INTO THE OCEAN.

Dette skjedde på Tenerife:



Jenten vår løp inn rett i Atlanteren og ble der en stund. 
Las Teresitas heter den hvite stranden, og er en sjeldenhet i den ellers mørke, vulkanske øya. Atlanteren var blå og kald, jeg kom så langt til at jeg dyppet lille tåa i den. Jeg fant meg en plass på den lokale baren og tok en naranja naturale, og etterpå fant jeg meg en seng og beunderet Una, som heldigvis ikke har arvet mine pysegener. Vi var der i fjor også, men da var det verken sole eller badetempraturer. 




Las Teresitas, Santa Cruz, Tenerefi, 2016.

Neko je hrabriji od mame. Sva sreca. 

MONDAY.


Vi har hatt en River maraton denne helgen. Det er andre gang jeg ser denne BBC krimserien , og jeg elsket den like mye denne gangen. For selv om en forbrytelse skal løses, er dette først og fremst en historie om savn og om kjærlighet. 

Og siden jeg har vært hjemme med kranglete kropp, har jeg hatt også fått sett hele SKAM, og jeg skammer meg overhodet ikke! NRKs ungdomssatsing var et forfriskende gjensyn med fjortis-følelsene, og samtidig en til tider skremmende innblikk i hvordan den nye generasjonen har det. Så likt, og så anderledes. Ligger du i sengen med influense, ta laptop i sengen og se den! Sesong 2 kommer straks.

Så nå trenger jeg rett og slett flere råd og tips om det neste jeg skal se bør være. Bring it on!
 

FRIDAY.

Denne helgen skal vi være hos min mamma, siden formen ikke er på topp ennå.
Det blir en skikkelig girlpower weekend. Med Idol, Voll gård og masse snop.
Og River maraton.


Dette bilde av min farmor, den lille i midten, med sine søstre dukket nylig opp. Girlpower der også.

Geir sin form derimot er på skikkelig topp, da han endelig, endelig skal se ManU spille hjemmekamp, sammen med David. Det er en drøm som går i oppfyllelse, og noe vi jentene virkelig unner gutta.

En annen som også fikk drømmen sin oppfylt, er Danis Tanovic, bosnisk regisør som vant sin andre Sølvbjørn i Berlin i forrige uke. Filmen heter Death in Sarajevo, og en av hovedrollene spilles av denne damen her. Jeg blir så stolt og glad når folk som har vært gjennom mye gjør det bra. 


Og så blir jeg tilsvarende lei meg og så fryktelig skuffet over noen, de som muligens ikke har vært gjennom mye, som oppfører seg så dårlig. Mye kan sies om holdninger som forandrer seg, og hvor mye det skremmer meg, for jeg har opplevd det en gang før. Sven Henkriksen oppsummerer det egentlig ganske bra i denne kronikken her: "Rasismen som drysser ned over småkaker og broderte duker er farlig. Den virker så uskyldig."

Men for å avslutte med på en hyggeligere måte, her er tipset til en liten filmperle. Jeg lo så jeg gråt. Se den. Av mannen bak Francis Ha. Se den i samme slengen.

NRUcm9Qw9io

Planovi za vikend:
Biti sa mojim curama, jer su muski na futbalskoj utakmici u Manchesteru. 
Gledati Idola i Rivera.
Smijati se filmu While we´re young
I radovati pobjedi Danisa Tanovica na Berlinskom filmfestivalu

Plus, gledati stare slike. Kao ovu od moje babe Dike sa svojim sestrama.

MONDAY.

Denne uken skal først av alt dreie seg om å bli frisk,



spise grønt



puste med magen og nyte at solen skinner



og bake flere brød.

I helgen prøvde vi denne oppskriften, og kan anbefale den på det sterkeste.
Så godt, så enkelt!

Planovi za ovu sedmicu jednostavni su. Skupiti sto vise snage, jesti sto zelenije, i praviti sto vise svjezeg kruha i radovati se proljecu koje se blizi.

PORTRAIT OF A CHILD. PART 6.

Det er på tide å avslutte "portrait of a child" for året 2015


Uke 45. November startet med disse tre fininger i samme seng. 


Uke 46. Her er 6-åringen på Gamle bybru. 


Uke 47. Om ettermiddagene gjorde 2.klassingen lekser. 


I uke 48 kom besta for å feire bursdagen til Una.


Og vi dro til Røros for å henge med denne finingen.


I uke 49 spilte vi kort.


Og spilte prins på teaterscenen.


Uke 50.  7-åringen i Haris sin fang.


Uke 51. Juletider var fine.


Og i uke 52 sa vi Farvel til det gamle året fra Beba sitt fang.

Zimski portreti jedne male mace. U raznoraznim krilima, na sceni i na mostu, radeci zadacu, sama i sa rajom. 

ROUND AND ROUND THE BURNING CIRLE. ALL THE SEASONS: ONE, TWO, AND THREE.



Første gang han sa at han ville reise til sin mor i Våroms, svarte jeg: Men moren din er, pappa, det vet du jo, hun døde for veldig mange år siden. Da ble han sint og ville ikke snakke med meg mer og Cecilia om å ringe etter en drosje. Jeg vet ikke om drosjen var ment til han eller meg, og Cecilia trakk på skuldrene og fortsatte med det hun holdt på med, og etter en liten stund hadde han glemt alt sammen. Andre gang han sa at han skulle til sin mor i Våroms, sa jeg: Men jeg vet ikke helt hvordan vi skal komme oss dit, det er ikke sikkert at hun er der, og han så på meg lenge, hva er det du sitter og sier, og så ba han Cecilia ringe etter en drosje. Da han den tredje gangen sa at han skulle til sin mor, ville jeg ikke at han skulle rope på Cecilia, og jeg ville ikke høre mer om drosjen, jeg ville heller reise med han til Våroms.

Linn Ulmann, De urolige




I går var det akkurat 5 år siden min pappas hjerte sluttet å slå.
Selv etter 5 år er det vanskelig å bli fortrolig med at det har skjedd.
Før jeg skriver det ned, må jeg alltid manne meg opp, og når jeg har gjort det, bruker jeg lang tid på la det synke inn. 
Fortsatt kan det kjennes uvirkelig. 
Fortsatt kan han kjennes så nær. 
Og fortsatt sitter de siste ukene i meg, som om de akkurat har skjedd. 



I dagene (eller var det ukene?) før han døde, ble han stille. Han som alltid pratet, ble stum. Borte. Fra oss. Lite kontakt. Desto mer smerter. 
Vi satt ved sengen, støk pannen, masserte beina, fuktet munnen. 
Det føltes som så lite, og hadde man kunne gjort noe som helst mer, ville man ha gjort det på et blunk. Det var ingenting mer å gjøre. 
Bortsett fra å kjenne en elv av uro i kroppen, og frykt for tiden som vi viste skulle komme, mens man satt musestille i det stumme, mørke rommet.
Eneste lyden han lagde, var da han gråt av smertene. Eller når han drømte. Ingen ord, bare lyder. Mamma og jeg hvisket rundt. 

Men noen dager før hans død, ropte han plutselig : Mamma!
Mamma!
Ikke kjærlig, men ordentlig forskrekket.
Jeg var ikke der, mamma hvisket det til meg.
Hva han så, og hva han ble redd av, vil vi aldri få vite.

Hans mor, min baba, døde mange år før han. Hun hadde verdens mykeste hender og verdens mykeste sjel. Hun luktet på roser, som hun lagde saft av, og hadde en svak stemme, som aldri noen sinne ble hevet. Hun var egentlig en liten fuggel. Både pappa og jeg elsket hun så høyt. 
Var det henne han så, henne han drømte om, og skremte det han så masse? Betydde det at han mye heller ville være her med oss, til tross for smertene og stumheten. Det er slikt jeg fortsatt kan finne på å gruble på. Ennå jeg har alle svar på hva han hadde valgt, det var aldri noe tvil, det var alltid oss som var det første valget. Til tross for smertene. Det var derfor stumheten var så vanskelig å godta. 

Og når disse merkedagene kommer, kjennes de siste dagene så nære.

P.S. Linn Ulmann skriver så vakkert om hennes siste tid med sin pappa, Ingmar Bergman, i boken om sin oppvekst "De urolige".

Juce je proslo pet godina od kako je srce moga tate prestalo da kuca.
I nakon pet godina, nekada mi se cini tako blizu. Tu. Pored mene.
A kad su ovakve godisnjice, posljednje vrijeme s njim kao da se sad desava.
Sav strah, svi osjecaji koji su u meni stvarali uluju tih dana.
I sva tisina.
I njegovi tihi jauci.
Tesko mi je jos uvijek prihvatit kraj. 

JANUARY LOVES.


foto: mamma & Nadja, 1984.

På fredag fylte min mamma 60. 
Siste 60. årsdagen jeg feiret var min fars. Han ble ikke flere år enn 62. 
Våre liv hadde vært annerledes, og bedre, hvis han var med. 

Samtidig var det ingen tvil om at mammas bursdag skulle feires. For det var det han absolutt ville ha gjort. Og jeg vet han ville ønsket at vi gjorde det for henne, selv uten han. Så på lørdag samlet vi en hel gjeng med bra mennesker vi har i livene våre og sa "Hei, vi setter pris på deg" til den personen jeg elsker over alt på jorda. Og det kjentes godt ut. Og kunne si det. 


Volimo te najvise na svijetu. I tri puta oko ledja. 

Og som om ikke en viktig burdag i jauar var nok, fyller også mannen jeg elsker år idag. Gratulerer med dagen, baby! Du er den beste mann og pappa!



CHRISTMAS TIMES.



Først kom disse to fine helt fra Hardanger.



Og vi kunne nyte gode frokoster.



Og grøt med masse sukker og kanal på, midt på dagen.



Av og til, kom vi oss ut til ruskeværet og så etter fugler.



Akte.



Una og besta.


 
Og besta og Ingvar poserte i fantastisk flott solnedgang.



Og inne foran juletreet.



På juleaften kom nana for å inspisere den enorme mengden gaver.



Og Beba var selvfølgelig med.



Etter Hardanger pinnekjøtt middag, var det tid for lille nissen å dele ut gaver.



Vi fikk tatt et familiebilde også!



Og fire generasjoner jenter var samlet på et sted.



Det gjorde meg så glad.



Ellers sløvet vi masse i sofaen, med Donald og ikke minst Julekongen. Verdens beste julefortelling!



Vi lagde pepperkakehus.



Og Geir lekte Santa igjen.



Rødstjerne skinte på toppen av treet vårt.



Etter at Ingunn og Ingvar reiste, fylte vi huset med denne gjengen.



Gutta var glade i Donald, de også.



Mens jenten med soveposen fant seg et lånekosedyr.



Og fikk mange klemmer av Una.



Vi voksne fikk nydelig mat.



Og spilte Scrabble til det ble altfor, altfor sent.



På nyttårsaften dro vi til Elgeseter.



Fant en varm plass i Bebas fang.



Delte ut de siste nyttårsgavene.



Og hold oss våkne helt til klokken slo 12. Første gang for noen.



Og på første nyttårsdag så vi på nyttårskonserten og koste ekstra godt med nana. Fin tid!

Bozicni raspust sa bestom i Ingvarom. Jelka, dugo spavanje i jos duzi dorucci, sankanje, tona poklona i jedan slatki mali i veliki deda mraz, cetri generacije cura, cijela porodica Attramadal- Einbu u nasoj sofi, i igranje Scrabbla do kasno u noc. A onda Nova godina u Bebinom i naninom krilu. I prvi vatromet! 

MONDAY LIST.

Den aller første mandagslisten i 2016!
Hurra for den!

Det har vært første skoledag, og første dag på jobb. Første trapp-istedenfor-heis-forsøk. Første hverdagsmiddag i form av pasta carbonara.
Første brødet bakes i kveld. Første drommedar kaffe venter i morgen. Det samme gjør det første jobb møte. Første teaterøving.
Og mammas 60 års dag! På fredag. 
Livet er altså for fullt i gang. 



Idag har jeg kjent på takknemlighet over:
- å ha en mann som baker brød og tar Una med på skøyter på Teisendammer i isende kulde, på en mandag
- at den første uken er en litt rolig uke på jobb, før det braker løs for alvor
- gamle og nye vennskap
- og mest av alt, for at jeg har en mamma som min

Jeg er takknemlig og spent over at våren er den neste årstiden.
Jeg trenger lys. Og jeg trenger farger.



Derfor skal jeg lakkere neglene i rosa og ha på rosa leppestift, begge julegaver fra min kjære mann, som vet akkurat hva jeg trenger. Leppestift og en bysykkel!
Denne julen, og folk rundt oss, har gitt oss fantastiske gaver, og vi er mer mette og fornøyde enn vi kunne drømt om. Derfor skal vi nå gi til Lars og Katrin, for de trenger sokker og skjerf når de snart skal til Lesbos. Bor du i Trondheim, og har lyst til å bidra, er dette en fin mulighet. 

Noen av gavene jeg setter mest pris på er bøker, og de fikk jeg masse av. Jeg gleder meg til å lese, og jeg satser på å lese mer faglitteratur denne våren. Det er herlig å se hvordan Una er blitt en skikkelig leseløve. Det er Jørn Lier Horst sine detektivbyrå- bøkene det går i. Så koselig å høre høytlesing fra sengekanten.

Hva er dine planer denne uken? Og har du leseplaner for våren?



Bildekilder finner du på min pinterest-mappe.


Prvi ponedjeljak u novoj godini. Prvi dan skole, posla, prvi pokusaj you-tube yoge, prvo klizanje, prvi sastanci, zakasnjeli poljubci...i u petak jedan 60. rodjendan.

HOPES AND RESOLUTIONS.



Helt siden jeg var et lite barn, har jeg simpelheten elsket følelsen av en ny start som det nye året bringer med seg.  
Med årene har dette som tidligere var en ren kjærlighetshistorie, forvandlet seg til en love-hate-relationship.

Jeg liker fortsatt at man får lov å telle fra 1 igjen; den første dagen, første måneden, første helg. Første bursdagsbarnet, som for meg alltid er et spesiell et, nemlig min mor. Første dag på jobb med ren pult og ryddig skrivebord. Nyttårs fortsetter; om sunnhet, hverdagsrutiner og flere bøker.
Nyttårs håp og nyttårs planer; om reiser og om hvile. Håp om fred.
Det fine med det nye året er at det nemlig føles som om det er lov å håpe.
Håpe litt ekstra stort, kanskje ekstra naivt. Men det er lov. 

Også til den hat-delen i mitt forhold til "det nye året." 
Jeg klarer kanskje ikke å håpe så stort som jeg engang kunne. Og det gjør meg trist. Kanskje har jeg hatt for mange planer det ikke har blitt noe av, kanskje har verden i ået som gikk vært altfor jævlig til at jeg klarer å forestille meg at året som kommer vil bli bedre. Jeg vil så gjerne, håpe, og jeg gjør det, på liksom, men frykter det motsatte av det jeg håper for.



For 2015 har ikke vært et godt år for verden.
At så mange av våre hjerter kan bli så kalde, så mistenksomme, så hatske, gjør meg redd.
For hvis vi, som har absolutt alt, kan kjenne på disse følelsene, hvordan kan vi da undre at andre som har så altfor lite, kan gå til angrep?
Det lover ikke godt for verden.

For noen dager kom Sylvi Listhaugs med forslag om krav for 4 år med skole eller jobb før familiegjenforening kan finne sted. Jeg finner det hjerterått. Dette fordi jeg har vært der selv, og jeg kan på ingen som helst måte forstå at noen som helst ville vært tjent med at min bror og jeg vokste opp uten en far. Syria, flyktningskrisen, hatet, gjorde alt så nært igjen, og spesielt dette som jeg skrev i forbindelse med mine første 20 år i Norge. 

Jeg håper at verden klarer å vise seg varm i 2016, jeg håper det så inderlig for Unas skyld. 



For jeg vil så gjerne at hun skal vokse opp i en verden der vi ikke ser ned på noen. Det må være det minste. 

Hun vokser så fort, altfor fort nesten.
Kanskje hater jeg de nye årene, fordi akkurat dette blir så synlig når alt skal oppsummeres og telles sammen.
Og vi går i pluss.
I år også.
Til tross for fjortis tendenser, og litt av et temperament.
Vi går så absolutt i pluss!
Med kos, og operasynging, ballettdansing, og høytlesing, lange svømmetak, fine skolestunder og rolige morgenstunder.
Og masse tanker, et helt hav av tanker og planer.
Vi prøver så godt vi kan å henge med.

Så til neste år, blir det fotballtreninger, en stor jentepysjamasfest er allerede planlagt, og det blir  ansvar for en middag i uken fremover.
Alt skal selvfølgelig gjøres selv.
Og det er godt, og rart, og altfor snart, kjenner jeg. Jeg blir stolt.



Selv om verden har hatt et kaldt år, har vi blitt holdt varme av våre venner og familie.
Så masse bra folk rundt oss gjør at livet blir bra!
Nå i det nye året, skal vi prøve å ta være på disse skattene rundt oss, på en bedre måte. Min mor, som er det første bursdagsbarnet, står øverst på listen for å tas vare på. Uten henne hadde hverdagen vår ikke gått opp. Være bedre kjærester, er også lurt å prøve å være.

Når ens form ikke er på topp, får man ikke gjort alt man skulle ønske. Jeg har funnet ut at det er helt greit. Å la vare. Å si nei. Det er ingen som vil meg vondt og jeg trenger ikke prestere hele tiden. Den erkjennelsen er gull verdt.

Vi har jobbet mye, kanskje altfor mye. Men det har vært utrolig gøy. Geir på skolen, med disse flotte, engasjerte studentene, og jeg med å samle byplantråder i En blå tråd. 

Og vi har reist mye, kanskje alfor mye. Men akkurat dette er så gøy at vi aldri kommer til å slutte. Det blir flere reiser i 2016, mange av de inkluderer gode venner. 
Kalenderen for 2016 har begynt å fylles. Og vi skal prøve å fylle den med bare gode opplevelser. 
Vi håper at året ditt også blir fylt med det samme!

THESE LIGHTER MORNINGS.

Vi går mot lysere tider.
Jeg ser det, klart og tydelig, hver gang jeg åpner øynene etter tung nattesøvn. 
Jeg kjenner det i kroppen.

Jeg gleder meg.

Et nytt år er snart her, og jeg lurer på hvor det gamle ble av.
Men jeg skal ikke dvele med det.
Jeg skal nyte solstrålene i ansiktet og lyden av snøen under skoene.
Se på skyggene bøye seg over hustak og pastelfargene tre forsiktig frem.
Følge elevn som tegner seg inn bylandskapet.

Og legge planer for nytt år.
Drømme litt.
Det må være lov etter en lang vinter.

Processed with VSCOcam with t1 preset

Processed with VSCOcam with t1 preset

Processed with VSCOcam with t1 preset

Processed with VSCOcam with t1 preset

Processed with VSCOcam with a7 preset

Svijetlija vremena su pred nama.
I nova godina je tu uskoro, iako se pitam gdje je ona stara nestala. 

TODAY THE SUN TURNS.

De siste ukene har vi gått i hy. Men idag snur solen og det trenger vi virkelig. 

 

I to nam je toliko potrebno.

17TH CENTURY PARTY.





Vi er akkurat ferdige med 1700-talls fest for 14 prinsesser og en happy liten bursdagskid.
Så overdådig som på bildene fra min pinterest, var festen nok ikke, men jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg gleder meg til å oppsummere alt, men først skal vi hvile litt. 



Kilder: Alle bilder er fra min pinterest.

EARLY, EARLY THIS MORNING.





<3

FRIDAY.


Una venter på mer snø. Desember, 2014

For akkurat en uke siden fikk jeg den triste nyheten om at ei jente jeg kjente døde av kreft.
En som jeg gikk gravid med, en mamma, en som meg. Den eldste datteren fyller år i nå desember, slik som Una, tre enda mindre jenter står også igjen uten en mamma. Begravelsen er idag.
Og så leste jeg ferdig Aleksaner Hemons Boka om alle mine liv. Siste kapittelet, Aquarium , står for meg som noe av det sterkeste jeg har lest den siste tiden. Om å miste et barn, om å ta vare på et annet, om sykdom og alt  det sorgen bærer med seg.  
Derfor ble jeg veldig glad når jeg leste denne nyheten. Måtte den være sant! 

Så etter en røff uke, satser vi nå på at helgen blir bra. Den fineste svigermoren kommer i kveld, og vi har masse koslig på to-do listen vår. Vi skal blant annet stå stand på Bryggerekka VIntermarked, og så skal vi se Svanesjøen. 
Og kanskje kan verden igjen bli litt hvit, istedenfor våt, og kald og brun. Det hadde vært fint.

DRESS OF A WEEK, 45/52







Mens resten av den lille familien min var i Bergen, gjorde jeg som planlagt og tok med min mamma på en skikkelig nytelsefest til teaterbistro Røst.
og det var en nyyyyyyyyyytelse på så mange plan; fra det fantastiske lokalet, utsøkte maten, søte servitørene og det beste selskapet. 
På meg hadde jeg min nye kjole fra H&M. Den kostet kroner 199, og var en skikkelig kupp. Formen, drapperngene og gullbroderinene gjør sitt. Sko er fra Bianco. 

Nova haljina iz H&M. Stare cipale iz Bianca. Za date sa mojom najdrazom mamom.

BIRTHDAY IN BERGEN.





Denne lille som er Sweet like candy



Og denne store, fine gutten







Inviterte til en stor bursdagsfeiring







Både besta, Mette, Reidar, Mathilde, og ikke minst, Fiffi kom











Og det ble en helg fylt med lek inne, lek ute og supertid med tante Siri, Knut Erik og barna i Bergen.

Geir i Una proslavili su Isin i Amundov rodjendan u Bergenu. Svi su bili tu, cak i Fiffi. 

BITS AND PIECES, SUNDAY 15.11.2015.





1. Multitasking er vi gode på: Å spise frokost og leke med dyrene. Å drikke kaffe i dusjen. 





2. Før vi skynde oss ut i frisk, høstluft for å forberede oss for turnkonkurranse. 





3. Etter oppvarming og stretching, var det dags! Og det var gøy!





4. Hjemme sørget Geir for å ha middagsplanene klare,





5. Mens jeg fikk hjelp fra den søteste bakerhjelperen til en god og saftig gulleplekake. 





6. Og når alt dette var unnagjort, var det på tide å slappe av i sofaen. 





7. Vi skulle nemlig få søndagsbesøk snart, og Ledenko ventet tålmodig.





8. Turbo-Una rakk en rask dusj mens maten var i ovnen. 





9. Og da var vi helt klare til å innta middagsbordet i hyggelig selskap for resten av kvelden.

Prosla nedjelja 1. Mutlitasking je nas talent. 2. Jesenji zrak i pripreme. 3. Takmicenje. 4. Geir je bio zaduzen za slano. 5. A mi cure za slatko. 6. Prije malog odmora u sofi. 7. I Ledenko je strpljivo cekao goste. 8. Dok se Una sredjivala. 9. I kad su gosti napokon dosli, samo smo uzivali ostatak veceri.

DRESS OF A WEEK, 43/52



I London fikk jeg denne av min mamma.
Litt for kort, men med tykke tights går det akkurat.
Jeg elsker den blå fargen og den hvite sløyfen, og tipper at denne blir flittig brukt i vinter. 

Nova haljinica iz Londona.

PORTRAIT OF A CHILD, PART 5.

I en helg som denne, er det bare dette som hjelper. Hun, familien, venner, kjærlighet.
Eneste som gir mening når alt kjennes meningsløst.

Vi mimrer derfor tilbake til høsten. 

Uke 32. Vi holdt på den gode sommerfølelsen ved å rusle langs fjorden.



Uke 33. August var varm, vi hadde skattejakt i hagen, gikk tur i skogen og syklet langs elven. 



Uke 34. Så varm at vi badet i fjorden. I alle fall noen av oss.



Uke 35. Vi møtte kjekke gutter på Bakklandet. 



Uke 35. Vi hang på parkeringshus og var kule.



Uke 36. Og vi koste med Tuva som var på besøk. 



Uke 37. Og med lammet. 



Uke 38. Og med Ledenko. Vi er glade i kos. 



Uke 39. Vi var ute i regnet og i solskinnet. 



Uke 40. Vi hadde besøk fra skolevenninner, og lekte jordbær prinsesser.



Uke 41. Og dro til Rockheim og prøvde å tromme med Attramadals.



Uke 42. Vi var i London med Hana. 



Uke 43. Og hadde en super Halloween fest med vår Levanger gjeng. 



Uke 44. Høsten viste seg fra en fin side, og også jeg fikk mange kos. I slike tider trenger man det.

U ovakvim turbulentnim, opasnim, a ponajvise besmisleno tuznim vremenima, jedino sto pomaze je ovo. 
Ona, porodica, prijatelji, ljubav. 
Samo ljubav nesto znaci, kad se cini da je sve drugo postalo beznacajno.

Ovo je nasa jesen. 

MONDAY!

Kjennes litt ut som dette!


Elle Fanning by Steven Pan for Interview Magazine, January 2011
 
Du får tre videotips fra meg denne mandagen:

# 1
Det første tipset er å se filmen Arven, om Christian og Philip, en far og en sønn. Christian er dødssyk og har et år igjen å leve, og med små videobeskjeder til ettårige Philip prøver han å ta igjen på forskudd den tiden han og Philip aldri vil få sammen. Filmen er hjerteskjærende, den er varm og den er tankevekkende. Noen av de enkle beskjedene til Christian er så universielle, som for eksempel det å være interessert i andre mennesker. 
Det var farsdag igår, og jeg tenkte på alle sønnene og døtrene som savnet sin pappa i går. Jeg savnet min pappa. 

# 2
Det ble bråk da Karpe slapp en av sine nye singler. FRP kalte det svineri bygget på hat, noe som er fantastisk ironisk da "hatytringene" i video er hentet fra de helt ekte kommentarfeltene. Det er noen som får disse kakkerlakk-kommentarene slengt etter seg, og det stikker i hjertet når jeg ser hvordan de er fremstilt som med alien-lignende øyne og tom, tom blikk. Jeg har vært der selv, og er der selv, en av disse som ikke burde ha vært der. Det er uvesentlig hvor mye jeg bidrar til samfunnet, eller hva mine grunner for å være her er, jeg har ingen rett. 

P.S. Fantastisk liten kronikk til Odd-Magnus Williamson i Dagbladet her. 

 # 3
Det tredje tipset er en liten tegnefilm som forteller deg hva stress gjør med kroppen din. Etter å ha sett den, lagde jeg en liste for den travle uken vi har i vente. I håp om å få til en mestringsfølelse. Og det hjalp!

FATHER´S DAY.



Det er noe helt spesielt med forhold mellom far og datter. Det vet jeg alt om. 

Jeg savner min pappa hver eneste dag. 

Men jeg blir så uendelig glad over å vite at Una har en pappa som vil gjøre absolutt alt for henne, og som er hennes aller beste venn.

Du er bra, Geir!



Og jentene dine er veldig, veldig, veldig glade i deg. 

Kom nå snart hjem, farsdag gaven venter på bordet. 



Dan tata. 
Meni moj nedostaje svaki dan.
Ali mi srce grije cinjenica da Una ima najboljeg tatu na svijetu.

BITS AND PIECES. OF A PERFECT WEEKEND.



Forrige fredag prøvde vi å få tiden til å gå fort, 



tittet utålmodig på klokken, og satte pastasausen på langsom koking.



Vi lagde fineste høstbukket, for vi ventet et spesielt høstbesøk



Nemlig våre venner fra Levanger. Og når de endelig kom, hoppet vi rundt og ropte "Hurra!"



Jentene fant tonen straks, og begynte selvfølgelig å kle seg ut slik vi ofte gjør når vi er sammen. 

De voksne fikk utdelt øl og corona, samt en plass i sofaen.



Og helt plutselig var det sovetid for de små, 



Mens for oss voksne skulle kvelden akkurat til å begynne. 



Se på disse utrolig vakre skapningene! 



Er det rart vi er så glade i de smilene der?



Vi bydde på en ordentlig god lørdags frokost,



før jeg tok med fruen ut på byen, for å shoppe brukt, nyte høstfarger, 



..og en grønn juice på Hagen. Skål!



Mens guttene og små jentene var igjen hjemme og fikset fest...



For det var nemlig Halloween. Og alle kledde seg som vanlig ut. Men det får dere se en annen gang. 



Det var i alle fall veldig artig, og etter en fantastisk indisk lammegryte med gresskar, tok vi en rolig kveld.



Å dele en seng? Ingen problem! 



Å innta hele stua med leker? Heller ingen problem. 



Voksenhjørnet på søndagen.



Og en liten lesestund. Tre favoritter jenter på rekke.



Og så en prosjekteringsstund. Kanskje et slikt et hjem?



Vi måtte ha litt frisk luft, og ved gamle båter på Brattøra møtte vi tilfeldigvis denne fine jenten.



Småjentene skatet og rullet, mens de voksne tøffet seg og speilet seg  i regnet.

Og plutselig var helgen over. 
Det var som alltid så fint. Jeg er glad for disse helgene vi har sammen. Skikkelig vitaminpåfyll i høstmørket.

Jedan Halloween fest, ples, dobra klopa, razgovori, dragi ljudi. Jedan vikend u novembru, jedna specijalna posjeta.

FRIDAY.

Denne helgen skal jeg prøve meg på mange nye (og noen gamle) ting:



Jeg skal spise sjokolade. 
Dette har jeg dessverre gjort altfor mye av i det siste. Akkurat som om behovet melder seg når høsten kommer. Og det hjelper ikke akkurat at Geir har tatt med seg helt himmelsk gode sjokaldegaver fra Venezia. 

Jeg skal være heeeelt alene for første gang på veldig lenge.
Vanligvis er Una med meg når Geir er ute på reise, eller jeg tar meg en tur til min mamma, så dette blir nesten helt nytt for meg. Jeg er nesten litt pysete.

Jeg skal lære meg å lage film av videosnuttene som er tatt med det nye kameraet vårt.
iMovies here I come!

Jeg skal gjøre yoga!
For første gang på veldig, veldig lenge. 

Jeg skal fortsette å blogge aktivt.
Denne uken har vært bra, og jeg liker det. Men jeg er litt ute av trening.

Jeg skal ta med mamma på en femretters imorgen. 
Røst heter stedet som gjør Trondheim til en bedre by. Jeg gleder meg.



Jeg skal kjenne på savnet.
Jeg gjør det for såvidt hele tiden, og savnet er med i alt jeg gjør, men jeg tar meg ikke tid til det. 

Og så skal jeg telle ned dagene til søndag. Til Geir og Una er tilbake.

Hva skal du gjøre i helgen?

Planovi za vikend su spremni. Geir i Una su u Bergenu, a mene ceka samoca, spremanje, posao i jedna subotnja vecera sa mojoj mamom.FRI

DRESS F A WEEK, 44/52.



It´s that time of the year. 
På tide å ta frem Sonja Rykiel kjolen min. Den fineste, varmeste, deiligste. Og på tide å sette seg i sofa, for å tilbringe tiden med novemberens Vogue og selveste Bond piken Lea Seydoux. Girl crush de luxe.  

 

U mojoj staroj favorit zimskoj haljini. Sa mojom novom favorit curom. 

COLORS.



Med mørkets inntog får jeg et enormt behov for å omgi meg med farger.
Og jeg har et enormt behov å kle meg i farger.
Samtidig ender jeg opp i det samme antrekket dag etter dag, tykk ull i svart-grå nyanser. Big time boring.



Jeg har "oppdaget" (Velkommen ca hundre år etter alle andre, Nadja!) Pinterest og sluker inspirasjon. Jeg pin-er og pin-er som en gal.
Samtidig lar jeg meg virkelig imponere over fargekombinasjonene i bloggen til Charlott Pettersen.



nå når skapene skal få seg en skikkelig omgang mens Una og Geir er i Bergen, skal jeg skal prøve å tenke litt strategisk i forhold til forskjellige fargekombinasjoner. Og så får vi se om jeg lykkes. Jeg gleder meg i alle fall. Som et lite barn!

NOVEMBER.



Oktober ble, i likhet med bladene på trærne, blåst vekk i rekordfart. Plutselig borte!
Måneden bydde på fine reiser, Venezia for Geir, og London for oss, jentene. Den bydde på boklansering i Oslo med de fineste av vennene. Og på masse spennende på jobb og på skolen.
Dessverre bydde oktober på altfor lite hverdag. Og jeg er redd at november ikke blir ulik.
I et forsøk på å strukturere dette livet som ikke struktureres kan, prøver jeg meg på en november -liste istedenfor en mandags- liste i dag. I uprioritert rekkefølge. 

1. Sende bursdags pakker i posten.
Flere av de kjæreste menneskene i vårt liv, feirer sin fødselsdag i november. Det starter med en bursdagsfeiring for de små i Bergen, og fortsetter med en bestis i Oslo og en på Røros, som fyller år rett etter hverandre.

2.Trene!
Jeg får lyst til å le (av meg selv altså), men jeg prøver å holde meg, og beholde håpet. 3-T, here I come!

3. Gå på kino. Minst to ganger.
Og en av gangene skal jeg i alle fall date Bond, James Bond. 

4. Skrive et brev.
Jeg har hatt planer å skrive til min venn Stuart i hele høst nå, uten å få tid til å gjøre det. 

5. Reise til Bergen (Geir og Una) og til Stockholm (Geir og jeg).
Jeg har bodd i Stockholm for lenge siden og jeg gleder meg til å endelig besøke byen med Geir. 

6. Jobbe mindre. Stresse mindre.
Punktum. 

7. Bli kjent med flere på trinnet til Una.
Selv to måneder inn i skoleåret, har jeg ikke god overblikk og det liker jeg ikke. 

8. Detoxe hjemmet.
Klær, leker, kjøkkenutstyr. 

9. Legge planer for Ingunn-besøket.
Vi skal blant annet se Svanesjøen sammen. Jeg gleder meg. 

10. Ikke bli høstdeprimert.
For det er nå det kommer.
Regnet.
Kulden.
Mørket.  
Savnet.

Jeg må prøve å ikke gå under, jeg må tenne på lys, og kose meg inne. 

Novembarska lista:

Poslati rodjendanske poklone novembarskoj djeci.

Trenirati.

Najmanje dvaputa otici u kino. I svakako na date sa James Bondom.

Napistati jedno pismo.

Posjetiti djecu u Bergenu, i moj Stockholm.

Raditi manje. I ne sekirati se.

Upoznati vise od Uninih prijatelja iz skole.

Rascistiti kucu. Ormare, kuhinju, igracke.

Provesti vrijeme sa svekrvom Ingunn, koja dolazi da skupa gledamo ruski nastup baleta Labudovo jezero.

Ne dati da me jesenja depresija proguta.

LONDON. WITH KIDS.



I forrige uke tok jeg med den lille jenten min, altså Una, og den store jenten min, altså min mamma, på besøk til to fine jenter i London, Hana og Edina, som bor i Chiswick. Una hadde aldri vært i London før, og forventningene var såååå store. De er det for tiden, alle disse forventningene hennes, er det en alder-ting?
Vi hadde bare 4 dager på oss, så her oppsummerer jeg mine fem råd til hva som funket perfekt å gjøre med barn i London. 

# 1
BENYTT DEG AV KOLLEKTIVTRANSPORT OG KJØR MASSE RUNDT.





Det viste seg å være en opplevelse i seg selv. 
Benytt deg av metroen, og ikke minst, 2.etasjers busser. Vanlig busser kan være like spennende som turistbusser, hvis du gjør litt research og finner riktig rute. Prøv å få tak i første rad i 2. etasje. Du kan også utfordre barna til å selv sette seg inn i transportsystemet, Una hadde ansvaret for vårt metro-kart. 







# 2 
NATURAL HISTORY MUSEUM







Du får alt! Dinosaurer, dyr og muligens blir de gira til å bli forskere etter å ha besøkt det nye Cocoon senter. 
Det var fult av skolebarn, selv på en vanlig torsdag morgen, så forbered deg på kø i dinosaur-avdelingen. Men det er så verdt det. 
Du bruker lett en dag på dette besøket. ( Psst. Victoria and Albert ligger like vel, dersom det skulle vise seg at tiden og energien strekker til enda et museumsbesøk.)







# 3
HYDE PARK







Parken var helt nydelig om høsten!
Gråe ekorn, en haug med, mer eller mindre, spennende fugler og massevis av frisk luft og plass å løpe på. Jeg ble lei meg for at vi kom akkurat for sent til å oppleve årets Serpentine pavillion, men for barn som Una, som elsker dyr, og løping, er dette en veldig fin måte å tilbringe dagen på.









# 4
HARRODS





Når du har en heeeel etasje med leker, med tusenvis av playmobil og 1:1 legofriends, kan man ikke annet enn å smile. Men selv om det er overveldende og magisk for de små, er det også litt slitsomt. Når du er på Harrods, sørg for å gå innom deres haute couture avdeling for barn. De små Dolce& Gabbana kjolene er nydelige, samtidig er det fullstendig galskap. 



# 5
THE PUMPKIN PARTY





Vi var i London noen uker før Halloween, noe som gav store muligheter, både til innkjøp av Halloween effekter, og en før-halloweensk party.
Jeg har ikke klart å finne ut om dette er en engelsk tradisjon, eller bare noe vi var heldige å oppleve, men Pumpkin Party på Chiswick House and Gardens var en utrolig kul affære.
Tenk deg små utkledde barn løpende i engelske hager...så skummelt. Og samtidig ikke. Vi hadde med oss en pirat og en vampyrprinsesse, samt ei Una til.
Masse aktiviteter, musikk og enormt store gresskar. 





# 6
LONDON ZOO



Når man er så glad i dyr, som Una alltid har vært, er en besøk til dyrehagen et must. Vi pleier å gjøre det i enhver by vi besøker, og det viser seg alltid å være en suksess for både de store og de små. Og etterhvert blir man veldig god til å føle seg som dyrehage-sammenlignings-ekspert. 
London Zoo var spennende. Med alt man kan tenke seg, fra bugs til tigre, til spennende underjordiske tuneller for barn. Er du i London med barn, dette er stedet du skal til.









Regent Park med Primrose Hill, ligger like ved, med utsikt over hele London. Har du sett 101 Dalmatinerne, har du også sett Primrose Hill, det er derfra roper Pongo beskjeden om de forsvunne valpene videre. 







Og så til det aller viktigste når man er på tur. 
Man må like de man er på tur med. 





Vi var så heldige å besøke Hana, Unas 16 dager eldre tremenning som bor i London, og jentene hadde det så fint sammen. 



Det ble litt drama.



Mye latter.



Og masse kos. 









Og de fikk hjertet mitt til å smelte opp til flere ganger om dagen. 




Zadnji vikend u oktobru proveli smo u Londonu. Mi cure u familiji posjetile smo nasu Hanu i Edinu u Chiswicku.
Una nikad nije bila u Londonu, i ocekivanja su bila tako velika, da je imala problema zaspati par veceri prije puta.
Najvise od svega radovala se vidjeti Hanu.
Kao i mi. 

London sa djecom funkcjonise perfektno.
Ovo su neke od stvari sto smo probali: 
1. Voziti se drzavnim saobracajem. Autobusi na 2.sprata prava su turisticka atrakcija, mi smo uspjeli uhvatiti prvi red!
2. Natural History Museum sa svojim dinosaurima i zivotinjama, vrijedan je posjete. Racunaj da tu provedes cijeli dan. 
3. Hyde Park. Sa sivim vjevericama, pticama, svjezim zrakom i divnim jesenjim bojama. 
4. Harrods. Sa jednim cijelim spratom sa djecijim igrackama, ovo je raj za djecu. 
5. Pumpkin party. U Londonu smo bili sedam dana prije Halloweena i dozivjeli nas prvi Pumpkin party u Chiswick House and gardens. Zabavno!
6. London Zoo. Obavezna cijelodnevna posjeta. 
Vrt lezi u Regents parku, gdje se mozes popeti na Primrose hill i vidjeti cijeli London. Kao Pongo iz 101 dalmatinca.

Ipak ono sto ce zauvijek ostati u mom srcu nakon ove posjete u Londonu, je prijateljstvo Hane i Une.
Ove dvije rodice, koje dijeli samo 12 dana, toliko su slicne i toliko razlicite, i toliko fantasticne.
Istopile su mi srce sto puta u toku nase posjete Londonu.
Od srece. 

IT´S GETTING COLD OUT HERE!

Brrrr... det har vært ordentlig kaldt ute idag.
På tide å kle godt på seg. Frem med skjerf, lue og hansker. Som lille miss stylish på dette bilde her. 


Stildronningen, 2012.

U Trondheimu, prava zima. Vrijeme je za kape, salove i rukavice.

THE LIST.

I det siste rekker jeg ikke så mye.
Eller, rettere sagt, jeg rekker litt for mye som gjør at jeg ikke rekker å blogge.
Det synes jeg er synd.
Men livet er vel slikt noen gang, og denne høsten føles som en fast forward videosnutt, som jeg ikke helt har kontroll over. Det har vært mye jobb, mye hverdagslige aktiviteter, mye spennende. Vi er blant annet akkurat kommet tilbake fra London.
Håpet for uken(e) som kommer, er at de skal bli roligere. At vi skal få lande. Ikke at livet skal gå i slow motion, men bare i en litt mer normal tempo.
Det er blitt mørkt ute, skikkelig mørkt, og det er på tide å stålsette seg slik at ikke depresjonen tar meg. 

Mandagslisten, på en tirsdag, og planene for uken, er som følger:
- tenne på masse lys når mørket senker seg
- jobbe med utarbeidelsen av belysningsplanen av Nidelva på jobben


Se bare denne fantastiske lysinstallasjonen fra Firenze. River of light, heter prosjektet.

- overleve fulle møtedager på jobb- NB! huske å puste.
- pakke ut vinterklærne, og pakke ned sommerklærne. dette liker jeg.
- lage et blogginnlegg om London turen vår.
- spise pizza med Una på Ristorantino før turntrening. Unas turnterning.
- se Norskov som jeg gikk glipp av forrige fredag.
- planlegge helgen....

Det er nemlig Halloween....
Og våre absolutt favoritt utkledningsvenner kommer på et etterlenget  helgebesøk. Som vi gleder oss!


Dette skjer når vi er sammen. Både store og små elsker å kle seg ut!

MONDAY.

Tykk tåke over Trondheim gjør blikket slørete, og mange store og små happenings denne uken gjør at hjertet banker fort.
Mange av disse er ekstremt hyggelige, som vennegruppe og teaterøving, flere nervepirrende danske serier, og en helt spesiell Oslo tur. Finest av alt denne uken, er kanskje at Geir endelig er tilbake fra Venezia. 

Og selv om tåken er vakker i sin mystikk, og høsten byr på fine opplevelser, lengter jeg tilbake til sommeren. 
Hit...


Bol, sommer 2015.

3 X SUNDAY. 3 X TODAY.

Søndag:

1. En lillebror som ikke lenger er så liten, og som ble feiret på Frati i går.

2. En overaskende, kort men godt gjensyn med Maren på busstoppet. Jeg fikk en klem før hun dro videre til Italia.

3. En våt sopptur, som resulterte i ingen sopp, men allikevel var så etterlengtet og bra.



Uken som er her:

1. Broen! Så fantastisk spennende. Allerede etter første episode.

2. How are woman changing our cities. En fin byplandame tipset meg om denne.

3. Venezia. Geir drar dit i morgen.

A PHOTO AN HOUR. 26TH SEPTEMBER 2015.

*klokken 10.00- 11.00



Når man akkurat har hatt bursdag, er det lov å sove lenge. For så å bli vekket med en blomsterkopp med god kaffe i. Jeg tar ikke dette for gitt. Jeg setter veldig pris på det.
Grunnen til at jeg fikk sove inn, var at hele stuen skulle dekkes med festilige playmobilscener, der hovedbudskapet var bursdag og fest. Herlig plan!

*klokken 11.00-12.00





Frokostbordet var dekorert med de fineste blomster.
Og etter morgendusjen fikk jeg til og med en krone.

*klokken 12.00- 13.00





Den ene så Svaneprinsessen og den andre så fotball.
Og så koste vi oss med lesing i sofaen.

*klokken 13.00-14.00





Besøk til gravplassen.
De fineste bursdagsrosene ble spart for den som alltid er savnet.

*klokken 14.00-15.30



Treasurehunting på loppis på Bispehaugen skole. Gleder meg å vise frem alle de fine funnene.

*klokken 15.30-17.00



Pizzeria Una. Når man i tillegg møter venninner fra skolen, er søndagsmiddag en suksess.

*klokken 17.00-19.00





Leseknappenfest! På Trondheim Folkebibliotek. Masse kjente, veldig stas.

*klokken 19.00-20.00





Hjemme i bakken ble kvelden avslutttet med blodig drama! En tann ble felt!
Og tannfeien kom med en rose, i tillegg til en 20-kroning.

*klokken 20-23





Lørdagsjobbing, som blant annet innebær å booke oktobertur til Oslo.
Vi skulle se en film sammen, men jeg ble dratt inn i Boka om alle mine liv. Elsker den, so far.

Og med dette avsluttes dette kapittel om mitt liv. Og vi kan være enige om at dagen 26.september er blitt godt dokumentert.


 

BIRTHDAY KID.



Det er meg, det! 
Og med den fine lille familien rundt meg, som blåser opp rosa ballonger før jeg åpner øynene, og gir meg det deiligste høstplagget, en mor som lager kaken akkurat slik Una har forestilt seg en, venner som tar fri for å lunsje med meg og en bestemor som har en latter som varmer bedre enn peisen, er jeg et heldig bursdagsbarn. 







Danas nam je divan dan. Zahvaljujuci ljudima oko mene. 

PORTRAIT OF A CHILD, PART 4.

Nå var det godt å ta frem sommerminner.

Uke 27: Det første vi gjorde på Bol var så klart å henge på Marinero.



Uke 28: Det andre vi gjorde på Bol var å kose oss på stranden. 



Uke 29: Den unge kvinnen og havet.



Uke 30: Den unge kvinnen, hunden og havet. Selve livet, altså.



Uke 31: Og før vi visste ordet av det var sommerferien over og vi var tilbake i Trondheim.

DEL 1

DEL 2

DEL 3


Ljetnja sjecanja: #1 Naravno, Marinero #2 Naravno, plaza #3 Mlada zena i more #4 Mlada zena, pas i more. Zivot... #5 I onda odjednom Trondheim

PORTRAIT OF A CHILD, PART 3.

Det har vært helt utrolig  koselig å se gjennom alle disse bildene nå. En fordel med å ikke være ajour med bloggen, er å kunne kose seg med vårlige bilder når høstmørke har senket seg. Vi starter med et bilde fra tidlig mai:

I uke 18 hadde trærne begynt å bli grønne, vi besøkte dedos grav og det var vakkert og vemodig.



Helgen i uke 19 var supervenne-helg, og vi var på farta i hele dagen. Her er to bestiser.



I uke 20 var det dags for 17. mai og det aller første barnetoget i Unas liv. 



I uke 21 besøkte vi Margrethe og Vigdis på Fosen. Og Silje besøkte oss.



I uke 22 lekte vi kjøpsmenn i Kjøpmannsgata.



Uke 23: Vi koste oss under Juba Juba festivalen.



Uke 24: Una var fru Kreps under teaterforestillingen om den lille muldvarpen.

Uke 25: Vi dro ut i det grønne og til denne fantastiske festen.


Og tannfeen henta enda en tann.



Og i uken 26 hentet nana Una med til Sarajevo.



Uke 27: Vi var gjennforent og mye av håret ble klippet vekk. 

Sommerferie neste!

Proljetne fokte: #1 Na dedinom grobu #2 Sa drugaricom Bebom #3 Prvi 17.mai sa svojim razredom #4 Maskarada sa Silje #5 Prodaja na markedu #6 Cure na festivalu #7 U ulozi gospodje raka na teatru #8 U zelenilu- napokon ljeto! #9 Vila je dosla po zubic #10 Nana je dosla da je vodi u Sarajevo #11 Svi skupa smo u lijepom, zelenom Sarajevu, i kosica je postala mnogo krace.

Ljetni odmor je iduci!

MONDAY LIST.

For en uke siden leverte vi en viktig søknad til Kommunal og moderniseringsdepartemenet for å få fortsette med prosjektet En blå tråd.



Og for bare noen dager siden ble jeg engasjert og inspirert av årets Arkitekturdag, som ble avholdt i Trondheim. Birgitte Skjerve fanget meg på film.

I går så jeg Every face has a name, en dokumentar som absolutt alle burde se.

I dag har Nils bursdag, men han feiret vi allerede i helgen, med litt av en fest.




Twiggy og Megan Draper var begge der. Party like it`s 1965.

I morgen håper jeg at jeg er friskere enn i dag.

Om 4 dager fyller jeg år. Det pleier å være en koselig affære, og en liten jente gleder seg veldig.


Om 6 dager fyller lillebrorer min år.

Om litt skal jeg på nytt lage en høstliste. Denne er fra i fjor og denne er fra 2012.

Om 25 dager skal boken som jeg er en del av presenteres i Oslo. Stolt og spent.

Om en måned skal Trondheims jentene dra og besøke London jentene.



Og hver dag skal jeg kose med Una, som trenger kos like mye som meg om høsten.

RED.

Nytt i heimen!






Rød luxo lampe i perfekt stand. 
Image viewer, aka 50-talls TVen,  fra Bryggerekka Bruktmarked.
Og en full skål med bringebær fra hagen. 



Nove crvene novosti u nasem malom domu.

MONDAY LIST.

Det er så altfor masse som skjer så altfor fort.
Som det at vi plutselig har en andreklassing,
og at det plutselig er skolestart. 
Vi har spisset blyanter til den store gullmedaljer, snakket mye om venner og følelser, og gruegledet oss til dagen sammen.
Det gikk selvfølgelig kjempe fint. 



Men jeg er veldig dårlig på stressende situasjoner.
Jeg prøver å le det vekk, men lykkes ikke, så stresset setter seg i mellomgulvet. Om kvelden prøver jeg å puste sakte, inn, og ut, og huske lydene fra bølgene på stranden.

Når det skjer for mye på jobb,slik som nå, blir jeg litt i villrede om hva jeg skal ha på øre. (Jeg pleier å høre på musikk eller radio når jeg jobber, og stortsett så funker det bra.) Men når jeg er stresset, resulterer det ofte i dårlig utvalgt spotify musikk, som gjør det motsatte med meg enn det jeg trenger. Og verst av alt, gjør meg musikk lei. Jeg har en plan å forandre på dette:
Jeg hører at Dr. Dre er tilbake. Elsker Dr. Dre. Gleder meg å sjekke ut den nye plata.
Jeg skal begynne å høre på podcasts, har nemlig ikke gjort det så mye, og jeg har tenkt å høre på denne bokpodkasten. Kolbein Falkeid er pappa til en Geir sin beste venninne og en poet som jeg har lyst å bli bedre kjent med. 

Det har vært så fint å ha Geir tilbake fra Finland,  ArchDaily har fulgt seminaret Aalto symposium tett, som dette besøket til det fantastiske kirkerommet av OOPEA.
Jeg kjenner at jeg fungerer best i team, og at jeg har savnet han. 
Så nå skal vi sette oss ned i hagen vår, med et glass hvitvin i hånden, og nyte solnedgangen ( det er faktisk sol i Trondheim!) Og så skal jeg puste sakte, inn, og uuuut, se på alle de fine blomstene i hagen min mens jeg lar pulsen senke seg.



Drugacic je krenuo u skolu, sunce sija, i vrijeme leti.
Sunce izadje i zadje, zemlja se okrene.

SWINGING SUNDAY.



Idag har vi virkelig fått svingt oss rundt i den solfylte byen vår. 
Vi holdt oss langs vannet og En blå tråd. 
Først gjorde vi kupp under Bryggerekka Bruktmarked, (gleder meg å vise frem!), og så møtte vi Charlotte og gutta og koste oss under Bakklandsdagene. Det ble både hesteriding og Rabarbra teater.
Dagen ble avsluttet med en skikkelig burger på SOT på Solsiden. 
Og jo, en ting til, Una fikk kose masse med lånehunden Lara. Lykke!

I morgen starter alvoret og akkurat derfor det kjentes ekstremt godt med en slik en fin dag. 

























Nasa nedjelja. Puna sunca i aktiviteta uz rijeku. Trebala nam je. Jer sutra pocinje skola i ozbiljni zivot. 

FAMILY PHOTO, ON A BOAT IN JULY.







Lengter meg tilbake på sjøen. Med kaptein Frederik og resten av gode venner om bord. 

Ja bih opet na more. Sa kapetanom Frederikom i ostatkom ekipe.

SKIRT OF A WEEK, JULY.





Man går litt i surr i ukenummerene når man har sommerferie, så vi kaller det bare summer edition. Jeg fikk meg nemlig et nytt skjørt i Split. Nydelig A-formet, grafisk drøm i rosa, blått, brunrødt og gult. Fra Max&Co. Kan dresses opp, eller ned, slik som her, med en hvit t-skjorte.

Det virker i alle fall at barna likte det!



Nova suknja kupljena u Splitu, svidja se mene, a izgleda i curicama. 

MONDAY LIST.

Det er mandag, dere, selve dronningen av hverdagsdager!
Og jeg er nødt til å bekjempe frykten for hverdagen og fylle uken med fine opplevelser som får meg til å lande i virkeligheten enda litt mer. 

Å vaske minst 6 fulle vaskemaskiner i helgen, og pakke vekk det meste av sommerklærene, var, uten tvil, virksom reality check.

Litt bedre måte å møte hverdagen på, var besøk til Trøndersk matfestival, som bydde på masse godt for magen, og til å fylle kjøleskap med.
Besøk til Retro Arkivet, outleten til den fine Retro butikken, var heller ikke så dumt. For mannen.

Tur i skogen og besøk på Sverresborg museum viste seg å være en fin søndagssyssel. Dersom du har barn eller bare har lyst til å trimme lattermusklene, få med deg barneteater på Sverresborg museum!



På nettet:
- leste jeg en sterk kronikk om selvmord Den dagen jeg døde
- liksomshoppet rådyre barneklær på salg på uk.cloudokids.co.uk
og nydelige rosa tallerkner med gullkant på suiteonestudio.com
- loved denne superhelt posten til Ingvild Telle
- ble enda mer fascinert av artisten Carsten Höller etter å ha lest dette intervjuet. Å ta rushebanen hans på Tate Modern for en del år siden, var en uforglemmelig opplevelse.

Det hjalp også å snakke en hel time med bestisen i Oslo, og å avtale høstutflukter med fine folk. 

Det var helgen, men nå skal uken fylles.
Jeg gleder meg å møte kollegaene mine. For hvert smil jeg får, kjennes det litt bedre å være tilbake. 
Jeg skal ha et møte angående sprell mellom En blå tråd og Pstereo
Una har hatt sin første dag på SFO, noe hun har blandete følelser til. Hun er litt som meg, klarer ikke å gi slipp på feriefølelsen. 
Men det hjalp veldig å få ettermiddagsbesøk av Silje og dra på skatte jakt i hagen. 



Geir skal til Finland og forelese på selveste Aalto symposium. Jeg er så stolt.
I mellom tiden skal Una og jeg, være med jentene våre i Elgester, mor og bestemor.
Da skal vi bestille billetter til Svanesjøen, forbeholdt oss jenter. Og en jentetur til London. Der finner vi helt sikkert også noen skatter.



Hva er planene dine for denne uken?
 





















Noen grønne minner fra sommerferien i Sarajevo og på Bol.

Tezak ponedjeljak. Lista sa finim stvarima, cini ga malo laksim. I ove slike zelenila iz Sarajeva i Bola. I Trondheim je zelen. Prezelen, gotovo. Ali tako hladan. 

LETTING GO.



Jeg har litt vanskeligheter med å godta at sommerferien er over for denne gangen.


Å komme tilbake til den høstlige hverdagen, blir tyngre og tyngre for hvert år. Kanskje spesielt i år, da ferien var så etterlengtet og lang, varm og deilig. Fire uker med famile, venner og, ikke minst, hverandre. 

Når hverdagskarusellen ruller, har vi sjelden tid til å kjenne etter savnet etter hverandre.

I sommer har jeg virkelig kjent på at jeg har savnet mine nærmeste i hverdagen, selv om vi er sammen i det, mens livet ruller og går. 
Det var så godt å være med hverandre.
Jeg har virkelig savnet Una. Først nå i sommerferien, har jeg skjønt hvor mye hun har opplevd, på godt og vondt, mens jeg stresset på jobb, løp fra avtale til avtale, og prøvde å strekke til. 

Vi har alle kommet mer i balanse med å gi oss selv mer tid. Sammen. I sommer.
Jeg har ikke noe imot hverdager, de kan være fine de, men så deilige feriedagene er.

Og nå gjelder det å ikke la seg sluke av stresset, ikke la karusselen spinne for fort, ikke miste balansen.
Det er ingen lett oppgave. 
Kanskje hjelper det å huske de gode følelsene fra i sommer, ikke slippe de ennå. 



Jeg er ikke klar til å godta at sommerferien er over for denne gangen. 
Forvent masse tilbakeblikk i tiden fremover. Jeg bruker de som terapi. 

Er det noen som kjenner seg igjen i at det kan være vanskelig å godta at sommerferien er over?
Og har du noen tips mot høstdepresjonen? 
Jeg trøster meg med at Trondheim er så grønn som Bol har vært blå. Det er fint det.


SEE YOU LATER ALLIGATOR!











Vi drar på fire ukers ferie som skal innholde litt av dette. Og mye, mye mer. Vi hörs!

Sutra sjedamo na avion i radujemo se ludo. 

WATERCOLOR LANDSCAPES.





Jeg elsker Geir sine akvareller.
Som disse to av kjente Hardanger landskap.
Er ikke de fine?

Geirovi akvarale Hardangera. Zar nisu divni?

DRESS OF A WEEK 25/53. AND A FAMILY PHOTO.



Hei! Her er vi aloe all dressed in white og så happy over at det er sol. 

Una har på seg en helt nydelig blondekjole fra H&M, og jeg har på meg Beba sine 80 talls bukser med merkenavn Maniac. 





Legg merke til mellomromet i øverste rad i Una tenner.

Og her er vi alle sammen: 





Hei hei!

Men in white. To smo mi.

FRIDAY.

Summer moved on, og det er grått og trist ute. Una har reist til Sarajevo med sin nana, og vi teller ned dagene til vi ser de igjen. Og de går det heldigvis an å telle på en hånd! Det skal bli så godt. I mens vi venter på sommer, arbeider vi hardt, er på kontinuerlig date og gjør dette:

Digger Mad Max Fury Road og Imperator Furiosa. Fikk endelig sett den på kino og den kom lett inn på min topp 5 film liste.

Oppdaterer Trondheim Kommunes En blå tråd  facebook side. Lik og del den gjerne. Vi lover noen godtbiter etterhvert.

Å rane en barndom er en kronikk av Cathrine Sandnes som virkelig fikk meg til å tenke. 

Og denne Guardian artikkelen om IS og den enorme fattigdommen i landet mitt, gjorde meg trist. 

Denne Guardian artikkelen om Yves Sant Laurent utstillingen hadde motsatt effekt. 

Og imorgen skal vi på fest og late som om det er sommer....




Ljeto nikako da nam dodje. Tako da trosimo vrijeme na druge aktivnosti da se ne bi sekirali, i brojimo dane da vidimo Unu i mamu u toplijim krajevima. Nadam se da je vas vikend suncan.

SUCH A PERFECT SUNDAY.

Forrige søndag pyntet vi to fine flasker. 



Og dro til et enda finere hus.

Som var full av finfine folk. 



For Nina og Severin inviterte til innflytting, bursdag og sangfest i ett. Nina i blått og Severin i svart. 



Vi andre sang, og lo.



Una var der.



Og disse fine jentene. 



Det kjentes som den første ordentlige sommerdag. 



Og da er vannmelon det beste som finnes, syntes Una. 



Inne i det nye huset, kunne man slappe av i hengekøye.



Eller leke med dyrene. 



Men Nina hadde planlagt morsomme selskapsleker, som hesteskokonkurranse. 



Vi ble delt i hvitt, svartt og fargerik team. Hele min familie stilte på hvitt lag.



Og etterhvert flyttet festen seg innendørs, og sangen fortsatte. Det var en helt perfekt dag!

Prosla nedjelja provedena je na savrsen nacin. Uz festu, pjesmu i dobru klopu. U novoj, fantasticnoj kuci Severina i Nine. 

PINK SKY.





Jeg liker ikke å skryte, (Okey da, jeg liker det litt ) men himmelen these days, altså. 
V A K K E R T.
Og endelig fikk også Trøndelag se sola. Det har vi fortjent. 



Prelijepo, zar ne?
Napokon zalasci sunca.

Les mer i arkivet » Mars 2016 » Februar 2016 » Januar 2016
nadja

nadja

36, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits