MONDAY.

En mandag som, på mange måter, føles som en kjedelig søndag. Grå og kald og trist.
Søndagen i går derimot var varmt og begivenhetsrik. Una og jeg hadde en nydelig rusletur i byen, og havnet til slutt på Una for å feire Beba sin bursdag.
Hvis du også har en grå mandag, her kommer noen linker som kan gjøre dagen litt morsommere. Eller i alle fall få deg til å tenke. 

Forbruket vårt kan ikke fortsette i samme tempo. En bra kronikk om tema, leste jeg for litt siden.

Man kan la seg inspirere av poster som dette.  Via fine Astrid.

Samtidig kan man kan si seg fornøyd med å være akkurat det. Fornøyd.  
Denne velskrevne fortellingen fikk meg til å tenke. 

Når det gjelder faget mitt er det blitt vanskelig, så og si umulig, til å gjøre som flinke August Smidt og lage hus som puster. Derfor er Gaia arkitekter sitt underskriftkampanje viktig å skrive under. Også for deg som ikke er arkitekt. 


Hospitalsløkkan hadde vært ulovlig dersom man skulle følge de nye reglene som foreslås i TEK 15. 

Slobodni ponedjeljak koji je kao spora nedelja. Siv, i hladan, i malo dosadan. Juce je bilo toliko drugacije. Una i ja imali smo malu gradsku setnju i zavrsili u Pizzeriji Uni da proslavimo Bebuskin rodjendan.  

DRESS OF A WEEK, 20/52.





Begynnelsen av uke 20 lot solstrålene gi oss et håp om snarlig sommer. Slike sjanser utnytter man til det fulle. Jeg hadde på meg min gamle, lange kjole fra H&M og jeg danset for solen og våren.
Tre dager etter var det full storm med regn. 
Og når det sluttet å regne, begynte det å sludde.



Pocetak prosle sedmice dao nam je nadu da je proljece napokon tu. Da to proslavimo obukla sam staru, dugu H&M haljinu i plesala moj happy dance. Medjutim tri dana poslje, dosla je oluja koja je donjela cak i snijeg. Proljece izgleda nije bilo napokon tu...

CHUPA.

Vi fikk oss et skikkelig støkk forleden. 

Mobilen ringte midt i et møte, og en kjent stemme fra SFO fortalte at Una hadde skadet hodet, blødd masse, men var i god form nå. Ingen behov for sying, bare behov for hvile. Og verden forsvant under mine føtter. Blødd. Hodet. Una.
Ett kvarter etterpå var både nana, Geir og jeg i skolegården, og forskrekket så på en vanndam blandet med blod. Hentet en pose med blodige klær og den modige jenten vår. Una har vært veldig redd for blod, så lenge jeg kan huske. Men når det virkelig gjaldt var hun rolig. Og ble naturligvis stolt. 
Vi dro hjem, spiste is og lekte med playmobil og så plutselig begynte såret i panna å blø igjen. Og når hodet blør, blør det visst masse. Blodige hender, blodige laken, bestilling av taxi og forsøk på å snakke med legevakta. Samtidig som man ikke må vise at man er redd.
På legevakten, møtte vi en som måtte være verdens beste sykepleier. Han hadde selv gått på Ila skole, i Oslo, hatt en bestis som het Una og en datter som også var 6. Og når han fikk Una til slappe av, var det ingen problem å stoppe blødningen og rense såret. 
Og så måtte vi lime. Så nå har vi en super(lim)jente. Som er kurert for sin blod angst. Og som får et kult arr øverst i panna. 

Jeg derimot har hatt vonde drømmer siden. En slik opplevelse setter spor i kroppen. 
De siste dagene har vi derfor alle kost oss ekstra masse. 
Jeg håper vi unngår flere slike dramatiske fall. 

Men barn faller. Og vårt barn er litt av en liten ape.
Vi kaller henne chupa, som betyr bustehåret. Vår chupa.



Nasa chupa u cetvrtak je skakala na glavu po asfaltu i dobila ranu koju smo morali lijepiti. Na sred cela. Bilo je vise dramaticno za nas, nego za nju, i svi smo se oslobodili straha od krvi. Ali se ipak nadamo da smo gotovi sa ovakvim krvavim padovima. 

FROM DUSK TO DAWN.



Jeg må innrømme at dag og natt går litt inn i hverandre for tiden. Også fordi det er masse å gjøre.
Flaks at det er så slående vakkert for tiden.

Mi mjenjamo dan za noc. Mi mjenjamo noc za dan.

17TH.

17. mai ble en fin dag bestående av:

Denne fine talen.



Masse vakkert og godt, i rødt, hvitt og blått 



En spent liten frøken som gikk alene i tog og vinket Hurra!




Etterlengtet familietid og Bebas gode fang.






Og vennetid som inkluderte god mat, champis og dyrequiz for både voksne og barn. Alt i alt, ikke så verst.  

Nasa proslava 17.maja. Dana drzavnosti Norveske.

MONDAY AFTER A FUNDAY.



Så glade var vi for å kunne feire Norge, i solskinn og ikke regn, slik værmeldingen truet med. 



Rett og slett hoppende glade.



Noen mer elegante enn andre..

Det ble en innholdsrik dag: 
(Gry)Tidlig oppmøte på skolen, førstegangs barnetogdeltager (0:27-0:30!), høye hurra rop, og en mor rørt til tårer, deilig frokost hos mamma med min bestemor, galskapen på tivoli, moro på skolen og hyggelig middag med venner hjemme. 
Alt dette innholdet gjorde at Una ikke kunne begripe at det fortsatt var 17.mai når hun skulle legge seg igår. Og alt innholdet gjorde at vi var litt reduserte idag. 

Den nye uken byr på masse innhold også:

Mandags TV kveld med mor har fått nytt program: Badehotellet på TV2.  Danskene altså..

Tirsdag har fru Kreps den nest siste øvingen sin før den store premieren.

På onsdag skal vi spise middag på Kunstkantina. Jeg er så spent. 

Helen & Hard holder endelig sin TAF forelesning på torsdag 
og studentene stiller ut diplom arbeidene sine samme dag
(Geir har en fantastisk flink gjeng han har vært veileder for)
 
Det er masse, masse, masse å gjøre på jobbene våre.
Og vi må huske å puste innimellom. 

Helgen vil nok i stor grad bestå av jobb og forhåpentligvis også litt hygge. 
Vi får vel bare hoppe i denne uken også! 

FURY FRIDAY.

En ny helg nærmer seg og fine Norge har bursdag på søndag.
Vi har øvd og øvd på Norge i rødt, hvitt og blått med en spent førsteklassing, og gleder oss til feiringen med tog, tivoli og hyggelige stunder med gode venner. Vi har tenkt å lage en utrolig god kringle og rødbete salat med fetaost. Og så må vi bestemme oss for om vi skal lage min favoritt salat med chevre, valnøtter og honning, eller om vi, denne gangen, faktisk skal prøve noe nytt. Alle tips mottas med takk.

Det som er nok aller fineste med hele helgen blir allikevel å se min bestemor Beba som kommer til Trondheim lørdagsnatt.

Og en annen ting vi gleder oss til er å ta igjen to siste episoder av Game of thrones. Det har vært så masse å gjøre på jobb, at vi måtte nedprioritere serien vi elsker over alle. Og når vi først snakker om å glede seg.. som jeg gleder meg å se Mad Max: Fury Road. Charlize, You go girl! Det skal bli så gøy!

SATURDAY 09052015, BITS AND PIECES.





Det var ikke i hjemmet vårt vi våknet, men det føltes nesten som det. 
For vi våknet i Blomsterbyen hos den fineste familien.





Der guttene har flest legobrikker i hele Trondheim.
Og jentene er gode til å synge på Frost sangen. (Og bygge Lego!)





Midt på dagen dro vi til byen, men istedenfor å turne
spiste vi ost og is på Bondens marked. Anbefales!





Vi <3 Midtbyen.
Supert sted, egner seg til og med for tull og tøys.



Vi hilste på en fin gjeng på Ni muser. Lena og Heidi- Anett hadde utstillingsåpning,
men brukte tiden sin på å leke gjemsel med Una.






Vi lovte Una grilling i Ila parken, og der hadde vi avtalt å møte Silje og Trygve.
Etterhvert kom også Anneli, samt at vi fikk flere nye bekjentskaper. <3 Ilaparken.





Det var en slik en nydelig dag, og det fristet ikke å gå inn.
Det er mye artigere å klatre i trær i solskinnet.





Vi ble i parken helt til Guro kom. Fineste venn. Etterhvert tok vi både henne og Silje med hjem.
Der ble det servert danseshow og skiver med leverpostei for de små.





Og mens Geir kokkelerte på kjøkkenet for de store, 
tok Guro og jeg oss en tur til en sjarmerende Lisa Ekdal på Byscenen.





Det store, store bonuset var at Maren også var der,
og solen som skinte til langt ut på kvelden og dannet vakre mønstre.





Og hjemme ble blåskjell og vin servert, og samtalene var gode og spennende,
helt til solen var på vei opp igjen. En ganske så fin en lørdag! 


Nasa subota sadrzila je mnoga sunca, park life-a, prijatelja, dobre klope, rostiljanja i razgovora, koji griju srce, do u kasne nocne sate.

FRIDAY.



Hurra, det er fredag!

Jeg har troa på helgen, skikkelig troa. I kveld skal hele familien ligge over til bestisen, og imorgen kommer to skikkelig bra damer ( dame nr.1 og dame nr.2) til byen som jeg gleder meg å klemme. Det er Litteraturfestivalen Æ Å, som jeg har tenkt å få med meg, i mellom turntrening og bollespising, og Lisa Ekdal spiller på Byscenen. Men dersom jeg får noe tid å tilbringe på nett, vil jeg nok en gang til klikke meg inn på disse linkene:

Jeg blir så frustrert over diskusjonen om å hjelpe de syriske flyktininger. Denne kronikken var opplysende, syntes jeg. Og her er en artikkel som omhandler meg. 

(Og så til noe helt annet)

Æ Å har også program for de minste. Blant annet så leser Tor Åge Bringsvard fra Ruffen.

The Reformation. For en bra greie. Og så kule klær. Hvorfor har jeg ingen fortalt meg om dette før? (Takk Marianne.) Jeg ønsker meg den og den her. Og så å si, alt her.

Hanneli har valgt fine Gina Tricot gobiter. Spesielt denne liker jeg.

Disse Bildene av Dinka stammen fra Sudan, tatt av Carol Beckwith og Angela Fisher! Jeg blir stum av å se på de. Så vakkert! Så rått!

Ha en fin fin helg, dere!



DRESS OF A WEEK, 18/52.







I mammas Lee Cooper skjørt, og hennes håndbrodert tunika. Camper sko på beina. Så deilig med vår!



Jeg er så glad for at min bestemor har spart noen av mammas klær til meg.
Får meg alltid til å lure på hva hun fant på når hun var ute på vift.
Jeg tror hun hadde det gøy. I sine altfor korte skjørt, fnisete og vakker, og til ører forelsket i min far. De møttes når hun var 16.

 

U maminoj suknji iz 80-tih i tunici iz 70-tih.
Tako volim sto je Beba sacuvala neke od njenih stvari. Dok ih nosim uvijek razmisljam o tome kroz sta su te kratke suknjice prosle.  

PORTRAIT OF A CHILD, 2015, PART 2.



Uke 8. Det er alltid gøy på en bondegård. / Kako volim seoski zivot!



Uke 9. Når Lilli er på besøk, er det alltid karneval og fest. /Maskarada sa princezom Lilli.  



Uke 10. Og i vinduet med Andrea. / Na prozoru sa Andreom. 

 

Uke 11. På tur i fjæra. / Poceli smo rano ici na plazu.

 

Uke 12. Little miss sunshine. / Mala suncica.



Uke 13. Påskeolympiaden med onkel Reidar, Brage og Anve. Klar, ferdig, gå! / Na startu!



Uke 14. Tegning. Alltid tegning.  / Crtanje, uvijek crtanje.



Uke 15. Med Ricco, hos Haris og Hege. / Sa Riccom kod Harisa i Hege.



Uke 16. Dannelsesreisen til Dubrovnik. / Na dubrovackim zidinama. 



Uke 17. Endelig på tur i skogen. / Napokon trcanje u sumi. 

MAY LOVE. 2009-2011.

Kjære, kjære blogg!
Så mye glede og så mye sorg, så mye fest og hverdag, så mange øyeblikk, som du inneholder.
Så utrolig hyggelig det er bla tilbake i dine arkiv.Og så takknemmelig jeg er for at jeg kan gjøre dette.
Jeg tror at det må gjøres oftere.

Jeg tenkte at jeg, samtidig med å hylle bloggens arkiv funksjon, kunne hylle en av årets fineste måneder, nemlig mai.

Vi starter vårt vennskap i 2009.

MAI 2009



Una var 5 månder gammel og var utrolig god å kose med.



Noe jeg gjorde nesten hele tiden.
Dedo også var veldig glad i å kose med Una. Og de gjorde noen fantastiske duetter sammen.



Tidlig i mai var vi i nydelige Hardanger for å forberede Unas store fest.
Vi tok vårt første fotoboksfamiliebilde.



Jeg var tidens Eurovison fest. Og Alexander Rybak vant.



Una pyntet seg til sin første 17.mai.
Og scenografien i Bynesveien gjorde oss ofte stumme av beundring.




I slutten av mai hadde gresset blitt grønt, vi var på Somma, Una hadde en kul gul vogn, og vi trillet rundt. Best av alt var at nana og dedo kjøpte seg leilighet i byen. Det betydde mye mer tid sammen.











Og når dagen kom, sørget alle de fineste menneskene i våre liv for å gjøre den helt fantastisk. Geir sin fantastiske familie var verter, Unas faddere plantet et tre, store og små venner nøt blomstringen i Hardanger, og partyet varte til sene nattetimer. Hurra!

U maju 2009 Una je imala 5 mjeseci, vozila se u svojim zutim kolicima, i uzivala u svom prvom proljecu. Bila je slatka kao med, i samo smo je svi gnjavili i mazili. Jos uvijek smo zivjeli u Bynesveienu i uzivali u zalascima sunca. Mama i tata kupili su stan u Trondheimu, i time nas ucinili nevjerovatno sretnim. Proslavili smo prvi 17.maj kao troclana porodica. A ja sam bila na super Evroviziskoj festi. Norveska je pobjedila. Jos jednu pravu festu imali smo tog maja, slavili smo Unu u Hardangeru, sa familijom i prijateljima do kasnih nocnih sati. Bio je to nezaboravan dozivljaj.

MAI 2010



Vi vinket vinteren farvel!



Og startet mai med at Una fikk hilse på Jonas.



Vi feiret Luc. Han ble tre, og nå er han åtte!



Una skinte om kapp med solen. Og fine skygger ble dannet.



Hun fant solen i kroken sin.

Og hun elsket på leke på rommet sitt.

 

Vi var masse ute. I store landskap. Alene. Og med fine folk.



Og inne leste vi for bulldogen og lammet nesten hele tiden.

Vi prøvde å ha teppe i den nye leiligheten vår. Funket helt fint. Og jeg elsket denne filmen.

Una hadde på seg bunad for første gang.





Og vi feiret 17.mai både med besteforeldre og venner.



Enhjørningsballlongen var med overalt. Til og med, i sengen.







Mai bød på mange fine besøk i den nye leiligheten vår.
Fra Fosen, fra venner i byen, og fra de nærmeste.



Vi tok trikk, brukte tid med venner i parker, og dro en tur til Oslo for å være med jentene.







Og i slutten av måned, ladde jeg mine batterier skikkelig opp med en ordentlig jentetur til Røros.

Prvi maj pozdravili som Internacionalom i razgovorom sa novim premijerom Norveske. Taj maj 2010 proveli smo takodje u novom stanu. Una se brzo snasla, i pronasla svoje favorit kutke. I citanje je jos postalo favorit, posebno za buldoga i janje. Sunce je sijalo, i suncica je sijala skupa sa njim. A mi, mi smo se druzili sa nasim dragim prijateljima i familijom, vani i unutra. Nana i dedo posjecivali su nas cesto, i Una i dedo bili su najbolji prijatelji. 17.maj prvoden je po prvi put u Hardanger bunadu, a jedan od vikenda prveden je u Oslu. Kraj maja, ja sam provela ludo, sa curama u Rørosu. A svo vrijeme nedostajala mi je moja mala cura.

MAI 2011

Det var tre måneder siden min pappa døde, jeg savnet han og jeg hadde det vondt.





Det som holdt meg opp var disse to.



Og de første vårtegn i hagen.





Viktige var også alle fine venner som orket å omgås meg, og som kom på besøk.
Pluss en haug med andre små ting, som gjorde livet litt lettere.

Vi prøvde å være mye ute.





Verden var blitt rosa.



Og inne nektet Una å ta av dansekjolen sin.



Sorgen fant allikevel ofte sin vei frem til mitt hjertet.







Og da var det bare disse jentene som hjalp!





Una fikk en sommer hårklipp.



Og gikk fortsatt i Didi barnehagen.

På 17. mai ropte vi Hurra!



Og det samme gjorde vi når vi dro til Bergen for å feire Amund, som hadde navnefest.



Og det var mai 2011!

Maj 2011 za mene je znacio 3 duga mjeseca bez mog tate. Dani su bili teski, jedini trenutci svjetlosti bilo je vrijeme provedeno sa Unom. A ona je pak bila prava, blistava, sjajna suncica, puna smijeha, novih rijeci i novih otkrica. Bolilo je mnogo znati da ih on nikad nece dozivjeti. Prijatelji oko nas pruzili su nam toliko ljubavi, i bili tako puni strpljenja. Zauvijek sam im zahvalna na tome. U Bergenu smo slavili Uninog rodjaka Amunda, i Una, njena tetka Siri i baka Ingunn bile su zgodne u norveskog narodnoj nosnji. Unina kosica osisana je za ljeto, koje je, cini mi se, pocelo vec tog maja. Cijeli svijet bio je ofarban u roza boju. A Una je bila kao secer.

MAYLIST ON A MONDAY.

Mai måned er her, en ny mandag  er her, og jeg pleier å like mai ganske godt jeg. Mandager også. Og en ny måned krever en ny månedsliste.

Når det gjelder april listen min, ble den bare sånn halvveis vellykket: 

Vi har fartet altfor mye til at roen fikk feste seg, og hovedmålsetningen om å være mye sammen fikk lide under disse omstendighetene. København, Oslo, Dubrovnik, Røros, samt Hardanger i løpet av en måned var kanskje i overkant for mye. Selv for oss, som elsker å farte. 

Fokuset har vært der, og lister funker som bare det. Alltid.

København var inspirerende, både for hjernen og, ikke minst, for magen.

Vi er kommet et stykke med ryddingen, og vi fortsetter. Store svartsekker er levert Fretex, mye er blitt pakket for Bryggegata bruktmarked i juni, og det ligger også noen annonser på finn.no, og flere kommer. ( barneklær, mammas sko, en snowboard jakke og en haug med skjørt)

Når det gjelder skriving, så gikk heller ikke det så veldig bra. Nå begynner det å haste. Jeg flytter dette punktet rett over i mailisten min. 

Her er resten:

1. Være mer sammen. Være mer ute. Vi prøver igjen.



2. Mai får bli en vennemåned! En pysjamasparty for Una & ei venninne, rett og slett. Og vennegruppebesøk. Og for de voksne, med både Guro og Maren på vei til Trondheim, en ny verdensborgen jeg har lyst å besøke, og et vennepar som inviterer på vinkveld i bytte mot arkitektråd, samt flere utsendte middagsinvitasjoner, burde vi klare å lykkes med dette målet.

3. Skrivingen. Og bloggingen. Jeg trenger å skrive.

4.  Se førsteklassingen gå i sitt første barnetog. Jeg blir stolt bare jeg tenker på det. 



5.  Ta med mamma ut på middag. Eld eller Credo. Jeg havner alltid på Credo. 

6. Dra en tur til Fosen, og bo her. 

7. Lese minst to bøker. Jeg har bestemt meg for hvilke. Og.. bli med på Æ Å.

 

8.  Gå til jobben, i stedet for å ta trikken. Jeg har fått meg nye joggesko. 

9. Ikke komme for sent til møter. Det er en u-ting. 

10. Finne på noe lurt etter barnetoget på 17.mai... 

Har du planene for mai måned klar? 

INTO THE WOODS. RØNNINGEN.

Dagens tur til Rønningen bydde på magiske skygger i skogen, god lukt av trevirke, en bakke fylt med hvitveis; noen ble med hjem som en liten søndagsbukett; klatring i trær, mye løping, samt en vaffel med jordbærsyltetøy og rømme.
Jo, og så masse solskinn.
Med sunshine.
Det er så fint å ha Una hjemme igjen. 


































Nedeljna tura do Rønninga sadrzila je mnogo sunca.
I jednu malu suncicu.
Kako je divno da je Una napokon tu.

FIRST OF MAY.



Hurra for 01. mai og for at vi er så heldige at vi har muligheten til å jobbe!

Bildet er fra en annen mai, en for 3 år siden, og viser de som står hjertet mitt nærmest.
Una har tilbrakt en hel uke med sin nana i Dubrovnik. Og nå gleder jeg meg som et lite barn til å se de de begge i morgen kveld. 

Sretan 01.mai!
Privilegija je imati mogucnost raditi. 
A posla ce biti jos vise kad nana i Una sutra dodju iz Dubrovnika.
Kako se samo radujem. 

JUMP!













Med disse bildene av en sprek liten frøken ønsker jeg alle en herlig hopp i 01.mai langhelg!

Sa ovim slikama jedne aktivne djevocice zelim svima sretan 01. majski vikend!

STARING GAME.




Har savnet dette. Å stirre på hverandre. Lykke!

Nedostajalo mi je ovo! 

COPHENHAGEN NEXT.



Jeg sier farvel til regnet, bloggen og Una for en liten stund, og jeg sier hei til deilige Københaven, våren, masse god mat og inspirasjon. Na putu prema proljecu, dobroj klopi i dobroj arhitekturi u Kopenhagenu.

DRESS OF A WEEK, 14/52.





På lørdag tok vi på oss byklærne og gikk ut i vårluften. Små sko og en rød hatt.
Kjolen, som nesten ikke vises på bildene, er en gammel denim favoritt fra Cubus. Kåpen i semska skinn var mammas en gang på 70-tallet. 



Og accessories besto av en liten gepard og en søt chili fra Drommedar. Vi hadde selvfølgelig med oss mannen også. Han er også glad i rødt.
Det ble en perfekt bydag!



Perfektna subota u gradu.
Sa crvenim sesirom.
Gepardom.
I suncem.

MONDAY.



Det er litt rart det her med april. Jeg skjønte plutselig at april kommer til å bli en måned som kommer til å gå kjempe fort. Vi er allerede nesten kommet halvveis. 
Og jeg innser allerede at målet om å tilbringe mye tid sammen, henger i en tynn tråd. Det har litt å gjøre med at vi har to reiser fremfor oss, som tar to av aprils gjenstående helger. Jeg må innrømme at jeg gleder meg til begge. Og så får vi være så mye sammen som vi bare kan i mellom disse. 



April er også måned der våren setter for alvor inn. 
Disse bildene fra april i fjor viser hvordan verden sakte forvandles til grønt. 
Og hvordan vi inntok hagen vår. 
Det å jobbe i hagen var helgas store mål, men ble totalt neglisert. Derfor måtte vi trøste oss med å jobbe med playmobil hage før vår begynner å blomstre. 

Håper at du har fine planer for uken som kommer!



April je mjesec kad vise nema sumnje, proljece je tu. 
A to znaci rad u vrtu. 
Radujemo se. 

BLUE SKIRT.





På lørdag var vi invitert i et middagsselskap. 
Jeg tok på meg det fine blåe skjørtet jeg fikk av Geir og kombinerte det med silke skjorten fra Mary Kate & Ashley for Bik Bok og gull detaljer. Sko i brunt skinn og kraftig såle, er arvegods, og kommer fra selveste Alaia.

Og middagsselskapet, det var en artig affære, vi kom oss i seng i 4- tiden. Man vil jo ikke legge seg når man har det gøy. Derfor var søndag som det bildet nedenfor, litt blurry, kan man kanskje si.



U subotu smo bili pozvani na veceru kod dobrih prijatelja. Nosila sam plavu suknju koju mi poklonio Geir og stare cipale koje mi poklonila Beba. 

EGG HUNTING.





































Gode minner tilbake til påskas eggjakt. Det virker så lenge siden nå, ennå det bare er gått en liten uke. 

Sjecanje na uskrsni lov na jaja.  

FRIDAY.

Denne uken gikk fortere enn fort, og nå er det snart helg. Vi skal jobbe i hagen og drikke vin med venner. Og surfe litt på nettet.
Her er noen fine fredags nett tips:

Den nye bloggen til Maja Hattvang.




Med kunst og litteratur tips, reiser, sminke og fashion og lekre bilder.
Jeg liker henne godt.

 Den nye kolleksjonen til Pia Tjelta.



Jeg vet at jeg ikke trenger flere kjoler, men skulle jeg hatt en så ville det mest sannsynlig vært denne. 

Spillebrettet i Bygda 2.0 er igang. Første bolig er ferdig i mai. 
Jeg også vil ha en bolig på Stokkøya.

10 Norwegian phrases that don't exist in English (but should)

Bystemmer. no 
Jeg leste teksten solformørkning med tårer i øyene. 
Det er mange som ikke har det så godt, og de er nærmere oss enn vi liker å tro. Det er greit å bli minnet på det, nå og da. 

Ha en nydelig helg!

DRESS OF A WEEK, 12/52.







For å feire våren, flyttet en ny kjole inn i mitt skap. Denne vintageinspirerte kjolen kommer fra H&M trendkolleksjonen, og jeg elsker den. Det er at den passer perfekt til den lille grønne cluchen jeg fikk av Geir og Una på Tenerife, er heller ikke å forakte.
Jeg innviet den når blomsterpikene mine var samlet. Og etter det har den vært ut på en sjampisbursdagsfest. 

Og tenk at snart er hagen og verden full av slike fine blomster! Som jeg gleder meg.

Nova haljina, proljetna. Sto pase perfektno sa zelenom torbicom sto sam dobila od Geira i Une.

EASTER PART I.



Dette er fantastiske Løyning. 
Ovo je fantasticni Løyning. 



Una, Geir og lammet dro dit for å tilbringe tid med besta, Ingvar og Unas 26 tremenninger.
Una, Geir i janje posjetili su bestu, Ingvara i ostatak rodbine, ukljucujuci 26 rodjaka.



Jeg fulgte etter, og vi ble vartet opp med deilige frokoster og deilig solskinn. 
Ja sam im se pridruzila. Sunce je sijalo i prijalo. I dugi dorucci su jako prijali.



Trygve og kjæresten Guro var også der. Påskegule og fine.
Trygve i njegova djevojka Guro bili su isto tu. Uskrsno zuti i fini.



På torsdag hadde vi en seriøs jobb å gjøre: vinne den årlige påskequizen på Løyning!
U cetvrtak nas je cekao ozbiljan zadatak. Rjesavnaje uskrsnog kviza.



Dette er team Kleiven. Og ikke for å skryte, men vi vant.
Ovo je nas team. I vjerovali ili ne, pobjedili smo!



Det feiret vi med god kokekaffe i snøen.
To smo proslavili sa kafom u snjegu.



Og soloen i solskinnet.
I sa narandzinim sokom na suncu. 



Dette er Unas grandonkel Reidar. Han er 75 år og liker å klatre i trær. For å skaffe ved til bålet.
Ovo je Unin praujak Reidar. Ima 75 godina i voli da se penje po drvecu.



Beundret og høyt elsket av barna. 
Djeca ga obozavaju. Kako i ne bi?



Vel hjemme etter timer i frisk luft, slappet jentene inne ved peisen.
Napokon kuci, djevojcice su se odmarale uz kamin.



Mens Geir og jeg nøt solstrålene ute. 
Dok smo Geir i ja uzivali u suncevim zrakama vani. 



Og en øl og påskekrim.
Sa pivom i uskrsnim krimicem.

Før legging måtte vi igjen gå til gården og si god natt til Brusa. 
Prije spavanja morali smo pozeliti laku noc i konju Brusi. 



Og etterhvert koste vi voksne oss med deilig mat og vin. 
A mi odrasli nastavili smo noc sa super vecerom.



Mens fullmånen skinte over Løyningsvannet.
Dok je pun mjesec sijao iznad Løyningskog jezera. 



Enda en ny solfylt dag og nye vintereventyr i sikte. Til og med jeg prøvde meg på ski!
Jos jedan novi suncani dan i nove zimske avanture. Cak sam i ja skijala. 



Og på lørdag var det endelig tid for årets påskeolympiade. En gira lite frøken gjorde det riktig så bra!
A u subotu je bilo vrijeme za novo takmicenje. Mala skijasica odlicno je skijala i sijala.



Når vi kom oss hjem til gården feiret vi hennes medalje. Skål!
I mi smo mogli proslavili njenu medalju.



Ingunn stråler om kapp med solen.
Zivjeli! 

Og vi hadde påskeegg jakt.
A zatim smo krenuli u potragu za uskrsnim jajima.



Det var godt gjemt, disse eggene. 
Bila su dobro skrivena u snjegu.



Til og med gjemt i fuglekassene. Denne påskeharen var lur, men Una var lurere og fant alle.
Cak i u kucici za pticice. Ali Una je bila pravi detektiv i sve ih nasla.




Til siste middag serverte Ingunn en bosninsk gryte. Den dama er god på kjøkkenet.
Za veceru Ingunn man je servirala bosansku tavu. 



Det var helt fantastisk godt, takktakk. En perfekt avslutning på en perfekt påskeferie!
Bilo je strasno ukusno. Perfektan zavrsetak jednom perfektom uskrsom raspustu.



For idag tok en liten fuggel og vi flyet hjem til Trondheim, og snart starter hverdagen.
Jer danas smo se pticica i mi vratili u Trondheim, i uskoro pocinje svakodnevnica.

MARCH-APRIL.

La oss se hvordan det gikk med min mars liste:

1.    Bli bedre kjent med flere i klassen til Una- Vi hadde både Nora og Ole Jakob på besøk, to fine, nye bekjentskaper som skal pleies videre.

2.    Dra til Voll gård  Vi hadde med oss Ola, Per og Mari, og for en lykkedag det var for Una. Kalven hun hadde sett bli født er blitt mamma selv, og gjennsynsgleden var stor.

3.    Låne Hvordan Mulvarpen fikk seg bukser- for skuespillerinnen Teaterinstruktøren sendte med hele manuset, så jeg trengte ikke å låne boken. Men vi fant filmen! Og som jeg gleder meg til forestillingen!

4.    Gå over fra Løveunge til Leseløve bøkene Oh yeah. Her leses det hver kveld. Og hun er så flink!

5.    Høre Serial på podcast- Det har ikke vært noe tid til å høre på noe som helst. Ikke engang musikk på spotify. Det har vært altfor mange møter på jobb, som gjør at man ikke får arbeidsro.

6.    Se på House of Cards med min mann Masse! Veldig spennende. Og Claire er blitt så stylish.

7.    Dra på date- Vi har ikke akkurat dratt på noe date. Men vi hadde flere hjemmedates.

8.    Invitere venninner til lunsj ute i MidtbyenJa. Opptil flere ganger. Prøvde Fairytale Cupcakes.

9.    Overnatte på hotell- Tuva kommer i slutten av mars Alle hotellene var fullbooket, og jeg inviterte til hjemmesuiten. Det var stas å ha jentene på besøk. Men jeg strøk når det gjaldt å servere frokost.

10.Vårrengjøringen- Begynne med "ting detox" Så vidt. Begynt.

11.Bake knekkebrød- Nei

12.Begynne med juice, nå som jeg arvet en juicemaskin- Nei

13.Lage granola- Nei. Igjen. Jeg må skjerpe meg.

14.Få resultatene på matintoleransetesten jeg tok Jeg fikk svar. Og jeg kan ikke spise noe som helst. Tydeligvis. Så nå har jeg lyst å spise alt.

15.Se en Oscarnominert film- Birdmanstår øverst på lista Det ble Birdman på meg. Og en film til. Mer om det siden.

16.Kjøpe bøker på Mammutsalg Ja, noen fine kupp. Blant annet Roald Dahl til Una.

17.Gå med kjole- Ofte, men minst en gang i uken Ja. Og nå som våren er her, mer kjole skal det bli.

18.Høre på Radka Toneff- nå som platespilleren virker Ja. Jeg elsker platespillerskurringen.

19.Sende pakker i posten; flere fine venner har hatt bursdag- Nei. Jeg er en grusom venn.

20.Jobbe med et spennende skriveprosjekt... Ja, jeg har jobbet for det harde livet?.

Det ble altfor, altfor mye jobbing og altfor, altfor lite tid sammen i marsmåned, men ellers ikke så verst. Det får bli et mål i april, å tilbringe mer tid sammen. Våren er kommet for å bli og det gjør at man kjenner at det er flere muligheter. Der ute. I livet.
Her en liten april liste:

1.     Være mer sammen. Være mer ute. Sammen.

2.     Jobbe mer fokusert, begynne med lister og være fornøyd med ?godt nok?. For å kunne være mer sammen.

3.     Se mye bra arkitektur på Københavntur, og spise 7-retters på Ræle med 3 fine jenter

4.     Fortsette med vårrengjøring. Av hus, kropp og sjel.

5.     Fortsette med skriveprosjektet mitt.

Dette får holde. I tillegg vet jeg allerede at vi kan glede oss til fine middager med fine venner, og et besøk fra Oslo. Jo, jeg kom på en ting til, Kvinner i for store herreskjorter, den skal jeg se!

NO JOKE.

01. april for 7 år siden fikk jeg den overraskende nyheten at jeg skulle bli mamma. Nyheten om at Geir og jeg skulle bli foreldre. Vårt felles byggeprosjekt, foreldre til noen. Som min kropp skulle huse i 9 måneder og som deretter skulle flytte inn i huset vårt. En ny beboer. En venn. Noen.

Noen månederer senere fant vi ut at det var en jente vi skulle få møte. Lite visste vi fortsatt på hva som ventet oss. For denne noen viste seg til å være en stor person som endret våre liv. På så ubeskrivelig mange måter. Som hemmer og gir, som bekymrer og får meg til å elske mer enn jeg noen gang har trodd var mulig.
Og viktigst av som får meg til å smile. Hver dag.

Nå er jeg på vei til Hardanger og til å møte Una. Jeg gleder meg.



Prije sedam godina doktor je sa mnom podjelio najljepsu prvoaprilsku salu. Koja me jos uvijek nasmijava svaki dan.

DRESS, WEEK 11/52. YELLOW.



Påsken er straks her, dere, så det passet bra med en gul kjole!

Kjolen er fra Inwear, sko er gave fra min mann og kommer fra den fantastiske Ivan Ledenko.

Uskrs je u Norveskoj sav u znaku zutog. Tako i ja. 

ÅH.






















Foto: Lars Botten. Med fineste Iselin Steiro og Anders Danielsen Lie. Via Sara Olivia.

Denne fotoserien er helt magisk!
Og den gjør at jeg savner kjæresten min masse, masse, masse.

Idag pakket Una og Geir den blå kofferten og dro til besta, mens jeg sto igjen og kjente på ensomheten. Heldigvis skal jeg foreta akkurat samme reisen om eksakt tre dager, så jeg overlever nok. Og det er ok å være ensom, av og til, også.
Men kanskje ikke når man ser slike vakre fotografier....

Love, love, love. Nedostaju mi vec Una i Geir.

SOON.

Fra dette... 

og massevis av savn, som resulterte i noen tårer og blant dette...



 til dette i morgen tidlig! 



Etter 7 dager alene, kommer Geir endelig hjem fra Paris. Og jeg kan love dere at vi vil være gladere enn vi ser ut på bildet over. Som vi gleder oss!

Nakon sedam dana same, veceras nam se vraca Geir iz Pariza. Jedva cekamo!  

JOURNALS.

Jeg ligger på på den harde platen,  med kaldt plast under meg, knærne mine med pute under seg. Rommet er stort og lyst, sollyset strømmer inn fra de to høye vinduene.

Det blir bare et lite stikk. Nålen er ganske tykk, vi må dessverre ha den for være sikre på at alt går inn, sier sykepleieren og smiler til meg.  Hun snakker nordnorsk.

Jeg prøver å smile tilbake.

Det var en tilfeldig CT undersøkelse, gjort på grunn av hodepinnen min, for en del år siden, som gjorde at man fant  den. En utposing i en blodåre i hjernen min.
 
Så nå må den sjekkes. Regelmessig.
Annet hvert år sprøytes kontrasten inn den tykke nålen og videre inn i blodet mitt. Den gjør at jeg kjenner en ekkel metallsmak i munnen, og hele kroppen blir varm i løpet av noen få sekunder. Og så kjøres jeg inn den store CT maskinen, bildene tas, og om et par uker, ringer doktor Cappelen.

I dag var same procedure as last year. (Eller i mitt tilfelle annet hvert år, da.)
Dette er ikke noe som bekymrer meg. 
Denne utposing i blodåren i hjernen mitt.
Jeg gruer meg ikke å snakke med hyggelige doktor Cappelen.

Men det å besøke sykehuset vekker i meg tusen andre minner.
Jeg ser at det står RIT gravert på en liten plate i bygulvet foran det nye Kunnskapssenteret i det jeg krysser plassen. Jeg husker RIT godt. Den gule blokken, med 12 etasjer over bakken og et egen kjellerunivers under. Det var i kjelleren vi pleide å besøke pappa etter operasjonene hans. På post operativ oppvåkningsavdeling. Der du måtte ringe på en ringeklokke for å få kontakt. De evighetslange timene mens operasjonene varte, og lykken når vi endelig fikk se han. Lettelsen.

Selve CTen i dag ble tatt på Gastrosenteret. Det var der han hadde sine månedlige kontroller. Hos Walldum, og hyggelige rumenske Konstantin. Han hadde nummrene deres i kontaktlisten på sin mobiltelefon. Sandostatin LAR injeksjoner hos sykepleier Rune, han med det gode, lune humoret og det fine smilet.

På Gastro finnes også SLB, som står for Seksjon for lindrende behandling. Ved livets slutt. Der han døde. I 4. etasje. Min bror turde å kysse han før vi forlot rommet hans for siste gang, Jeg turde ikke engang å se på den livløse kroppen. Jeg var for redd. Og han var allerede borte. Jeg har angret på det siden.

To dager før han døde, skulle hodet mitt CT sjekkes for første gang etter at utposingen ble oppdaget. Muligens var jeg mer bekymret da enn jeg er nå, jeg vet ikke, jeg husker ikke. Jeg vet, i alle fall, at vi forlot rommet til pappa, mamma og jeg, og at hun satt og ventet på meg under hele undersøkelsen. Dette skjedde i Bevegelsessenteret, den hvite teglbygningen på andre siden av Kvinne og barn klinkikken, der Una ble født.

Jeg husker at jeg akkurat i disse, stille minuttene i den CT maskinen syntes utrolig synd på moren min. Der hun satt i venterommet. 

Jeg husker at vi unnet oss en kake etter den CT undersøkelsen, en etterlengtet pause, en hverdagsinnslag, i den tette sykehushverdagen livet vårt hadde blitt. Jeg mener å huske at det var en ostekake med kirsebærsaus. På kantinen på Hjerte og Lunge. Bygningen der pappas hjerte ble fikset på bursdagen min året før.

Sykepleieren Vigdis på SLB hadde da forsikret oss at hun ville passe godt på pappa mens vi spiste den kaken. Kanskje visste hun at mamma ville ha godt av frisk luft. Hun hadde ikke forlatt rommet til pappa på mange dager Kanskje håpet Vigdis at luften ville endre ansiktsfargen hennes fra grått. Jeg husker ikke om det hjalp. Når vi kom tilbake etter en time eller så, hadde Vigdis badet pappa. Hun hadde mellomkort, svart hår. Han hadde så godt av det badet. Hun var en engel.

To dager etter døde min far.
Min bror kysset han.
Jeg torde ikke engang å se hans vei.

Jeg husker så mange historier fra et hvert av byggene på St.Olavs hospital i Trondheim. Det nye sykehuset inneholder allerede så mange minner. Så mye av meg.

En katalog av historier.
Historier som jeg skulle ønske at jeg slapp å huske. Men også historier om håp, historier om latter.
Historier om en kamp. Hstorier om mot.  

De kommer alle tilbake. Til meg. Minnene. Når jeg ligger der på den harde plastsengen, med en nål inn i min arm, varm i hele kroppen.

For hvor mange ganger ble ikke min far kjørt inn i disse maskinene? Hvor mange ganger ventet ikke han på en etterfølgende samtale med en lege? Samtalene som sjeldent var like hyggelige som mine samtaler med doktor Cappelen er. For en helt min far var.

Jeg håper at tårene mine ikke vil gjøre dagens CT bilder uskrarpe.

THAT `70s SHOW, WEEK 12/52.






I love, love, L  O  V  E denne beige dressen som jeg fant på Fretex for et par år siden.
Kari-en min måtte sy ut buksen, og nå kan jeg endelig ha den på. Den glir rett inn i sesongens motebilde som er sterkt preget av 70-tallet. Det er ikke slikt at klarer å følge med (motebildet, altså), men denne gangen følte jeg meg faktisk ganske så update. På ørene har jeg min grandtante Dilas 70-talls øredobber og på føttene brune pumps fra Charles Jourdan.
Dressen viste seg til å fungere perfekt som utstillingsåpningsdress, men mer om dette siden. 

Odjelo iz 70-tih, Dijanine nausnice iz 60-tih, i Charles Jourdan cipalice iz 80-tih. Funkcionisalo je super za otvorenje vazne izlozbe.

THAT FEELING.

Når man får hele 48 timer med to bestevenner, som kjenner en inn og ut, kanskje, til og med, litt bedre enn en kjenner seg selv. Og når maten er god, og vinen glir ned, og samtaleemne boksen er utømmelig. Når man må tvinge seg selv i seng, for man har ansvar for barn som kommer til å stå opp tidlig neste morgen, men så viser det seg at man hadde ingenting å bekymre seg for, for disse barna, de går like godt overens som mødrene gjør. Ja, altså.. that feeling. 







Jeg har hatt en nydelig helg med to jenter som jeg har kjent lenge. Veldig lenge, faktisk. Hun ene kom til det grønne huset fra Oslo, den andre kom fra den andre siden av byen. Og så hadde vi en sleepover party. Dagen etter ble det frokost på Alma Mater, og det ble en ny sleepover, denne gangen i Blomsterbyen, med alle barna. Nå har den ene reist, og den andre rydder sikkert huset etter en helg med fullt hus. Og jeg sitter her litt tom. 


Plutselig savner jeg Geir, min mann.
Og så tenker jeg på solformørkelsen. Den jeg ikke fikk se. Og hvor lenge det er til neste gang solen skal dekkes av månen.
Og jeg tenker på min far. Som jeg aldri kommer til å se igjen.
Hvorfor er det slik at etter slike helger, kommer tomheten og sorgen?
Er det bare et tegn på at vi lever? 

Sa dvije najbolje prijateljice. Cijelih 48 sati. Luksuz.

FRIDAY!

I dag får jeg jeg overnattingsbesøk av to av mine aller, aller, aller beste venner.
Boblevann og blomster er kjøpt inn, bord på Una er reservert og jeg gleder meg vilt!
Min kjære mamma passer Una mens Geir svinger seg i Paris, og jeg svinger meg med Tuva og Kari. Hvor snillt er ikke det?

For å feire bra damer, her er tre fredags linker:

En rørende filmsnutt fra feiringen av 8.mars i Sarajevo, krigsåret 1993.

Woman in Architecture. Faktaopplysninger.

Selv kjendiser er feminister. Så klart! 


When we were kids. 1998. 

Veceras moje naj, naj, najbolje prijateljice dolaze na sleepover party. Jedva cekam! 

(ALMOST) DRESS OF A WEEK, 9/52

Uke 9 forble ikke kjoleløs, men kjolestuntet ble ikke dokumenter.
De to skjørtdagene derimot ble det.
Det svarte skjørtet fra Pull&Bear bruker jeg hele tiden!



Når jeg skal pynte meg litt ekstra til jobb, har jeg på Jenny Skavlans krage.
Den er kjempe fin til min favoritt mørkeblå genseren.



Skjørtet fungerer utmerket til en russisk opera kveld.
Også denne gangen med en krage over en Cubus-bluse. Fra H&M.

ALMOST THERE.



Åh for en søndag det har vært. 
Blå himmel, solskinnet som speilet seg i vannet, tusenvis av skjell å plukke med hjem, en blid liten frøken som gikk rundt med kamera og dokumenterte, og masse hopp og sprett. Og hurra for våren!  






















































Øysand, søndag 15.03.2015

Ova nedjelja je bila fantasticna! Koliko samo svjetlost znaci!

DRESS, WEEK 10/52.



Nå skjer det!
Solen skinner, dagene er lengre og jeg kan lukte våren i lufta. 
Og det lukter godt, dere!

Emma Sundt har et våropprør på bloggen sin og oppfordrer alle til å male verden i farger.
En fin, fin oppfordring synes jeg.

 







En tidlig vår antrekk: Blomsterkjolen fra H&M, sko fra Bianco og hatt og veske fra H&M. 

Dani su duzi i suncaniji.
Haljinica puna poljskog cvijeca. 
Uskoro je tu. 
Proljece. 
Vec se osjeca u zraku.

BLUE WEEKEND GLIMPSES.





Åh, så mye lettere alt i livet kjennes når solen skinner og man kan lage ferskpressest juice av blodappelsiner.

Zivot jeg puno laksi, kad sunce sija i narandze su slatke.

DRESS, WEEK 5/52, WTIH SOME GIRL POWER.





Dagen etter dagen, er det riktig å vise fram de damene som står mitt hjerte nærmest. 
Dette gjelder, først og fremst, en liten frøken, med stålvilje, klovnetendenser og lik kjole som min.
Men også min bestemor Beba og min mamma Selma.
Jeg er uendelig glad i disse, og alle de andre smarte, sterke og søte jentene som gjør mitt liv bra! 
Takk for det! 





Dragim damama, sretan 8. mart!

FRIDAY.

Åh dere, jeg har akkurat kommet hjem fra Tsjaikovskijs Eugin Onegin. På russisk.
For en fantastisk opplevelse!

Flere ting å merke seg på denne fredagen:

Kjoler på The white Pepper, og så disse på H&M.

Kjoler for små jenter designet av Margherita Missoni.

Lilli på besøk,det er fantastisk på en fredag.

Jentene som kler seg ut og danser.

Alt var bedre før?

VelkommenSyria. Skriv under! Nå!

Hadja Tajiks åpenhjertige innlegg. Flott dame!

Å glede seg til 8.mars. Husk det er på søndag, folkens!

Una sine tegninger!




Nesto fino ovog petka:

Tsjaikovski opera sa mamom i Bebom- Rani 8.martni poklon

Lilli u posjeti, i puno plesa

Proljetne haljinice i 15 stepeni u zraku

Unini crtezi

DRESS, WEEK 6/52.



En gang i tiden, når jeg var yngre, hadde jeg skikkelig sløyfedilla. Jeg hadde glemt sløyfene litt, men kom på min gamle kjærlighet når jeg fikk på meg denne fine kjolen fra Zara.
På føttene har jeg den utrolig behagelige nyttårsgaven fra min mamma, ballerina sko fra et spansk merke som heter Wonders. Så gode å gå i.





Zaboravila sam koliko sam volila mashnice, pa me ova haljinica iz Zare posjetila na to.
Savrseno pase uz najudobniji novogodnisnji poklon od moje mame, spanske baletanke.

THE MARCH LIST.

  1. Bli bedre kjent med flere i klassen til Una
  2. Dra til Voll gård
  3. Låne Hvordan Mulvarpen fikk seg bukser- for skuespillerinnen
  4. Gå over fra Løveunge til Leseløve bøkene
  5. Høre Serial på poscast
  6. Se på House of Cards med min mann
  7. Dra på date
  8. Invitere venninner til lunsj ute i Midtbyen
  9. Overnatte på hotell- Tuva kommer i slutten av mars
  10. Vårrengjøringen- Begynne med "ting detox"
  11. Bake knekkebrød
  12. Begynne med juice, nå som jeg arvet en juicemaskin
  13. Lage granola
  14. Få resultatene på matintoleransetesten jeg tok
  15. Se en Oscarnominert film- Birdman står øverst på lista
  16. Kjøpe bøker på Mammutsalg
  17. Gå med kjole- Ofte, men minst en gang i uken
  18. Høre på Radka Toneff- nå som platespilleren virker
  19. Sende pakker i posten; flere fine venner har hatt bursdag
  20. Jobbe med et spennende skriveprosjekt...

Veldig inspirert av Listebloggen, og hennes vinterliste, her kommer min marsliste. Utrolig ambisiøst å ha 20 mål i en hverdag som nesten ikke går opp, men det står, stortsett, bare hyggelige ting på den lista, så det burde vært greit. 

Jeg lurer på om du vet om:
Gode juice oppkrifter
Flere filmer jeg bør se
Tips til å kvitte seg med alt det overflødige vi omgir oss med
Og om Rica Nidelven fortsatt har den gode frokosten sin?

AMONGST THE QUIET THINGS AND ALL THESE EMPTY STREETS I FOUND A WAY TO REAPPEAR.



I dag skulle min pappa blitt 66 år. 

Jeg hadde nok holdt meg våken til klokken slo 12 i går natt, for å prøve å være den første som sender han gratulasjons sms. Jeg hadde tapt for min mor, som allerede hadde rukket å gi han gratulasjons kyss. Om morgenen ville jeg ringt, sunget og vi ville ledd. Vi hadde lagt planer; Middag på Credo, eller skal mamma lage noe?
Bare Una er med, så kan det være hvor og hva som helst, ville han sagt. 

I et annen historie, en alternativ en, sånn som denne, ville han ikke ha vært syk.
Han hadde vært seg selv.
Sterk. Energisk. Morsom. 
Og når vi endelig fikk møte han, ville jeg gitt han et klem. Hardt. Langt.
Det ville ikke vært noe vemodig ved den klemmen, slik det ofte var med klemmene mellom oss. I de årene jeg visste han var alvorlig syk, var enhver en klem en påminnelse på at jeg er en klem nærmere til å miste han. 

I en helt annen historie, et annet liv, hadde vi kanskje aldri rømt fra Sarajevo. Hvordan hadde bursdagen hans sett ut da, i byen han elsket så høyt? Det blir for vanskelig å forestille seg.

Jeg har ingen reele alternativer. Intet annet liv.

Fakta er:
Han var syk og klemmene mellom oss var vemodige, men også fulle av kjærlighet.
Uerstattelige, kanskje fordi vi visste det vi visste.

Han hadde blitt 66 i dag.
Han er ikke her. 

Una er her.
Han ble så vidt kjent med henne, men elsket henne med hele sitt hjerte.
Hun var to år når han døde.

Hun kan fortsatt si at hun savner han, selv om jeg vet at hun ikke husker han. 
Av og til, mister jeg også minnene.
Det skremmer meg. 



Men dette er også fakta:
Når Una sover, sover hun alltid på siden, med begge hendene under ansiktet sitt. 
Akkurat slik som han gjorde. 



Danas bi moj tajo napunio 66 godina.

U nekom drugom filmu, sa drugim scenarijom, u nekom drugom zivotu, sada bi se radovala da ga, poslje posla, sretnem, poljubim, stisnem jako, jako, jako i cestitam mu. Njegov dan.
Kad bi mogla da biram, u tom alternativnom filmu, bolest ne bi postojala.
Onda bi svaki poljubac izmedju nas bio protkan srecom.
Jer kad je bolest prisutna, kao sto se to desilo nama, svaki poljubac sadrzao je u sebi i trunku tugu.
Znali smo da je svaki bio jedan blize rastanku. 

A zamisli tek ovaj ludi alternativni scenario: rat se ne dogodi, i tata svoj rodjendan slavi u svom voljenom gradu Sarajevu. Tolika fikcija, da je tesko i za zamisliti. 

Svi ti poljubci, sva ljubav izmedju nas, nezamjenjiva je. Iako protkan tugom, svaki je toliko iskren. Mozda bas zbog onog sto smo znali. Ali pak, sto je on bio onaj sto je bio. 

Nikakva alternativa ne postoji.
Nema scentarija broj dva, nekog drugog filma, drugih zivota.

Moj tata danas bi napunio 66.
Moj tata danas nije sa nama. 
Nedostaje mi do boli. 

Una je tu. 
I spava na isti nacin kao on, okrenuta na stranu, sa rukicama ispod glave. 
Da me podsjeti, kad zaboravim.

To je moja alternativa. 

Amongst the quiet things
And all these empty streets
I found a way, I found a way
To reappear...

DRESS, WEEK 8/52.



Denne kjolen minner meg om min pappa. 
Jeg fikk den av han.
Jeg hadde den på meg i hans begravelse.

Siri Nilsen og hennes ord minner meg om overleve for fire år siden.

I går var jeg på hennes konsert i min Lanvin kjole. 





Haljina koja me podjeca na mog tatu.
Za koncert pjevacice cija me svaka rijec podsjeca na mog tatu.
Lanvin haljina za Siri Nilsen koncert.

PARQUE GARCIA SANABRIA













I hjertet av Santa Cruz oppdaget vi en nydelig grønn oase, anlagt i 1926 og med det klingende navnet Parque Garcia Sanabria. Det føltes som å oppdage en skikkelig skatt, så vi dro på skattejakt. 











Vi både fant frosk, og vi kysset en.
Prinsen, han kom ikke, men vi hadde en nydelig dag ut i det grønne.
Hvis du er i Santa Cruz, anbefaler jeg at du tar deg en tur dit. 
















U Santa Cruzu, otkrili smo jednu pravu zelenu oasu, park Garcia Sanabria. 
Nasli zabce, cak i poljubili jednog, ali princ se nije pojavio. 
Bez obzira na to, dan vani u zelenilu bio je divan.

DRESS, WEEK 4/52.

Denne gaven fra Geir til 33-årsdagen min, må være min all-time-favorite kjole. Den redder de litt gråe hverdagene, den er så comfy, stripete, varm og fin. (Litt som kosekatten Ledenko.) Jeg håper jeg aldri sliter den ut!





Ova Sonia Rykiel haljina bio je Geirov poklon za moj 33. rodjendan. Obozavam je, i zimi zivim u njoj.

EASTER BLISS.

Påsken i år kommer tidlig, og våre planer er klare.
Det blir Løyningspåske i år, som i fjor, og denne gangen skal jeg også være med. 
Vi har allerede begynt å glede oss. Mest av alt til å se alle store og små, som Isa og Amund, men også til å gå på ski, sitte i solveggen og være i det fine hjemmet til Ingunn og Ingvar. 
































Løyning, påsken 2014.

MONDAY.





Endelig mandag, kan man kanskje si! Og jeg velger å tro at denne uken kommer til å bli bra. 

Skolen startet for fullt etter vinterferien, og det er første gang vi får prøve veileda lesing. En liten bok er blitt med hjem, i sekken, og store og små gleder seg. En helt ny verden har åpnet seg, nå når bokstavene endelig gir mening og danner ord. 

I dag er det Nora sin bursdagsfeiring, og på onsdag er det vennegruppebesøk til Osvald; livet som første klassing er ganske sosialt. 

Vi voksne kommer til å bruke torsdagskvelden for å få med oss denne forelesningen. Gleder meg.

Og på fredagen skal jeg på Siri Nilsen konsert, noe jeg både gleder og gruer meg til.

Forrige fredagen hadde vi en etterlengtet datenight, og fikk se The imitation game. For en historie. Jeg fant ut at jeg virkelig savner å gå på kino oftere, noe som resulterte i klippekort til Kosmorama i mars. Men først i kveld, skal jeg se gjennom alle Oscar kjolene. 




Nova sedmica, nove mogucnosti. Una ce biti jako drustvena, Norin rodjendan danas, i posjeta Osvaldu u srijedu. Dok cu ja vece provesti gledati Oscarske haljine. A ti?

PORTRAIT OF A CHILD, 2015, PART 1.

I går kveld pratet Geir og jeg om hvordan man virkelig merker at tiden går nå som man har barn. Hvordan det forandringen på Una er synlig, fra uke til uke. Hvordan hun, på så ufattelig kort tid, har gått fra å være vår lille babygirl til å bli den store skolejenten vår.
Derfor bestemte jeg meg å kjøre Portrait of a child serien igjen.
Prøve å fange tiden, sakne den litt, risse inn disse øyeblikkene, i hjertene våre, før de er omme, før forandringen inntreffer, før vi glemmer, feste de på film, for ettertiden.

Så her kjører vi, Part 1, 2015:



Vi startet året og uken 1på Tenerife. Målrettet og varme, i kroppen og hjerte.



Uken 2 var bursdagsuken. Det er ingenting som får Una til å smile like mye som en god fest.



I uke 3, fikk vi finfin besøk og fletter i håret.



Skolen var i full gang, og i uke 4 kom skolekameraten Selma. Jentene holdt en danseshow.



Uken 5 ble preget av omgangssyke, masse kos & kosedyr, og Teodor & Siri.



I uke 6 prøvde vi oss på ski, og samlet på istapper og fikk røde kinn på Lian.



I uke 7 var det karneval på skolen og Una var vampyr.



Og vi gamlingene, vi prøver bare så godt vi kan å følge med på disse fantastiske endringene....

Gledajuci je kako raste, kako se na njoj vide promjene, sedmicu iz sedmice, odlucila sam da moram, i ove godine, pokusati uhvatiti ove dragocijene momente, prije sto nestanu, zauvijek. Zato ponovo radimo Portrait of child- seriju.

DRESS WEEK 7/52.

Jeg savner mer tid til blogging, det å besøke alle de virtuelle vennene jeg liker, og skrible ned tankene mine, og redigere bilder. Tiden strekker desverre ikke alltid til. Jeg har jo lovt meg selv at jeg skal gå i kjole minst en dag i uken, og det har jeg klart å holde. Her er dagens kjole! Lørdag er bydag, og i dag betydde det middag på Ristorantino Italiano med jentene mine. Men før jeg dro, fikk jeg et stort kyss av mannen, som også snek seg inn på bilde.






Kjolen er en salgskupp fra Zara; takk mamma! Utrolig behagelig å ha på, og jeg liker fargekombinasjonene så godt. Brune tight er fra Cubus og sko fra Din sko.


Det begynner å lukte vår i luften, lyset er tilbake, men det er ennå ikke så varmt. Derfor har jeg også på meg favoritt mørkeblå ullgenser fra Shine og den ultimate livredderen fra Cala&Jade.

Danasnja haljinica, sa rasprodaje u Zari. Subota je provedena u gradu sa mojim curama. U zraku vec mirise proljece, ali temprature su jos uvijek ispod nule. Ako nista drugo, postaje sve svijetlije i svijetlije svakoga dana. 

Les mer i arkivet » Mai 2015 » April 2015 » Mars 2015
nadja

nadja

35, Trondheim

Hei og velkommen til vår lille blogg! Vi er en liten familie på tre, og frøken Una på 4 år styrer vårt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker å tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er også veldig søt. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost på sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits