A DAY IN HIDDEN PARADISE.




En dag i juli pakket vi maske og snorkel, kjøpte, noe som kjentes som en tonn med, vannmelon på marked og dro avgårde.




Vi kom til det store magiske huset på Murvica, med betong gulv, gamle antikke møbler, og lekerom over alt. Og viktigst av alt, der venner ventet på oss.



Der kunne vi slappe av og se på havet, gynge og lese Donald og leke med to søte gutter ved navn Tonko og Franko. Denne dagen har jeg lyst å vise dere mer av.

Følg med.










Dette er Murvica, en liten steinhus landsby rett utenfor Bol, der vi elsker å være. Vanligvis tar vi båten ut dit, det har vi gjort siden jeg var barn, og holder oss på stranden, men nå er vi så heldige at vi har fått oss venner som eier et eget hus her, og som i tillegg er utrolig bra folk.









De heter Lea, Mate, Tonko og Franko og de gjør oss glade!








Huset deres er helt fantastisk. De har flere store terasser, der det er lov å søle, og hengekøyer overalt, magiske lekerom og, ikke minst, en kvinne i huset som jeg liker og respekterer. 









Rett nedenfor huset, gjennom en vindrueåker, kommer man seg ned til paradiset.











Der kan man være, så og si, uforstyrret, og bare kose seg på stranden og rulle i bølgene.







Og etter en dukkert, blir man servert både en, og to, og tre ganger, og dagen blir til natt, og det gjør absolutt ingenting, for vi har det så fint og drømmer om å flytte inn her. 

Dere skjønner hvorfor, ikke sant? 

Jednog toplog julskog dana, spakovali smo maske za ronjenje, kupili tonu lubenice na pijaci i uputili se prema Murvici, i nasim prijateljima. Lea i momci, novo su poznanstvo, ali nam se vec strasno svidjaju. Dan je prosao u trenu, u magicnoj kuci, punoj antikviteta, igracaka i dva super decka. Nismo ni primjetili da je stigla noc, a nama se jos nije islo kuci. Radujemo se da se vratimo u posjetu. 

MONDAY.

En ny uke er her og nå begynner vi virkelig å merke at dagene blir lengre og lengre. Hele fem minutter hver dag, leste jeg ,ett sted, forleden. Det må være den fineste nyheten:

Lyset.

I helgen hadde vi en skikkelig jentehelg, vi overnattet hos mamma og Beba, mens Geir jobber og jobbet.

Og endelig var det start på turnsemesteret også.

Jeg møtte min beste venn, det gjorde godt.

Jeg sendte melding til en venn, jeg ikke har sett på lenge. Hun svarte, og det gjorde godt.

Jeg begynte å følge Heges fotoside på Facebook, følgte med på Astrids oppussing, og tilbrakte timer foran macen og diverse salg på nett. Jeg klarte å stå imot og ikke klikke noe med meg hjem. 

Og så ble jeg syk. Jeg fikk feber og det hele, som gjør at kroppen føler seg helt overkjørt. Men jeg er bedre idag. Så det lover godt. Men jeg har ikke planlagt noe fremover, bortsett fra at jeg gleder meg å komme meg i lyset. 

THREE ARCHITECTURE LINKS.


foto: Lars Petter Petersen, D2.

Tre fine linker til de arkitektur interesserte:

 Artikkelen om trapper i D2.  

De 10 mest oversette kvinner i arkitekurens historie. 

Valerio Olgiatis private bildesamling. 

 


Vi besøkte flere av Olgiatis prosjekter på vår Sveits tur. Disse fortjener nok en egen bloggpost.

MONDAY.

Fint akkurat nå:
En tilbakekommen katt! Jeg var så redd, Ledenko var på vift i hele fem dager.
En avtale med meg selv om å fortsette å være en bevisst forbruker.
En helg som gav skikkelig energi påfyll.
En bekreftelse på månedlige avtaler med en beste venn.
En osteopat time. Ingen erfaring med slikt her i huset, jeg er spent. Og desperat.
Forhåpentligvis bedre form på hele familien, selv stakkar oldemor Beba er blitt smittet.
Girls. I kveld.
At vi går mot lysere tider.


Lysere tider i sikte. Tenerife. Desember, 2015.

Og ting som ikke er så bra:
Februar nærmer seg, og som alltid, vokser panikken i meg.
Som om jeg gang på gang, på gang, må innse at han er borte.
For alltid.
Som om det aldri kommer til å synke inn.
Og det er spesielt ille rundt disse tidene.
Jeg savner min pappa. 

LONG BREAKFASTS, LAZY AFTERNOONS, CANDLELIGHT DINNERS.







På fredag fikk vi fineste firkløveren vi vet om på besøk.
De tok med seg snille barn, godt humør med smittsom latter, masse god mat som de hadde lyst å tilberede for oss. 
Vi har savnet de. Så det ble mye av sånt.







Og masse klemmer.
Power nap-ing i sofa etter en hard fredag. 
Og enda mer klem og kos.







Jentene gikk, som alltid, godt overens.
Geir prøvde, uten hell, å slå de i stigespillet. 
Og iøpet av helgen var de veldig flettefine.







I mange timer gikk de inn i dyrelegerollen og badet var forvandlet til dyreklinikk.
Etterhvert måtte vi voksne til pers, også, som pasienter.
Og så danset de, som gale, as well.







Eneste skjær i sjøen var at Ledenko ikke har kommet hjem på noen dager, så vi gikk ut og lette. Hengte lapper og håpet på det beste. I mens trøstet vi oss med pinnekjøtt fra Fosen. ( Jeg håper, håper, håper katten vår kommer hjem.)







Vi hadde så masse å ta igjen,
så nettene ble sene.
Og når helgen var over, var jeg litt meg, for jeg skulle ønske jeg kunne ha dem på besøk oftere. 

Ovaj vikend proveden je sa dobrim prijateljima.
Dugi, bogati dorucci, lijencarenje na sofi, mazenja, igranja, plesanja, pletenje pletenica, strasno dobra klopa i razgovori koji ti griju srce.

Treba mi ovakvih trenutaka sada. Srcu treba topline. 

MONDAY!

Det er kaldt, mørkt og veldig glatt ute.
Da hjelper det å tenne i peisen, pakke seg inn i Røros ullpledd (i tillegg), sette seg med kopp varm te og lage en mandagsliste i påvente av Arvingene.

Fint just nu:




- den fine mannen i huset hadde bursdag i går, og ble vekket med kake på sengen. Resten av dagen tilbrakte vi med aking og byggeplass befaring på Lian, før vi avsluttet med en super hyggelig familiemiddag i Elgeseter. Du kan forresten følge Geir på instagram, han heter @nyveibakken og poster masse bra.

 - Joan Didion som Celine modell. Fotografert av Juergen Teller. Why not?


- MUBI. Beste nyttårsgave, beste kvalitetsfilmer.
Fikk endelig sett Francis Ha. Nydelig. Se den, du også.



- NRK slår til med to bra seriestart denne januar, Broadchurch ( so freaking exciting) og Arvingene ( so freaking crazy) 

- Prøve ut Alma´s, nytt restaurant tilskudd i Trondheim, med resten av jobbjentene på onsdag.

- Telle ned dagene til vi får helgebesøk av denne fantastiske gjengen. Som vi gleder oss. 

 

Vani je mrak i zima, ali nas ove sedmice ipak ceka par svijetlih tacaka. Geir je upravo slavio rodjendan, u srijedu rucavamo u novom restoranu sa imenom Alma, Joan Didion je super kao Celinina covergirl, MUBI je dar sa neba, a petak nam dolazi najbolja posjeta koju znamo.

KIAN + UNA.







Jeg tenkte at det ikke fantes en bedre måte å starte uken på enn å hylle et nytt og vakkert vennskap.
For det var utrolig rørende å se to små mennesker ta hverandres hånd, uten forbehold, og fryktløst utforske ukjente landskap.
Kian har vi ikke sett på veldig lenge, men noen mennesker blir man bare instant glad i, og han er et slikt ett menneske.









Løpe mot bølgene i Punta Brava.
Gå opp i trærene imellom fuglene på Loropark,
og i ettermiddags solskinnet i Puerto de la Cruz.







Rusle hånd i hånd på tivoli,
en i den røde capsen sin og hendene på ryggen, den andre med den røde nisselua sin.
Una tok rollen som "storesøster" meget seriøst.







Resten av familien er også en fin gjeng.
Vi ser de så altfor, altfor sjeldent. Tenk at vi måtte hele veien til Tenerife for å være sammen.
Nå er det bare å håpe at det ikke går altfor lang tid før neste felles fiskemiddag.



For vi liker de skikkelig godt.
Og Kian tror jeg liker striper, like godt som meg.

Kian i Una kao da se godinama poznaju.
Jer neka nova prijateljstva vrijede zlata.  

DRESS, WEEK 1/52.



Årets første kjolebilde er tatt på Playa de Las Teresitas på Tenerife; en fantastisk hvit sandstrand utenfor Santa Cruz. Fargesettingen på stranden var topp, og jeg falt hardt for disse små stripete garderobepaviljongene. Vi matchet hverandre perfekt.

Kjolen min er fra Lindex sin Holly & Whyte kolleksjon og jeg har brukt den overalt de siste par år. Jeg er jo så glad i striper og denne har mange av de.  



Boje na plazi pokraj Santa Cruza, Playa de Las Teresitas, bile su divne. A nasla sam i mog partnera iz snova; svlacionice i ja, bili smo savrseni match. Ja obozavam pruge. U svim fazonima, i svim bojama. Prva haljina ove godine je iz Lindexove Holly & Whyte kolekcije, i ima tonu pruga. Obozavam je.

HIGH HOPES.

Hva jeg håper for i 2015:

Jeg håper at mennesker vil være snillere mot hverandre i 2015.
Jeg håper at øynene våre vil være åpne nok til at vi skal kunne se hverandre, at hjertene våre vil være åpne nok til at vi vil kunne respektere hverandre, at kjærligheten vil seire over hatet, at medmenneskeligheten vil overvinne egoismen.
Jeg håper at verden skal være mer rettferdig, at vi skal behandle alle barna likt.
Jeg håper at vi skal ta bedre vare på den eneste planeten vi har.

Jeg håper at 2015 vil være snill mot oss.

Jeg håper at min familie, mine venner og meg selv holder oss friske.
Jeg håper at jeg får masse tid med alle disse som står mitt hjerte nært. 

Nytt år føles alltid som en fresh start. Jeg pleier å elske denne, jeg pleier å være full av energi.
Mitt år i år startet med en lungebetennelse.
Jeg håper at jeg finner styrke til å ikke la meg knekke når ting ikke går min vei. For man kan ikke alltid velge.
Man må gjøre det beste ut av det.

Årets intensjoner er som følger:

Være mer til stedet, og sette pris på de små, viktige ting i livet.



Dette innebærer å tilbringe mer tid med barnet mitt; hun er den viktigste.
Se henne for den hun er, respektere henne, alltid være på hennes side. Forstå henne og være hennes venn. Legge vekk telefonen når hun snakker til meg, glemme jobben min i det øyeblikket jeg jeg henter henne.

Lese flere bøker. Legge vekk telefonen, igjen. Listen over bøker kommer.
Lese løveungen bøker med Una, det er så gøy.

Se flere filmklassikere. I Geir sin armkrok.(Takk Guro!)
Komme meg flere ganger på kino. Elsker kino. Vil se denne.

Reise mindre.
Denne er vanskelig, men nødvendig, både med hensyn til miljøen, lommeboken og hverdagen. Vi setter oss altfor lett på et fly. Jeg har  dog lyst å se New York.

Begynne å danse! Jeg har akkurat sendt en mail til Let`s dance.
( se punkt under: gjøre-ting-jeg-ikke-kan, selv om Geir kaller meg for den fødte danser)

Få gjennomført og sluttført jobbene jeg holder på med.
Jeg liker å ha det organisert rundt meg, jeg liker å ha målet klart for meg, og kunne evaluere i ettertid.

Være mer ute.
Med Una. Terskelen skal ned. For to dager siden bygde vi snødamer i hagen. Det regnes som fullverdig uteopphold.

Fortsette å være en bevisst forbruker.
Jeg kommer til å fortsette med kjøpestopp i år også, en variant dog, for jeg trenger en del ting nå. Det er befriende med kjøpestopp og jeg anbefaler det på det varmeste.

Klemme på alle de små babyene som vennene mine har fått, og kommer til å få. Gleder meg.

Bli overrasket, og oppdage og oppleve nytt; smaker, musikk, gjøre ting jeg ikke har gjort før.

Spise sunt. Sunnere.

Drikke mer champagne. Livet er fullt av motsetninger.



Være en god venn. (Og så for min mor og min mann.)
Mesteparten av mine nærmeste venner bor i Oslo og i utlandet og det er av og til veldig kjipt. Jeg har lyst på besøk. Og på Rørostur, Tuvs. En av mine absolutt beste venner bor i Trondheim og vi ses altfor sjeldent. Jeg vil være en god venn for henne og prøve å endre på dette. Og så vil jeg sende sms og mailer til venner som sier at jeg savner de. For det gjør jeg.

Fortsette å blogge.
Jeg har planer om både portrait of a child-, ukas kjole- (!) og flere "et foto i timen"- innlegg.

Elske.
Denne er ikke vanskelig. I det hele tatt.

Håper at 2015 er snill mot oss alle.
Fortell meg om dine intensjoner.

Keeping our heads,hopes and heels high!

FRIDAY.

Årets andre fredag er her, jeg er så klar for et nytt bloggeår og jeg håper inderlig at du vil følge med.

Her er årets første fredagsliste over det fine:

- Å bla gjennom bildene fra våre solfylte uker på Tenerife, sånn som dette under med fantastiske, røde Cesar Manrique skulpturen og en liten badenymfe. Jeg gleder meg til å dele flere bilder med dere.


Tenerife 2014.

- Å møte alle jeg har savnet etter to uker i utlandet, blant annet katten Ledenko og mine kollegaer

- Å åpne julegaver da vi kom hjem. Så masse fint vi fikk!

- Å glede seg til bacalao middag med Mette og Nils i morgen

- Å feire min kjæreste mamma sin bursdag i går

Og det som har gjort meg lei meg er: påvist lungebetennelse på fredag, Unas omgangssyke i natt og angrepet på Charlie Hebdo, pistolen mot blyanten. Så meningsløst.


Sarajevo 1984.


Drugi petak ove godine i ja se radujem da vam pokazem slike sa suncanih Tenerifa, da dobijem subotnje goste na bacalao veceru, da proslavim mamin rodjendan u nedejelju (bio je juce) i da otvorim zadnje novogodisnje paketice. Ono sto me cini tuznom je napad na Charlie Hebdo, upala pluca koju doktor misli da imam i Unina tempratura.

TICK-TACK.







Vi teller ned nå.
For straks drar vi til byen med fargerike paraplyer.











Vi måtte gå noen runder med oss selv før vi bestemte oss for dette.
Feire jul i syden, liksom, er vi blitt helt gale?








Men vi trenger dette nå.
Lyset, solen, bølgene, roen. Tiden.











Spør du Una så er det Tivoli hun gleder seg mest til. 
Mr. Bean, biler, bamser og fargerike neonskilt. Og sukkerspinn.







Og til Loro park.




Jeg gleder meg til utfluktene.
Bilturene.
Som denne til Maska.







Eller denne til El Teide.









Og så skal vi tilbringe ekstra lang tid på Tenerife denne gangen.
Vi skal være en hel uke i hovedstaden, Santa Cruz. 
Den byen har masse å by på, blant annet dette fine museet tegnet av Herzog & de Meuron.












Og det beste med hele ferien er at både mamma og to kjære vennepar skal være med!
Hvor fantastisk er ikke det?
Jeg gleder meg som et lite barn. 

Sutra krecemo na Tenerife. Nas bijeli Bozic ove godine bit ce malo drugaciji. 

APRIL. MAY. JUNE.


Borgerkrigen i Syria herjet og gjorde oss triste, og morgenstunder med bestemor betydde ekstra mye.


Geir og Una resite med den gule kofferten til besta, og jeg ble igjen med Mannen som plantet trær.


Jeg følte meg litt alene og litt blue.


Og overlalt fant jeg små spor av Una. Heldigvis var mamma i byen og vi fikk kost oss på Emilies.


Jeg lengtet etter de, og så plutselig var de på vei tilbake. Til meg. Lykke!


Morgenene ble fargerike og glade.


Og fulle av solskinn, kos og klemmer.


Jeg kledde meg i skjørt og kjole.


Og vi fikk vaffelbesøk av disse fine folkene.


Himmelen over Trondheim var helt magisk en dag.


En lørdag i april kom vi oss ut i byen...


og hadde det nydelig med Maren.


Og på søndagen dro vi til Midtsantangen.


Vi hadde besøk fra jentene fra barnehagen.


Hadde fuglerace med playmobil, og førskoledagene på skolen.


I mai forlot vi regntunge trøndeske veiter og svarte trær og fargerike brygger,


for dette!


Vår kjæreste Beba fylte nemlig 80 år og vi dro til Bol for å feire henne!


Når vi kom tilbake hadde Trondheim også blitt blå.


Vi danset  masse, blant annet på Barnas verdensdag.


Spiste god mat.


Og jobbet i hagen.


Det lønnet seg.


Vi var mye inne.


Og etterhvert også mye ute.


17. mai ble preget av dramatikk. 


Mens vår tid med venner, kan ikke beskrives som annet enn


en ganske så perfekt helg i Grenland.


Mai ble avsluttet med å feire Chris og Svein Inge, danse og mimre.


Ledenko startet juni med å klatre i trær, og lyset var på sitt sterkeste.


Una tegnet og tegnet.


Og jeg drakk enorme mengder kaffe, og ble avhengig av søt chilli på Drommedar.


Det skjedde masse spennende på jobben.


Vi ruslet langs En blå tråd, og hørte om rottehjerner på Jabb før Moser vant sin prisen.


Jeg var så stolt og glad når Geir og Olav vant Treprisen! Det feiret vi med champis.


Vi hadde med barnehagevenner på hagebesøk. Det gjorde oss glad.

 
Det var vemodig å tenke på at dette var siste sommeren i barnehagen. 


Vi øvde på bokstaver, besøkte Birgit og de søteste gutter,


Hare, Hege og hundene, og venner i Blomsterbyen.

 
Og så klatret Una masse. 


Og fortsatte å tegne.


Noe av det aller fineste i juni var å få besøk av Matea.


Og fotball VM, så klart! Bosnia var med for første gang.


Jeg stjal til meg litt egen tid. 


Og koste masse med Ledenko.


En av dagene dro vi til Østmarkneset.


Og ettermiddagene ble tilbrakt i parkene. 


Hagen var i full blomst, og det meket man inne også.


Fine venner fylte år og vi ropte Hurra!


Verden var blitt blå...


Nettene lyse og festene actionfylte.


Juni var så nydelig og alikevel savnet jeg pappa så masse.

BERGEN 2014.

I slutten av november fikk vi endelig til en Bergens tur. Det var så lenge siden vi hadde møtt søskenbarna Isa og Amund, og det gjorde godt å se de igjen. Skjønnere barn skal man lete lenge etter.
Det ble en helg fylt med bursdagsfeiring, masse lek og pepperkakebaking.











Og fra den ene søte pepperkakeverden til Pepperkakebyen
Det var magisk sist vi opplevde det, og denne gangen var det enda mer magisk. Sentralbadet er blitt forvandlet til eventyrlig by, og na som ikke lar seg lett imponere, ble stum når vi entret rommet. 

Når Bergen i tillegg bydde på nydelig kaffe og mat, veldig inspirerende konferanse og møte med to like inspirerende damer, Silje og Ingvild på det nyåpnede Litteraturhuset, er det bare å konstatere at vi gleder oss å komme tilbake.
Men først venter vi på at Isa og Amund kommer på besøk til oss.











Krajem novembra bili smo u Bergenu. Tamo smo se druzili sa Isom i Amundom i posjetili grad od kolacica. Bilo je magicno.

MONDAY- COUNTDOWN.



Det er siste uken før hele landet tar juleferie, og det merkes både på jobb, skole og hjem. 
På skolen synges det ( de skal synge på et sykehjem i morgen, hvor fint er ikke det?), det pyntes og bakes, og man er så heldig og ser på Frost i timene.  
På jobben derimot skal absolutt alt gjøres ferdig før man får ta fri, og det er lite tid til pynting, baking og synging. Men folk smiler med stjerner i øynene som vitner om snarlig ferie.
Ute er det kullsvart og inne tenner vi masse lys for å veie opp, mens vi pakker de siste gaver.
Dersom du trenger fine juleinnpakkingstips vil jeg anbefale deg å ta en titt på denne bloggen til Birgit, Tidelibom. Masse fin inspirasjon!

Hvordan er det med deg i disse førjulstider?
Klarer du å kose deg, eller er du stresset? 

Husk, de viktige tingene her i livet... 


Una er blitt så glad i sin røde julekjole fra i fjor. Den skulle absolutt på forrige søndag da juletreet, og kakene, på Somma skulle utforskes. 

JANUARY. FEBRUARY. MARCH.


Januarmorgenene var mørke, kalde, og det var vanskelig å komme seg opp av sengen. 


Derfor var det fantastisk å få besøk av Siri Sol og Teodor,


som gjorde det hele masse bedre.


Alt lysnet litte grann. Slik så en dag i januar ut.


Geir og jeg pleide å slå følge til jobben, og vi kunne konstatere at Trondheim er fin.


Vi var mye ute. Det var dårlig med snø, men vi matet endene og prøvde skøyter.


Mamma var på tur, og tok med seg ost hjem. Det var fint å kunne drikke kaffe med henne igjen.


Hver lørdag var vi i turnhallen, og snurret rundt.


Ellers var det mye lek med playmobil og mye tegning i hverdagen.


Og en helg i januar byttet vi ut dukker,


med folk i sofa. 


Ikke med hvem som helst heller, men med denne finfine gjengen.


For mannen hadde burdag, og det måtte feires.


I februar var morgenene blitt enda litt lysere. 


Vi brukte helgene for å skape litt orden i det nyrenoverte hus.


Også kom Marianne og Fred på besøk, og det var så fint det.


Una og Ledenko skinte om kapp med sola og veltet seg i gullmynter.


Og så dro vi på besøk. Til fineste Røros.


Der ventet Maren og martna, sol og reinsdyr og sukkerspinn. Magisk var det.


Vi hadde med venner hjem og løven ble med oss fra Røros. 


I barnehagen var det karneval. Og hjemme danset vi flamenco.


Og så ble Una skrevet inn på skole. En stolt og glad frøken, med en like stolt og glad mor.


Februar gikk fort og snart kunne vi si, Hello March!


I mars fikk vi kjenne på litt vinterstemning, og akte ned bakken. Den varte ikke lenge.
 
Vi prøvde å komme oss ut når vi hadde mulighet.


Gier var i Praha og i Sveits, og det var kjedelig for oss jenter, men han tok med sjokolade hjem.


Vi spilte kort, og Ledenko fikk gjennomgå og ble kledd i kanindrakten.


Sparkesykkel ble brukt hyppig på vei til barnehagen, og inne blomstret det.


Vi begynte å ane lysere tider.


Og jeg hadde en finfin Oslo tur.


Det fineste var at mars var den den store vennemåned med besøk fra Sveits, Oslo og fra Beba.

Januar je bio mracan, hladan i tuzan, sve dok nisu dosli Siri Sol i Teodor i svijet napravili malo svjetlijim. Jutra smo provodili vani, dane na poslu, popodneva smo zavrsavali renovaciju stana, a subote smo provodili na gimnastici. Jedan od vikenda u januaru proslavili smo Geirov rodjendan, sa najboljom ekipom na svijetu.

Februar je postao malo svjetliji, Marianne i Fred dosli su u posjetu iz Osla, a mi smo otisli kod Maren u Røros i imali jedan magican februarski vikend. U vrticu je bio karneval, i Una je bila bijeli zeko, dok se kuci plesao flamenco. A onda, krajem februara upisala se u skolu, i ja sam bila jako ponosna.

Mart je prije svega bio mjesec posjeta i prijateljstva.
Geir je putovao puno, do Praga i do Svice, dok sam ja provela vikend u Oslu sa mojim najdrazim prijateljicama. U martu je prvi put pao snjeg, napravili smo snjeska bijelica i sankali se niz ulicu, ali zima nije dugo potrajala. U zraku smo vec mogli osjetiti proljece. 

SATURDAY NIGHT DANCE.

FRIDAY.

Siden sist:
Vi har en seksåring i hus
Vi har to Nobelpris vinnere i byen vår
Vi har vært i Bergen og i Oslo
Vi har hatt tre skikkelige parties for å feire seksåringen vår
Vi har hatt besta og Ingvar på besøk
Vi teller ned til reisen vår

Få med deg Nobel fredspris utdelingen i år. Se på talen til Malala med sitt klare budskap, lov meg at du kommer til å høre og lese talen til Kailash. Husk den og ha den med deg i ditt hjertet. Ikke minst motet, bruk heller følelsene for å kjenne på håp.
Kjenn etter hva er viktig. Kjøp i alle fall julegavene dine her eller her eller her. 

La oss demokratisera kunnskap.
La oss skape universell rettferdighet. 
La oss samen globalisere medmenneskeligheten for våre barns skyld!

Kailash Satyarthi

BLACK FRIDAY.



Noen (fre)dager er svartere enn andre.
Etter en magisk førjulstur til Bergen tidligere i uken, kom influensaen og disse følelsene som et sjokk.
Men nå som sjokket har lagt seg, skal jeg prøve meg på en tur i lyset, i det fine været.

Og så skal jeg tenke på de små lysglimtene man får, selv på en svart dag. Som for eksempel:
At Carina hører på et bankende lite hjerte i magen sin
At jeg kan høre på den nye platen til Leonard Cohen på full guffe
At det er helg i morgen

Neki dani su crniji od drugih. Ali i u njima ima trenutaka svjetlosti.
I oni prodju.

LJUBLJANA.



For litt over en måned siden var så heldige til å tilbringe høstferien vår i Ljubljana.







Geir skulle holde en forelesning under Design dagene i byen, og vi fikk et stort rom på hotell Lav (Løve), med brede vinduskarmer som fungerte som scene og badekar. Gode hotellrom er gullverdt.







Det var fint å ta med familien ut i høstsolen.







Bli kjent med byen. Se på fine hus, fargerike hus, rosa hus.







Rusle over mange av bruene over Ljubljanica. Ta en kaffe på koselige cafeer, eller sitte i parkene.







Men aller finest av alt, var at ved en av bruene ved Ljubljanica ventet Matea på oss. Min venninne
som jeg ikke hadde sett på over 20 år. Men tiden må ha stått stille, for det kjentes som om vi hadde
møttes i går, selv om vi begge hadde med oss en helt ny generasjon som fort som bare det fant tonen.
Borja og Olja, vi savner de allerede, og  det ikke kommer til å gå 20 år før vi neste gang ser hverandre.







Mens Geir var på jobb, var vi i dyreparken. Der så vi giraffer spise mens vi spiste suppe.
Det var en så fin dag, og det var en så fin dyrehage at det kommer en hel bloggpost om den.







Og når besøket i Ljubljana, i tillegg, resulterte i noen helt nye vennskap, da må vi kalle den vellykket.
Hana tok oss så godt imot, og om kvelden hilste vi på Katja og Mila. De var like skjønne som forventet.





Jeg tror det er ganske innlysende at vi hadde det bra. Med litt egentid, mye kjæreste og familietid,
mye faglig påfyll, solen i ansiktet, helt nye vennskap og gamle vennskap som jeg har savnet.
Og masse god mat! Som denne fiskemiddagen, på markedsplassen, kalt Lille fisken.
Ljubljana vi ses igjen! Snart!

Prije nekih mjesec dana imali smo priliku provesti nas jesenji raspust u Ljubljani.
Malo rada, puno zabave i ugodne sunceve zrake na nasem licu. Cijenili smo svaku.
Cijenili smo i veliku subu u hotelu Lav,
roze kuce lijepog grada,
veliko drvece, jos uvijek zeleno, u gradskim parkovima,
mostove i kafice uz rijeku Ljubljanicu i 
jedan cijeli dan u zoloskom vrtu
i fantasticno dobu klopu.

A opet sve ti lijepi dozivljaji, ne mogu se porediti sa onim sto je bilo naj, naj, najlijepse za vrijeme naseg ostanka u Ljubljani.
Jer najvise od svega cijenili smo prijateljstva.
Nova. I stara.  
Hana, sa zarkim stramplicama, kovrdzavom kosom, kristalnim glasom  i zvjezdanim narukvicama i snovima. I Katja, sa plavim ocima i toplim osmjehom, i bebom slatkom kao secer. Nova prijateljstva koja cijenim.

I ono jedno staro, zlata vrijedno. 
Matea. Moja Lajtnerka.
Jos uvijek tako cool, tako slatka, tako svoja.
Dvadeset godina starija, i dvoje, isto tako cool i slatke, dijece bogatija, ali ne promjenjena. 
A moglo je biti drugacije.
Zato i vrijedi zlata.
Sve uspomene iz osnovne skole Silvije Srahimir Krancevic, i sad neke nove, kod  Ribice ili u kasne sate u jazz klubu. I obecanje da nece proci iducih dvadeset godina bez novih uspomena.

HANA´S BIRTHDAY.











Denne lille solstrålen av en jente, fyller seks år. Og selv om Elsa, isdronningen er hennes ultimate helt, har jeg sjeldent møtt et varmere og snillere menneske. Gratulerer med dagen, Hana!



Ova mala suncica iz Londona danas slavi rodjendan. I iako je Elsa, ledena kraljica, njen idol, ja nikad nisam srela topliju i bolju dusicu. Volimo te, Hana! Sretan rodjendan.

FRIDAY.

Fredagen er her, og for oss innebærer det reise.
Først reiser Una og Geir for å feire Bergens barna. Og så drar jeg etter. Hele Geirs familie vil være samlet. Som vi gleder oss.


Det betyr pakking av gaver, tannbørster og hårbørster. Ferdigpakkete kofferter samles ved peis.

Sammen med gaver til andre, har vi også begynt å seriøst pønske ut Una sine, og ikke minst planlegge hennes seksårs party. Nana har fått ansvar for kaken, invitasjonene er laget, datoene er satt. Gleder oss villt til det også. 


Rev-tallerkner er kjøpt inn på Søstrene Grene, nå må vi bare finne resten. Tips til partyeffekter? 

Andre ting som har gledet meg, eller fått meg til å tenke etter, den siste tiden:

At vi har fylt leiligheten med blomster



Girls, ferdig med sesong 2

Heldige, og tøffe, kidsa Maaemo

Om tid og livet av Isabelle

Prosjektet Brudd 2014
, ta deg tid å se på bidragene

Transformations av kloke Maria

Tanken på at jeg skal hilse på flere nye verdens borgere om ikke så lenge, laget og produsert av folk jeg er fryktelig glad i

Tanken på at jeg ikke trenger å pakke vekk sommerklærene våre ennå...

 

STORM, LANDSCAPE AND PASSPORTS.

To fine fra design/ arkitektur verden:

1. De nye norske passene til fantastisk flinke Neue designbyrå vekker internasjonal annerkjennelse
Ikke så rart, spør du meg, for vakrere pass skal man lete lenge etter. Så enkle (og fine), men tenk å få frem nordlys under uv stråler.
Jeg gleder meg til 2017!








2. Stormen i Bodø åpnet forrige helg.
Det er DRDH Architects som står for den lævmælte, flotte bygningen. Sånn som teamet bak norske pass velger de enkelhet fremfor kontrastfarger, signalbyggeffekten og det å skrike høyest. Jeg merker at jeg blir virkelig imponert (slik jeg ble når jeg hørte Daniel Rosbottom snakke i 2009) og at jeg gleder meg til å besøke Bodø. 

Verden trenger færre folk som ropet høyt, og flere folk som kan jobben sin skikkelig. Dagens visdomsord. 






foto: David Grandorge. Wallpaper.


Norveski pasosi i nova koncertna sala na sjeveru Norveske u Bodøu. Oba dizajna svidjaju mi se pravo. 

MONDAY.




Denne uken må vi være skjerpet og klare for kamp, for nye utfordringer venter på oss. Dette blir en kort uke, og hurra for den!

Sirkus Lumi skal hylle vinteren for oss i morgen, selv om vinteren i år har latt vente på seg. 
Og på fredag drar vi endelig til Bergen til fineste Isa og Amund og familietreff, før jeg fortsetter videre med masse etterlengtet faglig påfyll i uken som kommer. 
Jeg har masse fint design tips å dele med dere, så jeg har tenkt å blogge litt oftere enn i det siste. 

Vi har også begynt å telle ned til desember, den store happeningmåned. Besta og Ingvar kommer til bursdagen, det samme gjør vennegjengen, julekalenderen er under forberedelsene, det samme er styringsgruppemøtedolumentene for En blå tråd, mens Geir går inn i innspurten med sine studenter på NTNU.
Og så skal vi reise bort. Lenge og langt, men mer om det en annen gang. 

Ove sedmice moramo biti spremni za borbu. Bice kratko i zestoko ali u petak napustamo Trondheim za Bergen, i posjetu Isi i Amundu. Radujemo se.

VENICE IN A DAY.




For et par uker siden besøkte vi igjen den vakreste byen jeg vet om.
Vi hadde bare en dag i Venezia, kort oppsummert skjedde dette:



Tur.


Italia og meg.


Biennalen.


Arsenale.



Inne.


Ute.


Retur.

Og litt lengre fortalt:







Rusle og oppdage.








Vannhistorier. Bruer, grønnsaksbåt, blomsterbåt og søppelbåt.










Vinke til Una og Geir og en tur til Arsenale. Loved it!










En tur til Giardini ble det også. Elements of Architecture ble absorbert raskt.








Nydelig lunsj og hvile. Og spritz, så klart!








Is og godteri. Og oppdagelsestur. Jeg føler meg alltid som på skattejakt når jeg er i Venezia.






Kanalene med syngende gondolførere. Una og jeg satte oss ned og nøt sangen.


Det ble en kort, men fin opplevelse. Etter denne kaffen, satte vi oss nemlig i bilen og kjørte til Ljubljana.

Jedan dan u Veneciji. Bilo je fino, ali je kratko trajalo.

FRIDAY.


Unas første discokveld. Oktober 2014.

Dette ble en uavsluttet uke, med masse forpliktelser som må følges opp før hjernen kan ta fri, men i kveld skal jeg gjøre akkurat det: sette hjernen i Intet signal modus, og komme meg ut!

Jeg har en date med Maren og med Emilie Nicolas på Byscenen.

Ha en super kveld, du også. 

ROSES IN NOVEMBER. SONG ON HIS LIPS. TEARS IN MY EYES.



I dag tillot jeg meg å la Geir levere Una på skolen, mens jeg nøt en god kopp kaffe hjemme i fred og ro.
Deretter gikk jeg inn til jobben.

I hagen fant jeg to prefekte roser, med frost tårer på seg.

Det var lyst ute, vakkert og lyst, høstmørke og høstfrosten hadde forsvunnet med natten.

Jeg vasset som et barn i gule blader ved Ilaparken, og nøt lyden av det. 

Jeg tenkte på Ylva. Og jeg tenkte på min pappa.
I alt det vakre som plutselig var mitt liv. Tenkte jeg på de som ikke var til lenger.

Jeg var takknemmelig for å kunne kjenne disse følelsene. 

For en stund siden så jeg en nydelig klipp om livet, om verdighet, om ting som forsvinner og ting som forblir de samme. Se den her. 

MONDAY.




Hei fra Ljubljana, Lev hotel, oktober 2014.

Hei verden!
Ny uke er her, og vi er klare. Det blir en travel en.

I går gjorde vi noe vi ikke pleier å gjøre, og det var å lage en ukeplan. Siden vi bare har ett barn, har vi liksom alltid klart å få hverdagen til å gå opp (noenlunde i alle fall), uten å skrive ting ned, men det å faktisk gjøre det, få ned alle aktivitetene, alle deadlinene, ting-å-glede-seg-til, gav en enorm mestringsfølelse.

Pleier dere å gjøre det, og har du noen tips til en nyfrelst ukeplanleggeren?

Ellers så våknet jeg med en ubevegelig og ufattelig vondt nakke, og gjorde noe så villt som å dra til Pirbadet midt på dagen! Jeg kan fortsatt ikke snu meg, verken til høyre eller til venstre, men hele meg lukter klor og det liker jeg. 

Håper du får en finfin uke!
 

Nova sedmica, nove obaveze, nove mogucnosti. Zivot. Cao!
 

HALLOWEEN.





Vi skulle egentlig vært hekser, men ombestemte oss i siste liten, og verden fikk i siste liten enda en ny dracula. 
Hun var kjempe skummel!

I år var det første gang vi feiret Halloween. Og for en fest det ble. Zombi Osvald med Lars og Line inviterte til Halloween disco med super koselig, hmm, jeg mener dritskumle, gjester, egen Halloween spilleliste, gresskarsuppe, masse spindelvev og blodsaft. Standarden er satt.

Vi gikk tur i nabolaget, fylte bøttene med godteri (så masse at Una våknet i natt og var skikkelig kvalm!) og havnet til slutt på "nachpiel" hos oss. En mummi, en vampyr, en katte-vampyr og zombi. 

Jeg gleder meg allerede til neste år!









Nas prvi Halloween! 
Poceo je sa pravo strasnom festom u komsiluku, a zavrsio sa mumijom i vampirom za nasim stolom.
Jedva cekam iduci! 

FRIDAY.



Etter vår drømme høsttur til Venezia og Ljubljana ble vi innhentet av hverdagslivet og realitetene. Big time.

Høsten er definitivt her. Den er jo nesten forbi!
Fargene forvinner, og jeg har så lyst til å stoppe tiden, nyte de litt lengre. Men det går ikke. Flaks at Una er så glad i brunt.

Vinterklærene er pakket ut og tatt i bruk. Pengene er brukt opp. Jobben krever. Og gir. Skolen er gøy, men leksene skal gjøres. Hver dag.

Og så har jeg fått publisert en kronikk i Dagbladet! Og det var stort. Og skummelt. Og jeg er takknemmelig. Og glad for at jeg turde å skrive. Om det som jeg har på hjertet. Glad for alle tilbakemeldingene. Glad for at både Dagbladet og VG ønsket å publisere den. Glad for at jeg gjorde Geir og mamma stolt. Og glad for å vite at pappa ville vært det samme.

HANA AND EDINA.























En av grunnene til at bloggen har fått lide, er at vi var så heldige å ha disse to fine jentene på besøk i en uke. De små pusene, Hana og Una, fant på masse fint, og huset kjennes tomt nå, etter at jentene fra London har dratt.
Bildene er fra i sommer, og jeg kjenner på at jeg allerede savner sommer nå. Mørket og kuldenhar for fullt slått inn.
Da varmer slike besøk ekstra mye.

Zadnjih sedam dana imali smo posjetu od ove dvije mace.
Sad je kuca prazna, i vec nam nedostaju.
Slike su od ljetos, a ljeto mi vec nedostaje. Mrak i hladnoca osvojili su svijet.
Zato ovakve posjete zlata vrijede, jer pravo griju. Iznutra.

SO MUCH LOVE.





Det å kunne gi.
Uendelig mye kjærlighet.
Å gi en klem, ikke bare når man ønsker hverandre god natt, men når som helst. På dagen. Morgenen. Ettermiddagen.
Å kunne si: Jeg elsker deg, på en helt vanlig grå søndag. Uten noen spesiell grunn.

Det er det som jeg sitter igjen med etter min pappa. Som jeg bærer i mitt hjerte.
Og som jeg prøver å leve etter.

Davati. 
Beskrajno mnogo ljubavi. Poljubaca.
Pohvala. Ne kad neko to zasluzi, nego u svakodnevnici. Bez ikakvog razloga.
Govoriti: Volim te. Cak i jedne sive kisne nedjelje. Tek tako.

To je ono sto ce mi uvijek ostati u srcu, od mog tate. I sto je nacin na koji zelim da zivim svoj zivot.

LINDY HOP HAPPY!

video:sam9867


Me and my lindy hop girl wish you a happy weekend!

ARRIVERDERCI!

Når vi ankommer Venezia, skal jeg først bestille en Aperol Spritz ute i solskinnet, og så skal vi dra å spise på Paradiso Perduto. Vi får bare en natt i Venezia, før vi kjører videre til Ljubljana, men jeg kommer til å rekke Arkitekturbienalen. I mens skal Una og Geir finne en eller annen palass de kan danse i.

 

Denne genseren skal holde meg varm i Ljubljana. Jeg fikk den i bursdagsgave av Geir og Una, og den er så god og myk. (Pluss at jeg elsker fargen.)

 

Denne boken skal få bli med i reisevesken; tusen takk Marianne. Det er lenge siden jeg har lest Alice Munro, så jeg gleder meg. Det at det er en samling av noveller gjør det perfekt å ha med på reise.

 

I Ljubljana skal Geir jobbe, og vi må jentene klare oss alene. Una har bestemt at vi skal dra hit. Ljubljana Zoo. 


Og så skal vi møte denne jenten, Hana, og denne jenten, Katja. Jeg er spent og gleder meg!

Og om litt er vi tilbake igjen. Ha en nydelig høstferie.



 

Spremni smo za Veneciju i Ljubljanu. Do vidjenja!

VENICE LOVE.



Om noen dager er vi der igjen.















I den vakre, VAKRE byen ,med lyset og vannet, som vi elsker å danse oss gjennom.









Sist vi var der, bodde vi på et veneziansk palass. Og det ble vi glade av. Slik så ingangspartiet ut.









Når vi ikke danset ballet og hoppet på antikke møbler...













utforsket vi stedets skatter, og tilbrakte tid med masse koselige folk som fylte pallaset vårt.











Rommet vårt var stort, hadde et flott gammelt speil, en piano og ,det beste av alt, en balkong.







Vi tok på oss kjoler, og utforsket nabolaget og byen.











Om kveldene hadde vi det gøy under den dramatiske Venezia himmelen.









Vi oppdaget nye steder (men vi besøkte også Piazza San Marco). Og så vi fikk veldig vondt i føtter av all vindusshoppingen. Første bildet er fra Prada sin butikk. Jeg gikk ikke inn.












Vi besøkte også Arkitekturbiennalen, både Giardini og Arsenale. Det resulterte i noen heftige trassanfall. Men til tross for disse, var Venezia turen virkelig en opplevelse.


Prije dvije godine proveli smo predivne dane u Veneciji. Za par dana vracamo se tamo. I ja jedva cekam.

SUNNY SUNDAY.













For en deilig søndag det har vært. 
Vi fikk puslet i hjemme, og mens vi satte lammekjøttet i ovnen, dro vi en tur til Kyvannet. 
Der i skogen så vi et søtt rødt hus, som vi fikk lyst å flytte inn i, vi gikk over en bru under hvilken det bodde et troll, og mest av alt nøt vi solskinnet.
Alt det solskinnet. Som jeg suger til meg og prøver å lagre i minnet, for å trekke frem når mørkere tider kommer.
Alt det solskinnet. Som får farger til å skinne.
Det var en vakker tur.
Og da vi kom hjem, luktet hele huset av deilig høst mat, og snart kom mamma, Beba og Hare på middagsbesøk. 
Nå er jeg mett, litt trøtt og veldig fornøyd. 


Kyvannet, 05.10.2014.

Suncana nedjelja donjela je puno veselja. Svjezeg zraka, sunca na kozi, predivnih boja u sumi, poljubaca na obrazima, i bajramskog rucka sa Haretom, Bebom i mamom. 

PORTRAIT OF A CHILD, 25/52.



En betenkt liten indianerjente ser på verden utenfor vinduet våkne til livet og eksplodere i alle nyasner av grønt. Jeg elsker utsikten vår. Og jeg elsker å tenke på at hun har sittet i samme vinduskarmen og sett himmelen utenfor i så mange år nå. ( Og morsomt å tenke på at den forrige utsikten hun kjenner til, var ganske lik denne)

Toliko godina sjedi vec pored istog prozora i gleda isti pogled. Moja mala zamisljena indianka.

ARSENALE.



Etter en tur til Giardini, som gav masse inpirasjon, var det tid for å dra til Arsenale.
Den 13. arkitektur bienallens tema var Common Ground. Et fint tema, tenkte vi alle. Så Harald, Geir, Una og jeg tok båten og kom oss til Arsenale sammen.





Alvaro Sizas pavillion og Eduardo Souto de Moura pavillion var flotte å oppleve.







Men bare det å være i området var en stor opplevelse. Og man kunne jo løpe barbeint i gresset.





Inne på Arsenale, ble man møtt av store, og tankevekkende, fotografier av Thomas Struth. Favoritter på hovedutstillingen var Urban-Think-Tank og Olgiatis Pictographs der forskjellige arktitekter ble bedt om å vise opptil ti bilder som er viktige for dem. Det ble en fin reise inn i deres univers.

Også fant vi noen kjent folk også. Huset på Svartlamon var nemlig utstilt på hovedutstillingen. Sergison Bates valgte ut 6  boligprosjekter i Europa under tittel Feeling at home. Stas!







Arsenale var et fantastisk opplevelse. (Og det var litt slitsomt for både føtter og hjernen.)
Derfor skal Una slippe å bli med på årets utstilling når vi er i Venezia om 4 dager. Jeg derimot klarer nesten ikke å vente. Rem Koolhaas har hatt ansvaret for årets biennale. Joggeskoene er pakket og jeg er klar.

Bienala arkitekture u Veneciji prije dvije godine. Za par dana ponovo smo tamo.

FRIDAY!




Oktober 2011.

Åh endelig en ny fredag.

Så her kommer en liten fredagsliste:
 

Denne artikkelen om barn fikk meg til å tenke meg grundig om. Gi barna dine tid, og tillit. Tid til å modnes, hver i sitt tempo, og tillit til at de vil gjøre nettopp det. Bør leses av alle foreldre. Nå!

Denne artikkelen fikk meg til å gråte. For en viljestyrke! Og for en ressurs denne jenten kan bli for Norge!

Denne serien holder oss klistret til skjermen om kveldene. The shadow line- britisk krim på sitt beste.

Denne lørdagen skal Geir og jeg prøve å danse tango. Jeg er spent. 


Været har stelt pent med oss i det siste, høsten har vært så mild.
Fortsetter det slik skal vi absolutt komme oss ut i naturen i løpet av helgen. Una går mot sin første høstferie, og jeg klarer til tider ikke å skjønne at hun virkelig er blitt en skolejente. Det virker ikke så lenge siden hun ruslet med ponchoen sin på Gamle bybru, eller matet hestene på Lian, i høstsolen. Tiden altså...

 




Oktober 2012.

HELLO OCTOBER.

Velkommen skal du være!
Tiden raser av gårde, og selv om høsten for lengst er ankommet, later vi fortsatt at det er sommer, i det vi omgir oss med blomster, og går i blomstrete kjoler.
Om under en uke, er vi i Venezia, for så å dra til Ljubljana, og yr fortalte meg idag at det er meldt over 20 varmegrader i begge byene den kommende uken. Vi trenger alle den høstferien, kanskje mest av alle Una. 

Annet som er fint å tenke på er at:
Fine Line har bursdag i dag!
Og at lille Ingrid både har hatt bursdag og blitt mamma alt i løpet av forrige uke.  
Kort med fargerike blad som Una har laget til Osvald og læreren sin Jartrud. (Så mange høstbarn rundt omkring, altså!)
Solskinnet ute, og rusleturer langs elven,
med søt chilli fra Drommedar i den ene hånden og kamera i den andre.
Også er det fint å tenke på at det er bare to dager til helgen. Og vi har ingen planer! Deilig.

LATELY.

Siden sist...

Jeg har rukket å bli hele 35 år gammel.

Jeg ble vekket i sengen, fikk servert frokost og fikk gaver, hvor av den fineste var tegningen Una laget.

Jeg har spist så masse kake, blant annet en veldig god en som min kjære mor laget.

Jeg har vært på en inspirerende og lærerik konferanse om bruk av tre, Forum Holzbau.

Jeg har hatt veldig mange fine jenter på bursdagsparty og jeg har følt meg heldig.

Vi har laget masse høyhæl hull i tregulvet.






Ovo se desilo...

Napunila sam tridesetpetu.
Proslavila rodjendan sa Unom, koja me probudila u ranu zoru.
I nacrtala mi divan crtez. Najbolji poklon.
Pojela previse kolaca, izmedju ostalog, dva mamina, predobra.
Bila na interesantnoj konferansi, o koristenju drveta u arkitekturi.
Proslavila rodjendan sa brdom super curu.
I napravila puno rupa u drvenom podu.

WHEN DAYS GET DARKER.



Nå er den her. 
Høsten.
Det er ikke lenger noe tvil.
Islandsgenseren pakkes ut, men hjelper lite, så det fyres i peisen i tillegg.

Den råe, kalde luften skårer seg dypt inn i kroppen og kulden setter seg inn til bein. 

Nettene er kullsvarte, morgenene er mørkere, dagene er kortere.

Og som alltid, skjer dette så fort. Nesten over natten.

Og som alltid, slår det meg i bakken.
Kulden som gjør vondt, og som vekker minner.

Når pappa ble syk, og når han ble enda sykere, var kulden det verste for den spinkle kroppen hans. Den sterke mannen som ble redusert til altfor få kilo og vonde ledd, begynte å lengte etter sommeren med en gang høsten satte inn.
Jeg husker hans siste høst, og hans egen frykt om han kom til å overleve den kommende vinteren. 
Jeg husker at han så gjerne ville flykte vekk, ned til varmere strøk. Til solen. Hjem.
De pleide å gjøre det, min mamma og pappa.
Reise. Nyte. Helt til det siste.
Men ikke den siste vinteren.
Selv om han så sent som i desember, med en eviggående smertepumpe som tynget han rundt halsen uten å ta vekk smertene, fortalte sykepleieren om at han hadde planer om å reise. Ønske om å reise.
Han var så svak, og allikevel så sterk.

Jeg også ville flykte.
Jeg drømte om det.
Få med hele familien min, kidnappe pappa fra sykehuset, pakke han med... skjære vekk det onde som spiste han opp innvendig, og dra.
Dra langt vekk.

Vi dro aldri den vinteren.

Og nå, når høsten slår inn og melder vinterens anmarsj, og bursdagen min nærmer seg med stormskritt, kommer alt dette frem.
Og jeg blir så lite fungerende.
Så paralisert.
Så trist.

Og jeg klamrer meg til de gode tingene, prøver å bryte ut, ta noen valg.
Tar på ullundertøyet under islandsgenseren.
Spiser to eplekaker på rad.
Tillater meg å gråte tristheten ut under en glovarm dusj.
Inviteter mange gode jenter over til meg på lørdag. For å feire livet.

Og til tross for alle forsøk og alle valg, er det bare en ting som ordentlig lindrer.
Småe skritt og varmeføtter som kommer over i vår seng, den lille kroppen som limer seg inn til meg, og hånden som søker min, og det å være tre som våkner opp.
Til disse kalde, mørke morgener.

SUNDAY PLAY DATE.

 













På søndag fikk vi endelig leke i Blomstebyen igjen. 
Det ble mye moro på ungene, og mye god høstmat på de voksne.

FRIDAY!



Det er snart helg! Hurra!

I kveld får vi middagsbesøk, og jeg skal lese i kokebøker nå. Ellers er mannen i Arkitektnytt, jeg jobber på spreng med Trefestivalen (Kom, Kom!) og endelig har vi hengt bilder på veggene. Skolejenten vår trenger all hvile hun kan få, og jeg gleder meg å kose masse med henne. Resten av helgen skal brukes til bare det.

Ha en nydelig dag og helg!

Napokon petak! Planovi za vikend su: maziti se, i pravo se odmoriti. A tvoji?

THE SUN CASTS SHADOWS ON THE WALL, BUT THE FOG IS STILL IN MY EYES.





Merkelig, nydelig tåke la seg over Trondheim idag. I mellom tåkens tykke lag, kunne man så vidt skimte lyset. Og så plutselig, for litt siden, ble alt krystall klart, og solen vant over tåken.
Og min lille jente, hun tegner verdens fineste sol figurer som gjør meg glad. ( Pluss jenter i de mest fantastiske kjoler.)



Jos uvijek sunce. Svaki dan osjeca se kao poklon.

DAGENS. WATCH MY BACK.





For litt siden hadde vi middagsbesøk, og da er det lov å pynte seg litt.
Jeg elsker plagg med åpen rygg, ofte synes jeg at de er enda mer sensuelle enn plagg med en utringning foran. Så jeg tok på noen gamle klassikere den dagen: en stripete body fra H&M, favoritt skinnskjørt fra Gestuz, gullsmykke fra Cubus og nye favoritt øredobber fra Maria Black. Og så hadde jeg på en et par nye sko: Pedro Garcia sine lakk sko. Jeg tenker at de også raskt kan bli en ny favoritt.





Majice sa otvorenim ledjima svidjaju mi se vise od majica sa velikim dekolteom. Pa kada imamo goste, koristim priliku da se sredim. 

MONDAY!

video:img3891


Hurra for en ny uke!
Allerede første dag i uken bød på høydepunkter, middagsbesøk av Guro og Vera, og litt meget etterlengtet tid med bestisen og sjokoladeskåla.
Høydepunkter fortsetter å komme på rekke og rad: Første foreldremøte, første teaterøving i kulturskolen, Geirs tur til Oslo, date med Samra, og middagsgjester på fredag. Så det er bare å samle energi og glede seg, vi liker når vi har mye å gjøre. 

Og ellers:

Hadde vi bodd i Oslo, hadde vi definitivt besøkt Høstutstillingen, med blant annet Marit Justine Haugen sitt sterke verk Coal. Siden vi ikke bod i Oslo, skal vi prøve å komme oss til det tøffe p-huset i Elgesetergate 21 og se Jordi Colomer utstillingen.

Vi skal sjekke ut Thea Hjelmelands album " Solar Plexus" Så sårt og vakkert.

Følge med for nye Fashion Week oppdateringer. Silly tidsfordriv. 

Se ferdig Mad Men, sesong 6. For så å begynne på noe nytt og spennende. (Når vi snakker om spennende, se Honorable Woman. Nå!) 

Vi skal danse. Masse! 

Ha en nydelig uke, du også, og fortell meg gjerne om planene dine.

FROM WHERE I STAND. SUMMER EDITION.


Blue Danube from the sky.


My city from my balcony.


Looking at myself is challenging, but looking at my fathers painting just make me feel like home.


A tiny white boat at Bol.


And finally a beer at the balcony.


Hello stone heart and hello my two hearts. 7 years ago I took this path. 


Hello beachlife!


Hello kiddo! 


Healthy. Kind of.


Funny games. At our Marinero.


Best girls, my girls. Family girls.


Hvar as seen from above.


Theatre in Hvar, showtime.


Market place I.


Market place II.


Easy dining. 


Up in the trees. Almost ready.


Girls just wanna have fun. Pedicure time. 


My and my little cat girl.


A rose. At Ruzas place, Ranch.


Drawings. With details. She is becoming so good.


Reading time.


With a coffee.


This place...


I have to tell you more about soon.


But here we really managed to chill out.


Coffee from a fancy cup. I love coffee.


With Lea and the little ponies, at the beach.


Playing in the shadows at Sutivan.


Pool fun.


My little mermaid. At Tonko and Mirnas at Sutivan.


Best movie of the summer. X-men, Days of Future Past.

And for the end....

The flowers just for you! 



LITTLE FRIENDS. PORTRAIT OF A CHILD, 24/52.



De siste ukene før sommerferien brukte vi på å tilbringe så mye tid som vi bare kunne med Unas lille venner.
Å slutte i en barnehage vi alle tre elsket var tøffere enn vi i utgangspunktet trodde. Jeg hadde hjertesorg i mange uker, før vi fikk sagt farvel. 

Derfor er det veldig godt at skolen til Una og barnehagen er vegg til vegg, og at vi fortsatt klarer å holde kontakt med alle de fantastiske vennene hun har fått i løpet av sine barnehageår. Som disse to sterke, litt sære, men utrolig nydelige, individer, Lilli og Sofia. Som gir. Og inspirerer. 







Sa svojim malim prijateljima.

AUTUMN LIST.



Plutselig har det skjedd en sceneskifte. 
Høsten er her; man merker det i luften, på fargene på trær og bladene på baken. 

Jeg synes alltid at høst er en litt vanskelig årstid, utrolig vakker i det alle farger eksploderer, men samtidig gjør den meg alltid litt vemodig. For fargene, de vil snart forsvinne. Å grueglede seg til høsten, blir riktig uttrykk å bruke for å beskrive mine følelser. Men hvis jeg nå ikke prøver å tenke så langt frem i tid, kan listen med koselige høstting bli riktig så lang og skrytete.

Jeg liker godt:

Grener fra hagen i høstfarger som passer fint i vasene våre.

At dagene fortsatt er lyse, mens kveldene er blitt mørkere og man kan tenne på levende lys. 

 

Å invitere venner på høstmiddager som inneholder gode gryteretter og rød vin. 

Plommepai, selv om siste lass med plommer ble plukket igår. Så jeg ser fremover og sier: Eplepai.

Lykke Li sin kolleksjon for & other stories. Vil ha så og si alt, men kanskje spesielt cashmire gensere som kan holde meg varm fremover.



Levering på skolen er en utrolig hyggelig start på dagen. Høsten er liksom starten på hverdagslivet.
Hurra for hverdagene!

Å ha serieplanene klare. Vi ser nå på sesong seks av Mad Men. Honarable Woman trilleren på HBO- anbefales. Jeg har sett første sesong av Masters of Sex. Og denne høsten skal vi endelig se House of Cards. Elsker disse kveldsdatene foran macen og de å komme meg tett inn i Geirs armkrok og trikke på play.

Sopp! Å plukke. Og å spise.

 

Å gå inn til jobb langs elven. Søk opp #enblåtråd på instagram for å se bilder av hvor vakkert det er.

JABB. Bra tiltak.

Å tenke på at, i år, tar vi vår første høstferie med vår 1.klassing. Vi skal til Ljubljana. Og vi gleder oss. 

 

LAZY SUNDAY.


Freja Beha Erichsen for Inez & Vinoodh for Frame Denim.

Jeg har hatt lyst til å dra meg i sengen hele dagen lang, idag.
Takket være min mamma, fikk jeg vi faktisk sove til langt ut på morgenen, for Una overnattet hos henne. Vi hadde en veldig hyggelig mimremiddagsbesøk Nils og Maren i går, og det satte sine spor.
Så til tross for solskinnet og Turistforeningens mange fristende aktiviteter og KOM DEG UT- dagen, har vi for det meste holdt oss inne og gjort meget lite. Med en skolejente som bombarderes med nye inntrykk hver eneste dag, synes jeg at det er viktig å ha noen helger der man gjør absolutt ingenting. Og så har det vært veldig viktig å legge henne tidlig igjen, hun sover godt allerede nå, så vi slipper "Jeg orker ikke å stå opp!"-hyling om morgenen. For å være helt ærlig, synes jeg at det er litt tidlig for den der. Så vi prøver oss frem med ulike tiltak.

Og for å fortsette i den gode late søndagsånden, skal vi nå se mange, mange, mange episoder av Mad Men, og jeg gleder meg som et lite barn. Og spise rester av gårsdagens plommepai. 

Håper du har en fin søndag!



Mood of the day. Lijena nedjelja. 

Les mer i arkivet » Januar 2015 » Desember 2014 » November 2014
nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits