodje. Tako da trosimo vrijeme na druge aktivnosti da se ne bi sekirali, i brojimo dane da vidimo Unu i mamu u toplijim krajevima. Nadam se da je vas vikend suncan.

SUCH A PERFECT SUNDAY.

Forrige søndag pyntet vi to fine flasker. 



Og dro til et enda finere hus.

Som var full av finfine folk. 



For Nina og Severin inviterte til innflytting, bursdag og sangfest i ett. Nina i blått og Severin i svart. 



Vi andre sang, og lo.



Una var der.



Og disse fine jentene. 



Det kjentes som den første ordentlige sommerdag. 



Og da er vannmelon det beste som finnes, syntes Una. 



Inne i det nye huset, kunne man slappe av i hengekøye.



Eller leke med dyrene. 



Men Nina hadde planlagt morsomme selskapsleker, som hesteskokonkurranse. 



Vi ble delt i hvitt, svartt og fargerik team. Hele min familie stilte på hvitt lag.



Og etterhvert flyttet festen seg innendørs, og sangen fortsatte. Det var en helt perfekt dag!

Prosla nedjelja provedena je na savrsen nacin. Uz festu, pjesmu i dobru klopu. U novoj, fantasticnoj kuci Severina i Nine. 

PINK SKY.





Jeg liker ikke å skryte, (Okey da, jeg liker det litt ) men himmelen these days, altså. 
V A K K E R T.
Og endelig fikk også Trøndelag se sola. Det har vi fortjent. 



Prelijepo, zar ne?
Napokon zalasci sunca.

NOVEMBER IN JUNE.









Åh dere, det er så grått og kaldt ute.
Vi går i ulltøfler, drikker te, tegner og koser oss inne mens regnet pøser ned ute.
Snart bør det bli sommer, synnes jeg. 

Novembar u junu. Iz ormara smo izvukli priglavke. 

DRESS OF A WEEK 22/52.









Noen gangen kommer man til noen hus som rett og slett inspirerer. Som som dette fine huset til Margrethe og Vigdis på Fosen. Med en fargesetting som passet helt perfekt med min Missoni kjole. En perfekt match!








 

Ponekad moda i interijer pasu savrseno skupa. Kao kad smo posjetili Vigdis i Margrethe. Moja Missoni haljina, i boje u njihovoj kuci bili su perfect match. 

JUNE SHORTLIST.

Skal vi se hvordan det gikk med mai målene mine:

1. Vi har klart å være mer sammen og å være mer ute. Men det kan aldri bli nok. 

2. Mai ble den store vennemåned, med Guro og Maren, kunstkantina, Fosenbesøk, overnatting i Blomsterbyen og små venner i hverdager.
Men det kan aldri bli nok. 

3. Jeg har fått skrevet. Og jeg har levert. Jeg er nemlig med på en bokprosjekt. Mer om dette siden.

4.   Jeg ble utrolig stolt og rørt av å se førsteklassingen gå sin første barnetog.Men de gikk så veldig fort forbi.

5.  Hele familien hadde familiemiddag på Una, men den jentemiddagen med mamma har jeg fortsatt til gode.

6. Det var magisk å dra en tur til Fosen og bo her!Anbefales!

7. Det ble ingen litteraturfestival på meg. Og hvis ikke man regner faglitteraturen med, så fikk jeg bare lese en av bøkene jeg valgte ut. Denne var derimot så fin, at det holder lenge. Lite lesing skyldes i stor grad egen skriving. Men jeg gleder meg villt til sommerlektyre.

8.  Vi har gått til jobben, mine nye joggesko og jeg. Samtidig er denne mai den våteste på lenge, så vi har også tatt trikken. 

9. Jeg har blitt flinkere til å ikke komme for sent til møtene. Håper jeg. 

10. Vi hadde en utrolig koselig 17. mai.

Og hva med juni?
Juni kommer til å være en meget sosial måned og den kommer til å gå så fort. Det skremmer meg litt og jeg tror at jeg gjør lurt i å konsentrere om en uke om gangen. Så denne første uka har vi:

Sett forestillingen "Den lille moldvarpen" med en søt liten fru Kreps.

Una har vært på Munkholmen med skolen og feiret Anna sin bursdag på Leos lekeland. 



Vært på Juba, juba med Knutsen og Ludvigsen, og Anna og Osvald.
Det var så gøy og jeg ble så imponert. En fantastisk barnefestival!



Vi har støttet det nyoppstartede Bryggerekka bruktmarkedet. Det var meget vellykket. 




Vi skal ha stand på søndag, og Una har ryddet i bokhyllen sin. Du også kan bli med!

Hatt sommerfest på jobb, etterfulgt av sommerfest på Atelier Ilsvika. Fått gitt Maren, Birgit og Marit en klem. 

Vært med Iladagan og blitt våte.



Hatt Silje på overnattingbesøk. 

Sett to episoder av Game of Thrones, som vi hadde til gode. Så nå er vi klare for mandag.

Nå har uken 2 begynt, og den blir ikke mindre sosial med blant annet sommerfest på skolen, reisen til Oslo, vennegruppe, Kystens dag og utstillingsåpning. Vi gleder oss!

DRESS OF A WEEK, 19/52.





Det er fredag, dere, og det har endelig sluttet å regne. 
Denne helgen byr Trondheim på mer enn bare regnvær, tidens første Juba, Juba, tidens første Bryggerekka bruktmarked og de årlige Iladagan blant annet. Alle gode og fine tiltak for byen, så møt opp og støtt opp!

Og i kveld skal jeg ta med mannen på en liten sommerfest i høstværet. 





Her er Dress of a week med liten forsinkelse, og med skjørt istedenfor kjole.
17. mai ble feiret i den nye Hanneli toppen, et enkelt svart skjørt, og perlebånd i håret. Samt en kjekk mann med røde sokker ved min side, som accessory.

FANTASTIC FOSEN.



Det er ikke uten grunn at de kaller det for fantastiske Fosen...



Og det var dit vi dro på lørdagen.



Der møtte vi denne solstrålen av ei jente. Hun bor nemlig der.



Vi lekte blomsterdekoratøre, og samlet skatter.



Tente et bål.



Og ventet på at fiskeren Geir skal komme hjem med middag.



Det gjorde han også. Andre kastet sikret oss denne torsket.



Og Vigdis sto for fileteringen.



Det ble perfekt!



Mens torsken ble grillet..



Kunne vi rusle litt rundt,



Og utforske enda mer.



Vigdis og Una ble raskt venner.



Og denne svarte katten ville også være vennen vår.



Una avsluttet kvelden med grilla marshmallow.



Mens vi voksne var langt fra ferdige med kvelden.



Vi fortsatte på terassen med sjelden rosevin, jordbær og tortilla chips. 



Jentene overnattet med oss på hytta, og det betydde felles kvalitetstid ved frokostbordet.



Dyrequiz der vinnerplassen ble delt mellom Vigdis og den svarte katten. Praktiske oppgaven var treklatring.

Og timelang ludo mens regnet banket på vindusrutene.



Når det klarnet litt, dro vi til Hindrem.



Og dette fine, gamle huset, som Vigdis og Margrethe har kjøpt. Det har de fineste farger inne. 



De eier ikke bare huset, men et helt småbruk, med låve, rosehage og gressplen.



Og rundt den lille gården, finnes det masse fine turmuligheter. 



Vi fikk en smakebit. Så noen rare trær.



Nøt nydelig utsikt fra Borgen.



Og fikk god oversikt over grenda.



Alt i alt, var dette en nydelig utflukt, avsluttet med tunfiskpasta med det beste selskapet vi kunne tenke oss. Fosen, we´ll be back! 

Prosli vikend pobjegli smo iz grada. I kako nam je samo dobro bilo. Pusudili smo vikendicu nasih prijateljica Vigdis i Margrethe, koje na Fosenu zive u svom malom imanju. Jedna stvar je sigurna, vracamo se opet brzo!

PRE FALL.

Det kjennes veldig lite som juni og veldig mye som høst. 
Derfor må jeg dele med dere Roksanda Ilincic sin vakre pre-fall kolleksjon.

Så nydelige fargekombinasjoner. Så nydelige snitt. Så fine sko.
I disse kan høsten ( eller sommeren) bare komme.




























LOVE.  Roksandinu novu jesenju kolekciju.

MONDAY.

En mandag som, på mange måter, føles som en kjedelig søndag. Grå og kald og trist.
Søndagen i går derimot var varmt og begivenhetsrik. Una og jeg hadde en nydelig rusletur i byen, og havnet til slutt på Una for å feire Beba sin bursdag.
Hvis du også har en grå mandag, her kommer noen linker som kan gjøre dagen litt morsommere. Eller i alle fall få deg til å tenke. 

Forbruket vårt kan ikke fortsette i samme tempo. En bra kronikk om tema, leste jeg for litt siden.

Man kan la seg inspirere av poster som dette.  Via fine Astrid.

Samtidig kan man kan si seg fornøyd med å være akkurat det. Fornøyd.  
Denne velskrevne fortellingen fikk meg til å tenke. 

Når det gjelder faget mitt er det blitt vanskelig, så og si umulig, til å gjøre som flinke August Smidt og lage hus som puster. Derfor er Gaia arkitekter sitt underskriftkampanje viktig å skrive under. Også for deg som ikke er arkitekt. 


Hospitalsløkkan hadde vært ulovlig dersom man skulle følge de nye reglene som foreslås i TEK 15. 

Slobodni ponedjeljak koji je kao spora nedelja. Siv, i hladan, i malo dosadan. Juce je bilo toliko drugacije. Una i ja imali smo malu gradsku setnju i zavrsili u Pizzeriji Uni da proslavimo Bebuskin rodjendan.  

DRESS OF A WEEK, 20/52.





Begynnelsen av uke 20 lot solstrålene gi oss et håp om snarlig sommer. Slike sjanser utnytter man til det fulle. Jeg hadde på meg min gamle, lange kjole fra H&M og jeg danset for solen og våren.
Tre dager etter var det full storm med regn. 
Og når det sluttet å regne, begynte det å sludde.



Pocetak prosle sedmice dao nam je nadu da je proljece napokon tu. Da to proslavimo obukla sam staru, dugu H&M haljinu i plesala moj happy dance. Medjutim tri dana poslje, dosla je oluja koja je donjela cak i snijeg. Proljece izgleda nije bilo napokon tu...

CHUPA.

Vi fikk oss et skikkelig støkk forleden. 

Mobilen ringte midt i et møte, og en kjent stemme fra SFO fortalte at Una hadde skadet hodet, blødd masse, men var i god form nå. Ingen behov for sying, bare behov for hvile. Og verden forsvant under mine føtter. Blødd. Hodet. Una.
Ett kvarter etterpå var både nana, Geir og jeg i skolegården, og forskrekket så på en vanndam blandet med blod. Hentet en pose med blodige klær og den modige jenten vår. Una har vært veldig redd for blod, så lenge jeg kan huske. Men når det virkelig gjaldt var hun rolig. Og ble naturligvis stolt. 
Vi dro hjem, spiste is og lekte med playmobil og så plutselig begynte såret i panna å blø igjen. Og når hodet blør, blør det visst masse. Blodige hender, blodige laken, bestilling av taxi og forsøk på å snakke med legevakta. Samtidig som man ikke må vise at man er redd.
På legevakten, møtte vi en som måtte være verdens beste sykepleier. Han hadde selv gått på Ila skole, i Oslo, hatt en bestis som het Una og en datter som også var 6. Og når han fikk Una til slappe av, var det ingen problem å stoppe blødningen og rense såret. 
Og så måtte vi lime. Så nå har vi en super(lim)jente. Som er kurert for sin blod angst. Og som får et kult arr øverst i panna. 

Jeg derimot har hatt vonde drømmer siden. En slik opplevelse setter spor i kroppen. 
De siste dagene har vi derfor alle kost oss ekstra masse. 
Jeg håper vi unngår flere slike dramatiske fall. 

Men barn faller. Og vårt barn er litt av en liten ape.
Vi kaller henne chupa, som betyr bustehåret. Vår chupa.



Nasa chupa u cetvrtak je skakala na glavu po asfaltu i dobila ranu koju smo morali lijepiti. Na sred cela. Bilo je vise dramaticno za nas, nego za nju, i svi smo se oslobodili straha od krvi. Ali se ipak nadamo da smo gotovi sa ovakvim krvavim padovima. 

FROM DUSK TO DAWN.



Jeg må innrømme at dag og natt går litt inn i hverandre for tiden. Også fordi det er masse å gjøre.
Flaks at det er så slående vakkert for tiden.

Mi mjenjamo dan za noc. Mi mjenjamo noc za dan.

17TH.

17. mai ble en fin dag bestående av:

Denne fine talen.



Masse vakkert og godt, i rødt, hvitt og blått 



En spent liten frøken som gikk alene i tog og vinket Hurra!




Etterlengtet familietid og Bebas gode fang.






Og vennetid som inkluderte god mat, champis og dyrequiz for både voksne og barn. Alt i alt, ikke så verst.  

Nasa proslava 17.maja. Dana drzavnosti Norveske.

MONDAY AFTER A FUNDAY.



Så glade var vi for å kunne feire Norge, i solskinn og ikke regn, slik værmeldingen truet med. 



Rett og slett hoppende glade.



Noen mer elegante enn andre..

Det ble en innholdsrik dag: 
(Gry)Tidlig oppmøte på skolen, førstegangs barnetogdeltager (0:27-0:30!), høye hurra rop, og en mor rørt til tårer, deilig frokost hos mamma med min bestemor, galskapen på tivoli, moro på skolen og hyggelig middag med venner hjemme. 
Alt dette innholdet gjorde at Una ikke kunne begripe at det fortsatt var 17.mai når hun skulle legge seg igår. Og alt innholdet gjorde at vi var litt reduserte idag. 

Den nye uken byr på masse innhold også:

Mandags TV kveld med mor har fått nytt program: Badehotellet på TV2.  Danskene altså..

Tirsdag har fru Kreps den nest siste øvingen sin før den store premieren.

På onsdag skal vi spise middag på Kunstkantina. Jeg er så spent. 

Helen & Hard holder endelig sin TAF forelesning på torsdag 
og studentene stiller ut diplom arbeidene sine samme dag
(Geir har en fantastisk flink gjeng han har vært veileder for)
 
Det er masse, masse, masse å gjøre på jobbene våre.
Og vi må huske å puste innimellom. 

Helgen vil nok i stor grad bestå av jobb og forhåpentligvis også litt hygge. 
Vi får vel bare hoppe i denne uken også! 

FURY FRIDAY.

En ny helg nærmer seg og fine Norge har bursdag på søndag.
Vi har øvd og øvd på Norge i rødt, hvitt og blått med en spent førsteklassing, og gleder oss til feiringen med tog, tivoli og hyggelige stunder med gode venner. Vi har tenkt å lage en utrolig god kringle og rødbete salat med fetaost. Og så må vi bestemme oss for om vi skal lage min favoritt salat med chevre, valnøtter og honning, eller om vi, denne gangen, faktisk skal prøve noe nytt. Alle tips mottas med takk.

Det som er nok aller fineste med hele helgen blir allikevel å se min bestemor Beba som kommer til Trondheim lørdagsnatt.

Og en annen ting vi gleder oss til er å ta igjen to siste episoder av Game of thrones. Det har vært så masse å gjøre på jobb, at vi måtte nedprioritere serien vi elsker over alle. Og når vi først snakker om å glede seg.. som jeg gleder meg å se Mad Max: Fury Road. Charlize, You go girl! Det skal bli så gøy!

SATURDAY 09052015, BITS AND PIECES.





Det var ikke i hjemmet vårt vi våknet, men det føltes nesten som det. 
For vi våknet i Blomsterbyen hos den fineste familien.





Der guttene har flest legobrikker i hele Trondheim.
Og jentene er gode til å synge på Frost sangen. (Og bygge Lego!)





Midt på dagen dro vi til byen, men istedenfor å turne
spiste vi ost og is på Bondens marked. Anbefales!





Vi <3 Midtbyen.
Supert sted, egner seg til og med for tull og tøys.



Vi hilste på en fin gjeng på Ni muser. Lena og Heidi- Anett hadde utstillingsåpning,
men brukte tiden sin på å leke gjemsel med Una.






Vi lovte Una grilling i Ila parken, og der hadde vi avtalt å møte Silje og Trygve.
Etterhvert kom også Anneli, samt at vi fikk flere nye bekjentskaper. <3 Ilaparken.





Det var en slik en nydelig dag, og det fristet ikke å gå inn.
Det er mye artigere å klatre i trær i solskinnet.





Vi ble i parken helt til Guro kom. Fineste venn. Etterhvert tok vi både henne og Silje med hjem.
Der ble det servert danseshow og skiver med leverpostei for de små.





Og mens Geir kokkelerte på kjøkkenet for de store, 
tok Guro og jeg oss en tur til en sjarmerende Lisa Ekdal på Byscenen.





Det store, store bonuset var at Maren også var der,
og solen som skinte til langt ut på kvelden og dannet vakre mønstre.





Og hjemme ble blåskjell og vin servert, og samtalene var gode og spennende,
helt til solen var på vei opp igjen. En ganske så fin en lørdag! 


Nasa subota sadrzila je mnoga sunca, park life-a, prijatelja, dobre klope, rostiljanja i razgovora, koji griju srce, do u kasne nocne sate.

FRIDAY.



Hurra, det er fredag!

Jeg har troa på helgen, skikkelig troa. I kveld skal hele familien ligge over til bestisen, og imorgen kommer to skikkelig bra damer ( dame nr.1 og dame nr.2) til byen som jeg gleder meg å klemme. Det er Litteraturfestivalen Æ Å, som jeg har tenkt å få med meg, i mellom turntrening og bollespising, og Lisa Ekdal spiller på Byscenen. Men dersom jeg får noe tid å tilbringe på nett, vil jeg nok en gang til klikke meg inn på disse linkene:

Jeg blir så frustrert over diskusjonen om å hjelpe de syriske flyktininger. Denne kronikken var opplysende, syntes jeg. Og her er en artikkel som omhandler meg. 

(Og så til noe helt annet)

Æ Å har også program for de minste. Blant annet så leser Tor Åge Bringsvard fra Ruffen.

The Reformation. For en bra greie. Og så kule klær. Hvorfor har jeg ingen fortalt meg om dette før? (Takk Marianne.) Jeg ønsker meg den og den her. Og så å si, alt her.

Hanneli har valgt fine Gina Tricot gobiter. Spesielt denne liker jeg.

Disse Bildene av Dinka stammen fra Sudan, tatt av Carol Beckwith og Angela Fisher! Jeg blir stum av å se på de. Så vakkert! Så rått!

Ha en fin fin helg, dere!



DRESS OF A WEEK, 18/52.







I mammas Lee Cooper skjørt, og hennes håndbrodert tunika. Camper sko på beina. Så deilig med vår!



Jeg er så glad for at min bestemor har spart noen av mammas klær til meg.
Får meg alltid til å lure på hva hun fant på når hun var ute på vift.
Jeg tror hun hadde det gøy. I sine altfor korte skjørt, fnisete og vakker, og til ører forelsket i min far. De møttes når hun var 16.

 

U maminoj suknji iz 80-tih i tunici iz 70-tih.
Tako volim sto je Beba sacuvala neke od njenih stvari. Dok ih nosim uvijek razmisljam o tome kroz sta su te kratke suknjice prosle.  

PORTRAIT OF A CHILD, 2015, PART 2.



Uke 8. Det er alltid gøy på en bondegård. / Kako volim seoski zivot!



Uke 9. Når Lilli er på besøk, er det alltid karneval og fest. /Maskarada sa princezom Lilli.  



Uke 10. Og i vinduet med Andrea. / Na prozoru sa Andreom. 

 

Uke 11. På tur i fjæra. / Poceli smo rano ici na plazu.

 

Uke 12. Little miss sunshine. / Mala suncica.



Uke 13. Påskeolympiaden med onkel Reidar, Brage og Anve. Klar, ferdig, gå! / Na startu!



Uke 14. Tegning. Alltid tegning.  / Crtanje, uvijek crtanje.



Uke 15. Med Ricco, hos Haris og Hege. / Sa Riccom kod Harisa i Hege.



Uke 16. Dannelsesreisen til Dubrovnik. / Na dubrovackim zidinama. 



Uke 17. Endelig på tur i skogen. / Napokon trcanje u sumi. 

MAY LOVE. 2009-2011.

Kjære, kjære blogg!
Så mye glede og så mye sorg, så mye fest og hverdag, så mange øyeblikk, som du inneholder.
Så utrolig hyggelig det er bla tilbake i dine arkiv.Og så takknemmelig jeg er for at jeg kan gjøre dette.
Jeg tror at det må gjøres oftere.

Jeg tenkte at jeg, samtidig med å hylle bloggens arkiv funksjon, kunne hylle en av årets fineste måneder, nemlig mai.

Vi starter vårt vennskap i 2009.

MAI 2009



Una var 5 månder gammel og var utrolig god å kose med.



Noe jeg gjorde nesten hele tiden.
Dedo også var veldig glad i å kose med Una. Og de gjorde noen fantastiske duetter sammen.



Tidlig i mai var vi i nydelige Hardanger for å forberede Unas store fest.
Vi tok vårt første fotoboksfamiliebilde.



Jeg var tidens Eurovison fest. Og Alexander Rybak vant.



Una pyntet seg til sin første 17.mai.
Og scenografien i Bynesveien gjorde oss ofte stumme av beundring.




I slutten av mai hadde gresset blitt grønt, vi var på Somma, Una hadde en kul gul vogn, og vi trillet rundt. Best av alt var at nana og dedo kjøpte seg leilighet i byen. Det betydde mye mer tid sammen.











Og når dagen kom, sørget alle de fineste menneskene i våre liv for å gjøre den helt fantastisk. Geir sin fantastiske familie var verter, Unas faddere plantet et tre, store og små venner nøt blomstringen i Hardanger, og partyet varte til sene nattetimer. Hurra!

U maju 2009 Una je imala 5 mjeseci, vozila se u svojim zutim kolicima, i uzivala u svom prvom proljecu. Bila je slatka kao med, i samo smo je svi gnjavili i mazili. Jos uvijek smo zivjeli u Bynesveienu i uzivali u zalascima sunca. Mama i tata kupili su stan u Trondheimu, i time nas ucinili nevjerovatno sretnim. Proslavili smo prvi 17.maj kao troclana porodica. A ja sam bila na super Evroviziskoj festi. Norveska je pobjedila. Jos jednu pravu festu imali smo tog maja, slavili smo Unu u Hardangeru, sa familijom i prijateljima do kasnih nocnih sati. Bio je to nezaboravan dozivljaj.

MAI 2010



Vi vinket vinteren farvel!



Og startet mai med at Una fikk hilse på Jonas.



Vi feiret Luc. Han ble tre, og nå er han åtte!



Una skinte om kapp med solen. Og fine skygger ble dannet.



Hun fant solen i kroken sin.

Og hun elsket på leke på rommet sitt.

 

Vi var masse ute. I store landskap. Alene. Og med fine folk.



Og inne leste vi for bulldogen og lammet nesten hele tiden.

Vi prøvde å ha teppe i den nye leiligheten vår. Funket helt fint. Og jeg elsket denne filmen.

Una hadde på seg bunad for første gang.





Og vi feiret 17.mai både med besteforeldre og venner.



Enhjørningsballlongen var med overalt. Til og med, i sengen.







Mai bød på mange fine besøk i den nye leiligheten vår.
Fra Fosen, fra venner i byen, og fra de nærmeste.



Vi tok trikk, brukte tid med venner i parker, og dro en tur til Oslo for å være med jentene.







Og i slutten av måned, ladde jeg mine batterier skikkelig opp med en ordentlig jentetur til Røros.

Prvi maj pozdravili som Internacionalom i razgovorom sa novim premijerom Norveske. Taj maj 2010 proveli smo takodje u novom stanu. Una se brzo snasla, i pronasla svoje favorit kutke. I citanje je jos postalo favorit, posebno za buldoga i janje. Sunce je sijalo, i suncica je sijala skupa sa njim. A mi, mi smo se druzili sa nasim dragim prijateljima i familijom, vani i unutra. Nana i dedo posjecivali su nas cesto, i Una i dedo bili su najbolji prijatelji. 17.maj prvoden je po prvi put u Hardanger bunadu, a jedan od vikenda prveden je u Oslu. Kraj maja, ja sam provela ludo, sa curama u Rørosu. A svo vrijeme nedostajala mi je moja mala cura.

MAI 2011

Det var tre måneder siden min pappa døde, jeg savnet han og jeg hadde det vondt.





Det som holdt meg opp var disse to.



Og de første vårtegn i hagen.





Viktige var også alle fine venner som orket å omgås meg, og som kom på besøk.
Pluss en haug med andre små ting, som gjorde livet litt lettere.

Vi prøvde å være mye ute.





Verden var blitt rosa.



Og inne nektet Una å ta av dansekjolen sin.



Sorgen fant allikevel ofte sin vei frem til mitt hjertet.







Og da var det bare disse jentene som hjalp!





Una fikk en sommer hårklipp.



Og gikk fortsatt i Didi barnehagen.

På 17. mai ropte vi Hurra!



Og det samme gjorde vi når vi dro til Bergen for å feire Amund, som hadde navnefest.



Og det var mai 2011!

Maj 2011 za mene je znacio 3 duga mjeseca bez mog tate. Dani su bili teski, jedini trenutci svjetlosti bilo je vrijeme provedeno sa Unom. A ona je pak bila prava, blistava, sjajna suncica, puna smijeha, novih rijeci i novih otkrica. Bolilo je mnogo znati da ih on nikad nece dozivjeti. Prijatelji oko nas pruzili su nam toliko ljubavi, i bili tako puni strpljenja. Zauvijek sam im zahvalna na tome. U Bergenu smo slavili Uninog rodjaka Amunda, i Una, njena tetka Siri i baka Ingunn bile su zgodne u norveskog narodnoj nosnji. Unina kosica osisana je za ljeto, koje je, cini mi se, pocelo vec tog maja. Cijeli svijet bio je ofarban u roza boju. A Una je bila kao secer.

MAYLIST ON A MONDAY.

Mai måned er her, en ny mandag  er her, og jeg pleier å like mai ganske godt jeg. Mandager også. Og en ny måned krever en ny månedsliste.

Når det gjelder april listen min, ble den bare sånn halvveis vellykket: 

Vi har fartet altfor mye til at roen fikk feste seg, og hovedmålsetningen om å være mye sammen fikk lide under disse omstendighetene. København, Oslo, Dubrovnik, Røros, samt Hardanger i løpet av en måned var kanskje i overkant for mye. Selv for oss, som elsker å farte. 

Fokuset har vært der, og lister funker som bare det. Alltid.

København var inspirerende, både for hjernen og, ikke minst, for magen.

Vi er kommet et stykke med ryddingen, og vi fortsetter. Store svartsekker er levert Fretex, mye er blitt pakket for Bryggegata bruktmarked i juni, og det ligger også noen annonser på finn.no, og flere kommer. ( barneklær, mammas sko, en snowboard jakke og en haug med skjørt)

Når det gjelder skriving, så gikk heller ikke det så veldig bra. Nå begynner det å haste. Jeg flytter dette punktet rett over i mailisten min. 

Her er resten:

1. Være mer sammen. Være mer ute. Vi prøver igjen.



2. Mai får bli en vennemåned! En pysjamasparty for Una & ei venninne, rett og slett. Og vennegruppebesøk. Og for de voksne, med både Guro og Maren på vei til Trondheim, en ny verdensborgen jeg har lyst å besøke, og et vennepar som inviterer på vinkveld i bytte mot arkitektråd, samt flere utsendte middagsinvitasjoner, burde vi klare å lykkes med dette målet.

3. Skrivingen. Og bloggingen. Jeg trenger å skrive.

4.  Se førsteklassingen gå i sitt første barnetog. Jeg blir stolt bare jeg tenker på det. 



5.  Ta med mamma ut på middag. Eld eller Credo. Jeg havner alltid på Credo. 

6. Dra en tur til Fosen, og bo her. 

7. Lese minst to bøker. Jeg har bestemt meg for hvilke. Og.. bli med på Æ Å.

 

8.  Gå til jobben, i stedet for å ta trikken. Jeg har fått meg nye joggesko. 

9. Ikke komme for sent til møter. Det er en u-ting. 

10. Finne på noe lurt etter barnetoget på 17.mai... 

Har du planene for mai måned klar? 

INTO THE WOODS. RØNNINGEN.

Dagens tur til Rønningen bydde på magiske skygger i skogen, god lukt av trevirke, en bakke fylt med hvitveis; noen ble med hjem som en liten søndagsbukett; klatring i trær, mye løping, samt en vaffel med jordbærsyltetøy og rømme.
Jo, og så masse solskinn.
Med sunshine.
Det er så fint å ha Una hjemme igjen. 


































Nedeljna tura do Rønninga sadrzila je mnogo sunca.
I jednu malu suncicu.
Kako je divno da je Una napokon tu.

FIRST OF MAY.



Hurra for 01. mai og for at vi er så heldige at vi har muligheten til å jobbe!

Bildet er fra en annen mai, en for 3 år siden, og viser de som står hjertet mitt nærmest.
Una har tilbrakt en hel uke med sin nana i Dubrovnik. Og nå gleder jeg meg som et lite barn til å se de de begge i morgen kveld. 

Sretan 01.mai!
Privilegija je imati mogucnost raditi. 
A posla ce biti jos vise kad nana i Una sutra dodju iz Dubrovnika.
Kako se samo radujem. 

JUMP!













Med disse bildene av en sprek liten frøken ønsker jeg alle en herlig hopp i 01.mai langhelg!

Sa ovim slikama jedne aktivne djevocice zelim svima sretan 01. majski vikend!

STARING GAME.




Har savnet dette. Å stirre på hverandre. Lykke!

Nedostajalo mi je ovo! 

COPHENHAGEN NEXT.



Jeg sier farvel til regnet, bloggen og Una for en liten stund, og jeg sier hei til deilige Københaven, våren, masse god mat og inspirasjon. Na putu prema proljecu, dobroj klopi i dobroj arhitekturi u Kopenhagenu.

DRESS OF A WEEK, 14/52.





På lørdag tok vi på oss byklærne og gikk ut i vårluften. Små sko og en rød hatt.
Kjolen, som nesten ikke vises på bildene, er en gammel denim favoritt fra Cubus. Kåpen i semska skinn var mammas en gang på 70-tallet. 



Og accessories besto av en liten gepard og en søt chili fra Drommedar. Vi hadde selvfølgelig med oss mannen også. Han er også glad i rødt.
Det ble en perfekt bydag!



Perfektna subota u gradu.
Sa crvenim sesirom.
Gepardom.
I suncem.

MONDAY.



Det er litt rart det her med april. Jeg skjønte plutselig at april kommer til å bli en måned som kommer til å gå kjempe fort. Vi er allerede nesten kommet halvveis. 
Og jeg innser allerede at målet om å tilbringe mye tid sammen, henger i en tynn tråd. Det har litt å gjøre med at vi har to reiser fremfor oss, som tar to av aprils gjenstående helger. Jeg må innrømme at jeg gleder meg til begge. Og så får vi være så mye sammen som vi bare kan i mellom disse. 



April er også måned der våren setter for alvor inn. 
Disse bildene fra april i fjor viser hvordan verden sakte forvandles til grønt. 
Og hvordan vi inntok hagen vår. 
Det å jobbe i hagen var helgas store mål, men ble totalt neglisert. Derfor måtte vi trøste oss med å jobbe med playmobil hage før vår begynner å blomstre. 

Håper at du har fine planer for uken som kommer!



April je mjesec kad vise nema sumnje, proljece je tu. 
A to znaci rad u vrtu. 
Radujemo se. 

BLUE SKIRT.





På lørdag var vi invitert i et middagsselskap. 
Jeg tok på meg det fine blåe skjørtet jeg fikk av Geir og kombinerte det med silke skjorten fra Mary Kate & Ashley for Bik Bok og gull detaljer. Sko i brunt skinn og kraftig såle, er arvegods, og kommer fra selveste Alaia.

Og middagsselskapet, det var en artig affære, vi kom oss i seng i 4- tiden. Man vil jo ikke legge seg når man har det gøy. Derfor var søndag som det bildet nedenfor, litt blurry, kan man kanskje si.



U subotu smo bili pozvani na veceru kod dobrih prijatelja. Nosila sam plavu suknju koju mi poklonio Geir og stare cipale koje mi poklonila Beba. 

EGG HUNTING.





































Gode minner tilbake til påskas eggjakt. Det virker så lenge siden nå, ennå det bare er gått en liten uke. 

Sjecanje na uskrsni lov na jaja.  

FRIDAY.

Denne uken gikk fortere enn fort, og nå er det snart helg. Vi skal jobbe i hagen og drikke vin med venner. Og surfe litt på nettet.
Her er noen fine fredags nett tips:

Den nye bloggen til Maja Hattvang.




Med kunst og litteratur tips, reiser, sminke og fashion og lekre bilder.
Jeg liker henne godt.

 Den nye kolleksjonen til Pia Tjelta.



Jeg vet at jeg ikke trenger flere kjoler, men skulle jeg hatt en så ville det mest sannsynlig vært denne. 

Spillebrettet i Bygda 2.0 er igang. Første bolig er ferdig i mai. 
Jeg også vil ha en bolig på Stokkøya.

10 Norwegian phrases that don't exist in English (but should)

Bystemmer. no 
Jeg leste teksten solformørkning med tårer i øyene. 
Det er mange som ikke har det så godt, og de er nærmere oss enn vi liker å tro. Det er greit å bli minnet på det, nå og da. 

Ha en nydelig helg!

DRESS OF A WEEK, 12/52.







For å feire våren, flyttet en ny kjole inn i mitt skap. Denne vintageinspirerte kjolen kommer fra H&M trendkolleksjonen, og jeg elsker den. Det er at den passer perfekt til den lille grønne cluchen jeg fikk av Geir og Una på Tenerife, er heller ikke å forakte.
Jeg innviet den når blomsterpikene mine var samlet. Og etter det har den vært ut på en sjampisbursdagsfest. 

Og tenk at snart er hagen og verden full av slike fine blomster! Som jeg gleder meg.

Nova haljina, proljetna. Sto pase perfektno sa zelenom torbicom sto sam dobila od Geira i Une.

EASTER PART I.



Dette er fantastiske Løyning. 
Ovo je fantasticni Løyning. 



Una, Geir og lammet dro dit for å tilbringe tid med besta, Ingvar og Unas 26 tremenninger.
Una, Geir i janje posjetili su bestu, Ingvara i ostatak rodbine, ukljucujuci 26 rodjaka.



Jeg fulgte etter, og vi ble vartet opp med deilige frokoster og deilig solskinn. 
Ja sam im se pridruzila. Sunce je sijalo i prijalo. I dugi dorucci su jako prijali.



Trygve og kjæresten Guro var også der. Påskegule og fine.
Trygve i njegova djevojka Guro bili su isto tu. Uskrsno zuti i fini.



På torsdag hadde vi en seriøs jobb å gjøre: vinne den årlige påskequizen på Løyning!
U cetvrtak nas je cekao ozbiljan zadatak. Rjesavnaje uskrsnog kviza.



Dette er team Kleiven. Og ikke for å skryte, men vi vant.
Ovo je nas team. I vjerovali ili ne, pobjedili smo!



Det feiret vi med god kokekaffe i snøen.
To smo proslavili sa kafom u snjegu.



Og soloen i solskinnet.
I sa narandzinim sokom na suncu. 



Dette er Unas grandonkel Reidar. Han er 75 år og liker å klatre i trær. For å skaffe ved til bålet.
Ovo je Unin praujak Reidar. Ima 75 godina i voli da se penje po drvecu.



Beundret og høyt elsket av barna. 
Djeca ga obozavaju. Kako i ne bi?



Vel hjemme etter timer i frisk luft, slappet jentene inne ved peisen.
Napokon kuci, djevojcice su se odmarale uz kamin.



Mens Geir og jeg nøt solstrålene ute. 
Dok smo Geir i ja uzivali u suncevim zrakama vani. 



Og en øl og påskekrim.
Sa pivom i uskrsnim krimicem.

Før legging måtte vi igjen gå til gården og si god natt til Brusa. 
Prije spavanja morali smo pozeliti laku noc i konju Brusi. 



Og etterhvert koste vi voksne oss med deilig mat og vin. 
A mi odrasli nastavili smo noc sa super vecerom.



Mens fullmånen skinte over Løyningsvannet.
Dok je pun mjesec sijao iznad Løyningskog jezera. 



Enda en ny solfylt dag og nye vintereventyr i sikte. Til og med jeg prøvde meg på ski!
Jos jedan novi suncani dan i nove zimske avanture. Cak sam i ja skijala. 



Og på lørdag var det endelig tid for årets påskeolympiade. En gira lite frøken gjorde det riktig så bra!
A u subotu je bilo vrijeme za novo takmicenje. Mala skijasica odlicno je skijala i sijala.



Når vi kom oss hjem til gården feiret vi hennes medalje. Skål!
I mi smo mogli proslavili njenu medalju.



Ingunn stråler om kapp med solen.
Zivjeli! 

Og vi hadde påskeegg jakt.
A zatim smo krenuli u potragu za uskrsnim jajima.



Det var godt gjemt, disse eggene. 
Bila su dobro skrivena u snjegu.



Til og med gjemt i fuglekassene. Denne påskeharen var lur, men Una var lurere og fant alle.
Cak i u kucici za pticice. Ali Una je bila pravi detektiv i sve ih nasla.




Til siste middag serverte Ingunn en bosninsk gryte. Den dama er god på kjøkkenet.
Za veceru Ingunn man je servirala bosansku tavu. 



Det var helt fantastisk godt, takktakk. En perfekt avslutning på en perfekt påskeferie!
Bilo je strasno ukusno. Perfektan zavrsetak jednom perfektom uskrsom raspustu.



For idag tok en liten fuggel og vi flyet hjem til Trondheim, og snart starter hverdagen.
Jer danas smo se pticica i mi vratili u Trondheim, i uskoro pocinje svakodnevnica.

MARCH-APRIL.

La oss se hvordan det gikk med min mars liste:

1.    Bli bedre kjent med flere i klassen til Una- Vi hadde både Nora og Ole Jakob på besøk, to fine, nye bekjentskaper som skal pleies videre.

2.    Dra til Voll gård  Vi hadde med oss Ola, Per og Mari, og for en lykkedag det var for Una. Kalven hun hadde sett bli født er blitt mamma selv, og gjennsynsgleden var stor.

3.    Låne Hvordan Mulvarpen fikk seg bukser- for skuespillerinnen Teaterinstruktøren sendte med hele manuset, så jeg trengte ikke å låne boken. Men vi fant filmen! Og som jeg gleder meg til forestillingen!

4.    Gå over fra Løveunge til Leseløve bøkene Oh yeah. Her leses det hver kveld. Og hun er så flink!

5.    Høre Serial på podcast- Det har ikke vært noe tid til å høre på noe som helst. Ikke engang musikk på spotify. Det har vært altfor mange møter på jobb, som gjør at man ikke får arbeidsro.

6.    Se på House of Cards med min mann Masse! Veldig spennende. Og Claire er blitt så stylish.

7.    Dra på date- Vi har ikke akkurat dratt på noe date. Men vi hadde flere hjemmedates.

8.    Invitere venninner til lunsj ute i MidtbyenJa. Opptil flere ganger. Prøvde Fairytale Cupcakes.

9.    Overnatte på hotell- Tuva kommer i slutten av mars Alle hotellene var fullbooket, og jeg inviterte til hjemmesuiten. Det var stas å ha jentene på besøk. Men jeg strøk når det gjaldt å servere frokost.

10.Vårrengjøringen- Begynne med "ting detox" Så vidt. Begynt.

11.Bake knekkebrød- Nei

12.Begynne med juice, nå som jeg arvet en juicemaskin- Nei

13.Lage granola- Nei. Igjen. Jeg må skjerpe meg.

14.Få resultatene på matintoleransetesten jeg tok Jeg fikk svar. Og jeg kan ikke spise noe som helst. Tydeligvis. Så nå har jeg lyst å spise alt.

15.Se en Oscarnominert film- Birdmanstår øverst på lista Det ble Birdman på meg. Og en film til. Mer om det siden.

16.Kjøpe bøker på Mammutsalg Ja, noen fine kupp. Blant annet Roald Dahl til Una.

17.Gå med kjole- Ofte, men minst en gang i uken Ja. Og nå som våren er her, mer kjole skal det bli.

18.Høre på Radka Toneff- nå som platespilleren virker Ja. Jeg elsker platespillerskurringen.

19.Sende pakker i posten; flere fine venner har hatt bursdag- Nei. Jeg er en grusom venn.

20.Jobbe med et spennende skriveprosjekt... Ja, jeg har jobbet for det harde livet?.

Det ble altfor, altfor mye jobbing og altfor, altfor lite tid sammen i marsmåned, men ellers ikke så verst. Det får bli et mål i april, å tilbringe mer tid sammen. Våren er kommet for å bli og det gjør at man kjenner at det er flere muligheter. Der ute. I livet.
Her en liten april liste:

1.     Være mer sammen. Være mer ute. Sammen.

2.     Jobbe mer fokusert, begynne med lister og være fornøyd med ?godt nok?. For å kunne være mer sammen.

3.     Se mye bra arkitektur på Københavntur, og spise 7-retters på Ræle med 3 fine jenter

4.     Fortsette med vårrengjøring. Av hus, kropp og sjel.

5.     Fortsette med skriveprosjektet mitt.

Dette får holde. I tillegg vet jeg allerede at vi kan glede oss til fine middager med fine venner, og et besøk fra Oslo. Jo, jeg kom på en ting til, Kvinner i for store herreskjorter, den skal jeg se!

NO JOKE.

01. april for 7 år siden fikk jeg den overraskende nyheten at jeg skulle bli mamma. Nyheten om at Geir og jeg skulle bli foreldre. Vårt felles byggeprosjekt, foreldre til noen. Som min kropp skulle huse i 9 måneder og som deretter skulle flytte inn i huset vårt. En ny beboer. En venn. Noen.

Noen månederer senere fant vi ut at det var en jente vi skulle få møte. Lite visste vi fortsatt på hva som ventet oss. For denne noen viste seg til å være en stor person som endret våre liv. På så ubeskrivelig mange måter. Som hemmer og gir, som bekymrer og får meg til å elske mer enn jeg noen gang har trodd var mulig.
Og viktigst av som får meg til å smile. Hver dag.

Nå er jeg på vei til Hardanger og til å møte Una. Jeg gleder meg.



Prije sedam godina doktor je sa mnom podjelio najljepsu prvoaprilsku salu. Koja me jos uvijek nasmijava svaki dan.

DRESS, WEEK 11/52. YELLOW.



Påsken er straks her, dere, så det passet bra med en gul kjole!

Kjolen er fra Inwear, sko er gave fra min mann og kommer fra den fantastiske Ivan Ledenko.

Uskrs je u Norveskoj sav u znaku zutog. Tako i ja. 

ÅH.






















Foto: Lars Botten. Med fineste Iselin Steiro og Anders Danielsen Lie. Via Sara Olivia.

Denne fotoserien er helt magisk!
Og den gjør at jeg savner kjæresten min masse, masse, masse.

Idag pakket Una og Geir den blå kofferten og dro til besta, mens jeg sto igjen og kjente på ensomheten. Heldigvis skal jeg foreta akkurat samme reisen om eksakt tre dager, så jeg overlever nok. Og det er ok å være ensom, av og til, også.
Men kanskje ikke når man ser slike vakre fotografier....

Love, love, love. Nedostaju mi vec Una i Geir.

SOON.

Fra dette... 

og massevis av savn, som resulterte i noen tårer og blant dette...



 til dette i morgen tidlig! 



Etter 7 dager alene, kommer Geir endelig hjem fra Paris. Og jeg kan love dere at vi vil være gladere enn vi ser ut på bildet over. Som vi gleder oss!

Nakon sedam dana same, veceras nam se vraca Geir iz Pariza. Jedva cekamo!  

JOURNALS.

Jeg ligger på på den harde platen,  med kaldt plast under meg, knærne mine med pute under seg. Rommet er stort og lyst, sollyset strømmer inn fra de to høye vinduene.

Det blir bare et lite stikk. Nålen er ganske tykk, vi må dessverre ha den for være sikre på at alt går inn, sier sykepleieren og smiler til meg.  Hun snakker nordnorsk.

Jeg prøver å smile tilbake.

Det var en tilfeldig CT undersøkelse, gjort på grunn av hodepinnen min, for en del år siden, som gjorde at man fant  den. En utposing i en blodåre i hjernen min.
 
Så nå må den sjekkes. Regelmessig.
Annet hvert år sprøytes kontrasten inn den tykke nålen og videre inn i blodet mitt. Den gjør at jeg kjenner en ekkel metallsmak i munnen, og hele kroppen blir varm i løpet av noen få sekunder. Og så kjøres jeg inn den store CT maskinen, bildene tas, og om et par uker, ringer doktor Cappelen.

I dag var same procedure as last year. (Eller i mitt tilfelle annet hvert år, da.)
Dette er ikke noe som bekymrer meg. 
Denne utposing i blodåren i hjernen mitt.
Jeg gruer meg ikke å snakke med hyggelige doktor Cappelen.

Men det å besøke sykehuset vekker i meg tusen andre minner.
Jeg ser at det står RIT gravert på en liten plate i bygulvet foran det nye Kunnskapssenteret i det jeg krysser plassen. Jeg husker RIT godt. Den gule blokken, med 12 etasjer over bakken og et egen kjellerunivers under. Det var i kjelleren vi pleide å besøke pappa etter operasjonene hans. På post operativ oppvåkningsavdeling. Der du måtte ringe på en ringeklokke for å få kontakt. De evighetslange timene mens operasjonene varte, og lykken når vi endelig fikk se han. Lettelsen.

Selve CTen i dag ble tatt på Gastrosenteret. Det var der han hadde sine månedlige kontroller. Hos Walldum, og hyggelige rumenske Konstantin. Han hadde nummrene deres i kontaktlisten på sin mobiltelefon. Sandostatin LAR injeksjoner hos sykepleier Rune, han med det gode, lune humoret og det fine smilet.

På Gastro finnes også SLB, som står for Seksjon for lindrende behandling. Ved livets slutt. Der han døde. I 4. etasje. Min bror turde å kysse han før vi forlot rommet hans for siste gang, Jeg turde ikke engang å se på den livløse kroppen. Jeg var for redd. Og han var allerede borte. Jeg har angret på det siden.

To dager før han døde, skulle hodet mitt CT sjekkes for første gang etter at utposingen ble oppdaget. Muligens var jeg mer bekymret da enn jeg er nå, jeg vet ikke, jeg husker ikke. Jeg vet, i alle fall, at vi forlot rommet til pappa, mamma og jeg, og at hun satt og ventet på meg under hele undersøkelsen. Dette skjedde i Bevegelsessenteret, den hvite teglbygningen på andre siden av Kvinne og barn klinkikken, der Una ble født.

Jeg husker at jeg akkurat i disse, stille minuttene i den CT maskinen syntes utrolig synd på moren min. Der hun satt i venterommet. 

Jeg husker at vi unnet oss en kake etter den CT undersøkelsen, en etterlengtet pause, en hverdagsinnslag, i den tette sykehushverdagen livet vårt hadde blitt. Jeg mener å huske at det var en ostekake med kirsebærsaus. På kantinen på Hjerte og Lunge. Bygningen der pappas hjerte ble fikset på bursdagen min året før.

Sykepleieren Vigdis på SLB hadde da forsikret oss at hun ville passe godt på pappa mens vi spiste den kaken. Kanskje visste hun at mamma ville ha godt av frisk luft. Hun hadde ikke forlatt rommet til pappa på mange dager Kanskje håpet Vigdis at luften ville endre ansiktsfargen hennes fra grått. Jeg husker ikke om det hjalp. Når vi kom tilbake etter en time eller så, hadde Vigdis badet pappa. Hun hadde mellomkort, svart hår. Han hadde så godt av det badet. Hun var en engel.

To dager etter døde min far.
Min bror kysset han.
Jeg torde ikke engang å se hans vei.

Jeg husker så mange historier fra et hvert av byggene på St.Olavs hospital i Trondheim. Det nye sykehuset inneholder allerede så mange minner. Så mye av meg.

En katalog av historier.
Historier som jeg skulle ønske at jeg slapp å huske. Men også historier om håp, historier om latter.
Historier om en kamp. Hstorier om mot.  

De kommer alle tilbake. Til meg. Minnene. Når jeg ligger der på den harde plastsengen, med en nål inn i min arm, varm i hele kroppen.

For hvor mange ganger ble ikke min far kjørt inn i disse maskinene? Hvor mange ganger ventet ikke han på en etterfølgende samtale med en lege? Samtalene som sjeldent var like hyggelige som mine samtaler med doktor Cappelen er. For en helt min far var.

Jeg håper at tårene mine ikke vil gjøre dagens CT bilder uskrarpe.

Les mer i arkivet » August 2015 » Juni 2015 » Mai 2015
nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits