hits

FIRST OF MAY.



GRATULERER MED DAGEN, KJRE FOLK!
Ta en dans, g i tog, og kjenn godt etter hvor heldige vi er. 

En liten tilbakeblikk p vre frste-frste maier. 
Mai 2010, 01. mai vi feiret med Jonas





Mai 2011



Mai 2012


MONDAY, WEEK 10.

Ukene raser av grde og vi klarer s vidt henge med.
Vinterferien var varm og deilig, og nr den var over, var vi og vinteren tilbake for fullt.

Imens dagdrmmer jeg om vren. Tenke at jeg m i alle fall kjre listen jeg leste p denne bloggen. 

Men vren, den lar vente p seg, og sykdommen slipper ikke taket. Den gr p rundgang. Akkurat n er Una saqtt p 10 dagers antibiotikakur, og jeg hper medisenen hjelper raskt og at hun blir frisk. I alle fall til fotballleir, som blir min frste. Vurderer se p Heimbane for lre meg noen fotballtriks. 

Ellers ser vi mye p Le Bureau, sesong 2 holder ml i massevis. 

Og vi fikk omsider sett Datoen etter anbefaling fra Maren. Rrende, ja. Spesiellt episoden med Leo Ajkic og Elsa Kss Furuseth, som begge ogs har litt av min historie i seg. 

Stella derimot skaper sin egen historie, og hermer etter alt og alle, og er passe sjarmerende. Hennes frste karneval ble unnagjort, og jeg husket Una som  marihne den dagen pappa ble begravd. 

For meg er en tung mned over. Den har nemlig inneholdt dagen han dde, dagen han ble begravd og dagen han ble fdt. I en peride over 14 dager. 


Una og mamma, vr 2010.

Zadnjih 14 dana sve sam prosla ponovo. Dan kad je umro, dan kad je sahranjen, dan kad je rodjen. A sve bi dala da je sa nama i da gleda Stellu i Unu kako odrastaju.

ENCHANTED FOREST.



I dag skulle min pappa ha fylt 69 r.
I 8 r har han ikke levd.

Una har gtt glipp av nesten 3000 dager med en person som ville gjort absolutt alt for gjre enhver av de 3000 dagene artig og fylt med kjrlighet. Stella har aldri mtt han.

Og selv om han for alltid er gjemt i mitt hjerte, kjenner jeg av og til at jeg kan miste han av synet i hverdagen. Det er, av og til, vanskelig fortelle jentene om hvor fantastisk han var. S jeg nyer med sm historier, brkdeler av det som har vrt og drmmer om hva som kunne ha blitt.



Nr vi var i Lisboa, beskte vi, slik som vi pleier, byens dyrehage.
Der var mange hydepunkter, men det flotteste skjedde i en stille del av hagen kalt for enchantet forest.  
Der var alt magisk. 







De rosa ruinene. Arkaden og pergolaen med vinrankene som filtrerer det sterke vr sollyset og lar det speile seg i de ble fllisene. Tre pfugler. Og en utrolig blid Stella. I den frodige hagen i den varme byen.

P denne datoen,18.02., dde min far for 8 r siden. 
Og akkurat den dagen i Lisboa, var han nr i hver eneste detalj. Hver eneste solstrle. Hvert eneste ndedrag jeg tok.


Lisboa 18.02.2018. 18.02.2011, dan kad je moj tata umro.

SAME, SAME BUT DIFFERENT. AND STILL THE SAME.

Det vre s heldig til oppleve se et lite menneske vokse og utvikle seg p nrt hold, er et helt vannvittig privilegium. f oppleve det to ganger, gjr meg s ydmyk. Av og til (egentlig ganske ofte) m jeg klype meg selv i armen nr jeg ser Stella, jeg kan fortsatt ikke tro at hun er her. Jeg kan bli oppriktig overrasket, og jeg synes at at det er utrolig at hun finnes.

Hun er snart ett og et halv r ung,  og utviklingen gr s himla fort n. Hver dag lres nye triks i barnehagen, og hun hermer etter absolutt alt som hun ser. Hun sender hylytte slengkyss og gir de beste kosene, hun er viljesterk, veldig aktiv og generelt helt uffattelig blid. 

Jeg husker denne magiske tiden fra Una sine frste r. Sm fragmenter kan komme tilbake til meg, som om det var igr.

Det er lett se forskjellene mellom jentene.
Den ene  som kunne sitte timevis med en bok og studere den i detalj. Som aldri begynte g, kjentes det ut som.
Og den andre,  med vannvittig kroppskontroll som en ekstremsportutver med maur i rumpa. Hun som ikke sitter stille ett eneste sekund.

Utseendemessig ogs, Una med sine brune yne og rdlig hr, og Stella med sine mrkeble yne.

Men samtidig er de ogs s veldig, veldig like.
De er begge solstrler. 
De er egenrdige og bestemte. 
De elsker gi kos og er super sosiale.
De e l s k e r prate.
Og til danse til musikk. 

Og i visse yeblikk er de alts s prikklike.
De er begge Pippi!
Snn som idag, da Stella tok p seg Una sin kjole, og jeg ordnet hennes frste musefletter.
Og fikk en ordentlig dejavu.





Som om jeg hadde sett akkurat dette lille menneske fr.
S sterk var den flelsen at jeg mtte ske meg tilbake i bloggen i kveld helt til jeg fant DETTE.
Og det var s fint en gang til f se Una sin frste hestehele.





S fint at jeg flte meg som verdens heldigste og jeg mtte felle en liten tre. 



Stelline prve kikice. I Unin prvi repic. 
Osjecam se kao najsretnija osoba na planeti. 

 

WEEK 6.



Ny uke, nye muligheter,
og til tross for at vi (noen av oss) er kule som bare det, er vi enn ikke helt friske. 
P.S. Nr fikk jeg en s stor unge?!




Det betydde at vi har tatt det fullstendig med ro i helgen. 
Vi fikk lest en god del. Jeg avslutter Arv og milj, og er usikker p hva jeg synes om den. 
Noen som har lest?




Vi hadde besk av fineste SiriSol, som inntok sofaen med stil. 



Vi prvde f lille frken Stellus frisk, uten helt lykkes. 



Vi skiftet bleier, trstet med smukk og brte rundt p Ming. 



Og vi s Coco som var like magisk som belysning i veitene i Nerbyn. 

S tips:
- nr i Trondheim, rusle en tur i veitene
- se Coco p kino, ta med lommetorkler
- se Kan selv p NRK super, ta med lommerokler

Plan for uken:
bli friske- noen rd?

Jos uvijek nismo ozdravili. 
Pa smo vikend koristili da skupimo energiju. I cijelu iducu sedmicu namjeravamo uciniti to isto. Ozdraviti.I skupiti energiju.

COLORS.



Jeg har s utrolig behov for farger n!



Heldigvis kunne vi ta oss en tur til Trondheim Kunstmuseum for f vr dose, velvitende at vi om 2 uker rusler i Lisboas fagerike gater. 







Posjecujem muzeje da mi se oci napune bojama, jer sanjam o njima. Sva sreca da za dvije sedmice letimo u Lisbou. 

WEEK 5.

Vi kickstarter en travel uke med beste sangen der ute:

h, som vi digger Sigrid!

Denne uken skal vi
- danse enda mer til dansbart musikk
- bli helt friske
- jobbe masse, deriblant ha et mte som jeg gleder meg masse til
- stvsuge hybelkaninene, vaske gulvet og forhpentligvis bygge ferdig sovesofaen i kjellerstuen
- fortsette p bloggposten om Los Angeles dagene vre
- og til helgen skal vi f besk av min kjre Siri Sol 

Nova sedmica, nova sansa za ples! Ovih dana Sigrid se vrti na repeatu. 
Osim plesa, ove sedmice planiramo da
Ozdravimo.
Radimo puno. Napokon ocistimo cijelu kucu ( sto je neophodno)
I druzimo se. 

LATELY.



Det ble plutselig litt stille igjen, da livet innhentet oss s veldig. 

Den manlige delen av husholdningen tilbrakte 2 uker i Italia, der han og 30 studenter lagde visjoner for Milano 2036. Dette krevde selvflgelig mer av oss, og jeg m rlig innrmme at jeg ikke har vrt like blid hele tiden, men nr jeg s innledningen p det flotte prosjektet de leverte, ble jeg litt blidere. 


Denne innledningen likte jeg. Una, 28 i Milano, med Stella, 21 p besk fra Paris. 

For bryte ned disse to ukene, dro vi jentene til Oslo. Det var fint det! Det fortjener en egen liten tribute, og det fristet til en snarlig gjentagelse. 



Rett etter Oslohelgen, innhentet en annen ting oss ogs. Sykdom. Jeg har gruet meg til det, helt siden Stella startet i barnehagen i full tid. Jeg visste jo det skulle komme. Og det kom. Det har enn ikke sluppet taket. Jeg tror at minnene fra Una sin frste sykdom, fortsatt sitter i meg og skremmer meg. Jeg er s redd at historien vil gjenta seg. N er vi alle, bortsett fra Stella, friske. 


Una, St.Olavs 2010. 



Lille kaninen og jeg hper at sykdommen holder seg langt unna deg, og dere, som titter innom. 

Prosle sedmice bile su dosta naporne. Mi cure same, Geir je predavao na Politecnicu u Milanu.  Pa smo se mi na veliki put u Oslo spremile, a kad nas u svemu tome jos i prehlada svlada, i nije bas bilo lako. Nadamo se da smo najgore prosli, i da ce mali zeko uskoro ozdraviti. Ako nista sada smo ponovo svi skupa!

MONDAY, WEEK 2.


 

rets andre mandag, og det er ingenting grte for. 



For det er nemlig min mammas bursdag.



Hva hadde man gjort uten mammaer i livene sine? Jeg ville i alle fall ikke klart meg uten min. Og det er godt, og litt vondt se dette bilde av min mormor og mamma en sommer dag p 50-tallet i Sarajevo. Jeg savner min moromor ekstra mye p dager som denne. 

Mamma fortjener, uten tvil, en kake. Jeg elsker kakedekorasjonen som min venninne Birgitte str for, inspirert av fargerike Ingunn Birkeland. Jeg gleder meg kunne g ls p konditorifargene i bakeskuffen.

Det er kaldt og vtt, og det har blst friskt i Trndelag, og forutenom kle oss godt, har vi ogs kommet inn i god seriemodus. Det er krim som passer seg i mrket, og vi gleder oss bde over Broen og Le Bureau.



Tenk at denne stingen her, skulle bli s glad i mordersk krim om 60 r eller s. P.S. Litt lik p Stella p dette bildet her, eller hva?

Ponedjeljak i mamin rodjendan. 
Do neba i tri puta oko ledja. 
Zauvijek. 

 

WEEKEND GETAWAY.

Den 01. september 2017 hadde Geir og jeg vrt gift i 10 r! Det gjr meg glad og ganske s stolt. 
Jeg tror litt av grunnen til at vi har ftt det til, er at vi er flinke med belnne oss selv med yeblikk som tar oss ut av hverdagen, samtidig som vi nyter hverdagslivet.





S mens Stella og jeg satt i huset i skogenog ante ingenting, pakket Una og Geir kofferter, og straks var vi p vei over fjorden. Noen timers kjring etter, var vi kommet til dette!

 





Geir hadde booket oss inn i ett av de flotte kysthusene som Pir2 har tegnet. Utsikten over Hosna stranden var fantastisk og naturen p fantastiske Fosen imponerende. 






Vi kunne dusje i det grnne, fr vi dro p en utforskningstur, fisket (og fikk!) fersk makrell til lunsj, slappet av i gresset og ordnet hstens fineste bukket til lunsjbordet. 
 





Fr my girl og jeg pyntet oss, og ruslet langs vannet til Strandbaren der Geir, Stella og en kald hvitvin ventet p oss. Etterhvert fikk vi servert hstens beste mltid, der blskjellforretten overgr det meste som er. 
 





Det ble til en helt fantastisk kveld i solnedgangen. 





Og en fantastisk fin helg ble avsluttet p sndagen.

Disse to dagene fltes som en hel en liten ferie, s flott det var, og september og 10 rs ekteskapet fikk en best mulig start!

First of september, my baby and I celebrated 10 years as a married couple with a weekend getaway-trip to fantastic Stokkya.
With our girls, of course.

Prvog septembra, Geir i ja, proslavili smo 10 godina braka, na fantasticnoj Stokkyi, malom ostrvu udaljenom par sati od Trondheima. Sa nasim curicama, naravno. 

2018- BRING IT ON!



Vi er klare for deg, du ditt nye r!

Jeg lurer p hva du har i planene for oss. Jeg er spent og, som alltid, full av forventning.
Jeg vet at forskning sier at nyttrsfortsetter ikke fungerer, enn sitter jeg her med en hel lang liste av egne, og masse hpefullt kribling i magen.
En av nyttrsfortsettene er f igang liv i bloggen igjen, s n kjrer vi. 

Er det noen her fortsatt?

Happy New Year, dear friend! We are so ready for 2018, and one of my New years resolutions is wake up this blog to life again.
Is anyone here still?

Sretna Nova, dragi projatelji. 
Mi smo spremni za 2018, i kao i uvijek, pomalo uzbudjeni. Puni smo nada, i lista novogodisnjih obevanja je duga.
Na listi stoju: Poceti ponovo pistati blog! Da li ovdje jos nekog ima?

A YEAR AGO.

Torsdagen for akkurat et r siden, vknet jeg p sykehuset. Jeg hadde blitt lagt inn kvelden fr for blodtrykket mitt plutselig hadde forandret seg. Stella var i magen min, og jeg visste at jeg uansett skulle f mte hun snart, keisersnittet var avtalt til den 19. oktober. Blodtrykket var heller ikke skyhyt, men det var hyt nok til at min kloke, kloke lege ba meg om ikke nle med komme meg til sykehuset. S jeg gjorde det.

Jeg har ikke s gode erfaringer med sykehus. Jeg er klar, og uendelig takknemmelig, over at vi bor i ett land med gratis og velutviklet helsevesen. Men for meg har sykehuset, helt siden jeg mistet min pappa der, vrt forbundet med vonde opplevelser. S det vre innlagt gjr meg alltid anspent. Hva hvis ting gr galt? jeg hrer alltid en liten stemme i mitt hode. Og denne gangen hadde jeg s masse tape. Derfor var sykehuset det beste stedet for meg vre.

Morgenen kom, med en smilende jordmor, og hun kunne informere meg at resultatene fra 24-timers blodtrykksmling var kommet inn og at de s fine ut. Mest sannsynlig kunne jeg dra hjem etter lege visitten. Jeg ringte Geir og mamma, og gledet meg veldig til se Una, for jeg visste at disse dagene og ukene var de siste vi hadde bare oss og henne. Om litt ville livet vrt forandre seg.

Legevisitten kom, og den eldre kvinnelige legen s litt bekymret ut. Det var noe p blodprvene mine som ikke stemte helt, sa hun. Hun ville gjerne at jeg begynner faste, ta nye blodprver og s skulle de bestemme om de tar ut babyen i dag eller i morgen.

Men fr helgen kommer du til mte den som n bor i magen din.

Say whaaat?!?
Faste.
Fde.
Mte.
Den lille som n bor i magen min?


Blodprvene kom og legen likte de ikke. Keisersnittet ble avtalt til morgenen etter. Bde mamma og Geir ble veldig glade for det.

Jeg var mest spent, s spent. 
N skjer det, tenkte jeg.  
Om ettermiddagen kom Una kom, rett etter skolen, hun l ved siden i meg i sykehussengen, og var plutselig blitt liten igjen. Min lille baby.
Tidspunktet for keisersnitt ble satt til tidlig fredag morgen. Geir fikk en anbefaling om sove hjemme, slik at vi begge fikk godt nok med svn.  Jeg sov ingenting. Jeg gikk fra rommet mitt til sykehustoalettet utenfor, og jeg klarte ikke ta ynene fra den magen med et helt nytt liv i seg. Jeg var s fascinert som om jeg ser den for frste gang. Jeg strk den, og visste at det er siste gang jeg ser den.

Tenk at dette gikk. Tenk at du snart er her.

Fredagsmorgen timene fltes som en evighet.
Geir kom. Mamma kom og gav meg et kyss. Minuttene sto stille. Og s kom to solstrler av jordmodre, fikset en haug av ting p meg, flyttet meg p en ny seng, og kjrte meg ned. Til operasjonsstua.
Der mtte vi mange, men vi var ikke redde, selv om hele kroppen min skalv. Ikke s veldig uvanlig reaksjon, forsikret anestesi sykepleieren meg, du er full av adrenalin n, ikke bli redd.

Trene rant, ogs en ren kroppslig reaksjon.
N, n skjer det.
Geir strk meg p kinnet.
De hadde advart oss at det kunne ta lengre tid fr babyen begynte grte, nr den blir forlst med keisersnitt. Men den lille inni meg, den begynte grte allerede i magen. Jeg ser et hode med masse svart hr, og hun skriker, kunne anestesilegen informere om over forhenget.

Og jeg var s lettet. Jeg var s lykkelig. Jeg flte at jeg kunne sveve.

De la henne fort p brystet, mens de gjorde seg ferdige, og jeg tenkte at hun det vakreste jeg noensinne hadde sett. Akkurat slik jeg tenkte nr jeg frste gang s Una.

Jeg kom meg fort etter keiesernittet, men svangerskapsforgifting HELLP, som jeg hadde, var en skremmende affre.  Det er en type som rammer ytterst f, og er livsfarlig fordi det frer til rask organsvikt. Frst i ettertid skjnte jeg hvor stor fare jeg var utsatt for. Jeg er s takknemmelig for at legen min  tok meg serist, og at alt gikk min vei.



Men tilbake til den lille som kom ut for snart ett r siden. Hun hadde det kraftigste suget, og det kraftigste brlet, og det kraftigste svarte hret. Hun var stor, hele 3.755 og veldig klar for komme ut og mte oss. Storessteren ble overrasket av et bilde av lillessteren nr hun ble hentet p skolen, og jeg har aldri sett Una s glad som den dagen. Mens jeg var p oppvkningen, kunne hun virkelig passe p vrt nye familiemedlem. Solen skinte den dagen, nobel fredsprisvinner var blitt annonsert og vi var blitt 2 barns foreldre.

Lite visste vi at hun kom til hete Stella, navnet fikk hun noen uker etterp, siden oktober nettene var s krystallklare og fulle av stjerner.

SO PASS ME BY, ILL BE FINE, JUST GIVE ME TIME.

Denne uken startet en ny epoke i vr families liv: Permisjonen min kom til en ende.
Jeg hadde gruegledet meg til den dagen og forberedt meg mentalt ukesvis i forveien, og enda ble jeg overrasket over flelsene, brystsprengen og, kanskje mest av alt, hvor hektiske dagene ble.
Jeg kommer til jobbe 60% i hst, noe som jeg hper kan kjpe meg litt mer dyrebr tid med Stella. For tiden med henne er s ubeskrivelig dyrebr, og i dette jeg skriver dette strmmer trene p.



h Stella, Stella, lille stjernen, s nsket du har vrt og s forelsket i deg jeg ble p en-to-tre.



Dypt inn i ryggmargen, kunne jeg fortsatt huske hvordan deilige morgenene med Una pleide vre og hvor mye jeg hadde elsket de. Men at jeg skulle bli like forelsket p nytt, som den frste gangen, det kunne jeg nesten ikke tro. Og s skjedde det.

For morgenene med deg, Stella, har vrt noe av det koseligste. Med bare oss to. Mot verden.
Og igjen, som for 8 r siden, kunne jeg knapt ta ynene mine fra det nye, lille medlemmet av vr familie. 



Og dere skjnner vel hvorfor, ikke sant?



Jeg synes at det har vrt helt fantastisk amme.  
Igjen. Jeg husket s godt kontakten jeg fikk med Una gjennom ammingen, hennes skende sm fingre, blikket, smilet. Og jeg husket at jeg savnet det nr det var slutt. 
Jeg kommer til fortsette amme Stella til hun, i alle fall, fyller ett r. 



Dagene forandrer seg ikke bare p grunn av ytre forutsetninger, men ogs fordi Stella vokser.
Hun vil, hun vil s mye, ( mye mer! med en gang! n!)
Hun trenger mer motivasjon, mer mosjon, hun trenger konstant suicide watch, og hun liker ha det gy. S vi fr vel fortsette finne p enda mer sprell.



Derfor er det godt tenke at hennes pappa overtar deler av ansvaret n. For han er god p sprell!

For min del, hper jeg tiden bremser bittelitte grann.  
​Den gr s fort, s altfor altfor fort, denne barndommen deres flger med.
Det jeg har kjent masse p, mens jeg n i 10 mneder har vrt tobarnsmamma, er at vi m dele tiden p to. To vi elsker over alt p jorda.
Jeg har hatt litt drlig samvittighet hele veien, enten for den ene eller den andre. Det at USA turen ( som i seg selv var fantastisk) og salg og kjp og flytting kom mitt i permisjonen, har ikke lettet mer p samvittigheten eller flelsen av tilstrekkeligheten. 
S jeg hper inderlig at hverdagen gr seg til, at ikke den bare raser av grde. Jeg hper at dagene i ukene fremover kjennes roligere og at jeg fr tid. Med begge jentene. 

Og skulle noen ha noen kloke rd gi, er jeg selvflgelig veldig glad for det. 

Prva sedmica na poslu, u novoj svakodnevnici. Hekticna. 
I Stella, i Una, mi jako nedostaju. 

MNDAGS PEPP.

Hei, hei mandagsfolket! 
Vi er tilbake etter en usedvanlig lang og deilig sommerferie, med solbrune bein og og D- vitamin lageret fylt opp for hsten som kommer. Etter den store Amerikareisen, den store flyttingen, og denne lange ferien, er vi langt fra i hus enn, s denne uken skal brukes p komme i orden. Dette innebrer at vi fr en vaskemaskin (endelig!!!) og fryseskap i vaskekjelleren, elektriker p soverommene, og stvfritt hjem generelt. Una skal vre bitte litt p SFO og mte sine venner, mens Stellas hverdag gr gjennom en megaforandring siden jeg begynner i jobb. Det blir nytt, og ganske travelt. Men vi er klare.

En ny uke, en ny start, en ny vr, eller snarere hst. Vi liker begynnelser, hstfarger, gleder oss til rutiner og hverdagen. S n fr dere masse mandagskjrlighet fra oss, og jeg hper at dere vil flge med p vr hst. 

Od danas nasa svakodnevnica mjenja se. Vratili smo se sjeveru nakon mjeseci provedenih na suncu, i ja danas pocinjem raditi nakon mjeseci provedenih mazeci se sa Stellom. Kuca je u totalnom haosu, tako da cemo ovu sedmicu raditi na tome da se bar malo dovedemo u red. Cmok! Za ponedjeljke, nove pocekte, i jesen!

LOS ANGELES, DAY ONE.









For en stund siden pakket vi koffertene og satte oss p et fly. Med min golden girl fly vi over Grnland, og som et tegn fra oven viste de Lalaland om bord. For det var nemlig dit vi skulle. 







En smule jetlaged, men mye mindre enn forventet, vknet vi i den kuleste leiligheten. Geir fant den gjennom airbnb, og den var s bra p s mange mter. Fult av deilig grnt bde inne og ute. Og klokken 6 fant vi ut at det mtte vre lov utforske ogs alt det andre som fantes ute..









Vi bodde p Venice Beach, et par minutter unna Venice Fishing Pier, som klokken 6 om morgenen var full av fiskere. Det var s utrolig stille og vakkert, at det nesten var vanskelig ta alt inn, og jeg mtte forevige det med en selfie.









Etter en fantastisk ( og dyr) frokost p Eggslut (for et navn!), ruslet vi sakte gjennom de vakre kanalene til Abbot Kinney. Vi drmte oss vekk med velge hus vi ville bo i. Til slutt kom vi til boulevarden som brer Kinneys navn, og som sies vre det hippeste stedet i LA. 







Men de hippe, de er ikke oppe klokken 9 om morgenen, og siden alt var stengt, inntok vi like godt solsengene p takterassen vr. Drakk en iskald cola, og mtte nesten klype meg i armen over hvor heldig jeg flte meg akkurat der og da. 











Resten av dagen ble tilbrakt p Venice Beach Broadwalk. Med pizzaslize i hnda, p gresset under palmene. med solskinn i ansiktet og  havsus i rene. Geir havnet i gateshow (!!!), og vi var enige at skatere er de steste guttene. Vi fant til og med en til Stella.









Tilbaketrukket fra Broadwalken fant vi den beste italienske kafeen, og s ruslet vi til hippe Kinney for spise is. Og mens bde solen og vi var p vei hjem, under de rde trrene, nikket vi bekreftende til hverandre at vi allerede p dag en er blitt forelsket. I Los Angeles og Venice Beach.

 

Prvi dan u Los Angelesu.
Nas dom, nadjen preko airbnb-a pokazao se kao pravi izbor, cak i sa malom krovnom terasom.  I nakon prvog dana punog novih dozivljaja u nasem hoodu, slozili smo se da je i Venice beach bio pravi izbor. 

THE BIG OVERSEA TRIP.

United Stetes of America, we are so ready for you.



Den store Amerika reisen gr til California. 



Der skal vi skinne om kapp med stjernene i City of Angeles.



Gjennoppdage kjrlighet i Disneyland og mte min tante i San Diego. 



Henge ved poolen p Ace Hotel i Palm Springs, og  sjekke rkenen i Joshua Tree National Park. 




Fr vi setter snuten (emmm. SUV-en...) nordover og tar kystveien til San Francisco. 

Selvflgelig kommer vi til stoppe i Monterey, som leder til neste sprsml : Har dere sett Big, little lies? 
Og kanskje enda viktigere: Noen tips, anyone?

Vi kommer til henge p instagram, under navnet @unanane og @nyveibakken, du kan henge med.

S T E L L A

Kjre Stellus. 





Du som er blid som sola, med det store smilet og en haug med smilehull p de mest utenkelige stedene p ansiktet ditt. Som ler nr du blir kilt, og spesielt masse nr storessteren gledelig underholder deg.

Du er vr, selv p en gr regnfull dag, og du skaper god stemning selv nr det str p som verst.
Du ruller p magen men klarer ikke rulle tilbake til rygg, du elsker stpotet og gullerot og brdskalk, men liker ikke blbr.
Du krabber nesten, du har god tlmodighet og er en sterk liten frken. Robust, m vre betegnelsen, med herlige chubby lr og kinn og det meste, chubby. S god. Og s fr du godt med morsmelken, ogs.





Du prater masse, og skarrer skikkelig, og det er koselig hre p rrrrrrrrr-og brrrrrrr dagen lang. Du er helt fryktelig glad i selskap, og ganske drlig p vre alene. 
Du er st som f.
Du er utrolig lett legge om kvelden, og det hender at jeg fortsatt m klype meg selv i armen nr jeg finner deg sovende i sengen.

Du har ble yne. Geir sa en dag at de kanskje var Bebas yne, og det er fint tenke p, det.



Nr du kom i oktober, var himmelen stjerneklar som aldri fr, og du bare mtte hete Stella.
Du er en sann solstrle.

Du er en drm, Stellabella. 
En drm som gikk i oppfyllelse.

Tenk at du er her. 
Og at du i dag fyller hele 6 mneder.



Ova mala suncica svaki dan nam obasjava zivot. Cak i one dane koje su sivi i teski.

Stella voli da se smije, i ima male rupice smijalice na razno raznim cudnim mjestima. Smije se cesto, gotovo stalno, a opet najvise kad je velika sestra Una zabavlja.
Skakljiva je pravo, i voli slatki krompir, i mrkvu, a ne borovnice.
Prevce se sa ledja na stomak, ali ne sa stomaka na ledja.
Strpljiva je kad lezi na podu, ali je ekstremno socijalna i ne voli biti sama.
Voli da brblja, i najsladja je kad izgovara slovo rrrrr, sto i nju samo pozitivno iznenadi. Slatka je i inace.

Ima plave oci, i ja se tjesim tim, da su mozda Bebine.

Kad je rodjena nebo je bilo kristalno i puno sjajnih zvijezda. Zato je dobila ime Stella. A ponekad je zovemo i suncica, Stellabella i Stellus.

Stella je jedan san. San koji je postao stvarnost.
I ponekad skoro ne vjerujem da je tu.

A danas puni 6 mjeseci.

ALL DRESSED IN WHITE. AND STILL SO COLORFULL.



I helgen har Trondheim blitt kledd i hvitt igjen. Det er vanskelig kalle det annet enn vakkert, uansett hvor mye vi lengter etter vr.

Og endelig hadde vi en helg som kjentes ut som en helg.
Det var srt savnet, og skikkelig etterlengtet.
Det ha tid. Til gjre lite. Sammen.
Og kunne ta valg etterhvert som tiden gr. 

Alle i pysjen til sent p formiddagen.
Una som finner frem egne kleskatter i skapet, setter de sammen p Una-mten sin, for s finne frem en film som vi alle sammen m se p.
Lukten av nykvernet kaffe. 
Det bare se ut i det hvite, og nyte utsikten vr, enn s lenge.
Snakke litt om hvilken bil vi skal kjre i USA, uten helt konkludere. 
Og det synes at det er helt i orden. 
For det var ingenting, frste gang p lenge, som mtte bestemmes og gjres.

Men vi fikk mlt opp det nye rekkehuset vrt, sett p Hakkebakkeskogen, og kost med kalven p Voll grd.



Og selv om byen ble hvit igjen, peker det meste mot vren n.
Som Una sine tegninger for tiden, fulle av blomster og stjerner og farger, og som alltid er en gave til lille sster Stella.

Og Stellas nye babybonnet fra Bebe Organic, som virkelig er vr. 
Mine timer p Stas hr og bryn, der bde hr og bryn skal fikses.
Og ikke minst tre av mine absolutt beste venner, som jeg kommer til omgs med i uken som kommer. 

h som jeg gleder meg. 

Trondheim je ovaj vikend snijeg ofarbao u bijelo. Ali proljece se blizi, bez obzira na to. Vec je tu. U Uninim crtezima i Stellinoj novoj kapici. I prijateljima, onim najboljim, koji iduce sedmice donose toplinu sa sobom meni. 

CAT AND MOUSE.

Noen ganger er Stella og Ledenko venner. 

Men stortsett vil han vre i fred, og gjemmer seg vekk nr den hylytte babyen kommer. Stella derimot har skikkelig lyst dra i halen hans. Alt en katt skal leve med. Man kan jo forst at han flykter for livet. 





Stella i Ledenko.
Stella bi ga vukla za rep, a on jadan bjezi. 

FRIDAY.



Det er alt! 
Jeg har ingenting mer gi. 


Slik har det kjentes i det siste.
Med leilighetssalg og flyttesorg, har det vrt lite tid til blogge. 
N er vr kjre Nyveibakken solgt, og den er i gode hender, og endelig, endelig, endeeeeelig har vi et liv igjen. 

Det eneste som mangler n, er at vren kommer, men den lar visst vente p seg. 
Idag sndde det, nemlig. 

Stella og Una, derimot, de strler. 
Magnoliaen blomstrer.



Og Stellas yne, de er bl. 

Jeg leser Margerite Duras og grter. 
Fem minutter etterp m jeg le av Stella. 

Og s kommer Una hjem og tar med forsmak p vren med seg. 

Og p sndag kommer Guro, og p tirsdag kommer Tuva.
Da kan det fint sn, vi bryr oss ikke, for vi kommer til f det bra. 

Jeg gleder meg til blogge igjen. 

HOME IS WHERE THE HEART IS.

Det ble en nervepirrende avslutning p en ellers fin og rolig januar. Nervepirrende, p flere mter. Og frst n, nr mars er her, klarer jeg samle tankene mine.

Det frste som skjedde er at vi har blitt rekkehuseiere. 

Og gleden ved flytte i et vakkert funkishus i skogen, i et omrde der mange av lekekamerater til Una bor, og der fremtiden til Stella er omgitt med andre barn, og et hus som i tillegg har et stort vaskerom som svigermor vil elske, og en kjellerstue til barn og venner, sydvendt terrasse for kjrestetid og bymarka for trilleturer rett utenfor, veksler hele tiden med en stor sorg.

Jeg vil ikke forlate bakken vr, tenker jeg. 

Jeg vil ikke forlate soloppgangene, og ikke solnedgangene,
Utsikten som mter meg i det jeg pner ynene.



Og vinduene man kan sitte i. 

Jeg vil ikke forlate det gjennomlyste kjkkenet med vrt turikise bord som er samlingspunktet, 
og ikke det lange spisebordet der vennene kan drikke og prate til langt ut p natten,
eller jeg kan nyte utsikten over denne fine byen,

Jeg vil ikke forlate sofaen som er hele fire meter lang og kan romme mange folk oppi, ikke engang togene som en sjelden gang kommer midt p natten vil jeg forlate.



For ikke snakke om hagen som forskyner oss med blomster gjennom hele sommeren. Og hsten. 



Alt dette og mer vil jeg ikke forlate, men mest vemodig blir jeg av tanken p forlate stedet Una har vokst opp i.

En gang tidligere var vi ndt til flykte fra alt vi kjente. Vi ble tvunget til dra. 
Denne gangen har vi valgt det selv. 

Og selv om det er et eget valg, er det trist  tenke at et vrt liv skal starte et nytt sted.
At hverdagen fr nytt scenografi utfolde seg p. 

>

For det er nemlig ikke noe galt med dette livet, eller dette stedet der vi er n.



Og p mange mter kjennes det som om vi ikke helt er ferdige med bakken vr.
Una gleder seg til flytte, for  vre nrmere vennene sine. Samtidig grt hun foran bokhyllen sin en kveld."Jeg vil aldri kunne temasortere bkene mine, sa hun. Det fr vi gjre et annet sted, sa jeg. Men jeg ville gjre det her. Jeg vil savne det grnne huset. Og Ilaparken. Og s grt vi sammen. 

Geir og jeg grt, vi ogs. Om kveldene blar vi gjennom bilder av vrt liv her. S mange fine minner. S mange fine yeblikk. Mest av alt av Una, som ble fra en liten baby til en liten jente til en stor jente. 

Jeg kommer nok til grte litt, og litt mer til, over bakken vr, men jeg skjnner at vi tar med oss videre det viktigeste. Jentene vre og hverandre. P samme mte som da vi kom til Norge og klarte oss siden vi var sammen.

Utsikten vil vre annerledes, solen vi treffe ansiktet p en annen mte, men vi vil fortsatt vre de samme. Vi kommer til skape flere gode yeblikk. For oss og jentene. 

Som den utstillingspningen Una hadde nr hun var 4. Den kunne ha skjedd hvor som helst. Det var det at vi hadde vernissage med popvorn og saft og bestemor og oldemor p besk, som gjr dagen minneverdig. 



Vi kommer til f det bra. 

Men det er lov vre vemodig. 



LEILIGHETEN LIGGER N UT TIL SALGS HER. 

MONDAY.

Hjernen min gr p hygir for tiden. 
Helsen er ikke topp, og bekymringene er mange. Pakking, flytting, salg og ordning, takstmenn og takstdamer, gir ikke s mye overskudd som jeg skulle nske. Hjernen gr p hygir for tiden. 

Derfor er det ekstra godt konsentere seg om helt enkle ting, som:

- rydde ut av bokhyllene og vinke farvel til malmkommoder (som har rommet hele livet vrt)



-sttte fantastiske ministrikk prosjektet kalt #minimarked. Stella og Una har n egen salgsside. 

- la Stella prve avokado. S artig. 



- bare henge med denne dama og beske Marte og Sunniva



- lage klassefest invitasjoner. 

- forske puste rolig. S enkelt. S vanskelig. 
 

 

STELLA. 4.


Stella, 2 mneder fotografert av flinke Nina H. Five.

Denne lille stjernen her fylte hele fire mneder idag.
Og nr man har det gy, gr tiden s ufattelig fort. 
Hva gjr s Stella, bortsett fra gjre oss lykkelige?
Stella, hun ler masse, hylytt.
Hun er kjempe flink til ligge p magen, strekke seg, ruller seg og bli s overrasket av det selv. Hun er en ekspert p f hele hnden (eller to) i munnen. Og elsker se p storessteren snakke til henne.
Hun er en sann solstrle. Men s er jo sola egentlig en stjerne ogs...

Stella danas puni cijela 4 mjeseca. 


Stella, 2 mjeseca, foto: Nina H. Five.

THE LIST OF 2016.

Gjorde du noe i 2016 som du aldri har gjort fr? 
Jeg ble
- professorfrue


S, s, s stolt. Og glad for studentenes og fagets vegne.

- fotballmamma


som heiet ivrig og overrasket meg selv.

- og endelig, endelig ble jeg tobarnsmamma


og hjertet mitt  holdt p eksplodere av lykke over ha to s fantastiske jenter.

 

Ble noen av vennene dine foreldre i r? 
Ja, flere. Det er en ganske fin 2016 gjeng som om noen r vil rule verden.


Ikke minst ble bestevenninnen min Tuva mamma for frste gang til lille Freja.
Det er fint tenke at hun og Stella med tiden blir, s si, like gamle. 

 

Vad var din strste suksess i  2016?
Strste suksess m vre at vi holdt ut og til slutt fikk belnning for all strevet, alts Stella. Og for en belnning!
Jeg ble overrasket over hvordan bde sinnet og kroppen kom seg gjennom graviditeten, og en alvorlig svangerskapsforgifting og keisersnitt. I tillegg hadde jeg det fantastisk kult med byutviklingsjobben min, og et hydepunkt var Hendelser p Nyhavna i juni..


Hendelser p Nyhavna, da Trondheim oppdaget Nyhavna for alvor. 

 

Hvilken dato fra 2016 kommer du alltid til huske? 
08. januar, 22. juli og 07. oktober. 

 

Dde noen som sto deg nr? 
Min bestemor dde den 22. juli.
Dagen da Norge markerte 5 r siden Utya og en venninne begravde sin far, dde min bestemor plutselig. Jeg strk hardt over magen min i de minuttene fr det ble bekreftet at hun var dd. Det bre et liv i meg gav meg styrke til beholde forstanden noenlunde i behold, men det var og er ogs en stor stor sorg for Stella og min Beba aldri vil mtes.


Min bestemor og jeg i 1980.

 

Hvilke steder beskte du?
2016 var et usedvanlig drlig reiser. ( Bra for miljet da! )
Den startet p Tenerife, med en positiv graviditetstest. Med graviditeten kom ogs kvalmen, og frykten for at noe kan g galt. Sommeren ble derfor tilbrakt alene i Trondheim med Beba, Wanja og Guro, mens resten av familien og noe som kjentes som hele vennekretsen vr badet i Adriaterhavet.  I juli hadde Geir og jeg en roadtrip med noen f dager hos sta bror, bare et par dager fr Beba dde. P tampen av sommeren beskte vi Kristiansand dyrehage og venner i Oslo og Hamar. Og i desember beskte vi Tenerife igjen. Ringen ble liksom slutten, denne gangen var Stella med oss, utenfor magen. 


Med mamma i Oslo i januar.


Sverige.


Kristiansand.


Tenerife, tur 1.


Tenerife, tur 2.

 

Det beste kjpet? 
Alle (!!!) sm skoene Stella har ftt i Spania.

 

Var det noe som gjorde deg virkelig glad? 


bre et nytt liv i magen.
Stella!
Og se Una og Stella sammen.
Og vite at vi n er en gjeng p fire. 


S ubeskrivelig takknemlig for det.


Og trist?
Det at min bestemor og Stella aldri vil mtes.
Og mtte trste Una om kvelden nr hun tenker p Beba, og sette hun kaste rosen p hennes grav under begravelsen.
vite at mamma aldri fikk tatt ordentlig farvel med sin mor.
I tillegg, vite at verden er en fucked up sted med Syria, og Brexit, Listhaug og Trump.


Jeg har flt meg veldig heldig mange ganger i r.

 

rets ltar?
Vi mot vrlden og Bare f va mig sjlv, to sterke flotte svenske tjeier og Una og jeg var skikkelig hektet.
Starboyegentlig Una og Geir sin sang, men jeg digger den, jeg ogs.
Og p repeat, You want it darker albumet til Cohen.

 

Savnet du noe i 2016, som du vil ha mer av i 2017? 
Mindre bekymringer. Mer kontakt med venner. Mer reising. Mer lesing. 
Og for verden sin del: mer fornuft. 

 

Hva skulle du nske at du hadde gjort mer av? 
Hadde mer tid med de jeg er glad!
Mest av alt min bestemor. Jeg s hun bare to dager fr hun dde, men jeg skulle nske jeg tilbrakte hele sommeren bare med henne. At jeg lot hun snakke ut, snakke ferdig, at jeg ikke alltid hadde s drlig tid. Jeg savner hun fryktelig, fryktelig masse. Hun var et av de beste menneskene jeg visste om.

 

Hva skulle du nske at du hadde gjort mindre av? 
Sjekket internett og surfet p mobilen. Bekymret meg over om jeg er flink i jobben min. 

 

Beste boka du leste i r? 
2016 var offisielt verste leser p lenge, men to bker gjorde spesielt inntrykk: Mio min mio som jeg lese ut helgen fr Beba dde. Og "Ikke skyt en sangfulg" som er en bok som jeg har lyst stryke under en hver en setning. ( markere ting jeg spesielt vil huske, gjr jeg gjennom understreke. Det er noe jeg har gjort siden jeg var kid) S mye visdom i en enkel bok. Les den n!


Vakkert av Astrid Lindgren.



Var du gladere eller tristere sammenlignet med tidligere r? 
Et veldig vanskelig sprsml- ret 2016 har vrt preget av ytterpunktene.
Jeg m la Stella og hennes smil veie sklen oppover. 


ret 2016, da vi hoppet i det!

 

Hva brukte du mest penger p? 
Husln. Og kafebesk. Med mamma, med Geir, med venner, s si daglig. Alt for mye. I r skal jeg skjerpe meg.

Noe du nsket deg og fikk? 


S T E L L A

 

Noe du nsket deg og ikke fikk? 
At min bestemor fikk kjenne sparkene i magen og fikk se Stella sine ble yne.

 

Hva gjorde du p bursdagen din i 2016? 
Jeg fikk masse klemmer fra Una, og et stort kyss fra Geir. Jeg strk den store magen ekstra godt, og klemte mamma ekstra godt og savnet bestemor ekstra mye. Jeg fikk ogs eplekake servert p sengen.

 

Er det noe som kunne gjort ret ditt enda bedre? 
At Hillary vant, at Brexit ikke skjedde, at Beba ikke dde, slike sm ting...

 

Hva fikk deg til ha det bra? 
Min familie og mine gode, fine venner.

 

Hvem savnet du? 
Min far. Mine venner som alle var samlet p Bol i sommerferien. Una nr hun var langt vekk fra meg. Mamma nr Beba dde.

 

Mest stolt over? 
Min mann som fikk stilling som proffesor i arkitektur p NTNU.
Una som (stortsett ) har vrt en flink og omsorgsfull store sster og er en superhelt.

 

Hyeste nske akkurat n? 
En roligere verden. Glade barn. overleve flyttingen. 

 

Hva tenker du gjre annerledes neste r? 
Jeg har mange tanker om dette, og deler gjerne nr jeg har ftt landet strategien. 


Kle seg ut er i alle fall noe vi skal gjre mer av i 2016.

A NEW ERA.



For 7 r siden malte vi gulvene gre. 



Og fylte huset med bker, og andre ting vi setter pris p.



Satte alle skoene p plass.



Og fant husets midtpunkt. 



Det er faktisk 7 r siden vi tok trikken fra Ila og blokken vr...



...og ble beboere i en ny bakke. Som etterhvert ble vr bakke.



Der kunne Una boltre seg p det store teppe jeg har arvet av min familie.



Hun syklet rundt. 



Eller fant ro...



I lesekroken i stua.



Eller p rommet sitt. 



Der kunne hun rote s mye hun selv ville. 



(Hun rotet mye ellers ogs.)



Og om kvelden sovnet med sin enhjrning-ballongen.



Nr vren kom, blomstret det i hagen.



Venner kom p besk.



Og rundt bordet var familien samlet.



Vi har uten tvil hatt noen solskinnsdager i vr bakke.



Fra Una var ett til n har dette vrt vrt hjem. 
Una sitt hjem. Bildene over er tatt i perioden januar 2010 til mai 2010.

N er vi blitt fire og idag ble vi rekkehus eiere, og en tid begynner.
Det fles spennende og samtidig vemodig. Men er ikke det et godt tegn, tegn p at man har vrt lykkelig?

MNDAGS PEPP. WEEK 5.

Vi oppsummerer forrige og legger planer for denne uken. Den blir spennende. 

Forrige uke fikk vi en fin pakke i posten, og der l en super liten gave fra Inga til Stella. Takk, Ingvild!



P onsdag dro Stella og jeg over fjorden til en vakker gammel grd.



Og var med p et spennende byplan mte med de beste folkene. ( Er ogs  glad for dette bilde av meg og babyen, det blir ikke s veldig mange av de. Takk, Grete! )



P fredag viste Trondheim seg fra sin beste side, det var rett og slett magisk, og jeg tenkte at vi var utrolig heldige som bor i en s fin by og med den utsikten her. Og det neste vi gjorde den morgenen var dra p privat visning i en fantastisk byleilighet. 



Og s var det stas f helgebesk av Geir sin gode venn Trond og  de fine kidsa hans. Fint  bli kjent og vise frem byen. Brattra strandpromenaden, Pirbadet og Rockheim sto p "to do" liste. 



I helgen har Stella bevist at hun er et ekte B-menneske. Som sin mor. 



P sndag ville Constantin gjerne si ha det til Stella fr de drar p Adventure of a lifetime, en seksmneders tur til Costa Rica.

Og vi ogs skal p noen serise adventures i tiden fremover: 
Vi skal mest sannsynlig vre med i en budrunde i morgen. 
Vi m ske USA visum fr Trump slr seg enda mer rabiat.
Jeg skal begynne p en ny bok og endelig bli ferdig med 2016-listen. 
Vi skal ordne rommet til Stella-bella. 
Men, frst og fremst, m Una bli frisk.
 
 

BITS AND PIECES OF A JANUARY WEEKEND.



P lrdag vknet jeg med tre fantastiske kids, en tiger og to tigerunger ved siden av meg i sengen. En hyst dramatisk dag p dyresykehuset som hadde flyttet til soverommet. 



Babyen var ikke ved min side. Den var nemlig i Wanja og Jonnys fang. 



Fr vi alle flyttet oss til bordet med deilig lrdags bursdagsfrokost. S fint ha huset fullt! 



Etter hvert kom vi oss ut til vintert sola. Vi gikk langs Osloveien. 



Og mellom sm fargerike hus p Hospitallkkan. 



Til byen. Der gikk vi en tur innom Shine. 



Og Wanja koste seg med blskjell. 



Hjemme hadde tulipanene hadde pnet seg i lpet av dagen. 



Og det var tid for litt spilling. ​



Og mye kos. 



Fr vi tillot oss spise pizza i sofaen mens vi alle s p film. Noen ganger er det lov. 



Og selvflgelig tok vi en gjengen i speilet-selfie. Denne gangen med Stella istedenfor Ledenko.



Nr sndagen kom ville vi jentene bare kose. 



Una og Wanja har jo vrt bestiser lenge. 



Og n prvde Stella sjarmere Wanja i senk. 



Mens jentene kledde seg i karnevalklr, som vanlig. 



Men s desverre mtte gjengen dra tilbake til Levanger, og snen mtte mkes.



Det ble bare Stella og meg i sengen igjen. 



Og selv om lyset over byen var fantastisk, fltes det litt ensomt etter en perfekt helg.



Men alt ble bra nr jeg har dette! Og med s fine venner, som bloggen har gitt oss. 

Savrsen vikend proveden sa dragim prijateljima. 

FRIDAY.

I dag er fredag den 13., ullykkesdagen. Jeg har i lpet av mitt liv vrt mer eller mindre overtroisk og liker ikke fredag den 13, sorte katter som gr over veien og knuste speil. Una oppdaget etter skolen idag at hun sannsynligvis har mistet sin telefon (bursdagsgaven som hun har ventet lenge, lenge og tlmodig p) og hun er helt utrstelig. Jeg prvde forklare henne at det bare er en ting, og at det finnes tusen andre ting heller bli lei seg for, men jeg forstr at det er kjempe kjipt. Hun har vrt s forsiktig med den, s hun har rett og slett hatt veldig uflaks. Vi fr hpe at det slutter med denne episoden p fredag den 13. 

Min fredag derimot, den startet harmonisk p gulvet, med kaffekoppen og en liten miss sunshine ved siden av meg. 



Andre fine ting:

Vi har bestilt flere viktige vr reiser. 

Geir har ftt pasta maskin i bursdagsgave, dermed skal det lages pasta i helgen. 

Team Bachstad har beskt min venninne Line Ramstad, som jobber med karenfolket og driver organisasjonen Gyaw Gyaw. Line er minst like blid som Stella, et av de beste menneskene jeg kjenner, og gjr en s viktig jobb, at det bare er ta hatten av. Line er landskapsarkitekt og vi mttes p 2000-tallet p Agraff. Jeg satt med smil og trer om hverandre under NRK gjensynet med Line. Se det, du ogs. 

Vi har tatt p oss fine spanske klr, helgen til re. Vi venter nemlig finfint besk, og gleder oss veldig. 



Vi gr mot V R og i dag er ogs National Tulip Day. Det er ingen tull  omgi seg med tulipaner. Det veier opp for fredag den 13., tenker jeg. 



Novi vikend, kojem se jako radujemo. Samo da prezivimo petak 13. Una je vec izgubila svoj telefon, i neutjesna je. Ako se zavrsi na tome bit ce dobro. Ja jos uvijek doista ne volim petke 13., crne macke i razbijena ogledala. Tjesi me cinjenica da je danas dan tulipana, to mi se dopada puno vise nego petak 13. Nadam se da ce vas petak i vikend proci dobro, i bez vecih nesreca. 

HURRA!




En- to- tre og vi roper H U R R A 




for denne fine mannen har bursdag idag.  

Geir danas slavi rodjendan! 

MNDAGS PEPP. WEEK 2.


Klar-ferdig-start!


Endelig er vinteren her. 


Men p biehotellet p Lian, str det mye ledig. Fint, ikke sant?

Etter en helg med oppstart av vinterkaktiviteter, winterwonderland hadde endelig vist seg frem s vi tok med vognen og akebrettet og tok oss en lang tur til Lian, og feiring av min kjre mor, er vi n klare for uke 2.

Frste ordentlige hverdagsuken, liksom. Fles litt som en test. Vi hper den blir bra, selv om den blir travel for oss:

- Stella skal p ny kontroll p helsestasjon og det blir spennende
Utviklingen fysisk (hun er bde lang og rund) og motorisk er helt enorm. N er det hendene som gjelder!

-Jeg skal lunsje med de gode byplanjentene og bli kjent med min barselgruppe, ogs skal jeg igang med bekkentrening. Og gjre ferdig den store 2016-listen. 

- Jeg skal lese ut min bok, og Una skal lese ut sin, s skal vi sammen begynne p Harry Potter

- Una skal for fullt i gang med alle sine aktiviteter, feire to av jentene i klassen og  f den nye nabojenta p besk. Puh, det blir travelt.

- En stor avgjrelse angende en reise skal tas

- Geir skal ha diplomsensurer med sine studenter, ogs fyller han r p onsdag! Hurra!


Til det skal gaver ordnes og kjoler skal tas p. Her er Stella p nanas bursdag.

- Og s kommer Jonny og jentene p helgebesk. Firedobbelthurra!


Det blir fantastisk. Disse "januarfeiring av Geir" helgene er blitt en god tradisjon. 

Det var vr uke 2, dere, den frste ordentlige hverdagsuken, liksom. En test.


Men vi skal klare det!

Er dere godt i gang med hverdagen og har planlagt uken?

Sedmica broj 2 godine 2017 bit ce puna desavanja. Mi smo spremni!

THE DAY WE CHAISED THE SUN AND CATCHED A DREAM.

Vi bor p hotel Tropical, og det er karnevalens tid p Tenerife.
Naturen har sltt ut i en eksplosjon av farger, landskapet er stort og festen er igang til langt ut p natt. Una har ftt en flamenco kjole og svinger seg i det, akkurat slik som hun gjorde da hun var liten. Vi har vrt her i 3 dager, og jeg klarer slappe av ganske godt.

Allikevel klarer jeg ikke la vre tenke at det er testdagen snart. Jeg er spent, men mest av alt gretten. Gretten fordi jeg ikke kan spise manchego ost, og serrano skinke, og drikke god spansk vin. Ikke fr jeg fr tatt en graviditetstest, og det kan ikke skje fr om tre dager. Det kjennes som en evighet. Det er en evighet.

Hele planen med Tenerife var glemme alt, komme  til sollyset etter en lang og tung vinter, nyte tid med Una og familien og danse til karnevalsrytmer. Og n nr jeg venter, er det vanskelig glemme noe som helst. For nr vi setter oss ned, drikker jeg mineralvann og lengter etter en tidsmaskin.

Tre dager. Tikk-takk. Tikk-takk. 

Jeg gjr akkurat det jeg ikke skulle gjre, og leser p babyverden.no og barnimagen.no og alle disse nettsidene man helst ikke skal lese p. Google sk:     Tidlig graviditetstest    -    Hvor tidlig positiv     -     Negativ, s positiv       -        Erfaringer

Og s kommer frykten. 
For jeg er ikke bare gretten, jeg er ogs redd. Redd for at det ikke har gtt denne gangen heller. ( Hvorfor skulle det g denne gangen?!) Redd fordi det er vanskeligere riste av seg skuffelsen for hvert nye nederlag. Og redd fordi jeg vet at dette er et av de siste forsk kroppen min orker g gjennom. Men det er ikke s farlig, tenker jeg, for jeg er realistisk og sterk og takknemmelig, og nr det endelig er avklart og de tre dager har gtt, skal jeg glemme alt dette og spise manchego til jeg blir kvalm.

Jeg bestemmer meg starte tidlig. Dag 12. Altfor tidlig, jeg vet, men se en negativ test kan virke ok p meg. Da er jeg forberedt og blir ikke s skuffet nr realiteten slr inn. Nr testen blir negativ skal jeg bare klemme Una ekstra godt slik at tristheten ikke tar meg. Kanskje ta et glass vin. Og minst fem cortadoer p rad.

Jeg kjper en test uten si noe til verken Geir eller mamma. Og tidlig, tidlig p dagen, mens musikken fra Plaza Charco fortsatt kan hres, str jeg opp og tar den. Jeg vil bare bli ferdig med det. Finnes ikke spent, vil bare vite. Komme over det.

S jeg tisser p pinnen, pussser tenner, brster hret. Gltter p testen, inger strek. Men s kommer det utrettelige hpet som lar tvilen komme meg til gode: Det er jo bare dag 12.
Og s, nr jeg ser nyere etter kan jeg s vidt se noe.
Er ikke det en svak, svak lilla strek som jeg skimter der? Eller er det ikke det?
For alle graviditetestene jeg har tatt i rene vi har prvd bli gravide, har jeg aldri innbildt meg en strek.
Det er en strek der! N! Denne gangen!
Men den er fryktelig svak. Samtidig har tiden jeg har brukt p  lese diverse forum lrt meg: en strek er en strek.

Jeg gr ut til Geir mens solen begynner titte frem. "Baby, ser du en strek her?"
" Jaaaa....."  svarer han tvilende.
 Ja! Nr han har ristet svnen av seg, virker han helt bestemt. Jeg fr et stort, stort kyss.

Jeg tar med testen i veska og viser den til mamma under bordet i frokostsalen. "Ser du en strek?"
"Den er veldig svak. Er du sikker p at den gjelder?"
En strek er en strek, sier jeg.

Jeg skriver til klinikk Hausken, og fr til svar om ta ny test om noen dager.
Det er fortsatt tidlig, skriver de.

Men jeg er glad. Og jeg er ikke den som pleier vre optimist.
Jeg vet at streken kan vre en kjemisk graviditet.
Jeg vet at det er tidlig.
Jeg vet at det kan g fryktelig galt.
Men jeg har ikke sett en stek p nesten 6 r. S uansett hvordan det gr denne gangen, viser denne streken at det er mulig.

Dagen etter tar jeg en ny test, og igjen ser vi en ekstra strek. Det er vanskelig bedmme om den er blitt  sterkere, men n vet jeg at jeg er gravid. Og jeg tenker at n, n orker jeg alt igjen. Og alt det kroppen min har vrt gjennom, har vrt verdt denne flelsen.
For jeg vet at det vokser et nytt liv i meg.  
Et sann mirakel.  
Jeg vet n at det er mulig.



Denne dagen, den 9.februar 2016, kjrer vi til yas vestligste punkt, Punta de Teno, et fyrtrn, med stortsltte fjell landskapet p den ene siden og det uendelige Atlanterhavet p andre.  Amerika er det neste stoppet, og det er ingenting i sikte i horisonten. Bortsett fra solen.





Vi m rekke se solen g ned i vest.





I oss brer vi en hemmelighet, som er s fantastisk og s stort, men fortsatt veldig srbar.
Men en strek er en strek og det er mulig.
Alt er mulig.

S vi smiler til hverandre.
Solen gr ned raskere enn vi forventer, og vi rekker det bare akkurat.
Det er s ubeskrivelig vakkert. 

Vi er en ekstra person i bilen men ingen andre enn oss vet det enn.







Vi jaktet etter solen, og rakk det.
Men enda bedre: vi jaktet etter en drm og den gikk i oppfyllelse.

I desember, 10 mneder etter at vi s solen g ned i vest, var vi tilbake p Tenerife.
Med vr egen lille stjerne, Stella.
Hun fyller 3 mneder i dag.
 


Selv etter en haug av graviditetstester virker det fortsatt uvirkelig. Geir nummerer dagene. 
Apotekarene tror at vi har gtt fra vettet, og det samme gjr vaskedamene. 

Nakon toliko godina nadanja i iscekivanja, druga crtica napokon se pojavila. Na Tenerifama, u eksploziji boja i uz ritme karnevala, u februaru prosle godine saznalismo da novi zivot raste u meni. Tog dana odvezli smo se do najzapadnije tacke na sjevernoj obali da pogledamo zalazak sunca, krijuci jednu tajnu o kojoj smo samo mi znali. Ganjali smo sunce, a tog dana uhvatili smo ono o cemu smo sanjali toliko dugo. 
Deset mjeseci poslje, sa Stellom smo se vratili na Tenerife. 
Danas puni 3 mjeseca. 

#gravid #nskebarn #barnimagen #baby #endrm #travel #reise #tenerife #prverr #familie #lkjrlighet

CHRISTMAS MONTH.

Desember og julen i 2016 ble annerledes.
Ikke bare hadde vi i r ftt vr helt egen lille stjerne, vi fikk ogs en 8-ring i hus, masse familie p besk og en eksotisk julefeiring. Jeg tenkte at vi kunne se litt nrmere p dette:

Desember kom, men verden hadde ikke s mye magi glede seg til.



Hos oss startet de fleste desembermorgener p det beste settet, mykt og rolig.



Vi s amaryllisene blomstre, og fulgte med p Glamourbibliotekarens adventskalender.



Vi fulgte ogs irvrig med p Snfall, alle sammen, og bakte boller i protest mot Winters bolleforbud. 

I r pyntet vi ikke. Eneste julestjernene var Stella og stjernen p ringen min.



I rene tok vi kirsebr redobber. 



Og fylte huset med blomster. 



Finest av alt var allikevel nr huset ble fylt med folk. 



Og hele familien kom for hilse p Stella og feire Una. 



Una fylte nemlig r, og feiret med pianospill, grt og dyr p Voll grd. 



Og hun fikk sn i gave til bursdagen!

Besta fylte hus med god lukt av julebakst.



Og Una begynte fylle den nye tegneboken sin med fantastiske tegninger.



Vi pakket gaver i gull. 



Og skrev takke- og julekort til den store gullmedaljen. 



Noen av gavene i r var, rett og slett, mer tid sammen; som f.eks. felles ukemiddager. 



Og noen av gavene som vi fikk var ordentlig myke og fine. 



En dag inviterte Kari til pepperkakehus konkurranse. 



Vi tok utfordringen alvorlig.



Og bakte i vei. Desverre vant vi prisen for "beste ikke fullfrte hus".

Og s kom den 18. og vi reiste. 



Det var Stellas frste julemorgen, og magetrening sto p programmet. 



Juleantrekket var klart. 



Og vi store jentene pyntet oss ogs. 



Vi tok bilder med Atlanterhavet i bakgrunn



som vi sendte til alle kjre og kjente med nske om en god og fredelig jul.



Og s begav vi oss p eventyr ut i byen.



P Tenerife er mottoet  "more is more"., og jeg elsket det. 



Mamma var selvflgelig med, og kvelden ble fin, med god mat og flotte gaver. 



Den flotteste gaven kom med flyet fra London, nemlig kusinen Hanna.

Det er s masse mer fortelle fra turen vr, men det fr vi ta en annen gang. 

SNOW ON THE GROUND.

Da vi sprang ut i hagen bak huset, var bakken dekket av et tynt lag vassen sn.
"Vi burde ikke g i den", sa Jem. "Se, hvert skritt du tar, bruker opp snen til ingen nytte. "

Jeg snudde meg og s p de utflytende sporene etter fttene mine. Jem sa at hvis vi ventet litt til, kunne vi skrape det hele sammen til snmann. Jeg stakk tungen ut og fanget opp en stor snfille. Det brant.

"Jem, snen er varm!"

"Neida, det er den ikke, den er s kald at det brenner. Men ikke spis den, da, Scout, du bruker opp sne til ingen nytte. La den falle p bakken. "

"Men jeg har lyst til g i den."

"Vet du hva? Vi kan g over til frken Maudie og g i hennes sn."
                                                  Utdrag fra "Drep ikke en sangfugl", av Harper Lee. 


Trondheim, januar 2017. Se, hvert skritt du tar, bruker opp snen til ingen nytte.

Det nye ret er her.
Og litt snn som Scout over beskriver det  kjennes muligheten et nytt r gir.
Som nykommet sn.
Et uskrevet blad.
Man vil la det forbli urrt, holde p hpet, og samtidig vil man lpe inn i det, oppleve spenningen. 
Man hper at ret blir til nytte, at det blir bedre et bedre r for verden enn 2016 var.
At vi fr laget en snmann av den snen p bakken, og at vi fr mange kalde, brennende snflak i ansiktet som gir oss spenning og gode opplevelser. 

Det nye ret er alts her.
Slutten av det forrige tilbrakte vi p et helt annerledes sted, der vi sovnet til lyden av blgene og vknet av sollyset i ansiktet.
N har vi byttet ut sol med sn, og vi synes at det er deilig starte hverdagen.

Jeg er s full av ord i meg, men fr sjelden tid til skrive de ned.  Hper at dette endrer seg for jeg har behov slippe de ls.
Dette nye ret 2017, med den lille stjernen, som ender seg for hver dag som gr, og den lille familien min, en knipe med gode venner, en takknemmelig hverdag som ogs vil inneholde en del spenning.  

Jeg gleder meg.
Hper jeg finner tid til ordene.


Tenerife, desember 2016.

Nova godina je ovdje. Kao snjeg kojim jos niko nije prohodao, netaknuta, puna nade da ce biti bolja za ovaj ludi svijet od 2016. 
Radujem joj se.

I SAW A NEWBORN BABY WITH WILD WOLFES ALL AROUND IT.

Oh, what did you see, my blue-eyed son?
Oh, what did you see, my darling young one?
I saw a newborn baby with wild wolves all around it
I saw a highway of diamonds with nobody on it
I saw a black branch with blood that kept drippin?
I saw a room full of men with their hammers a-bleedin?
I saw a white ladder all covered with water
I saw ten thousand talkers whose tongues were all broken
I saw guns and sharp swords in the hands of young children
And it?s a hard, and it?s a hard, it?s a hard, it?s a hard
And it?s a hard rain?s a-gonna fall

A hard rainsa-gonna fall, Bob Dylan


Aldri har kontrasten vrt strre. 
Julen, magiens og gledens tid er her.
Men lysene og varmen er borte i verden.



I dag har Trondheim vrt dekket med tjukk hvit tke.
Akkurat som om byen holder pusten, mens internasjonale hjelpeorganisasjoner prver  evakuere Allepo.
Jeg holder i alle fall pusten, og jeg holder Stella tett, tett inntil brystet. 

S hvordan er rets julefortelling?
Hvor blir det av magien? 
Vi sitter og ser en ofring av sivile rett foran ynene p oss, fjarde r p rad er vi vitne til en tragedie, som fr meg til skamme meg over vre menneske idag. Etter verdenskrigene, Vietnam, Sarajevo, der jeg kommer fra, Rwanda, hvordan kan vi tillate oss dette? Hvor hardt vil ettertiden dmme oss for at dette skjer? 

En by som en gang var et metropolis, en av verdens eldste befolkede byer, opplever i disse dager et sakte drap. N gr det mot slutten. Situasjonen i Aleppo er s kritisk at det er et mirakel at noen i det hele tatt lever i denne syriske byen etter 4 r med krig og terror. 

Jeg hadde gledet meg til fredag, til helgen, til reisen vr.  Jeg hadde gledet meg tIl jul. 
Jeg har s mye glede meg til, for og om. Jeg er s heldig. Vi er s heldige. 

Jeg gleder meg s masse over de to jentene mine, friske, herlige. Heldige. Samtidig blir jeg s redd over at dette er verden de skal vokse opp i.
At vi i 2016, i det julen nrmer seg, har Aleppo i vr verden.



S hold pusten for Syria og hold dine nrmeste tett inntil deg. Men enda viktigere, vr god mot de som er kommet hele den lange veien fra Syria hit, og nsk de velkommen. Tenk hvordan dette kjennes for de nr alt de elsker str for fall. Vr god. Mot alle menneskene dine. 

Det minste vi kan gjre er donere MASSE til hjelpeorganisasjonene som prver redde det lille som er igjen av vr menneskelig re, i det de hjelper sivile i Syria. 

RDE KORS
REDD BARNA

WINTER IS COMING.









foto: Charles Freger.

Jeg ble kjempe fascinert av disse fotoene som fotograf Charles Fregner tar av europeiske og japanske folklor tradisjoner.  Fregner har ogs gitt ut to bker fra sine reiser, Wilder Mann og Yokainoshima: Island of Monsters. Besk hjemmesiden hans for flere fantastiske serier. 

Litt av en mte nske vinteren velkommen.
Og selv om Stella har en liten bjrnedrakt, tror jeg vi holder oss inne idag nr kulden har satt inn. 

SUNDAY SILENCE.

Sndag, og stillhet.

Det er frste gang p s veldig, veldig lenge at huset er tomt.
Jeg tar meg selv i se meg rundt etter Stella, og hre etter om hun grter.
Men det er ingen Stella, ingen Geir og ingen Una inne akkurat n. En veldig rar flelse.
Jeg vurderte sette p radio, men lot vare. 
Jeg nyter stillheten.

Dette skulle egentlig vre en helg uten s altfor mange planer. Geir var ferdig med kurset og vi hpet p litt roligere dager fremover. Planen var forske komme litt i orden, pakke ferdig julegaver og pakke til den store turen. Og s spille masse videoer og danse mrket vekk.
Men s plutselig skulle nana og jeg ta med Una p Karlsson p taket, og Julemarkedet p Torvet pnet, og Anna ville ha med Una p Leos lekeland, som gjorde at resten av oss fikk en dag i byen. Alt dette var ekstremt koselig, men jeg skal innrmme at fredag og lrdag ble mer hektiske enn vi hpet p.

Og snart, snart braker det ls igjen, med full guffe. Snart skal vi til Blomsterbyen og ha pepperkakehus konkurranse. Frst skal Una ha juleoppvisningen p turn. Og neste uke, den blir litt for travel, den ogs. 

Derfor er denne stillheten utrolig oppleve n. S verdifull. 



Jeg tar p meg ansiktsmaske, den nye, gode jeg fikk av Geir, nyter kaffen, tar s en lang varm dusj



og skriver noen julekort og pakker inn julegaver. Og s skriver jeg dette mens neglelakken trker. 
For s skynde meg finne frem nisseluene til vi skal dra p konkurranse, jeg mener julekos. 

Prvi put, nakon dugo, dugo vremena, sama kuci. Uzivam u tisini. Sa maskom za lice, kaficom i pakovanjem Bozicnih poklona. 

FRIDAY.



Morgenene er veldig mrke for tiden,

s Stella, Vucko og jeg bruker lang tid p det gule badet vrt for komme i riktig humr.

Det er ikke s vanskelig med denne solstrlen 



som fyller 9 uker idag.

Det er s koselig at se Stella bruke arveting. Lua er min, den ste pysjen er Unas.



Denne dyrepysjen var mitt favorittplagg nr Una var liten. S masse gode minner.

Jutra su mracna, ali imam ja moju suncicu, koja sve napravi svijetlim. I probudi u meni hiljadu sjecanja, u Uninoj pidzamici. Cak je i kapica moja. 

I SEE YOUR TRUE COLORS SHINING THROUGH.

For en gr dag vi har hatt i Trndelag, dere. Det blir mrkt klokken 14.00 om dagen, jeg tuller ikke, og verden har mistet farger. Absolutt alt gr ton i ton... i grtt. I tillegg er det vtt. Og det blser. Eneste gjre nr vinteren er slik som dette er:



benytte seg av enhver solstrle som titter frem.



Lage gode, varme te i fargerike kopper, og lese bker fra en annen tid.



Kle seg i fargerike klr.



Og kysse happy feet om morgenen.



Spille spill som minner en om strand og sommer. 



Spise masse antioksidanter. Med hjemmelagd granola og vanilje yogurt. 



Bruke de sommerligste filtrene p snapchat, og ha besta som partner. 



G kledd i rosa ute.



Og ha roser inne. 



Lage vafler. 



Og fargerike tegninger med akvarell.



Spise gode frokoster. 



Ha p sengety i sukkerste farger for drmme ste drmmer.



Fylle huset med blomster.



Og kose masse med jenten i marihne kjolen.

TWO MONTHS.

I dag fyller denne lille stjernen 2 mneder, og vi sier:


"Hipp Hipp Hurra!"

Jeg m hele tiden tvinge meg selv til leve i yeblikket og ikke f panikk over at tiden gr s fort. 
For det har gtt fort og det har vrt gy.
Stella er en sann solstrle. Hun gjr enhver kald og gr dag til en fest. Hun smiler, og skinner, tester stemmen og bevegelsene, elsker folk og elsker kos.

Vi er s heldige at hun kom til oss. 



Osjecamo se jako privilegovanim da je ova mala suncica dosla u bas nasu porodicu.
Danas puni cijela dva mjeseca. 

A SKY INSIDE ME.

Nr jeg gikk gravid med Stella, hadde jeg et enormt behov vre sammen med Una, vre der for henne. Jeg hadde en lett flelse av panikk og angst med tanke p at tiden der det bare var oss to nrmet seg slutten. Men nr man er gravid, er ikke formen alltid p topp, og jeg flte at tiden bare rant fra oss, uten at jeg fikk utnyttet den godt nok. Det var en sr tid.



Jeg skulle aldri ha bekymret meg.

En ny baby i hus beviste at dette hjertet mitt kunne romme enda mer kjrlighet. Og noe av det aller fineste og mest overraskende med at vi er blitt flere, er at kjrligheten til Una er blitt enda sterkere.

Nr jeg trodde at det ikke var mulig elske hun mer, elsket jeg hun enda et hakk hyere.

Elsker deg opp til himmelen, sier vi til hverandre hver natt fr legging. Og hver gang nr jeg har sagt det denne hsten, fles det som om himmelen bor i meg, som om den uendelige kjrligheten er noe som jeg kan kjenne fysisk i kroppen. Som et stort rom, som bare vokser, sammen med at Una vokser.

Man skulle trodd at en ny baby i hus skulle ha gjort at Una virker kjempe stor. Og p mange mter er hun det. Hun er en stolt storesster, hun er en tredjeklassing, hun har vokst i lengden og er blitt voksnere.

Nr jeg ser Stella, ser jeg ogs Una, og jeg husker alt som om det var i gr. Ett hvert mine og ett hvert yeblikk, hele meg er fylt med minner. Jeg innser hvor fort tiden har gtt. For n er Una kul og morsom, og heldigvis fortsatt helt egen. Og plutselig vil hun sende meldinger til mine venner p snapchat og spr om nr hun kan se p Skam sammen med meg.

Samtidig har jeg tenkt p at hun fortsatt er en liten jente. 
Min lille jente.
Min tlmodighetsgrense er blitt opphevet, jeg tror jeg er blitt en bedre mamma for Una. 
Jeg har hatt enormt behov beskytte henne, ta hnd om henne. Legge henne om kvelden, og kose og klemme henne, holde hennes lille store hnd og flette hennes hr. Ha lange samtaler nr tiden for sovne forlengst har passert. 



Jeg vet n at hun for alltid vil vre min lille baby.
Den som gjorde meg til mamma og som fikk hjertet mitt til romme s mange uante flelser, og en helt ny form for kjrlighet. Som fikk hjertet mitt til minst fordoble seg, og som strekker det, utforderer det og fr det til vokse i takt sammen med henne, slik at det kan romme enda mer.

Lille store Una unikum fylte r i helgen og vi startet mandagen med en 8-ring i hus.
Jeg gleder meg til alle mandager som kommer.

Og jeg kommer alltid til elske deg til himmelen og tilbake.


Foto: Nina H. Five


Moja velika curica, ona koja me je ucinila majkom, napunila je 8 godina. 
Ona koja je moje srce prva ispunila majciskom ljubavlju, ona koja mi srce isteze da bi raslo u taktu sa njom, postala je tako velika.

A ja sam pak shvatila jednu stvar; bez obzira koliko brzo raste i koliko godina puni, ostace zauvijek moja mala beba.
Moja mala curica.
Voljet cu te do neba i nazad, uvijek i zauvijek.

Jer sati i minuti nisu cili za slow motion, pjeva Balasevic.
A ja imam toliko potrebu zaustaviti vrijeme. 

FRIDAY.



Frste fredag i desember. Og alle teller ned til jul. Det er fint suge inn all internett juleglede som spres rundt.
Vi, p den andre siden, teller ned til helgen, og den er her straks.



I helgen braker nemlig bursdagsfestivalen ls. Una blir 8 og skal feires som fortjent. Huset er fylt med familien fra vestlandet; besta og Ingvar, Siri og Knut Erik og barna, og i morgen kommer en skokk med barn til Voll grd p feiring. Grten skal kokes, ballonger skal blses opp og muffinsene skal lages. Jeg gleder meg.


Jeg gleder meg ogs til jul, men det blir en annerledes jul for vr del. Vi har hengt opp julekalenderen og lyslenker, huset lukter godt av julekaker som besta lager, men vi har enn ikke ftt hengt opp julestjerne.
Heldigvis har jeg to vakre stejrner som skinner og smiler og danser rundt. Er ikke de fine?

Hper din adventstid er finfin, ogs.



A LITTLE FROG.

Denne lille her, alts.



En liten Kung fu figher. 

S sterk, s tilstedet.
​​Allerede. 

En liten frosk. 



En kattepus, som strekker seg s mykt og maler nr hun vkner. 



S mye.
S egen.
Helt fra begynnelsen.

Men nr jeg ser p bildene fra forrige mned, ser jeg forandringen klart. 
Hun er mer vken og flger enda mer med. 



Hun ler mer. Hun snakker, og blir overrasket av sin egen stemme. 



Hun er enda sterkere.
Om mulig enda stere.
Og fortsatt like fantastisk kose med. 

Mali zabac raste nam pred ocima. Svakim danom sve jaca, sve budnija, sve vise dio nase ekipe, sa svojim glasicem, koji je pravo iznenadi i najsladjim osmjesima na svijetu.

ON THE ROAD AGAIN.

N som det er gtt 7 uker siden keisersnittet, begynner (Stella og) jeg bli mer og mer mobile for hver dag som gr......Hvis jeg kunne velge hadde jeg valgt meg vr eller tidlig hst som den perfekte permisjonstiden, men man fr vel gjre det beste ut av det....

S vi tar p oss masse deilig fargerik ull og drar til Bakklandet, der alle sm fargerike husene er. Og s drikker jeg en rykende varm st chilli, mens lille stjernen sover.

Vi kan ikke klage.



Iako je hladno i sivo, pokusavamo se istrgnuti iz zimskog sna.
Obacimo vunu u najljepsim bojama i setamo Bakklandet-om gdje su kucice kao iz Ivice i Marice, a i najbolji kafebar u gradu.
Sve u svemu, ne smijemo se zaljiti.

FRIDAY.





I dag feirer lille frken 6 uker. 
Siden det bde er merkedag og fredag har vi tatt p oss kjole. Det vil si, Stella har p kjole, jeg gr med nesespray, halstabletter og snytepapir som dagens viktigste accessories.





Det ligge p magen, ver vi p hver eneste dag n, og lille pluggen er veldig sterk. Det fine teppe fra Ferm Lliving fikk hun av Tuva, og det passer perfekt som bildebakgrunn, s jeg mtte knipse litt bilder. 

Flere bilder skal knipses i helgen, for fantastisk flinke Nina H Five kommer for ta bilder av jentene. Jeg gleder meg veldig. 
Ellers er planene f.
Vi skal bli friske, str verst p lista. 
 



Vi skal nyte det det varme morgenlyset somfarger elven rosa. 
Vi skal henge med nana.
Vi m rydde alt kaoset som har hopet seg opp. Om en uke og litt til kommer endelig familien fra Vestlandet p besk og vi gleder oss snt. 
Vi skal fylle neste ukers kalender med flere koselige treff vi mtte utsette pga denne ukens sykdom. Jeg har gtt analog, og har anskaffet meg en god, gammeldags, klassisk Moleskine planner. Det er s fint fylle inn koselige ting og avtaler i den.
Vi skal lage ferdig Una sine invitasjoner og Stella sine takkekort. 
Jeg har lyst oppsummere Stellas frste mned p bloggen. 

Glamourbibliotekaren har noe hun kaller for glamorsfredag, og jammen fikk hun seg en tidlig, liten fredags gave idag. Snt blir man fryktelig glad av. Hurra for slike fredager!


Ogs skal vi generelt kose mye, for det er det vi lever av her i huset. 

GROWING UP.


Stella, en liten ball, 14.oktober.





Stella, med tommel opp, 17. november.

Den lille stjernen vokser i rekord fart. Rett foran ynene mine, nesten s jeg kan se at det skjer. Derfor klarer jeg ikke la vare stirre, akkurat som nr man er nyforelsket og ikke vil blunke for man er redd at man vil g glipp av noe.

Morgenene vre er spesielle. Nr hun krller seg som en ball, strekker seg som en katt, lager lyder som en liten lve og ser meg dypt inn i ynene. 

Stella vokser, og det samme gjr storessteren. Det virker som om Una har blitt et par hoder hyere og mange ganger roligere og klokere etter at lillessteren kom. Samtidig er hun fortsatt den bittelille babyen min. Og det tror jeg hun alltid kommer til forbli. 




Una, stmarkneset, 22. oktober. 

Vrijeme leti, a cure rastu. Brzo, prebrzo. Ova mala kao iz vode, a cini mi se, sa njom, i ova velika. I iako rastu, zauvijek ce ostati moje male bebe. Obje.

THIS IS HOW WE ROLL.

Denne hsten har vrt full av opp og nedturer.
Jeg har opplevd mitt livs lykkeligste yeblikk, og kjent p dyp, dyp sorg om hverandre.
Jeg mistet min kjreste mormor i juli, bare mneder fr at Stella fikk komme til oss. Jeg hadde et nytt liv voksende inni meg, samtidig som den som kjente best til alt i mitt liv ikke lenger var til.



S kom Stella. Og verden ble lyst opp.
Geir ble professor og jeg var s stolt. Og vi bestile en solfylt tur.

Men s fikk verden Trump og mistet Cohen. Og jeg flte at alle mine helter forsvinner. En etter en. Beba og Leonard var like gamle. De fikk aldri hilst p hverandre. Men jeg spiller massevis av Cohen til Stella. Slike tanker tenker jeg for tiden. Og jeg blir trist igjen. Jeg ser p Stella og jeg savner pappa. Og dagene blir kortere og vtere og kaldere.



Heldigvis har Una og Stella masse gi.
Det er ingenting som er s god terapi som  sove lenge ved siden av en liten, varm og myk baby. Kose. Klemme. F blikk kontakt og oppleve de frste smilene. Hre om Unas skoledag og lese i Roald Dahl bkene. 

Nr jeg er trist m jeg bare ta imot. Og min familie gir meg masse. Det hjelper enormt mye.
Vi er veldig, veldig heldige. Jeg klarer huske det, og jeg er takknemlig.


Hva er bedre terapi mot alt det vonde i verden enn dette her?

Kada dani postanu teski, kad mi tata strasno nedostaje, kad mozak shvati da Bebe vise nema, kad Trump pobjedi izbore a Cohena pobjedi smrt, samo jedna stvar pomaze. Moji najblizi. U velikim dozama. 

 

BITS AND PIECES, SUNDAY 06112016.





Det som denne familien er helt avhengig av i disse mrke, kalde tidene er mye kos. Geir tar jentene om morgenen og de koser seg, steller og spiser frokost. Og s kommer Stella p for f litt morsmelk pfyll etter en stund. Det er slik vi starter dagene vre. Ogs denne sndagen.



Etter en stund spilte vi en omgang med Ludo og jeg fikk sitte i fred og ro og lese mens Stella tok seg et blund. Jeg har begynt p Harper Lees  "Drep ikke en sangfugl". Fantastisk og viktig bok, som jeg prver ta innimellom amming, kosing og husarbeid. 





Una bladde i Geir sin babybok og vi s p "Skal vi danse?" semifinalen. Una heiet p Raylee. 



Ogs dro en liten tur til loppis p Sverresborg. Der lot vi denne fine vesken vre igjen, men spiste mange gode kaker. 





Nr vi kom tilbake tok Una p seg DJ-rollen og var ansvarlig for musikk. Stella digget det!





P kjkkenet ble det laget vafler til den store gullmedaljen.



Vi fikk nemlig viktig sndagsbesk. Birgit og verdens fineste tvillings gutter , Brage og Vetle, kom for hilse p Stella og Una. 





Helt til slutt denne sndagen hadde minispa, fikset hret og dollet oss opp. Slik som vi liker. Og nr barna var i seng, var det p tide med Westworld. Klarer ikke bestemme meg hva jeg synes om den, men det er en helt annen sak.

U ovim nesigurnim vremenima, fino je imati jedan obican dan. Svakodnevnicu. Kao ova prosla nedjelja. 

THE GIRLS ARE ALL RIGHT.

En mned fr Una ble fdt, i 2008, holdt Geir og jeg pusten gjennom en hel november natt.
Vi hadde valgvake i vr lille stue i den orange blokken p Ila. Vaken besto av oss to bare, samt en kilo med godteri og hjerte i halsen.
Det fltes s viktig at Una skulle fdes i en verden som virket litt lysere og tryggere.
Change we ca believe in, ropte Obama, og vi trodde p han med hele oss. Gleden var stor han vant. Vi enset hp og det fltes litt bedre bringe et barn inn i denne usikre verden.
Jeg tror ettertiden vil vise at president Obama og verdens kuleste first lady fikk utrettet ekstremt mye bra i lpet av de 8 rene de bodde i Det hvite hus. 

N 8 r etterp, hadde vi en ny valgvake. Og riktig valgresultat fltes like viktig, spesielt n, siden jeg var blitt mamma til to jenter. USA hadde mulighet f sin frste kvinnelige president, noe som i seg selv, ville gjort verden til et bedre sted, og vist at ved stemme p "den jenten", kan alle jentene trre drmme stort. P den andre siden ville et annet utfall av valget vre katastrofalt p uttallig mange mter. 

I dag er Trump blitt USAs neste president. 
I dag er jeg mlls, motls og dypt trist. 
P vegne av USA, verden, mine og alle andre jenter i verden, alle gutter, alle oss. 
Idag har jeg bare lyst trekke dyna over hodene vre, og lage en egen, skjermet verden for meg og jentene mine. Ikke st opp, ikke sl opp p nyhetene, ikke tenke p hvor mye urett Tramp klarer utrette i de kommende 4 r. Bare kose med Stella. Bare klemme p Una. 



I morgen, derimot, kommer jeg til st opp og samle motet igjen.
Jeg kommer til svare p alle sprsml Una sitter med, jeg kommer til bruke min tid p vre et godt forbilde for mine jenter, jeg kommer til bry meg om andre, jeg kommer til jobbe mot urettferdigheten i verden, og med tiden kommer jeg til  tro p det gode i mennesket igjen. For selv om verden har mistet kompass idag, skal vi finne den igjen. 


YES WE CAN.  The girls will be all right. 

First they came for the Communists
And I did not speak out
Because I was not a Communist
Then they came for the Socialists
And I did not speak out
Because I was not a Socialist
Then they came for the trade unionists
And I did not speak out
Because I was not a trade unionist
Then they came for the Jews
And I did not speak out
Because I was not a Jew
Then they came for me
And there was no one left
To speak out for me

Danas je tuzan dan u istoriji covjecanstva. Danas sam zabrinuta za buducnost mojih, i svih ostalih curica, djecaka, amerikanaca, svijeta.
Kao da ovaj izborni rezultat otvdjuje jos jednom koliko smo izgubili kompas.
Kompas da nadjemo ljudskost u nama, da razmisljamo i pravimo inteligentne odluke i vjerujemo u ljubav i solidarnost. 

Danas sam tuzna, ali sutra cu ponovo skupiti snage da nadjem vjeru u covjeka. I svakodnevno cu davati primjer mojim curicama, kako da ucine svijet boljim.

4.2 KILOS OF LOVE.





Stella har det godt! - sier helsessteren. 
( Og det er s koselig bruke mine gamle babyklr, som denne hndbroderte skjorten, som ogs Una har brukt. )

Stella raste ko iz trave. I koristi odjecu koju sam je koristila kao beba, izmedju ostalog ovu kosuljicu koja je rucni rad. 

STELLA, 3 WEEKS.





Lille venn, n har du vrt en del av vr familie i hele 3 uker.

P mange mter har tiden gtt fryktelig fort, og du er fortfarende fersk og ny.
P den andre siden, kjennes det som om du alltid har vrt her. Jeg kjenner n lydene du lager, jeg kan tolke dine behov, og vi kan begge holde hverandres blikk lenge, lenge, lenge mens vi danser. Du blir en mester i stirreleken, det er det ingen tvil om. 

Du er liten, men du er ikke lenger helt ny. Ikke lenger nyfdt.
Den aller frste fasen er allerede forbi. Fasen der alt er instinkt, og du var som et lite srbart dyr som man ville beskytte uansett hva. Fasen der du luktet som kanel, og kroppen din ble glovarm nr du fikk kroppskontakt. Fasen der alle bevegelsene var s kjente for jeg har kjent de mange ganger tidligere i magen min. Som da du strakk venstre foten din helt ut, mens du krllet deg sammen som en ball, og jeg tok meg selv i stryke p magen der jeg pleide  kjenne den lille foten stikke frem.







Alle disse instinktene fader ut n, og du blir mer og mer deg selv. God og rund og mett, vken og smilende. Og samtidig holder hjertet mitt p g i tusen biter for tiden den gr s altfor fort og jeg nsker bare fryse den i et yeblikk og nyte. 

Samtidig s vet jeg at det er n eventyret vrt starter, vi er s vidt i gang bare, og vi har mange yeblikk vi skal nyte fremover. 

I dag er vr frste dag, helt alene hjemme.
Jeg gleder meg til tiden som kommer. 

Draga moja Stella.
Tek si stigla, a kao da si oduvjek tu. 

Vrijeme leti, i vise nisi novorodjence. Ta prva faza tako brzo prodje. Ne vladaju vise instinkti, taj slatki miris bebe poprimio je miris svijeta sto ga okruzuje, i postajes svikim danom sve visi TI. 

A ja, ja zelim zaustaviti vrijeme, ili ga bar malo usporiti. Zelim se sjecati svake sekunde, svake grimase, svakog pogleda. 

A opet znam da je nasa bajka tek pocela i da nas cekaju mnoge avanture zajedno. 



Stella 28.10.2016, 3 weeks old.

Les mer i arkivet Mai 2018 Mars 2018 Februar 2018
nadja

nadja

38, Trondheim

Hei og velkommen til vr lille blogg! Vi er en liten familie p tre, og frken Una p 4 r styrer vrt kongerike. Una er bestemt, glad i turne og danse, elsker tegne og skrive bokstaver og sjefe over foreldrene sine. Hun er ogs veldig st. Vi voksne, vi liker: sene morgener med frokost p sengen, sjokolade, kjoler, vennetid, reiser, arkitektur, kyss og kommentarer. Les mer om oss og si hei her: http://unadostres.blogg.no/1318362045_11okt2011.html

Blogglisten Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker